Grensedragningen mellom arbeidstaker og oppdragstaker etter lovendringen 1. januar 2024

Som følge av lovendringen som trer i kraft 1. januar 2024 vil flere selvstendige oppdragstakere og konsulenter anses som arbeidstakere. I denne artikkelen vil vi se nærmere på grensedragningen, og hva som er viktig å passe på.

Lovendringen

Lovendringen gjør at arbeidsmiljøloven får en mer omfattende definisjon av begrepet “arbeidstaker”. Endringene i loven gjør at det sannsynligvis blir flere som anses som arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven. Regnes flere oppdragstakere som arbeidstakere, vil arbeidsgivers ansvar utvides. Arbeidsgiver vil da blant annet ha ansvar for stillingsvern, sykepenger, feriepenger, pensjonsinnbetaling, arbeidsgiveravgift, skattetrekk og pliktig yrkesskadeforsikring. Lovendringen er derfor av stor praktisk betydning.

Arbeidstakerbegrepet før og etter lovendringen

Lovendringen gjør at arbeidsmiljøloven får en mer omfattende definisjon av arbeidstakerbegrepet. Siktemålet er å gjøre det enklere å forstå hvem som skal anses som arbeidstaker, ved at momentene som er aktuelle nå fremgår av loven. Videre blir det innført en presumsjon for at man står overfor et arbeidstakerforhold om ikke annet kan gjøres “overveiende sannsynlig”. Det skjerpede beviskravet innebærer at det må stilles høye krav til oppdragsgiverens bevis.

Kjøpt bil med feil og mangler?

Dersom du har kjøpt en bil med feil og mangler kan du kreve retting eller omlevering, prisavslag, heving eller erstatning.

bil, feil, mangler

Hvilken lov kommer til anvendelse?

Ved kjøp og salg av bil er det første spørsmålet om tvisten reguleres av forbrukerkjøpsloven eller kjøpsloven. Forbrukerkjøpsloven regulerer kjøp mellom en forbruker og en næringsdrivende, mens kjøpsloven regulerer kjøp mellom to næringsdrivende eller to forbrukere.

Når har bilen en mangel?

Utgangspunktet for vurderingen av om bilen har en mangel, er avtalen. Hvis ikke bilen er i avtalt tilstand eller i samsvar med opplysninger gitt i forbindelse med kjøpet, foreligger det en mangel. Dersom det ikke følger noe spesielt av avtalen, stiller loven generelle minstekrav til bilens tilstand. Da må bilen være i samsvar med det man kan forvente ut fra bilens alder, bruk, kjørelengde og lignende.

Bruktbiler selges ofte “som den er”. Dette innebærer at selger som et utgangspunkt fraskriver seg ansvar for skjulte feil og mangler. Bilen kan imidlertid ha en mangel selv om den er solgt “som den er”. Dette er blant annet tilfelle når selger har tilbakeholdt eller gitt mangelfulle eller uriktige opplysninger som må antas å ha innvirket på kjøpet. En mangel kan også foreligge dersom bilen er i dårligere stand enn det kjøperen hadde grunn til å forvente.

Næringseiendom: Eiendomsskatt

I denne artikkelen vil du få en oversikt over de viktigste reglene om eiendomsskatt på næringseiendom, og noen enkle råd i forbindelse med en eventuell klageprosess.

veirett, høy hekk, arealavvik, tre, gjerde mot nabo, åsetesrett, eiendomsskatt

Eiendomsskatt

Eiendomsskatt er en kommunal skatt, som vil si at det er opp til kommunestyret i den enkelte kommune å avgjøre om det skal skrives ut eiendomsskatt eller ikke. Det er kommunestyret som beslutter hvilke eiendomstyper som skal beskattes, og størrelsen på skattesatsen. Skattesatsen for næringseiendom er på mellom 1 og 7 promille.

Eiendomsskattens grunnlag fastsettes gjennom en takst, som krever en utvendig befaring av eiendommen. Alminnelig taksering gjennomføres i utgangspunktet kun vært tiende år.

Verdsettelse og taksering av næringseiendom

Ved verdsettelse av næringseiendom skal man finne frem til den antatte omsetningsverdien. Ved den konkrete takseringen er det akseptert i praksis at kommunen benytter en hjelpemetode for å finne frem til den objektiviserte omsetningsverdien. Hvilken hjelpemetode kommunen benytter er gjerne inntatt i kommunens egne retningslinjer for taksering. Et eksempel på en metode er at byggets areal multipliseres med en fastsatt kvadratmeterpris basert på ulike eiendomstyper. Deretter gjøres det skjønnsmessige reduksjoner ved hjelp av justeringsfaktorer. Eksempler på slike faktorer er indre faktorer, ytre faktorer, etasjefaktorer og sonefaktorer.

Uavhengig av hvilken hjeplemetode kommunen benytter, tar også kommunen hensyn til ulike faktiske opplysninger om eiendommen når taksten skal fastsettes. I tillegg til informasjon som innhentes ved befaringen av eiendommen, kan dette være opplysninger om areal, byggeår og bygningstype.

Klageprosessen

Som eier av en næringseiendom har du rett til å påklage vedtaket i forbindelse med den årlige utskrivningen av eiendomsskatt. Klagefristen er seks uker. En klage kan knytte seg både til den underliggende taksten, og til det formelle ved utskrivingen. Skatteyter kan i utgangspunktet påklage eiendomsskatten hvert år, med mindre det er klaget på samme grunnlag tidligere.

Dersom du vurderer å klage over eiendomsskatten, bør du starte med å fremskaffe all relevant informasjon om hvordan taksten er fremsatt, herunder be kommunen om innsyn i retningslinjer for taksering, underliggende takstgrunnlag og taksberegninger, samt eventuell annen dokumentasjon som ligger til grunn for takseringen. Skatteyter bør deretter kontrollere både de skjønnsmessige vurderingene og faktiske opplysningene som er blitt lagt til grunn. Erfaringsmessig kan det foreligge rene faktafeil til grunn for taksten, som for eksempel at informasjon som følger av matrikkelen er unøyaktig eller feil.

Viktig avgjørelse fra Høyesterett om erstatning i naboforhold

Nylig avgjorde Høyesterett en sak om erstatning i et naboforhold. Dommen omhandler prinsipiell erstatningsrett, og må således anses viktig for løsningen av fremtidige lignende saker.

sameiekontrakt, korttidsutleie, brygge, setningsskader, syk i ferien, trær på naboeiendommen, mangler, båt, gaver, gjensidig testament, samboers død, samlivsbrudd, felles bolig, mangler, salg av bolig, feil og mangler, elektriske feil, tre, strandsonen, depositumspengene, plan- og bygningsloven, innløsning, festetomt, brygge, dispensasjon, punktfeste, rådighetsinnskrenkninge, offentlige godkjennelser, eiendomsgrenser, ferien, ferie, erstatning, naboforhold

Sakens bakgrunn

Saken handlet om en huseier som skulle bore etter grunnvarme for å skaffe billig energi. Dette foregår ved at man borer seg flere hundre meter ned i grunnfjellet, for så å pumpe opp energien fra det varme fjellet. Etter at huseieren hadde boret etter grunnvarme begynte naboens hus å få setningsskader. Dette skyldtes at boringen hadde fått grunnvannet til å renne bort, slik at løsmassene under naboens hus krympet. Som følge av dette ble naboens hus ubeboelig og ansett for å være kondemnabelt.

Erstatning

For å ha krav på erstatning må fire vilkår være oppfylt. Det må foreligge et økonomisk tap, ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og årsakssammenhengen må være adekvat. Vilkåret om adekvans innebærer at årsakssammenhengen må være påregnelig og tilstrekkelig nær. For Høyesterett kokte denne saken i stor grad ned til en adekvansvurdering.

Høyesteretts vurdering

I forbindelse med adekvansvurderingen uttalte Høyesterett at det også vil være relevant å legge vekt på alminnelige risikofordelings- og rimelighetsvurderinger. I denne sammenheng vil det kunne spille en rolle hvem som enklest kan pulverisere tapet. Som et utgangspunkt vil det være brønnboreforetaket som vil være ansvarsforsikret, mens det er tvilsomt om vanlige husforsikringer dekker setningsskader som følge av brønnboring i nabolaget. Dette kunne peke mot at det var brønnboerforetaket som skulle anses ansvarlig. I dette tilfellet var imidlertid huseieren et selskap. Huseieren ble derfor holdt solidarisk ansvarlig for skadene, sammen med boreselskapet og forsikringsselskapet.

Høyesterett uttalte at det kan være urimelig for en vanlig huseier, som skal bore etter grunnvarme, å bli ansvarlig for at naboens hus ramler sammen. I den grad valget står mellom de to naboene, er det imidlertid “uansett mindre urimelig at tapet rammer den som faktisk har fått boret brønnen i egen interesse, enn naboen som har fått huset skadet”. Som følge av dette konkluderte Høyesterett med at huseieren var erstatningsansvarlig.

Dommens betydning

Dommen omhandler prinsipiell erstatningsrett, og avklarer viktige forhold om objektivt erstatningsansvar etter naboloven og vilkåret om adekvans. Dommen vil derfor kunne få stor betydning for andre erstatningssaker i naboforhold.

Høyesterett med avklaring om hva som er arbeidstid

Nylig avsa Høyesterett en dom som avklarer hva som anses som “arbeidstid” etter arbeidsmiljøloven. Dommen avklarer også bruken av “disponibelplaner” i offshorenæringen.

arbeidsgiveravgift, uføretrygd, arbeidsmiljøloven, tilstandsrapport, omorganisering, rettigheter som leietaker, varemerkeloven, arbeidsgivers styringsrett, endringsoppsigelse, styremedlem, arbeidstid

Sakens bakgrunn

Saken handlet om en servicetekniker som var ansatt med en arbeidstidsordning som innebar at han reiste ut på installasjoner på sokkelen etter ordre fra arbeidsgiver. Arbeidstakeren sin arbeidstid fulgte av en disponibelplan, som regulerte de dagene hvor arbeidstakeren måtte være disponibel for arbeid, samt den ansattes friperioder. Arbeidet på sokkelen skulle i utgangspunktet legges til disponibelperiodene, men arbeidstakeren kunne også bli kalt ut i friperioder.

Den ansatte fikk på grunn av velferdsgrunner redusert sin stillingsprosent fra 100 % til 92,29 %, med tilhørende reduksjon i antall arbeidsdager etter tariffavtalen. Arbeidsgiver mente imidlertid at arbeidstakeren skulle opprettholde den samme arbeidstidsordningen som tidligere. Arbeidstakeren krevde å også få redusert disponibeldagene, og reiste derfor sak for domstolene. Spørsmålet for domstolene var om arbeidstakeren hadde rett til å få redusert antallet disponibeldager med samme prosentsats som reduksjonen i årsverket.

Høyesteretts vurdering

I denne saken hadde serviceteknikeren fått redusert sin arbeidstid i henhold til arbeidsmiljøloven § 10-2 (4). Som et utgangspunkt la Høyesterett til grunn at arbeidstidsbegrepet i arbeidsmiljøloven § 10-2 (4) måtte forstås på samme måte som definisjonen i arbeidsmiljøloven § 10-1. Arbeidstid er definert som “den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver”. Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var dermed om disponibeltid omfattes av “arbeidstid”.

Høyesterett tok utgangspunkt i EU-domstolenes praksis i tilknytning til arbeidstidsbegrepet. EUs arbeidstidsdirektiv oppstiller tre kriterier for at en periode skal være arbeidstid: arbeidstakeren må i utgangspunktet befinne seg på arbeidsstedet, arbeidstakeren må være underlagt arbeidsgiverens styringsrett og arbeidstakeren må utføre arbeidsoppgaver. Det følger av praksis av EU-domstolen at en periode kan anses som arbeidstid selv om ikke alle de tre kriteriene er oppfylt. Høyesterett uttalte imidlertid at det da kreves noe mer enn at arbeidstakeren er underlagt arbeidsgivers styrings- og instruksjonsrett. Arbeidstakeren må være pålagt begrensninger som objektivt sett og i meget betydelig omfang påvirker mulighetene for å disponere over fritid og forfølge egne interesser.

Gangen i en sak etter barneloven

I foreldretvister om forhold som berører felles barn, vil barneloven regulere hvordan saken skal løses. Formålet med saksgangen er at man på lavest mulig nivå skal kunne oppnå en minnelig løsning.

barnevernet tar barnet, barnets beste, omsorgssvikt, foreldreansvar, få tilbake barnet, omsorgsovertakelse, samvær, reisekostnader samvær, bekymringsmelding, midlertidig flytteforbud, barneloven

Mekling etter barneloven

Før det reises sak for domstolene om foreldretvister er det fastsatt i barneloven at partene skal møtes til mekling. Formålet med mekling er å forsøke å komme frem enighet gjennom en skriftlig avtale. Hovedregelen er at alle ektefeller og samboere som skiller lag og har felles barn under 16 år, må møte til mekling ved et familievernkontor.

Tingretten

Hvis ikke foreldrene kommer til enighet under meklingen, kan man bringe saken inn for den lokale tingrett i barnets rettskrets på det tidspunktet saken blir reist. Saker etter barneloven skal behandles raskt. Videre har den aktuelle dommeren ansvar for å vurdere om det er mulig å oppnå forlik mellom partene på ethvert trinn av saken. Advokater som opptrer i slike saker har også en lovfestet plikt til å vurdere slike muligheter.

Etter at begge foreldrene har uttrykt sine meninger i saken gjennom stevning og tilsvar, innkalles partene med sine advokater til et saksforberedende møte. Dette møtte skal avklare foreldrenes uenighet. Til dette møtet er det også vanlig at det oppnevnes en sakkyndig person, som gjennomfører samtaler med foreldrene på forhånd og presenterer deres syn i det saksforberedende møte.

Ny avgjørelse fra tingretten om funksjonskrav til parkeringsplasser

De siste årene har flere saker knyttet til parkeringsplasser i garasjekjellere versert for domstolene. Sakene har i all hovedsak omhandlet mangelskrav fra boligkjøpere som følge av parkeringsplassenes funksjonalitet, herunder krav til bredde og manøvreringsareal.

ektefellebidrag

Domstolenes tidligere praksis

Domstolene har tidligere gått langt i å tillegge anvisningene fra SINTEF byggforskserien avgjørende betydning i vurderingen av funksjonalitet, og har i flere tilfeller gitt boligkjøperne medhold. I en nylig avsagt dom fra Søndre Østfold tingrett vant imidlertid utbyggeren frem. Saken ble primært avgjort på bakgrunn av reklamasjonsreglene, men retten kom også med uttalelser om parkeringsplassenes funksjonalitet. Dommen gir et noe mer nyansert bilde av funksjonalitetskravet og anvisningene fra Byggforskserien, enn tidligere rettspraksis.

Reklamasjonsvurderingen

Boligkjøperne krevde prisavslag og erstatning på grunn av feil ved 33 av sameiets 62 parkeringsplasser. Det rettslige spørsmålet i saken var om boligkjøperne hadde reklamert “innen rimelig tid” etter at de oppdaget eller burde oppdaget mangelen etter bustadoppføringslova § 14 (3).

Reklamasjonen i denne saken ble fremsatt syv måneder etter overtakelsen. Bakgrunnen for boligkjøpernes reklamasjon var at et av styremedlemmene i sameiet tilfeldigvis hadde kommet over en artikkel om krav til parkeringsplasser. Retten påpekte at det er oppdagelsen av mangelen som utløser reklamasjonsfristen, og ikke tidspunktet for når man får kunnskap om rettstilstanden. Hvorvidt parkeringsplassene utgjorde en mangel er noe boligkjøperne kunne og burde oppdaget kort tid etter overtakelse. Det var derfor klart at en reklamasjon 7 måneder etter overtakelse, var for sent.

Funksjonalitetsvurderingen

Retten uttalte at anvisningene i Byggforskserien er veiledende, og at brudd på disse retningslinjene ikke automatisk medfører at det foreligger en mangel. Det sentrale vurderingstemaet er hvilke ytelser boligkjøperne med rimelighet kan forvente, basert på kontraktsopplysningene. Hvis det for eksempel er tatt forbehold om parkeringsplassenes størrelse, vil dette inngå i mangelsvurderingen.

I denne saken inneholdt ikke salgsopplysningene noen opplysninger om parkeringsplassene. Avgjørende for vurderingen var derfor funksjonskravet i TEK 17 § 8-1. Ved tolkningen av funksjonskravet viste retten til de anbefalingene som gjaldt på prosjekteringstidspunktet. Uttalelsen er av interesse da SINTEF Byggforsk arbeider med en revidert utgave av Byggforskserien for parkeringsplasser. Med henvisning til Statens vegvesens håndbok N100 og Direktoratet for byggekvalitets prosjekteringsverktøy, la retten til grunn at en bredde på 2,4 m, lengde på 5 m og manøvreringsareal på 6,5 m var tilstrekkelig for å innfri kravet til funksjonalitet.

Plassering av søyler i parkeringsanlegget

Rettens vurdering knyttet til plasseringen av søyler er også interessant. Det har tidligere vært antatt at søyler ved siden av en parkeringsplass nærmest automatisk innebærer et breddetillegg. Retten mente imidlertid at dette ikke var et korrekt utgangspunkt. Så lenge søylene står utenfor de oppmålte plassene og ikke kommer i konflikt med bruk av bildører, er det etter tingrettens vurdering ikke nødvendig med et såkalt breddetillegg.

Hvordan sikrer du dine krav ved leietakers konkurs?

I denne artikkelen vil vi gi deg en oversikt over hva som skjer med husleiekontrakten når leietaker går konkurs, og hva du som utleier har krav på. Videre vil du i denne artikkelen få råd om hvordan du sikrer ditt krav før det er for sent.

lyd, vederlagskrav, hvite prikker, samvær, oppsagt, ugyldig, ansettelse, garasjeport, drenering, arealavvik, gaver, uføretrygd, gjeld, tapt barndom, barnevernet, tilbakeføring av barn, diskriminering, oppsigelse, sykemelding, NAV, samvær, boligen er mindre, testament ugyldig, elektriske anlegget, masseoppsigelse, foreldreansvar, eierbrøk, fusk, egenmelding, båt, varemerkeloven, ekspropriasjon, erstatning, arbeidskontrakt, arbeidsgiver, konkurranseklausuler, permittering, varsling, oppfølgingsplan, underpresterer, motorsykkel, fristavbrudd, foreldelse, båt med flere feil, garanti, styremedlem, skjevdeling, næringsvirksomhet, familiegjenforening, avskjed, gave, arv, streik, oppdragstaker, forloddskrav, arbeidsevne, arv, fond, aksjer, konkurs

Konkurs

Når et selskap blir slått konkurs er det som regel fordi selskapet er insolvent. At et selskap er insolvent betyr at det ikke er penger til å dekke løpende utgifter ved forfall, og at selskapet har mer gjeld enn eiendeler.

Når et selskap blir slått konkurs, opprettes det et konkursbo. Konkursboet tar beslag i alle eiendelene til selskapet, noe som betyr at selskapet mister sin råderett. For konkursboet blir det oppnevnt en bostyrer, hvor siktemålet er å realisere selskapets verdier til fordel for kreditorene.

Hva skjer med selskapets kontrakter?

Hovedregelen er at konkursboet ikke trer inn i selskapets løpende kontraktsforhold. For husleiekontrakter er imidlertid utgangspunktet motsatt. Konkursboet trer automatisk inn i husleieforholdet, med den konsekvens at krav på husleie kan kreves, som et krav mot boet.

Etter en konkursåpning har bostyrer fire uker på seg til å bestemme om boet skal fortsette leieforholdet. Som utleier bør du være oppmerksom på vilkårene som må være oppfylt for at boet skal anses for å ha avsluttet leieforholdet. Utleielokalet må stilles til utleiers rådighet, og boet må erklære at de ikke vil tre inn i husleiekontrakten. For at lokalene skal anses som stilt til utleiers rådighet, må eiendeler som inngår i konkursbeslaget enten fjernes eller abandoneres. Abandonering innebærer at konkursbeslaget oppheves og at eiendelen gis til skyldneren. Dette skjer som regel fordi eiendelene ikke har noen verdi for boet. Dette betyr at boet ikke har noen ryddeplikt overfor utleier, ettersom de kan velge å la alt stå i lokalene så lenge eiendelene abandoneres til skyldner.

Utleiers tapsbegrensningsplikt

Ved leietakers urettmessige heving eller oppsigelse av en leiekontrakt, har utleier krav på erstatning. Hovedregelen er at utleier har krav på full erstatning. Erstatningsutmålingen vil imidlertid påvirkes av hvorvidt utleier har overholdt sin tapsbegrensningsplikt. I denne artikkelen vil du få en oversikt over hva tapsbegrensningsplikten innebærer.

innløsning tomtefeste, markedsføring, boligsalg, forbruker

Utleiers tapsbegrensningsplikt

Ved leietakers urettmessige heving eller oppsigelse av en leiekontrakt, har utleier som hovedregel krav på “full erstatning”. Det vil si at utleier som et utgangspunkt skal stilles som om leiekontrakten aldri var blitt hevet eller oppsagt. Ved utmåling av erstatning blir det imidlertid spørsmål om hvorvidt utleier har overholdt sin tapsbegrensningsplikt. Manglende overholdelse av tapsbegrensningsplikten kan medføre at utleier blir sittende igjen med deler av tapet selv. Det er derfor svært viktig at utleier er kjent med hva som forventes i en slik situasjon.

Endringer i forbrukerkjøpsloven

Fra og med 1. januar 2024 vil det tre i kraft endringer i forbrukerkjøpsloven. I denne artikkelen vil du få en oversikt over de viktigste endringene.

samboerkontrakt, samboeravtale, masseoppsigelse, undersøkelsesplikt, ekspropriasjon, konkurranseklausuler, avsavnsrenter, avhjelp, arbeidstillatelse, forbrukerkjøpsloven

Forbrukerkjøpsloven sitt virkeområde utvides

Endringene i forbrukerkjøpsloven medfører at lovens virkeområde utvides til å også omfatte digitale ytelser som leveres sammen med et produkt, og som er nødvendig for at produktet skal virke. Det typiske eksempelet vil være programvaren til mobiltelfoner, nettbrett, smart-TV, klokker og biler.

Reglene om bevisbyrde endres

I dagens forbrukerkjøpslov, er regelen at mangler som viser seg innen 6 måneder, anses for å ha foreligget på kjøpstidspunktet med mindre det motsatte blir sannsynliggjort. Gjennom endringene som trer i kraft 1. januar 2024, blir forbrukerens posisjon ytterligere forsterket. Perioden hvor selgeren har bevisbyrden økes fra 6 måneder til 2 år. Utgangspunktet vil altså etter lovendringen være at en feil antas å ha vært tilstede på overtakelsestidspunkt såfremt feilen viser seg innen 2 år.

Nye reklamasjonsregler

Endringene i forbrukerkjøpsloven medfører nye reklamasjonsregler for oppdateringer og digitale ytelser som skal leveres løpende over en lengre periode. I slike tilfeller skal reklamasjonsfristen være like lang som perioden hvor oppdateringene eller de digitale ytelsene skal leveres. Gjennom denne regelendringen unngås altså situasjoner der reklamasjonsfristen utløper før forbrukeren har fått levert de oppdateringene eller digitale ytelsene som er avtalt.

Antall retteforsøk

Lovendringen medfører at antall retteforsøk som selgeren kan gjennomføre reduseres fra to til ett retteforsøk. Dette gjelder uavhengig av om det er samme mangel eller nye mangler som oppstår. Dette gjør at det i praksis blir enklere for forbrukere å kreve prisavslag eller heving. Det er imidlertid verdt å merke seg at loven åpner for flere retteforsøk dersom dette anses rimelig. I lovforarbeidene er det presisert at terskelen for dette ikke burde være særlig høy.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring