Testamenter

Det kan i grove trekk sies at testament bør opprettes hvis en er barnløs, samboende eller har bestemte ønsker for arven.

Hvorfor opprette et testament?

Hva går et testament ut på?

Et testament er ikke til hinder for at man i levende live kan dele ut gaver. En mor kan derfor gi bort en hytte til et av sine barn uten at de/den andre kan protestere på dette, såfremt hun ikke sitter i uskifte. På denne måten vil arvelater kunne forfordele ulike arvinger mens hun er i live. En lignende forfordeling kan være ugyldig hvis den skjer i testament. Det avgjørende for om det er anledning til å gi bort eller selge unna til arvinger på denne måten, er om disposisjonen får en realitet for arvelater. Gir en bort hytta, men skal selv ha rett til å bruke denne vederlagsfritt året rundt helt frem til en dør, vil en være over i en disposisjon som krever testamentsform.

Barnløs

Dersom en er barnløs, vil arven deles mellom ektefellen og arvelaters foreldre. Dersom en ønsker at ektefellene skal få alle midlene, må det opprettes et testament – helst et gjensidig testament. Dette sikrer at lengstlevende arver alt og at arven ved dennes død kan fordeles likt mellom slektene eller at enkelte utpekes som arvinger.

Samboere

Det bør også opprettes testament dersom man er samboere. Opprettes ikke gjensidig testament, vil arvingene etter samboerne være deres respektive barn, eventuelt deres foreldre. Man kan da få den situasjon at hvis et samboerforhold opphører ved den enes død etter mange års samliv, vil dennes del av for eksempel leiligheten og bilen tilfalle avdødes barn, foreldre eller eventuelt søsken. Disse vil da kunne kreve utbetalt sin del av boet, noe som kan bety at alt må selges. Ved et gjensidig testament vil lengstlevende overta disse gjenstandene og fordeling mellom slektene skjer først ved dennes død.

Det bør sies at det i samboerforholdene også bør vurderes å oppnevne samboeren som begunstiget etter livsforsikringer og lignende.

Særlige tilfeller

Utover disse eksemplene kan det være grunn til å opprette testamenter i en del særlige tilfeller, som når en av arvingene skal ha en bestemt gjenstand. Det må da opprettes testament og vedkommende blir da en såkalt legatar.

Et annet forhold som det er viktig å være klar over, er når en av arvingene har stor gjeld. Arven vil i slike tilfeller kunne gå rett til kreditorene dersom en ikke legger restriksjoner på arven. I et testament kan det nedlegges private beslagsforbud som gjør at det ikke kan tas utlegg eller dekning for øvrig i vedkommende eiendel eller arven generelt. Beslagsforbudet vil også omfatte avkastning av arven. På denne måten vil arven kunne nyttiggjøres av arvingen uten tanke på kreditorene. Det vil også være mulig å hindre framtidige kreditorer å ta dekning i arven, men da vil det også være meget strenge restriksjoner på hvilke disposisjoner som kan foretas av arvingen.

Den klare hovedregel etter loven er at barn arver minst 2/3 av formuen. I enkelte tilfeller kan det imidlertid være grunnlag for å gi barna mindre enn denne andelen. Arvelater må da i testament begrense arven. En måte å gjøre dette på er å “sette tak” på arven, ved at den begrenses oppad til kr 1 000 000 til hvert barn. Dette er aktuelt dersom man etterlater seg større verdier. En annen måte er at det bestemmes at arven skal utdeles i bestemte eiendeler samtidig med at det gis bestemmelser om særeie. Et litt mindre kjent mulighet er å binde opp arven hvis hensynet til arvingen tilsier det. Bestemmelsen er særlig aktuell for tilfeller der arvingen er rusmisbruker, sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet. Arven skal da fordeles ved at avkastningen tilfaller arvingen hvert år eller at det kjøpes en livrente som utbetales arvingen. Det er forståelig nok hensynet til arvingens muligheter til å forvalte arven som begrunner denne regelen.