seo Archives - Page 4 of 5

Kolliderte i lav fart – fikk over 1 million i erstatning

Posted on February 29, 2016September 23, 2021 by a2n_adm

I en dom fra Borgarting lagmannsrett ble en kvinne tilkjent over 1 million kroner i erstatning for en nakkeskade hun ble påført i en mindre bilkollisjon.

Hovedspørsmålet var om det forelå adekvat årsakssammenheng mellom bilulykken og de kroniske nakkesmertene hun hadde utviklet etter ulykken. Kravet til adekvat årsakssammenheng er først og fremst et spørsmål om bilulykken var årsaken til nakkeskaden, og om skadene var en påregnelig eller sannsynlig følge av ulykken.

Bilens fart var spørsmålet

Den store tvisten i saken var knyttet til bilens fart på kollisjonstidspunktet. Spørsmålet var om de lave kreftene som var i spill (bilen kjørte i 15km/t) kunne føre til en så omfattende skade. Tingretten hadde lagt til grunn at kreftene i spill under kollisjonen ikke var kraftige nok til å utvikle nakkeskade.

Årsakssammenheng i nakkeslengskader

Rettspraksis har oppstilt fire vilkår som alle må være oppfylte for at vilkåret om årsakssammenheng skal være oppfylt ved nakkeslengskader.

1. Det er for det første et krav om at ulykken må ha hatt en tilstrekkelig skadevoldende evne. Dette betyr i praksis at det kreves en betydelig kraftpåvirkning som erfaringsmessig vil medføre skader.
2. Videre må ulykken ha medført akuttsymptomer. Det er oppstilt et krav om nakkesmerter innen to til tre døgn etter ulykken.
3. Det må også foreligge sammenhengende plager fra ulykken og til den kroniske senfasen (brosymptomer). Dette kan være plager i form av hodepiner, konsentrasjons- og hukommelsestap, svimmelhet ol.
4. Det siste kravet er at sykdomsbilde må være forenlig med det man vet om skader som er påført ved nakkesleng. Her vil det ofte være nødvendig å undersøke om skadelidte før ulykken har hatt tilsvarende plager som kan forklare de etterfølgende plagene.

Lagmannsrettens vurdering av årsakssammenhengen

Kvinnen hadde oppsøkt lege bare noen dager etter ulykken, slik at det var klart at vilkåret om akuttsymptomer var oppfylt. Lagmannsretten mente videre at kravet om brosymptomer var oppfylt, da kvinnen hadde kroniske plager i form av hodepine, nakkesmerter konsentrasjonstap mv.

Etter en grundig vurdering av hastighet og skadeevne, konkluderte lagmannsretten med at skadelidtes bil hadde fått en hastighetsendring på 15km/t ved kollisjonen. Det ble i dette tilfellet funnet for å være tilstrekkelig til at å kunne utvikle en kronisk bløtvevsskade ved sideveis kollisjon. Kvinnens ervervsmessige uførhet på 60 prosent ble således ansett for å være en adekvat følge av ulykken. Kvinnen ble på denne bakgrunn tilkjent kr 1 million i erstatning fra bilens forsikringsselskap.

Forsikringsselskapet dekker advokatutgiftene dine

Dersom nakkeslengskaden skyldes en arbeidsulykke eller bilulykke, vil som hovedregel forsikringsselskapet holdes ansvarlig for skaden, og dermed også dine advokatutgifter. For å ivareta den enkeltes erstatningsrettslige interesser er det viktig med juridisk bistand kort tid etter skaden

Ektepakt kan settes ut av kraft dersom den ene parten kommer urimelig ut

Posted on February 29, 2016September 28, 2021 by a2n_adm

Ektefeller har adgang til å inngå avtale om formuesordningen. En slik avtale kalles ektepakt. For at en ektepakt skal være gyldig må ekteskapslovens formregler være overholdt. Ektepakter binder ikke bare ektefellene, men også arvingene.

Urimelig ektepakt?

En ektepakt som vil virke ”urimelig overfor en av partene” kan settes helt eller delvis ut av kraft, jf. ekteskapsloven § 46 annet ledd. Istedenfor å sette en urimelig ektepakt til side har domstolene adgang til å bestemme at den ektefellen som blir dårlig stilt har krav på å bli tilkjent et beløp fra den andre ektefellen, jf. ekteskapsloven § 46 andre ledd andre punktum.

Fikk medhold i at ektepakt var “urimelig”

I en sak som var oppe for Sør-Trøndelag tingrett var spørsmålet om en ektepakt kunne settes helt eller delvis til side som følge av at ektepakten var ”urimelig overfor en av partene”. I den aktuelle ektepakten var det inngått avtale om at ektefellene skulle ha fullstendig særeie. Senere var hele formuen til den ene ektefellen blitt overført til den andre. Et oppgjør i henhold til ektepakten ville lede til at den ene ektefellen ville bli stående på bar bakke, mens den andre ektefellen fikk 9 millioner.

Bakgrunnen for opprettelsen av ektepakten var at den ene ektefellen ønsket å gjøre sønnen arveløs. Ektefellen trodde ikke at skilsmisse ville komme til å bli aktuelt, og så derfor for seg at ektepakten bare ville få betydning ved hans død. Ett år etter opprettelsen av ektepakten krevde imidlertid den andre ektefellen skilsmisse.

Ektepakten måtte settes til side

Sør-Trøndelag tingrett uttalte at hvorvidt ektepakten var urimelig etter ekteskapsloven § 46 andre ledd berodde på en helhetsvurdering. I denne helhetsvurderingen ble det blant annet vektlagt at ektefellen som hadde opprettet ektepakten arbeidet som advokat. At han var den som ville bli dårlig stilt etter ektepakten burde han derfor ha forutsett. Dette talte mot å sette ektepakten til side.

At formålet med ektepakten var å omgå arvereglene talte også mot å sette ektepakten til side. At mannen hadde vært i en rettslig tvist med sin tidligere kone talte også mot lemping av ektepakten. På tross av dette kom tingretten frem til at ektepakten ville virke ”urimelig” overfor ektefellen, og at den dermed måtte settes til side. Resultatet av å gjøre ektepakten gjeldende fremstod etter rettens syn som så urettferdig at den måtte settes ut av kraft.

Dersom du har spørsmål vedrørende ektepakter, ta gjerne kontakt med oss. Det er alltid hyggelig å bli kontaktet.

Når kan en samboeravtale anses å være urimelig?

Posted on February 29, 2016December 8, 2022 by a2n_adm

Det er blitt svært vanlig at samboere inngår avtaler om formuesordningen. Slike avtaler

Lag en gjennomtenkt avtale

En gjennomtenkt avtale kan gjøre det enklere for begge parter ved et opphør av samboerskapet. Den kan skape klarhet i eierforholdene og bidra til å hindre konflikt. For noen samboere kan det også være nødvendig med samboeravtale for å sikre overføring av verdier mellom dem.

Avtalefrihet

Ved opprettelse av en samboeravtale har samboere i utgangspunktet avtalefrihet. Avtalefriheten er imidlertid begrenset i visse henseender. For det første kreves det testamentsform for avtaler som inneholder en dødsdisposisjon. For det andre oppstiller avtaleloven § 36 en begrensning i avtalefriheten ved at en “urimelig avtale” kan settes helt eller delvis til side.

Urimelig avtale

Det skal i utgangspunktet mye til for at en avtale blir satt til side fordi den blir karakterisert som “urimelig” etter avtaleloven § 36. Hvorvidt en samboeravtale er “urimelig” vil bero på en sammenligning av hva den aktuelle samboeren vil ha krav på med og uten den aktuelle avtalen. Uten en samboeravtale vil samboere ha krav på oppgjør etter eiendomsgrensene eventuelt justert med et vederlagskrav.

Vurdering av samboeravtale

Det særlig de samboeravtaler hvor avtalen i realiteten innebærer en ensidig og betydelig formuesoverføring til den ene samboeren som har blitt satt til side av domstolene. Ved vurderingen av om samboeravtalen skal settes til side har domstolene en rekke ganger lagt vekt på graden av press den ene samboeren har blitt utsatt for i forbindelse med utformingen av avtalen.

Skjevdeling ved skilsmisse – hva er det?

Posted on February 29, 2016December 8, 2022 by a2n_adm

Ved opphør av et ekteskap har formuesordningen ektefellene velger ofte stor betydning for det økonomiske oppgjøret.

Felleseie og særeie

Det finnes to ulike typer formuesordninger, felleseie og særeie. Felleseie er den formuesordningen som inntrer automatisk ved inngåelsen av ekteskap. Felleseie innebærer at nettoformue skal deles likt mellom ektefellene på et skifte. Særeie innebærer derimot at formuen ikke skal deles, men at hver av ektefellene beholder sine egne eiendeler og hver sin gjeld. Det skjer med andre ord et oppgjør etter eiendomsgrensene. Ved deling av felleseiet er hovedregelen likedeling mellom ektefellene. Fra denne hovedregelen gjelder det imidlertid viktige unntak, som innebærer at ektefellene kan holde visse verdier utenfor delingsgrunnlaget. Ett viktig unntak er regelen om skjevdeling.

Regelen om skjevdeling

Regelen om skjevdeling er angitt i ekteskapslovens § 59. Bestemmelsen angir at skjevdelingskrav er betinget av at den ene ektefellen enten har hatt midler da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet midler ved arv eller gave fra andre enn ektefellen. I tillegg kreves det at det finnes verdier på skiftetidspunktet som klart kan føres tilbake til en eller flere av disse postene.

Skjevdelingskrav

Verdier en ektefelle kan holde utenfor delingsoppgjøret som følge av skjevdelingskrav kan være av stor økonomisk verdi. For eksempel vil en ektefelle som eide en bolig før ekteskapets inngåelse kunne holde hele verdien av boligen utenfor delingsoppjøret.

Det at formuen må kunne føres tilbake til midlene ektefellen hadde før ekteskapet ble inngått, mottatt arv eller gave leder noen ganger til bevisproblemer. Dette gjelder særlig i tilfeller hvor de opprinnelige eiendelene er blitt byttet ut, eller midlene er blitt blandet med likedelingsmidler.

Skjevdelingsmidler

Kravet til at verdien av skjevdelingsmidlene må være i behold på skiftetidspunktet leder til at skjevdelingsmidler som er gått til forbruk ikke omfattes av regelen.

Det følger av rettspraksis at skjevdelingsmidler som er blitt benyttet til nedbetaling av gjeld kan danne grunnlag for skjevdelingskrav. Hvorvidt dette er tilfellet beror på hva slags type lån det dreier seg om. Dersom lånet finansierte kjøp av bolig vil det fremdeles være i behold, og skjevdelingsmidlene som er gått til nedbetaling av gjelden kan holdes utenfor skiftet. Hvor det derimot er tale om et forbrukslån, vil ikke nedbetalingen av dette med arvemidler gi grunnlag for skjevdeling.

Oppdaget vannledning på tomten – Eiendomsmegler ble erstatningsansvarlig

Posted on February 29, 2016July 7, 2023 by a2n_adm

I en dom avsagt av Asker og Bærum Tingrett ble en eiendomsmegler dømt til å betale 1,7 millioner i erstatning til kjøper av en eiendom.

Kommunal vannledning – byggeforbud på hver side

Megleren hadde ved salget opplyst om at eiendommen var lett bebyggelig. Etter inngåelse av avtale om kjøp, oppdaget imidlertid kjøperen at det var en kommunal vannledning midt på tomten. Inntil denne var det et byggeforbud på fire meter på hver side. Byggeforbudet medførte at eiendommen ikke var lett å bebygge. Eiendomsmeglers opplysninger i forkant av kjøpet ble dermed ansett for å være misvisende. Saken er anket av eiendomsmeglerfirmaet.

Hvilke opplysninger har du krav på å få fra eiendomsmegler?

Eiendomsmeglers opplysningsplikt omfatter opplysninger som kjøperen ”har grunn til å regne med å få og som kan få betydning for avtalen”, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-7. Dette omfatter blant annet tinglyste forpliktelser på eiendommen, tilliggende rettigheter som for eksempel ferdselsretter og sameieparter. Eiendomsmegleren kan også ha plikt til å opplyse om offentlige planer som gjelder naboeiendommen eller strøket.

Heve kjøpet på grunn av vond lukt fra nabo?

Posted on February 29, 2016September 22, 2021 by a2n_adm

Kjøper ville heve kjøpet av leilighet. Bakgrunnen for hevingskravet var vond lukt fra naboleiligheten.

Årsaken til den vonde lukten fra naboleiligheten var at personen som bodde i leiligheten oppbevarte gammelt søppel der. Dette hadde vært et vedvarende problem i sameiet, og hadde flere ganger blitt tatt opp av på sameiermøter. Da den aktuelle leiligheten ble solgt ble det ikke opplyst om den vonde lukten fra naboleiligheten. Spørsmålet for tingretten var dermed om selgerens unnlatelse av å opplyse om den vonde lukten fra naboleiligheten ga kjøperne krav på heving av kjøpet. Dette spørsmålet ble besvart bekreftende. Retten kom frem til at selgeren av leiligheten hadde plikt til å gi opplysning om den vonde lukten ved salget av leiligheten.

Når inntrer selgers opplysningsplikt?

De fleste eiendommer selges ”som den er”. Dette innebærer at eventuelle mangler ved eiendommen som senere viser i utgangspunktet er kjøpers risiko. I visse tilfeller vil det likevel foreligge en mangel ved eiendommen som kan gi grunnlag for mangelsbeføyelser som heving, prisavslag og erstatning. Dette er for eksempel situasjonen hvor selger har misligholdt sin opplysningsplikt. Opplysningsplikten er misligholdt når kjøperen ikke får opplysninger som selgeren ”kjente eller måtte kjenne til”, og kjøperen hadde ”grunn til å regne med å få” opplysning om det aktuelle forholdet. I tillegg kreves det at tilbakeholdelsen av opplysningen kan antas å ha hatt innvirkning på avtalen.

Fri rettshjelp via innboforsikringen

Dersom du har innboforsikring vil den dekke advokatutgifter opp til 100 000,-.
Den gjelder som hovedregel i alle typer saker, men det er likevel noen viktige unntak. Osloadvokatene kan reglene og unntakene, og vil bistå deg gjennom hele prosessen.

Denne ordningen kommer i tillegg til de vanlige reglene for fri rettshjelp.

Osloadvokatene ordner alt med ditt forsikringsselskap, og sender deg bare regning på egenandelen. Vi vil alltid undersøke om du har rett på fri rettshjelp eller rettshjelp via din forsikring.

Nabo måtte fjerne tre på sin tomt

Posted on February 29, 2016November 15, 2021 by a2n_adm

Eieren ble pålagt å fjerne tre på grunn av vurderingen av skader og ulemper det medførte naboen.

Naboloven

Som grunnlag for kravet om fjerning av bjørketreet ble naboloven § 3 påberopt. Bestemmelsen angir at dersom det ikke er ”nemnande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen”. Eierens interesse i å ha treet stående på eiendommen skal altså vurderes mot hvilken skade eller ulempe treet utgjør for naboen.

Eieren hadde anført at treet var viktig både estetisk, for fuglelivet og for at tomta ikke skulle bli fuktig. Disse anførslene ble ikke tatt til følge. Tingretten var dermed enig med advokaten fra Osloadvokatene i at eieren av eiendommen ikke hadde noen nevneverdig interesse i å ha bjørketreet stående på tomta.

Særlig ulempe

For at mannen skulle få medhold i kravet om fjerning av den 20 meter høye bjørka måtte treet i tillegg utgjøre en særlig ulempe for han. De ulempene vår klient opplevde var at treet førte med seg store mengder avfall i form av kvister og blader som samlet seg på eiendommen hans. Dette medførte blant annet en hyppig tetting av takrenner. Videre stengte bjørka for lysforholdene på eiendommen, og særlig ettermiddagssola på terrassen. I tillegg medførte bjørka stor spredning av pollenstøv.

Måtte fjerne tre og betale saksomkostninger

Samlet sett var tingretten enig i at dette medførte en særlig ulempe for vår klient. Klient fikk dermed medhold i kravet om fjerning av bjørka, og motparten ble også pålagt sakskostnadene.

Konflikter knyttet til trær, hekker og gjerder er svært vanlig mellom naboer. Vi har bred erfaring innenfor slike tvister. Dersom du har spørsmål i forbindelse med en nabotvist er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss.

Vet du forskjellen på felleseie og særeie?

Posted on February 14, 2016September 28, 2021 by a2n_adm

Særeie og felleseie er betegnelser på formuesordningen mellom ektefeller. Begrepene har ingenting med eierforholdene mellom ektefellene å gjøre, men angir derimot om verdiene kan deles likt eller ikke ved ekteskapets opphør. Felleseie er den formuesordningen som inntrer automatisk ved inngåelsen av et ekteskap. For at særeie skal inntre kreves det derimot avtale.

Felleseie

Begrepet felleseie gir inntrykk av at alt ektefellene eier blir til sameie. Dette stemmer imidlertid ikke. Under ekteskapet råder hver av ektefellene over sitt, og er i realiteten eneeier av sin formue. Betydningen av at det er felleseie mellom ektefellene viser seg først ved ekteskapets opphør. Da innebærer felleseie at ektefellenes nettoformue skal likedeles. Ved en slik likedeling skal det først gjøres fradrag for hver av ektefellenes gjeld. Videre kan ektefellene ha skjevdelingskrav og forloddskrav etter ekteskapsloven § 59 og 61. Etter at det er gjort fradrag for disse postene skal det resterende deles likt mellom ektefellene.

Særeie

For at særeie skal være formuesordningen mellom ektefeller må det avtales i ektepakts form, eller det må være bestemt av giver eller arvelater jf. el. §§ 42 og 48. Særeie innebærer at ektefellene ved ekteskapets opphør tar hvert sitt. Delingen skjer altså etter eiendomsgrensene. Det kan både avtales fullstendig særeie og delvis særeie.

Bør du velge felleseie eller særeie?

Ved inngåelse av et ekteskap har ektefeller frihet til å velge hvilken formuesordning de vil ha. Friheten er imidlertid ikke fullstendig, idet formuesordningen må ligge innenfor de alternativer som ekteskapsloven angir. Ekteskapsloven angir mange ulike ordninger som kan avtales. For eksempel kan det avtales at det skal være fullstendig særeie eller delvis særeie. Ektefellene kan også inngå avtale om at skjevdelingsretten ikke skal gjelde.

Hvorvidt ektefeller velger å følge lovens normalordning om felleseie, eller inngå avtale om særeie har i utgangspunktet lite å si under samlivet. Betydningen av hvilken formuesordning som velges viser seg først ved et skifte.

Det kan ikke gis et generelt svar på hvilken formuesordning som bør velges av ektefeller. Forholdene varierer for mye til at dette er mulig. Det er derfor viktig at dere som ektefeller finner en ordning som passer for dere.

Uskifterett

Hvilken formuesordning som velges kan også få betydning for gjenlevende ektefelles uskifterett. At en ektefelle har uskifterett innebærer at gjenlevende ektefelle kan velge å utsette skifteoppgjøret til han eller hun selv faller fra. Uskifterett har i utgangspunktet bare ektefeller som har hatt felleseie som formuesordning.

Avtaler om formuesordningen kan gjelde store verdier, og det er ikke alltid så lett å se konsekvensene av en slik avtale. For å finne ordning som passer for dere kan det være gunstig å ta kontakt med advokat for juridisk bistand.

Hva er foreldreansvar og hva er daglig omsorg for et barn?

Posted on February 8, 2016December 8, 2021 by a2n_adm

Ved et samlivsbrudd oppstår det spørsmål i relasjon til barnet som foreldrene må ta stilling til. Skal barnet ha fast bosted hos en av foreldrene, eller skal barnet ha delt bosted? Hva innebærer det at foreldreansvaret er felles, og hva skal til for at foreldreansvaret skal deles? Hva er daglig omsorg?

Daglig omsorg

Daglig omsorg for barnet har den av foreldrene som barnet bor fast hos. At en av foreldrene har ansvaret for den daglige omsorgen innebærer at denne kan ta avgjørelser som gjelder vesentlige sider av omsorgen i dagliglivet. Dette gjelder typisk avgjørelser i forhold til barnehage, hvor i landet barnet skal bo, avgjørelser vedrørende fritidsaktiviteter og skolefritidsordninger.

Samværsrett

Når en av foreldrene har daglig omsorg vil gjerne den andre ha samværsrett. Foreldrene har i utgangspunktet avtalefrihet når det gjelder omfanget og praktiseringen av samværsretten. Samværsrett kan imidlertid nektes av retten dersom samvær ikke vil være til det beste for barnet.

Delt bosted

Som alternativ til fast bosted hos en av foreldrene kan barnet ha delt bosted. Dette kan avtales, og kan også bestemmes av retten dersom det foreligger “særlige grunner”. Delt bosted forutsettes å være noe annet enn utvidet samvær.

Foreldreansvar

Foreldreansvaret gir beslutningsmyndighet til å ta større avgjørelser i barnets liv. Dette gjelder blant annet vergemål, valg av skole, religion, medisinske spørsmål, pass og flytting utenlands. Foreldre som er gift har automatisk foreldreansvaret sammen for barnet. Det samme gjelder samboere som har folkeregistret adresse på samme sted når barnet blir født. Når foreldrene ikke er gift eller bor sammen når barnet blir født har mor automatisk foreldreansvaret alene. Foreldre som ikke bodde sammen da barnet ble født, og ønsker delt foreldreansvar kan etter avtale gi melding til folkeregisteret om at de ønsker delt foreldreansvar.

Ved uenighet mellom foreldrene om foreldreansvaret vil domstolene treffe en avgjørelse ut i fra hva som er barnets beste. Det kreves særlige grunner for at domstolene skal treffe avgjørelse som innebærer fratagelse av foreldreansvaret.

Samværsretten fungerer ikke – hva gjør jeg?

Posted on February 8, 2016September 22, 2021 by a2n_adm

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg.

Samværsretten og barnets beste

Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan avtale hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis. Det er følgelig også foreldrene som har ansvaret for at samværsretten blir oppfylt. Flere foreldre opplever imidlertid at samværsretten ikke fungerer, og således ikke er til barnets beste. At samværsretten ikke fungerer skyldes ofte at foreldrene ikke har avtalt noe konkret om samvær, eller at avtalen ikke er detaljert nok. Våre tips til hva som bør være med i en samværsavtale kan du lese om her. Denne artikkelen vil peke på tiltak som kan iverksettes dersom samværsretten ikke fungerer.

Ny samværsavtale

Dersom det viser seg at samværsretten ikke fungerer, vil det enkleste ofte være å foreta de nødvendige endringer ved å endre samværsavtalen. Samværsavtalen kan endres når som helst, også i de tilfellene der samværsspørsmålet er avgjort av fylkesmannen eller domstolen. Dersom samværsavtalen skal endres, bør dette skje skriftlig.

Hjelp til samarbeid

Dersom samværsretten blir påvirket av foreldrenes manglende evne til å samarbeide, kan foreldrene få hjelp til foreldresamarbeid fra familievernkontorene. Her kan foreldrene eksempelvis få hjelp til å håndtere kommunikasjonsproblemer eller til å drøfte problemstillinger knyttet til samværsavtalen. Det kan også være nødvendig med juridisk bistand for å komme til løsninger som begge foreldrene kan leve med.

Samværsretten hindres

Dersom forelderen som barnet bor fast hos, forhindrer oppfyllelse av samværsretten, kan den andre forelderen kreve ny avgjørelse av hvem som skal ha foreldreansvaret eller fast bosted. I slike tilfeller er det viktig å ta kontakt med en advokat så fort som mulig. Saken vil deretter bli avgjort av domstolene.

Tvangsgjennomføring

Ved oppfyllelse av samværsretten plikter den som har barnet boende fast hos seg å medvirke lojalt og aktivt til at samværet finner sted.

Dersom avtale, dom eller rettsforlik ikke etterleves, kan samværsforelderen be om at tingretten fastsetter en tvangsbot for hver gang samværsretten ikke blir respektert. Namsmannen har myndighet til å kreve inn tvangsboten når den som har retten ber om det.

Fri rettshjelp i foreldretvister

Du kan ha krav på fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Fri retthjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der du får fri retthjelp er det likevel en egenandel.

Taushetsplikt

Kryptert og sikkert

Garantert svar innen 24 timer