Arbeidskontrakt

Hva er egentlig dine rettigheter når det kommer til en arbeidskontrakt?

Hvor godt har du satt deg inn i din arbeidskontrakt?

Uenighet om innhold i arbeidskontrakter

Arbeidsmiljøloven forutsetter som nevnt at en rekke punkter er regulert i arbeidsavtalen. Avtalen skal bl.a.
Regulere hvor arbeidet skal finne sted, tittel/arbeidsbeskrivelse, starttidspunkt for arbeidsforholdet, evt. Prøvetidsbestemmelser, lønn, oppsigelsesfrister, ferie og feriepenger og arbeidstid mv.
Det kan lett oppstå uenigheter mellom arbeidstaker og arbeidsgiver hva gjelder innholdet i arbeidsavtalen.

Dette vil særlig komme på spissen ved en eventuell avslutning av arbeidsforholdet.

Pasientskade

Alle former for medisinsk behandling innebærer en form for risiko, og av og til kan det gå galt. Dersom du påføres en skade, og denne skyldes svikt ved den medisinske behandlingen du har mottatt, kan du ha krav på erstatning.

Krav på erstatning ved pasientskade

Tidligere var man henvist til å kreve erstatning fra behandlingsstedet, noe som medførte advokatutgifter og risikoen som en rettslig prosess innebærer. Nå er det Norsk pasientskadeerstatning (NPE) som behandler erstatningskrav etter pasientskader. Selve behandlingen i NPE er kostnadsfri.

Pasientskadeloven

Det følger av pasientskadeloven at det må foreligge en svikt ved den helsehjelpen du har undergått. Typiske eksempler er feilbehandling under operasjon, mangelfull informasjon om behandlingen og forsinket diagnose. Det kan også ytes erstatning dersom skaden er oppstått grunnet teknisk svikt ved behandlingsstedets utstyr, smitte eller infeksjon, bivirkninger ved vaksinasjon eller dersom skaden er ekstraordinær.

Pasientskaden må også ha medført et erstatningsmessig tap. Dette kan være inntektstap, merutgifter til egenandeler for medisinsk behandling, transportutgifter mv. Videre vil du ha krav på menerstatning dersom skaden er varig og betydelig. Det må dessuten være rimelig sammenheng mellom feilbehandlingen og skaden/tapet (årsakssammenheng). Dette er komplisert erstatningsrett, som våre advokater hjelper deg med.

Testamenter

Det kan i grove trekk sies at testament bør opprettes hvis en er barnløs, samboende eller har bestemte ønsker for arven.

 

pliktdelsarv, heltid, fremtidsfullmakt

Hvorfor opprette et testament?

Hva går et testament ut på?

Et testament er ikke til hinder for at man i levende live kan dele ut gaver. En mor kan derfor gi bort en hytte til et av sine barn uten at de/den andre kan protestere på dette, såfremt hun ikke sitter i uskifte. På denne måten vil arvelater kunne forfordele ulike arvinger mens hun er i live. En lignende forfordeling kan være ugyldig hvis den skjer i testament. Det avgjørende for om det er anledning til å gi bort eller selge unna til arvinger på denne måten, er om disposisjonen får en realitet for arvelater. Gir en bort hytta, men skal selv ha rett til å bruke denne vederlagsfritt året rundt helt frem til en dør, vil en være over i en disposisjon som krever testamentsform.

Barnløs

Dersom en er barnløs, vil arven deles mellom ektefellen og arvelaters foreldre. Dersom en ønsker at ektefellene skal få alle midlene, må det opprettes et testament – helst et gjensidig testament. Dette sikrer at lengstlevende arver alt og at arven ved dennes død kan fordeles likt mellom slektene eller at enkelte utpekes som arvinger.

Samboere

Det bør også opprettes testament dersom man er samboere. Opprettes ikke gjensidig testament, vil arvingene etter samboerne være deres respektive barn, eventuelt deres foreldre. Man kan da få den situasjon at hvis et samboerforhold opphører ved den enes død etter mange års samliv, vil dennes del av for eksempel leiligheten og bilen tilfalle avdødes barn, foreldre eller eventuelt søsken. Disse vil da kunne kreve utbetalt sin del av boet, noe som kan bety at alt må selges. Ved et gjensidig testament vil lengstlevende overta disse gjenstandene og fordeling mellom slektene skjer først ved dennes død.

Det bør sies at det i samboerforholdene også bør vurderes å oppnevne samboeren som begunstiget etter livsforsikringer og lignende.

Særlige tilfeller

Utover disse eksemplene kan det være grunn til å opprette testamenter i en del særlige tilfeller, som når en av arvingene skal ha en bestemt gjenstand. Det må da opprettes testament og vedkommende blir da en såkalt legatar.

Et annet forhold som det er viktig å være klar over, er når en av arvingene har stor gjeld. Arven vil i slike tilfeller kunne gå rett til kreditorene dersom en ikke legger restriksjoner på arven. I et testament kan det nedlegges private beslagsforbud som gjør at det ikke kan tas utlegg eller dekning for øvrig i vedkommende eiendel eller arven generelt. Beslagsforbudet vil også omfatte avkastning av arven. På denne måten vil arven kunne nyttiggjøres av arvingen uten tanke på kreditorene. Det vil også være mulig å hindre framtidige kreditorer å ta dekning i arven, men da vil det også være meget strenge restriksjoner på hvilke disposisjoner som kan foretas av arvingen.

Den klare hovedregel etter loven er at barn arver minst 2/3 av formuen. I enkelte tilfeller kan det imidlertid være grunnlag for å gi barna mindre enn denne andelen. Arvelater må da i testament begrense arven. En måte å gjøre dette på er å «sette tak» på arven, ved at den begrenses oppad til kr 1 000 000 til hvert barn. Dette er aktuelt dersom man etterlater seg større verdier. En annen måte er at det bestemmes at arven skal utdeles i bestemte eiendeler samtidig med at det gis bestemmelser om særeie. Et litt mindre kjent mulighet er å binde opp arven hvis hensynet til arvingen tilsier det. Bestemmelsen er særlig aktuell for tilfeller der arvingen er rusmisbruker, sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet. Arven skal da fordeles ved at avkastningen tilfaller arvingen hvert år eller at det kjøpes en livrente som utbetales arvingen. Det er forståelig nok hensynet til arvingens muligheter til å forvalte arven som begrunner denne regelen.

Sluttpakke

Ved oppsigelse av en ansatt kan det være aktuelt for en arbeidsgiver å gi den oppsagte en sluttpakke, enten før oppsigelse er gitt, eller som et mottrekk når en arbeidstaker bestrider oppsigelsen.

 

Hvorfor sluttpakke?

En arbeidstaker har aldri krav på en sluttpakke, men ofte ser arbeidsgivere seg tjent med å inngå slik avtale for å unngå en rettssak. Forutsettingen for at arbeidsgiver skal gi en sluttpakke vil være at arbeidstakeren sier fra seg retten til å gå til søksmål.

Det kan brukes både når det er den ansattes egen skyld at arbeidsforholdet opphører eller når dette skyldes virksomhetens planlegging. Som regel brukes sluttpakker for å unngå rettssaker om gyldigheten av en oppsigelse. Det er som kjent vanskelig å si opp ansatte og det kan da være lettere å betale seg ut av problemet.

Det er ganske vanlig å angi sluttpakken i et bestemt antall månedslønner. Det er imidlertid fornuftig å bruke advokat fordi ikke hele sluttpakken nødvendigvis må være skattepliktig for den ansatte. Sluttpakker får også betydning i forhold til eventuelle ytelser fra NAV.
Det vil også være slik at enkelte ansatte trenger omskolering og da kan det å få dekket utgiftene til det være bedre enn en vanlig sluttpakke.

Hvor stor skal sluttpakken være?

Det gjelder ikke noen fast norm for hvor stor en sluttpakke skal være. Dette vil avhenge av flere faktorer, hvor betydningen av oppsigelsen for den oppsagte, samt hvor holdbart grunnlaget for oppsigelsen er, ofte vil være avgjørende elementer. En ansatt med lang ansiennitet, som mest sannsynlig vil få problemer med å få annet arbeid, vil antakelig kreve en større sluttpakke enn en yngre ansatt som lett får seg ny jobb, og ikke har spesielt lang fartstid i bedriften.
På den annen side ser man av og til at yngre personer i en viktig periode av karrieren forlater en god jobb fordi de har latt seg friste av karrieremulighetene et annet sted, og da vil man ikke like lett akseptere en argumentasjon om at en oppsigelse ikke har så stor betydning. Det samme gjelder dersom man har en tung forsørgelsesbyrde.

Sluttpakke knyttes opp møt lønn

Størrelsen på vederlaget vil i de fleste tilfeller bli knyttet opp i mot lønnen til den oppsagte. Det gis for eksempel 6 måneder med etterlønn a 35 000,- pr måned (det betales skatt av etterbetalingen som om det var snakk om en vanlig lønnsutbetaling). Det er heller ikke uvanlig at deler av sluttpakken gjøres betinget. Det avtales for eksempel 3 måneder med etterlønn uavhengig av om den ansatte får ny jobb i mellomtiden, i tillegg til tre måneder med etterlønn som er betinget av at den oppsagt ikke har fått ny jobb.

Vurderer du skilsmisse?

Hvis du eller din ektefelle ikke ønsker å fortsette samlivet er det naturlig at dere flytter i fra hverandre. Har dere bestemt dere, bør dere ta ut separasjon å få separasjonsbevilling. Da vil dere få avgjort flere viktige spørsmål, blant annet om hvem som skal ha bruksrett til boligen, barnebidrag osv.

Skilsmisse får du via fylkesmannen

Separasjon gir deg også rett til å kreve deling av boet, og skilsmisse etter kortere tid enn ved et samlivsbrudd. Er dere enige om å søke separasjon er det enkleste å underskrive en felles begjæring og sende den til Fylkesmannen.no. En slik begjæring settes opp på et eget skjema. Her finner du dette skjemaet.

Etter ett år kan dere sende inn begjæring om skilsmisse til fylkesmannen. I tillegg til søknaden må du sende inn vigselsattest. Har du ikke vigselsattesten lenger kan du få en ny hos Skatteetaten.  Separasjonsbevilling som gis av fylkesmannen, dåpsattest/navneattest hvis du ønsker å skifte navn, og til slutt adskillelseserklæring. Det siste er en bekreftelse fra to vitner om at dere har bodd adskilt i separasjonstiden. Skilsmissen er ikke endelig før klagefristen er utløpt, og det tar ca. 3 uker. Det er vanlig at partene frafaller klageretten, slik at bevillingen blir endelig når vedtaket foreligger.

I tvil? Søk rådgivning først

Familievernkontoret  kan hjelpe deg med å løse konflikter i ekteskapet gjennom ekteparterapi og familieterapi.

Til hvert familievernkontor er det tilknyttet lege, sosionom, psykolog og psykiater. Noen kontorer har også kontakt med jurist og prest. Disse kontorene drives av fylket, kommunen eller bispedømmet. Kontoret kan kontaktes direkte uten henvisning, og all hjelp og veiledning er gratis.

Barn? Mekling er påkrevet

Det første du gjør dersom du ønsker å skille deg og har barn er å søke om mekling. Dette gjør du før du tar ut separasjon. Er barna over 16 år, faller kravet om mekling vekk. Fylkesmannen har ansvaret for meklingen i fylket. Han eller hun godkjenner hvem som kan være mekler og gir meklingsbevilgning. Formålet med meklingen er å komme frem til en avtale om foreldreansvaret, samværsretten og hvor barnet skal bo. Avtalen skal legge vekt på hva som er barnets beste og de økonomiske konsekvensene. Dere har plikt til å forsørge barna etter evne, og størrelsen på barnebidraget kan avtales. Blir dere ikke enige har NAV utarbeidet prosentsatser for hvor stort bidraget skal være.

Meklingsattest

Gangen i en personskadesak

Som trafikkskadet eller yrkesskadet har man krav på erstatning fra det forsikringsselskapet som kjennes ansvarlig for ulykken. I tillegg har du normalt også rettigheter etter trygdelovgivningen. Det du får fra trygden og forsikringsselskapet, skal til sammen dekke ditt totale tap.

Når du engasjerer advokat plikter advokaten å sørge for at rettigheter du har fra forsikring og trygd ikke går tapt, og at du får det du har krav på. Men du har også selv plikter overfor din advokat, da det er du som er ansvarlig for at advokaten mottar korrekte opplysninger om de forhold som angår saken.

Generelt om gangen i en personskadesak

 Hvordan foregår en skadesak?

I de fleste tilfeller vil skadelidte allerede ha sendt inn skademelding etc. til sitt forsikringsselskap før advokat kontaktes. Det vil da være opprettet en skadesak i selskapet med eget skadenummer. Dette skadenummeret bør du meddele advokaten straks du tar kontakt. Advokaten kan da innhente de opplysninger selskapet måtte sitte på og som du selv ikke har. I en trafikkskadesak kan det for eksempel dreie seg om motpartens skademelding, takstrapporter og reparasjonsfakturaer.

Fullmakt til å innhente medisinske opplysninger

Det er skadelidte som har bevisbyrden for sin skade med tilhørende økonomisk tap. Skadelidte må derfor utrede sin skade for å kunne fremme krav. I denne sammenheng er de medisinske opplysningene viktig.

For at advokaten skal kunne danne seg et bilde av personskaden, er det nødvendig å innhente journaler fra de leger og sykehus som har hatt deg til behandling. Legene har taushetsplikt, og for at advokaten skal få opplysningene, er det nødvendig at du gir ham en fullmakt. På den måten løser du legen fra taushetsplikten. Advokaten utsteder fullmaktsskjemaet som du må undertegne.

Det er vanlig at forsikringsselskapene også ber om en fullmakt slik at selskapet selv kan innhente opplysninger fra leger m.fl. om skadelidtes helse før og etter ulykken. For at skadelidte skal ha kontroll over faktainnsamlingen, fraråder vi at man uten videre gir forsikringsselskapet en utvidet fullmakt. Dersom man gir en utvidet fullmakt har selskapet anledning til å innhente alle opplysninger om deg, også de som ikke er relevante for saken.

Legeerklæringer/spesialisterklæringer etc.

Advokaten vil kunne ha behov for erklæringer fra din faste lege, legevakten, sykehus, fysioterapeut eller spesialister. I noen tilfeller hvor skaden er mangeartet kan det være nødvendig å innhente flere spesialisterklæringer. Hver gang det skal utarbeides slik spesialisterklæring må du fremstille deg for undersøkelse hos angjeldende spesialist. Normalt vil vedkommende være nevrolog, ortoped eller spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering.

Valget av spesialist kan ha stor betydning for utfallet av din sak. Selve valget bør derfor skje i samarbeide med din advokat og eventuelt med din primærlege. Spørsmålet om valg av spesialist er forøvrig et stadig tilbakevendende diskusjonstema fordi forsikringsselskapene – uten rett – ofte forsøker å påvirke legevalget.

Vanligvis vil ikke spesialistene avgi noen endelig erklæring før det er gått minst to år fra skaden skjedde. Men ofte tar det lengre tid. En av grunnene til dette er at skaden skal ha stabilisert seg og det skal være liten sannsynlighet for forbedring. Ventetiden for å komme til undersøkelse hos spesialister er vanligvis lang – et halvt til ett år er ikke uvanlig. Vurdering av hvilken spesialist som skal benyttes og timebestilling, kan derfor skje ca. ett år etter skaden. Etter undersøkelsen tar det erfaringsmessig noe tid før erklæringen foreligger.

 Saksbehandlingstiden

Saksbehandlingstiden i en personskadesak kan strekke seg over flere år. Normalt kommer man til en løsning innen 3-4 år etter skadedato dersom saken løses i minnelighet, dvs. at saken ikke går til retten. Noen saker er relativt greie og oversiktlig fra et medisinsk synspunkt, slik at saksbehandlingstiden blir kortere.

Dersom det ikke lykkes å komme til enighet med forsikringsselskapet om erstatningens størrelse, kan det bli nødvendig å gå til søksmål mot selskapet. Om dette skjer, kan det gå ytterligere 2-4 år før saken blir endelig avgjort.

Det hører med til sjeldenhetene, men som advokat for skadelidte har man dessverre sett saker som forsikringsselskapet ikke har avsluttet før 10-15 år etter skadetidspunktet.

 

 

Trekk i lønn og feriepenger

Det finnes en rekke lovbestemmelser som på ulike måter har til formål å verne om arbeidstakers lønnskrav.

Omstridt trekk i lønn

Konflikten kan oppstå på flere stadier. Det kan dreie seg om et omstridt trekk i lønn, dvs. at arbeidsgiver motregner et krav i arbeidstakers lønn.
Her beror rettstilstanden på arbeidsmiljøloven § 14-15 som oppstiller som hovedregel at slik motregning ikke kan finne sted.

Videre gir samme bestemmelse en uttømmende liste over unntak fra hovedregelen. Både for arbeidsgiver og arbeidstaker kan det være viktig å være klar over anvendelsesområdet for disse unntakene.

Arbeidsmiljøloven sier at arbeidsgiver i utgangspunktet ikke kan foreta trekk i ansattes lønn eller feriepenger. Selv om den ansatte skylder arbeidsgiveren penger, er det altså ikke slik at arbeidsgiver ubetinget kan foreta trekk.

Unntak for trekk i lønn og feriepenger

Loven hjemler trekk i en del tilfelle, bl.a. for pensjonsinnskudd og krav om underholdsbidrag. Videre kan arbeidsgiver foreta trekk i lønn eller feriepenger dersom dette er hjemlet i en skriftlig avtale, for eksempel en klausul i arbeidsavtalen om at for mye utbetalt lønn kan motregnes i neste periode.
Videre kan arbeidsgiver trekke lønn dersom slikt trekk er hjemlet i tariffavtale. Det samme gjelder krav mot den ansatte som følge av skade han har påført bedriften med vilje eller ved grov aktløshet.

Rettvirkninger for overtredelse av reglene for trekk i lønn

Rettsvirkningene for overtredelse av reglene om trekk i lønn kan være straff etter arbeidsmiljøloven § 19-1. Bestemmelsen kan få anvendelse også i de tilfeller der arbeidsgiver ikke har opptrådt forsettlig, men uaktsomt. Normal reaksjonsform vil være bot, jf. Rt. 1979 s. 665.

Det er ikke uvanlig at det er fastslått i arbeidsavtalen at arbeidsgiver kan foreta trekk i lønn for krav mot arbeidstaker. Dette fører tilsynelatende til at arbeidsgiver har fri trekkadgang for ethvert krav som skulle oppstå som følge av unntaket i arbeidsmiljøloven § 14-15 bokstav c (som omhandler skriftlig forhåndsavtale om trekk).

Det er imidlertid ikke endelig klarlagt hvor langt bestemmelsen rekker, særlig sett i lys av internasjonale rettskilder.  Det er derfor ikke gitt at arbeidsgiver har rett til å foreta trekk selv om et slikt vilkår er å finne i arbeidsavtalen. For både arbeidsgiver og arbeidstaker kan det være fornuftig å skaffe bistand i forbindelse med trekk i lønn både for å unngå konflikt og dersom konflikt har oppstått.

Arbeidsgiver utbetaler for mye eller for lite i lønn

En annen praktisk problemstilling er hva som skjer i de tilfeller arbeidsgiver utbetaler for mye eller for lite lønn. Da oppstår spørsmålet om tilbakebetalingsplikt.  I begge tilfeller beror løsningen på såkalt ulovfestet rett, dvs. at det ikke er en bestemmelse i lovgivningen som regulerer dette.

Det skal foretas en konkret avveining under hensyn til rimelighet. Denne vurderingen kan det være vanskelig å få oversikt over uten å gå nærmere inn på den rettspraksis som foreligger.

Det er imidlertid grunn til å merke seg at det på ingen måte er selvsagt at det er en tilbakebetalingsplikt selv om det er klart at den feilaktige utbetalingen ikke skulle ha funnet sted.

Sluttpakke

Når et arbeidsforhold avsluttes, kan det oppstå spørsmål om såkalt sluttpakke. En sluttpakke defineres gjerne som særlige ytelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker som kompensasjon for at arbeidstaker aksepterer avslutning av arbeidsforholdet.

Vederlaget vil normalt knyttes opp mot lønn for en bestemt periode. I et slikt tilfelle vil arbeidsgiver og arbeidstaker åpenbart ha motstridende interesser. Det kan også oppstå spørsmål om trekk i sluttpakke for krav som avdekkes i forbindelse med avslutning av arbeidsforholdet. Det er antatt at trekkforbudet i arbeidsmiljøloven § 14-15 får anvendelse på vederlag som gis i medhold av sluttpakke, men rettstilstanden er ikke fullt ut klar.

Vedtektene i borettslag og sameier

Avdøde var en av dem som fikk tildelt andel i borettslaget ved stiftelsen av borettslaget, og hun deltok på denne bakgrunn som en av stifterne på konstituerende generalforsamling 8. oktober 1984. Hun døde i 2002. Arvingene ønsket i mars 2003 å selge leiligheten til markedspris til den kjøper styret utpekte.

Borettslaget var enig i dette, men Bygdøy Boligspareklubb for Eldre nektet å medvirke til en overdragelse av leiligheten til markedspris.

Uenighet om prisfastsettelse

Uenigheten mellom BBE og Kjellberg om prisfastsettelsen ved overdragelse av leiligheter har sammenheng med vedtektene i henholdsvis BBE og borettslaget. I BBEs opprinnelige vedtekter var det i § 3 bestemt at prisen ved overdragelse av de boliger klubben skaffet, skulle fastsettes ved ”verditakst”. På generalforsamling 7. juni 1983 ble § 3 imidlertid endret blant annet med et nytt punkt 3.4 som lød:

 ”Ved fraflytting eller død skal leiligheten overdras gjennom styre. Leilighetens pris fastsettes ved verditakst, som normalt ikke skal være større enn økningen av konsumprisindeksen i tiden fra overtagelse til overdragelse tilsier. Ved urimelige utslag kan styret foreta skjønnsmessige prisjusteringer. Ved taksering skal det ikke tas hensyn til fordelen ved den løpende festekontrakt. Styret foranlediger takstforretning avholdt for kjøpers regning.”

Bestemmelsen ble også reflektert i borettslagets vedtekter § 4 annet ledd, som ved stiftelsen av borettslaget 8. oktober 1984 lød: 

”Leilighetens pris fastsettes ved verditakst, som normalt ikke skal være større enn hva økningen av konsumprisindeksen i tiden fra overtakelse til overdragelse tilsier. Ved urimelig utslag kan styret i BBE foreta skjønnmessig prisjustering. Ved taksering skal det ikke tas hensyn til fordelen ved den løpende festekontrakt. Styret i BBE foranlediger takstforretningen avholdt for kjøpers regning. Det forutsettes at det utpekes takstmann/takstmenn som er godkjent av Forsikringsrådet.”

Fastsettelse av verditakster

Styret i BBE sørget i årene fremover for at verditakster ble fastsatt med utgangspunkt i leilighetens opprinnelige kostpris (kontantpris pluss andel av fellesgjeld). Kostprisen ble så oppjustert med økningen i konsumprisindeksen i vedkommendes eiertid og så nedjustert for slitasje og elde, eventuelt oppjustert for felles og individuelle oppgraderinger og påkostninger. Man la deretter til andelen av borettslagets likvider, og trakk til slutt fra andelen av langsiktig gjeld (fellesgjeld). Muligheten til å foreta skjønnsmessig prisjustering ved ”urimelige utslag” ble aldri benyttet. Det ble med årene stadig større forskjell mellom den fastsatte verditaksten og markedsverdien; noe som skapte misnøye blant enkelte andelseiere.

Vedtektene ble endret

På ekstraordinær generalforsamling i borettslaget 27. februar 2003 ble vedtektene § 4 annet ledd første punktum endret ved at passussen «som normalt ikke skal være større enn hva økningen av konsumprisindeksen i tiden fra overtakelse til overdragelse tilsier”, ble strøket. Endringen tok sikte på at leilighetene i borettslaget nå skulle kunne overdras til full markedspris. Styret i BBE motsatte seg endringen under henvisning til sin vedtektsfestede vetorett, og meddelte i brev til borettslaget 1. april 2003 at taksering på grunnlag av kostpris og konsumprisindeks ville fortsette som før.

Høyesteretts avgjørelse

Høyesterett fant det klart at den mest naturlige forståelsen av vedtektsbestemmelsen var at verdifastsettelsen som utgangspunkt og hovedregel måtte baseres på en konsumprisregulering. Både borettslagets forhistorie og de opprinnelige andelseiernes oppfatning underbygget dessuten en slik forståelse. Vedtektsbestemmelsen kunne heller ikke revideres i medhold av avtaleloven § 36. Verken forholdene på tidspunktet andelseieren kjøpte leiligheten eller den senere prisutviklingen tilsa at prisreguleringsbestemmelsen måtte revideres.

Høyesterett viste blant annet også til at lovgiver så sent som i 2003 valgte å videreføre muligheten til å vedtektsfeste prisreguleringsklausuler i borettslag; særlig med tanke på tilfeller hvor boligene er forbeholdt bestemte grupper.

Konsekvensen av dommen

Konsekvensen av dommen er at alle som kjøper boliger som er klausulert til for eksempel eldre, ”seniorboliger”, svaksynte eller funksjonshemmede må være forberedt på at man ikke investerer i en bolig som følger den normale utviklingen i boligmarkedet. En del av disse boligene selges nå på som vanlige boliger dersom ikke noen av de tilgodesette grupper melder seg ved ledige boliger. Det kan imidlertid tenkes at de vil kreve å få kjøpe boligen når du skal selge den.

Sett deg alltid inn i vedtektene og begrensningene

Det er derfor ikke bare å gå på visning og legge inn et bud. Man må sette seg grundig inn i vedtektene og spørre megler om slike begrensninger finnes. Dersom man er usikker på hva vedtektene innebærer av begrensninger og ansvar for den enkelte andelshaver/sameier i forhold til normene, bør man få en advokat til å vurdere dette. Dersom du, uten å være kjent med det, har kjøpt en bolig med begrensinger i videresalgsprisen kan du ha krav på erstatning fra megler, eller tidligere eier. Du bør i et slikt tilfelle oppsøke en advokat så fort som mulig slik at du ikke risikerer at kravet ditt foreldres.

Umyndig som pådrar seg gjeld

Umyndig – barn under 18 år

I avtaleretten er det sterke begrensninger som gjelder umyndiges adgang til å inngå avtaler og særlig avtaler som innebærer at de pådrar seg gjeld/ kjøp på kreditt.

Utgangspunktet i vergemålsloven § 8 er at barn regnes som umyndig til de er fylt 18 år, og avtaler inngått med umyndige er ikke bindende. Skal barn inngå avtaler, må det være enten foreldrene som gjør dette eller det lokale overformynderiet. Foreldrene kan ikke inngå større avtaler på vegne av sine umyndige barn.

Etter lovens § 40 kan ikke den umyndige selv eller hans foreldre stifte gjeld på vegne av den umyndige, bortsett fra studielån. Verken barn selv eller barnas foreldre kan kjøpe noe på avbetaling for den umyndige. Tilsvarende kan barn aldri kausjoner for noen.

Umyndig kan ikke handle på internett

Den umyndige kan heller ikke avtale å kjøpe på internett. Den umyndige kan nemlig når som helst fragå avtalen, nettopp fordi han jo ikke kan pådra seg noen slags form for gjeld. Men hvis den umyndige betaler det han har bestilt med egne lommepenger, samtidig som han får tingen vil avtalen likevel være bindende.

Som umyndig er man enda bedre sikret ved kjøp på Internett, idet de ikke kan inngå avtaler om kjøp av varer som koster mer enn de får i lommepenger, evnt. tjener som avisbud eller lignende. Kjøper for eksempel et barn som snart blir 18 år en bærbar PC med mye programmer og utstyr over nettet, vil denne ikke være bindende fordi PCen antagelig koster mye mer enn hans ”selververv”. Er barnet under 15 vil avtalen uansett aldri være bindende.

Dette medfører at avtalen er ugyldig og således verken bindende for barnet selv eller for barnets foreldre.

Inkasso ved slike ugyldige avtaler

Når avtalen ikke er bindende, kan selvsagt ikke selger oversende den til inkasso. Hvis selger likevel gjør det, kan du bare skrive et kort svar hvor det fremgår at kjøper er umyndig og at avtalen således ugyldig.

Det må videre antas å følge av god inkassoskikk å sjekke hvor gammel ”skyldner” er, jfr. inkassoloven § 8, fordi kravet vil ofte være tvilsomt og bestridt. Er skyldner umyndig, bør det ikke sendes ut inkassovarsel uten at dette er uttrykkelig klarert med oppdragsgiver. De fleste inkassooppdrag skjer automatisk etter at skyldner er lagt inn på data. Det vil her være enkelt å luke ut mindreårige skyldnere.

Kontakt Kredittilsynet

Oppdager du at inkassofirmaet har sendt brev til din sønn eller datter under 18 år, bør du straks ta dette opp direkte med Kredittilsynet. Hvis det gjentar seg, kan nemlig Kredittilsynet frata inkassofirmaet dets inkassobevilling.

Hva skjer med avtaler som er ugyldige pga. umyndighet

Etter vgml § 15 skal den umyndige ikke betale erstatning ut over den nytte han har hatt av tingen. I Jo Hov, avtalerett s. 168 nevnes følgende eksempel:

Hvis den umyndige kjøper en motorsykkel på avbetaling og kjører den til vrak etter 14 dager, så er det nok å levere tilbake vraket, mens den umyndige skal ha tilbake alle sine penger. Hvis den umyndige har brukt motorsykkelen til og fra skolen og således spart trikkepenger, må den umyndige finne seg i å erstatte trikkepengene.

For de fleste ting vil en ikke kunne peke på noen slik nytte, og det vil være nok å levere tilbake det en har mottatt, uansett hva slags stand denne nå måtte befinne seg i.

Poenget er at selger har valgt å ta en risiko ved å selge sine varer uten å forvisse seg om at kjøper er i en alder hvor han lovlig kan inngå slike avtaler. Dette er selgers valg, men da har han heller ikke noe å beklage seg over når han får varen i retur.

Angrerettloven

Angrerettloven medfører at forbrukeren får et svært godt vern i loven. Selv om varen er betalt, kan den umyndige som alle andre, bruke angrerettlovens regler, slik at det sendes en melding tilbake om at du vil fragå avtalen (angret seg). Dette må skje innen 14 dager hvis du har fått et ”angrefristformular” eller innen 3 måneder etter du mottok tingen hvis det ikke lå noe slikt skjema i pakken.

Kjøper må i utgangspunktet sende tingen tilbake til selger, og portoen skal kjøper betale. Dette gjelder likevel ikke for umyndige fordi den umyndige ikke kan påta seg gjeld, heller ikke gjeld til dekning av slike portoutgifter.

Kausjon

Ny lov om kausjon

Den lov som er fremmet for Stortinget, vil pålegge banker og andre finansinstitusjoner en betydelige plikt i forhold til tidligere. Loven pålegger å gi informasjoner og opplysninger både før kausjon stilles og underveis i låneforholdet. Dette var tidligere forhold som ofte ble unnlatt og da særlig i bankenes forrige utlånsperiode der omtrent alle som ønsket lån fikk dette så lenge en kausjonist stilte sikkerhet. Men også for de som allerede i dag har påtatt seg et kausjonsansvar, vil det være en mulighet til å slippe fri fra dette.

advokat.no har behandlet spørsmålet om gyldigheten av 7 kausjonsavtaler og en låneavtale. I alle disse tilfellene er det påvist at det er begått feil ved innvilgelsen av lånet, enten det er fordi man ikke har gitt tilstrekkelig informasjon om hva det innebærer å stille en kausjon, eller fordi det er andre ting ved kausjonen som innebærer at det burde vært gitt beskjed til kausjonisten.

Noen dommer i forbindelse med kausjon

Det er i praksis fra domstolene lagt til grunn et par momenter som gjør at bankene får en ytterligere plikt til å informere kausjonisten.

Dommen i Rt 1984.28

Saken omhandlet en person som hadde stilt kausjon for en kassekreditt. Det han ikke viste var at når kausjonen ble stilt, var kassakreditten allerede overtrukket, slik at han stilte sikkerhet for gjeld som allerede var påløpt. Retten påpeker at dette er et forhold som vedkommende burde vært gjort oppmerksom på, og således ville det være urimelig å gjøre kravet gjeldende.

Det forhold at det allerede er et lån som er overtrukket, er et særlig moment som alle kausjonister burde vært gjort oppmerksom på, da det kan være en bristende forutsetning for deres kausjonstillelse.

Opplysninger om flere kausjonister

Et annet forhold som kan få betydning, er at den som kausjonerer har fått opplyst at det skal være en annen kausjonist eller at det skal være to lånetagere. Hvis dette svikter og banken ikke aksepterer den ene kausjonisten, eller at det er undertegnet falskt, vil dette være forhold som taler sterkt for at kausjonen må reduseres eller falle bort. Domstolene har også lagt til grunn at dersom det har vært en forutsetning om at det skal være to låntagere, men banken innvilger til den ene alene, kan dette påberopes som bristende forutsetninger.

Regress

Årsaken til at de sist nevnte forhold kan få betydning for gyldigheten av kausjonen er at kausjonisten alltid vil ha regress mot låntager for hele det beløp han eller hun blir krevet for, men også mot den andre kausjonisten for dennes del av kravet.

Hva slags kausjon har du inngått

Når det gjelder det siste forholdet er det av betydning hva slags kausjon man har inngått. Enkelte kausjoner er begrenset slik at de bare gjelder en mindre del av lånesummen, eller at de kun dreier seg om den delen av lånet som knytter seg til et bestemt formål.

De fleste banker har sine interne rutiner for behandling av låneinnvilgelser, i mange tilfeller svikter imidlertid disse rutinene slik at kausjonisten ikke opplyses om viktige forhold ved kausjonsstillelsen, eller gis en vurdering av kredittverdigheten til låntager.

Hva slags kausjon man står ovenfor må undersøkes i det konkrete tilfellet, imidlertid er de fleste kausjoner i dag såkalte selvskyldnerkausjoner, dette innebærer at man hefter for låntakerens betalingsevne og dennes vilje. I praksis betyr dette at man kan bli avkrevet med en gang skyldneren ikke overholder betalingsfristen, det er ikke nødvendig å vise at denne er betalingsdyktig før man kraver kausjonisten.

Dette er imidlertid noe bankene sjelden gjør, de purrer på låntager i lang tid før de går videre på den sikkerhet som er stilt. Dette innebærer at lånet i denne perioden har vokst med renter hver dag. Den økning som skjer i lånet vil bli innkrevet hos kausjonisten og domstolene har derfor pålagt bankene å vise aktivitet i denne perioden, da tapet ikke vil ramme banken, men kausjonisten. Den nøyaktige grense for varselet av kausjonisten er ikke klar, men det dreier seg om 3-4 måneders mislighold.

Det kan også være andre forhold som gjør at domstolene synes det vil være urimelig å opprettholde kausjonen. Et slikt eksempel er hvis det skulle være begått overgrep mot kausjonisten eller dennes nærmeste fra skyldneren.

Ta det opp med finansieringsinstitusjonen

Hvis du har stilt en kausjon i dag og lurer på om denne er hold bar bør du ta dette opp med finansieringsinstitusjonen som kausjonen er stilt i forhold til. Hvis disse ikke viser noen velvilje, har du mulighet for å bringe saken inn for bankklagenemnda, som er en frivillig tvisteløsningsorgan mellom finansieringsinstitusjoner og deres kunder. Behandlingen i Nemnda er gratis, men det kan i en del tilfeller være hensiktsmessig å bruke litt tid på fremstillingen av saken. Saken kan behandles i  nemnda så lenge den ikke har vært brakt inn for domstolene, herunder namsmannen for utlegg.

Det resultat som fremkommer i nemnda kan bringes inn for domstolene enten dette er kunden eller institusjonen.  Kontakt advokat.no. Advokaten vil ofte kunne vinkle saken slik at kun det som er relevant for avgjørelsen prosederes, dette gjør saken mer tilskåret og også mer poengtert.

Kostnad for advokathjelp er avhengig av din egen forsikringsordning. De fleste utgifter som man har til advokat i et slikt type tilfelle som dette, vil i de fleste tilfeller dekkes av kausjonistens innboforsikring, slik at utgiftene som regel vil være begrenset til dennes egenandel, noe som utgjør ca 20 % av advokatutgiftene. I de tilfeller vårt kontor har behandlet har vi fått dekning på forsikringen, slik at dette som regel vil være en enkel sak.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring