Telefon: +47 22 82 84 40

Telefon: +47 22 82 84 40

Kontakt

Forfatter: a2n_adm

Fikk stoppet krav på 243 000 kr etter at leieforholdet opphørte

Posted on by Hanne Helene

Vestfold tingrett avsa nylig en dom i en sak hvor det var uenighet mellom utleier og leietaker om skader ved gulvet i en leilighet. Ved bistand fra en av våre dyktige advokater vant leietaker saken og fikk sine sakskostnader dekket av utleier.

 

Skader ved laminatgulvet

Etter å ha bodd i leiligheten i seks år sa leietageren opp. I den forbindelse ble det avtalt at det skulle avholdes en befaring. Under befaringen ble det påpekt en del skader ved gulvet i leiligheten. Da gulvet ble undersøkt nærmere viste det seg at skadene var mye større enn først antatt.

Utleier innhentet en takstmann som kom frem til at det var fukt i laminatgulvet i stue, kjøkken, gang og to soverom på til sammen 80 kvm. Takstmannen mente at skadene var forårsaket av urinering fra hund pågått over lengre tid. Skadene på kjøkkenet var forårsaket av kondens fra kjøleskapet. Kostnadene til utbedring av gulv ble beregnet til 97 000 kr. Videre ble det påpekt at det var skader og feil ved andre deler av leiligheten. En taklampe var blant annet ødelagt samt at benkeplaten på kjøkkenet var skadet. Kostnadene for å utbedre de resterende feilene ble beregnet til 34 000 kr.

Leietaker ble frifunnet

Det er den som hevder å ha et krav, her utleier, som har bevisbyrden for å sannsynliggjøre kravet. Utleiere mente at fuktskadene i gulvet skyldes urin fra en hund som har blitt liggende over tid. Retten fant ikke dette sannsynliggjort. De mente at det i utgangspunktet er lite sannsynlig at det i en leilighet hvor det bor en familie har ligget urin på gulvet uten å bli tørket opp. Videre hadde utleier vært innom leiligheten en gang hvert år uten å ha luktet eller observert urin. Leietageren hadde også innhentet en annen takstmann som mente det var lite sannsynlig med slike fuktskader som følge av urin fra hund. Retten kom dermed frem til at kravet ikke var sannsynliggjort.

Videre kom retten frem til at det heller ikke var sannsynliggjort at det var en lekkasje fra kjøleskapet som har påført leiligheten fuktskader. Fuktskadene kan like så gjerne skyldes andre ting, som for eksempel gulvvask eller at gulvet ikke er riktig montert. De andre påståtte feilene ved leiligheten mente retten skyldes alminnelig slitasje og elde. Utleier fikk dermed ikke medhold i noen av sine krav, og ble dømt til å betale erstatning for sakskostnader på nesten 50 000 kr.

Mor fikk foreldreansvar alene

Posted on by Hanne Helene

Nylig vant en av våre dyktige advokater sak om foreldreansvar og samvær i Oslo tingrett. Retten ga mor medhold i kravet om å få foreldreansvaret alene. Videre kom retten til at far hadde rett til samvær med datteren sin med beskyttet tilsyn i 16 timer per år.

Forholdet mellom mor og far

Da moren var 20 år og faren var 37 år fikk de en datter sammen. Da datteren var 3 år gammel tok forholdet slutt og faren flyttet ut. Partene ble enige om at datteren skulle ha fast bosted hos mor, men at de skulle ha delt foreldreansvar. Partene inngikk en avtale, som innebar at datteren var 78,5 % hos mor og 21,5 % hos far.

Mor flyttet til Østerrike

Da datteren var 4 år flyttet hun og moren til Østerrike. Moren hadde ikke innhentet samtykke fra far til flytting, og faren var derfor ikke gjort kjent med at datteren hans hadde flyttet til et annet land. Far anmeldte derfor mor for barnebortføring. Senere tok han også ut stevning for Oslo tingrett med påstand om at datteren skal ha samvær med faren sin etter rettens skjønn.

Utgangspunktet er felles foreldreansvar

Etter barneloven er utgangspunktet felles foreldreansvar når samlivet mellom mor og far opphører. Det er høy terskel for å fravike utgangspunktet. Skal en forelder tilkjennes foreldreansvaret alene må det foreligge særlige grunner som tilsier at en slik løsning vil være det beste for barnet.

Under hovedforhandlingen tok retten stilling til om det forelå slike særlige grunner som tilsa at mor måtte få foreldreansvaret alene. I vurderingen la retten vekt på at far har hatt en negativ holdning til mor, og at denne har vært vedvarende. Det gjør at et nødvendig samarbeid om foreldreansvar er vanskelig, noe som taler for at mor bør ha ansvaret alene. Videre la retten vekt på at far var motstander av skolemedisin og andre typer vaksiner. Dersom datteren ville ha behov for medisinsk behandling ville det dermed bli vanskelig å samarbeide med han. Grunnet dårlige samarbeidsevner samt en nedlatende holdning til mor mente retten at det forelå særlige grunner til å frata han foreldreansvaret. Mor fikk dermed ansvaret alene.

Far fikk samvær under tilsyn

Utgangspunktet etter barneloven er at barnet har rett til samvær med begge foreldrene. Det må foreligge gode grunner for at samvær skal nektes. I denne saken viste retten til at far til tider var aggressiv og snakket nedlatende om mor. Videre la retten vekt på datterens mening. Datteren ønsket ikke å være med sin far alene, og syns det var best at noen andre voksne var tilstede. Etter dette kom retten til at far skulle ha samvær med datteren sin med beskyttet tilsyn i 16 timer per år.

Mangler ved bruktbil – fikk heve kjøpet

Posted on by Hanne Helene

I en sak som nylig var oppe i Søndre Østfold tingrett krevde kjøperen av en bruktbil heving. Dersom dette ikke førte frem krevde han prisavslag.

Kort tid etter at kjøper tok over bilen viste det seg at den hadde en feil med viftereimen som forårsaket en motorskade. Kjøpesummen var 100 000 kr, og det kostet 76 000 kr å reparere feilen.

Var feilen med viftereimen en mangel?

Ettersom kjøpet var inngått mellom en bilforhandler og en privat person var det forbrukerkjøpsloven som regulerte forholdet. Etter loven foreligger det en mangel dersom bilen ikke svarer til det kjøperen har grunn til å forvente. Vurderingen av om det foreligger en mangel skal baseres på det tidspunkt risikoen for tingen går over på forbrukeren.

Bilen var 7 år gammel og så tilsynelatende ut til å være i god stand. Feilen med motoren skjedde bare tre måneder etter at kjøper tok over bilen, og etter at bilen var gått om lag 1777 kilometer. Sett hen til bilens alder, kjørelengde og tilstand mente retten at det ikke var påregnelig med en slik motorfeil.

Etter forbrukerkjøpsloven skal en mangel som viser seg innen seks måneder antas å ha foreligget på kjøpstidspunktet, om ikke annet kan godtgjøres av selgeren. Det er dermed selger som må bevise at mangelen har oppstått på et senere tidspunkt. I denne saken førte ikke selger noen bevis for noe annet, og retten la dermed legges til grunn at mangelen forelå da kjøper tok over bilen. Feilen med bilen var dermed å anse som en kjøpsrettslig mangel.

Heving

Etter forbrukerkjøpsloven kan heving kreves så lenge mangelen ikke er uvesentlig. Retten la vekt på at det kostet 76 000 kr å reparere bilen, og at dette var en betydelig del av kjøpesummen på 100 000 kr. Det var dermed klart at mangelen ikke var uvesentlig. Som følge av dette kunne kjøper heve kjøpet.

Kjøper fikk hele kjøpesummen på 100 000 kr tilbake, forutsatt at han leverte bilen tilbake. Kjøperen ble også tilkjent erstatning for økonomisk tap på 8 547 kr. Dette var erstatning for utgifter i forbindelse med omregistrering, undersøkelser for å avdekke mangelen og frakt av bilen. Videre måtte selger dekke kjøpers sakskostnader.

Fikk stoppet ulovlig utkastelse av tidligere samboer

Posted on by Hanne Helene

Paret bodde sammen på eiendommen til kvinnen i forholdet. Da parforholdet tok slutt ønsket kvinnen utkastelse av sin tidligere kjæreste. Kvinnen fikk medhold i tingretten, mens i lagmannsretten fikk imidlertid mannen medhold i at begjæringen om fravikelse ikke kunne føre frem.

Mannen kunne ikke kastes ut

Det må foreligge tvangsgrunnlag for at man skal kunne kaste ut noen fra sitt bosted. Tvangsgrunnlag foreligger blant annet dersom det er «åpenbart» at mannen ikke har rett til å bo på eiendommen. Kvinnen mente at vilkåret var oppfylt som følge av at hun var oppført som eneeier av boligen og at samboerforholdet nå var slutt. Mannen motsatte seg imidlertid utkastelsen. Han mente at han var blitt medeier som følge av at han hadde bidratt fysisk og økonomisk til deres nåværende og tidligere bosted. Som følge av dette måtte han ha bruksrett til boligen, og dermed ikke kunne kastes ut.

Retten viste til at det måtte foretas en konkret bevisvurdering. Lagmannsretten fant det ikke «åpenbart» at mannen ikke var medeier. Det var dermed ikke «åpenbart» at han ikke hadde rett til å bo på eiendommen. Som følge av dette forelå det ikke tvangsgrunnlag for utkastelse, og begjæringen om fravikelse kunne ikke føre frem.

Måtte fortsette å bo under samme tak

Vilkårene for å kaste ut mannen var ikke oppfylt, og paret måtte dermed fortsette å bo under samme tak. Videre ble kvinnen dømt til å betale nesten 100 000 kr i sakskostnader.

Har du behov for hjelp i en lignende sak?

Det vil oppleves inngripende å bli kastet ut fra eget bosted. På grunn av de store ulempene utestengelse medfører, kan utkastelse bare skje av namsmyndigheten eller av retten. Ta gjerne kontakt om du står i fare for å bli kastet ut av din bolig. Vi har flere advokater som har lang erfaring med slike saker, og som gjerne hjelper deg med din sak.

Mangler førte til prisavslag på 600 000 kr

Posted on by Hanne Helene

Et uheldig par kjøpte seg et eldre hus i 2012. Når årene gikk viste det seg at huset hadde feil og mangler. Åtte år etter at boligeiendommen ble overtatt krevde paret prisavslag. Paret endte med å få 600 000 kr i prisavslag.

Huset hadde feil og mangler

Paret gikk til sak fordi de mente at huset hadde flere feil og mangler. De mente også at selger hadde gitt mangelfulle og uriktige opplysninger om eiendommen.

Tidligere eier hadde gjort ulike ting på tomten på slutten av 90-tallet, herunder bygd på huset. Konstruksjonene ble oppført av en byggmester, mens selgerne tok seg av andre deler av arbeidet. Selgerne la blant annet drenering rundt deler av huset, og kledning rundt hele huset. At selgerne selv hadde utført kledningen var det ikke opplyst om til kjøperne.

Kjøperne reklamerte over tre mangler ved boligen. De mente det var feil og mangler med husets yttervegger, feil ved drenering langs to av husets vegger og vannlekkasje fra terrassen og ned i underetasjen.

Retten kom frem til at det var klart sannsynliggjort at det var lufte- og dreneringsfeil ved husets yttervegger. Dette førte til råte og sopp i husets kledning. Når det gjaldt dreneringen var ikke dette gjort dypt nok. Det gjorde at bare 90 prosent av kjellerveggen var beskyttet mot fukt. I forhold til lekkasjen fra terrassen manglet terassedekket påkrevet fall. Det førte til at vannet ikke rant vekk og ødela gulvet. Videre overholdt ikke membranen på terrassen de anbefalte løsninger på det tidspunktet arbeidet ble utført. Sammenlignet med de opplysningene som var gitt til kjøperne ble dette ansett for å være en tilstand langt dårligere enn paret kunne forvente. Feilene ble dermed ansett for å være kjøpsrettslige mangler.

Reklamasjon

Etter avhendingsloven taper en kjøper rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom han eller hun ikke reklamerer innen rimelig tid etter å ha oppdaget eller burde oppdaget mangelen. I reklamasjonen må kjøperen gi beskjed om at mangelsansvar vil bli gjort gjeldende og oppgi hva slags mangel det er snakk om. Det fremgår av loven at det er en lengstefrist for reklamasjon på 5 år. Lengstefristen gjelder imidlertid ikke dersom selgeren har vært grovt uaktsom, uærlig eller handlet i strid med god tro.

Retten mente at selgerne hadde opptrådt grovt uaktsomt når de ikke hadde gitt informasjon om hvem som hadde utført kledningen av huset. Videre hadde selgerne gjennom takstmannens vurdering blitt gjort kjent med at det var meget høye fuktverdier enkelte steder. Dette ga ikke selgerne uttrykk for overfor kjøperne, noe som gjorde at de trodde at alt var i orden. Selgerne hadde dermed opptrådt grovt uaktsomt, noe som gjorde at lengstefristen på 5 år ikke fikk betydning.

Prisavslag

Som følge av at feilene ble ansett for å være kjøpsrettslige mangler, det var reklamert i tide og at mangelskravene ikke var foreldet, fikk kjøperne medhold i prisavslag. Paret fikk prisavslag på nesten 600 000 kr. Paret ble også tilkjent erstatning på 80 000 kr og saksomkostninger på 160 000 kr.

Krav fremsatt etter 8 år var ikke foreldet

Posted on by Hanne Helene

Et uheldig par kjøpte seg et eldre hus i 2012. Når årene gikk viste det seg at huset hadde feil og mangler. Spørsmålet i saken var om kravene var foreldet.

Huset hadde feil og mangler

Paret gikk til sak fordi de mente at huset hadde flere feil og mangler. De mente også at selger hadde gitt mangelfulle og uriktige opplysninger om eiendommen.

Tidligere eier hadde gjort ulike ting på tomten på slutten av 90-tallet, herunder bygd på huset. Konstruksjonene ble oppført av en byggmester, mens selgerne tok seg av andre deler av arbeidet. Selgerne la blant annet drenering rundt deler av huset, og kledning rundt hele huset. At selgerne selv hadde utført kledningen var det ikke opplyst om til kjøperne.

Om lag 8 år etter overtakelse forlangte kjøperne en reklamasjonsrapport fra en takstingeniør. Han slo fast at det var mangler ved kledning og veggkonstruksjon. Videre oppdaget kjøperne at dreneringen var lagt feil, og at det lakk vann ned i kjelleren fra boligens terrasse. Kjøperne hevdet av feilene var å anse som kjøpsrettslig mangler og gikk dermed til sak med krav om prisavslag.

Kravene foreldet?

Utgangspunktet er at den alminnelige foreldelsesfristen på tre år løper fra oppfyllelse. Det kommer imidlertid frem av foreldelsesloven at dersom kjøper ikke har gjort mangelen gjeldende som følge av at han «manglet nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren», inntrer foreldelse tidligst et år etter at kjøperen fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap.

Retten mente at de påberopte feilene ved terrassen var foreldet. Det som følge av at flere av flisene på terrassen var løse og at terrassedøren måtte byttes som følge av råte i dørkarmen. Dette er forhold som ikke skjer over natten, og var dermed forhold kjøperne burde oppdaget tidligere. Retten fant derimot ikke mangelskravene ved kledningen og dreneringen foreldet. Dette var forhold kjøperne ikke hadde grunnlag for å finne ut av tidligere.

Prisavslag

Som følge av at feilene ble ansett for å være kjøpsrettslig mangler, det var reklamert i tide og at mangelskravene ikke var foreldet, fikk kjøperne medhold i prisavslag. Paret fikk prisavslag på nesten 600 000 kr. Paret ble også tilkjent erstatning på 80 000 kr og saksomkostninger på 160 000 kr.

Mangel som viser seg innen seks måneder

Posted on by Hanne Helene

Har du kjøpt en vare med mangler kan du ha krav på retting, omlevering, prisavslag eller heving. Ved forbrukerkjøp foreligger det en særregel for mangler som viser seg innen seks måneder.

Kjøpsrettslig mangel

Dersom en feil skal anses som en kjøpsrettslig mangel er utgangspunktet at feilen må ha vært til stede når tingen går over fra selger til kjøper. Dette kalles for risikoens overgang. Ved forbrukerkjøp er det imidlertid et unntak fra dette utgangspunktet.  Dette gjelder mangler som viser seg innen seks måneder.

Mangel som viser seg innen seks måneder

Det kan være vanskelig å bevise at mangelen forelå når tingen går over fra kjøper til selger. Dette er særlig tilfelle dersom tingen funket i butikken eller i begynnelsen. Ved forbrukerkjøp har vi en særregel i  forbrukerkjøpsloven som gjør prosessen enklere. Et forbrukerkjøp er når en forbruker kjøper en ting av en næringsdrivende.

Særregelen bestemmer at en mangel som viser seg innen seks måneder skal antas å ha foreligget på leveringstidspunktet, om ikke annet kan godtgjøres av selgeren. Det er selger som i disse tilfellene har bevisbyrden for at mangelen er oppstått på et senere tidspunkt. Selger kan også unngå mangelsansvar dersom han eller hun beviser at kjøper har feilbehandlet produktet, ikke fulgt bruksanvisning eller gjort inngrep i tingen uten å følge serviceanvisninger.

Unntak

Selger har ikke mangelsansvar dersom formodningen er uforenlig med varens eller mangelens art. Dette unntaket legger opp til en generell vurdering av tingen eller mangelens art. Skal unntaket komme til anvendelse må selger påvise at det er usannsynlig at feilen har inntruffet før risikoens overgang. Det er ikke tilstrekkelig at det er bare en mulighet for at mangelen skyldes kjøper.

Hva med mangler som viser seg etter seks måneder?

Selgeren svarer også for mangler som oppstår senere enn seks måneder dersom den skyldes kontraktsbrudd fra selgerens side. Et eksempel kan være feil påført ved retting eller ved utføring av service som inngår i kjøpet.

Advokatutgifter

I saker der det foreligger en mangel vil du ofte kunne få advokatutgiftene dine dekket. I mange tilfeller vil innboforsikringen din dekke advokatutgifter opp til 100 000 kr. Dette gjelder som hovedregel i alle typer saker, men det er likevel noen viktige unntak. Våre advokater kan reglene og unntakene, og vil bisto deg gjennom hele prosessen. Vi ordner alt med ditt forsikringsselskap.

Ta kontakt med en av våre advokater for en uforpliktende prat. Det påløper ingen kostnader før advokat og klient er enige om oppdrag.

Bilen hadde feil og mangler- kjøper fikk heve kjøpet

Posted on by Hanne Helene

I en sak som nylig var oppe i Asker og Bærum tingrett krevde kjøperen av en bruktbil heving, og dersom dette ikke førte frem krevde han prisavslag.

Mannen hadde kjøpt bilen for 460 000 kr og regnet med at alt skulle være i orden. Da kjøper var på vei hjem etter å ha hentet bilen, oppdaget han imidlertid det han mente var flere feil ved bilen. Bilen ble undersøkt av et verksted som fant flere feil. De fant feil med girkassen, motoren, volumknappen, oljetrykksensoren og eksosrøret. Videre måtte hjullagrene skiftes, samt at dekselet under girkassen var ødelagt. Om ikke det var nok fant verkstedet også lakk- og rustskader, i tillegg til at selger hadde holdt tilbake opplysninger om kollisjonsskade kort tid før salget.

Kjøpsrettslig mangel?

Det følger av forbrukerkjøpsloven at krav om heving er betinget av at det foreligger en «mangel» og at denne ikke er «uvesentlig». Det foreligger en kjøpsrettslig mangel dersom bilen ikke er i samsvar med de opplysningene som følger av avtalen. Hvis ikke det følger noe spesielt av avtalen, skal bilen svare til det kjøperen har grunn til å forvente.

I denne sak mente retten at kjøperne som følge av opplysninger selger ga om bilen, hadde grunn til høye forventninger til bilens tilstand. Retten kom til at det forelå en kjøpsrettslig mangel med girkassen, dekselet under girkassen, volumknappen, motoren og eksosrøret. Kostnadene for å fikse disse manglene ble satt til 87 000 kr. Videre kom retten til at selger har gitt uriktige opplysninger om bilen. Bilen ble solgt med fullkasko, men ble levert med delkasko. Selger hadde heller ikke gitt opplysninger om en kollisjon som bilen nylig hadde vært utsatt for. Dette måtte anses som kjøpsrettslig mangler.

Måtte forvente noen feil med bilen

Retten kom imidlertid frem til at kjøper måtte forvente noen feil med bilen. Vurderingen av hvilke feil man må forvente, tar utgangspunkt i bilens alder og kilometerstand. Videre må det tas høyde for hva som må anses som naturlig slitasje. Bilen var fra 2012 og hadde gått 91 500 km. Feil som måtte anses påregnelig var støy fra hjullager, feil med oljetrykksensoren og noen lakk- og rustskader.

Heving

For at bilkjøpet skal kunne heves må mangelen ikke være «uvesentlig». Hvorvidt en mangel ikke er «uvesentlig», beror på en helhetsvurdering.

Ved vurderingen tok retten utgangspunkt i kostnadene for å utbedre de biltekniske feilene på 87 000 kr. Retten så disse kostnadene i sammenheng med at bilen ble kjøpt for 460 000 kr. Dette ble ansett for å være et betydelig avvik mellom den bilen kjøperne kunne forvente å få, og den bilen kjøperne fikk. Videre la retten vekt på at differansen mellom delkasko og fullkasko forsikringen som kjøperne egentlig skulle ha, var rundt 40 000 kr i året. Dette utgjorde en betydelig forskjell. Til slutt ble det lagt vekt på at de uriktige opplysningene kunne gjøre det vanskeligere å selge bilen videre. Konklusjonen ble etter dette at det forelå mangler som samlet ikke var uvesentlige. Kjøperne av bilen fikk dermed medhold i at de kunne heve bilkjøpet.

Sønn krevde gavesalg fra uskifteboet omstøtt

Posted on by Hanne Helene

I en dom avsagt av Romerike og Glåmdal tingrett ble en far som satt i uskiftet bo saksøkt av en av sine sønner. Sønnen hevdet at overdragelsen av familiegården til en av de andre barna var et gavesalg som måtte omstøtes. Retten frifant imidlertid den gjenlevende ektefellen, og saksøker måtte betale sakskostnader.

Kjøpekontrakt

Saksøkte har sittet i uskiftet bo med arvingene siden ektefellen døde for flere år siden. Ekteparet har tre barn sammen, herunder saksøker, den som arvet gården, og en datter. Den som arvet gården var eldst, og hadde derfor også best odel til landbrukseiendommen. For mange år siden ble det inngått en forpaktningsavtale mellom den eldste sønnen og foreldrene, som har medført at sønnen har drevet gården de siste 30 årene.

I 2020 ble det inngått en kjøpekontrakt hvor landbrukseiendommen ble overdratt fra uskifteboet til den eldste sønnen. I forbindelse med kjøpekontrakten ble sønnen godskrevet åsetesfradrag på 25 %. Det ble også gjort fradrag i kjøpesummen for bygninger som arver hadde oppført for egen regning, samt verdien av en livsvarig borett som tilhørte faren. Kjøpesummen ble satt til 2 millioner kroner.

Offentlig skifte av uskifteboet

Den ene sønnen hevdet at overdragelsen var urettmessig og begjærte derfor offentlig skifte av uskifteboet. Det ble enighet om at det skulle innhentes to nye takster for landbrukseiendommen. De nye takstene vurderte eiendommen til en høyere verdi enn den første taksten. Takstrapportene førte ikke til at partene var nærmere en enighet, og saksøker gikk dermed til sak. Saksøker krevde omstøtelse av gavesalget.

Gavesalg

Saksøker mente at fradraget som var gjort i salgssummen var feil, samt at taksten som var lagt til grunn var for lav. Han mente videre at kjøpesummen stod i misforhold til verdien av landbrukseiendommen, og at overdragelsen av gården dermed måtte anses for å være et gavesalg. Den gjenlevende ektefellen motsatte seg alle påstandene og anførte at vilkårene for omstøtelse ikke var oppfylt.

Retten frifant gjenlevende ektefelle

Etter arveloven kan ikke den gjenlevende ektefellen som sitter i uskifte, uten samtykke fra arvingene, gi bort fast eiendom som står i misforhold til formuen i boet. Dersom den gjenlevende ektefellen handler i strid med gaveforbudet, kan en arving få disposisjonen omstøtt. Disposisjonen kan omstøtes dersom gavemottakeren skjønte eller burde skjønt at giver ikke hadde rett til å gi gaven.

Etter en vurdering av hvilken takst som skulle legges til grunn, konkluderte retten med at overdragelsen ikke var et gavesalg. Retten mente at det ikke forelå et tilstrekkelig misforhold mellom kjøpesummen og verdien av landbrukseiendommen. Retten kom videre  til at den eldste sønnen heller ikke skjønte, eller burde skjønt, at faren ikke hadde rett til å overdra gården til han. De hadde innhentet en erfaren takstmann og ble dermed ansett for å være i god tro. Konklusjonen ble at det ikke var grunnlag for omstøtelse av overdragelsen av landbrukseiendommen.

Bistandsadvokatordningen i korte trekk

Posted on by Hanne Helene

Lurer du på rettighetene for om du har krav på bistandsadvokat? I denne artikkelen kan du lese mer om bistandsadvokatordningen.

Hvem har krav på bistandsadvokat?

Vilkårene for retten til bistandsadvokat følger av straffeprosessloven § 107a. I første rekke har en et ubetinget krav på bistandsadvokat dersom man mener å ha blitt utsatt for eller forsøkt utsatt for nærmere angitte forbrytelser:

  • Voldtekt
  • Misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller psykiske forhold
  • Seksuell omgang med barn
  • Incest
  • Familievold
  • Tvangsekteskap, menneskehandel og kjønnslemlestelse

Videre har man krav på bistandsadvokat dersom en er påført betydelig fysisk eller psykisk skade, for eksempel etter vold og mishandling.

Etterlatte har krav på bistandsadvokat dersom en mindreårig er død som følge av en straffbar handling. Dersom vedkommende ikke er mindreårig kan etterlatte etter en skjønnsmessig vurdering likevel få oppnevnt bistandsadvokat.

Ved tilfeller som faller utenfor de ovenfor nevnte kan en etter en helhetsvurdering få oppnevnt bistandsadvokat, dersom særlige grunner medfører at det er behov for dette.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring