Om du har mulighet, lønner det seg å arbeide selv om du er uføretrygdet. Inntekt og uføretrygden utgjør mer enn bare uføretrygden alene. Våre advokater hjelper deg i møte med NAV.
Author: a2n_adm
Advokatens råd: Hvordan få AAP
Arbeidsavklaringspenger er en viktig stønad når du har behov for hjelp fra NAV. Det kan være krevende å møte NAV, særlig etter at du har fått avslag. Osloadvokatene har lang erfaring med å få omgjort vedtak fra NAV til fordel for våre klienter. Vi har erfaringen du trenger for å få medhold i din sak.
Advokaten forklarer: Aktivitetsplikt når du mottar AAP
AAP, eller arbeidsavklaringspenger, er en viktig ytelse i perioder hvor du har behov for stønad fra NAV som følge av sykdom eller skade. Et vilkår for AAP er aktivitetsplikten. I denne artikkelen gir våre advokater deg svaret på hva aktivitetsplikten betyr.
Advokaten svarer: Hvordan beregnes AAP?
AAP, eller arbeidsavklaringspenger, kan være en helt avgjørende stønad fra NAV dersom du har behov for hjelp som følge av en sykdom eller skade. I denne artikkelen gir Osloadvokatenes advokater deg svaret på hvordan AAP beregnes.
Blitt syk i ferien?
Det er ikke alltid ferien går som planlagt. Dårlig vær, forsinkelser og stengte veier kan gjøre ferien mindre avslappende en planlagt. Men hva skjer dersom du blir syk i ferien?
Syk i ferien
Blir du syk før eller mens du er på ferie kan du i utgangspunktet kreve å ta ut feriedagene på et senere tidspunkt. Dette gjelder imidlertid ikke ved alle typer sykdommer. For at du skal kunne kreve å ta ut feriedagene på et senere tidspunkt må du ha vært 100 % sykmeldt. Videre må arbeidsuførheten kunne dokumenteres ved legeerklæring. Legeerklæringen må meddeles arbeidsgiver så raskt som mulig etter at du har gjenopptatt arbeidet.
Blitt syk rett før ferien?
Hvis du blir syk rett før du skal ut i ferie har du to valg. Du kan velge å gjennomføre ferien som planlagt eller du kan utsette den. Konsekvensen er uansett den samme, sykedagene anses ikke som ferie. Dersom du ønsker å utsette ferieavviklingen, må du dokumentere kravet med legeerklæring, og sette det fram for arbeidsgiver senest siste arbeidsdag før ferien.
Barnet ble syk i ferien
Du har ikke krav på å utsette ferien eller ta ut feriedagene på nytt hvis barnet ditt blir syk under ferien. Retten til å ta ut feriedager på nytt gjelder kun ved egen sykdom. Reglene om sykt barn kommer ikke til anvendelse.
Blitt syk på ferie i utlandet?
Retten til utsettelse av ferie gjelder uavhengig av hvor du er når du blir syk. De samme reglene gjelder derfor om du blir syk på ferie i utlandet. Det eneste kravet som stilles er at utsettelse av ferie må dokumenteres ved legeerklæring. Får du en gyldig legeerklæring fra en lege i utlandet, har du altså rett til utsettelse av ferien.
Oppsigelse under sykemelding
Arbeidsmiljøloven oppstiller et eget oppsigelsesvern for arbeidstakere som er helt eller delvis sykemeldt. Vernet mot oppsigelse er imidlertid ikke absolutt. I denne artikkelen vil du få en oversikt over hvilke regler som gjelder for oppsigelse under sykemelding.
Særskilt vern mot oppsigelse
Det fremgår av arbeidsmiljøloven § 15-8 at en ansatt ikke kan sies opp på grunn av sykdommen de første tolv månedene av sykdomsfraværet. Oppsigelsesvernet regnes normalt fra første fraværsdag, og opphører ved utløpet av verneperioden på tolv måneder, eller når arbeidstakeren blir frisk og kommer tilbake til arbeidet. Formålet med vernet er å forhindre at ansatte skal risikere å stå uten jobb og inntekt i en ellers belastende periode hvor helsen svikter som følge av sykdom.
Utgangspunktet er at det inntrer en ny verneperiode dersom arbeidstakeren på nytt blir sykemeldt etter at han har kommet tilbake i arbeid. I noen tilfeller vil det imidlertid være grunnlag for å se fraværene i sammenheng. Om forholdene skal anses som en sammenhengende fraværsperiode må avgjøres på bakgrunn av en konkret vurdering. Sentrale momenter vil være hvor lenge arbeidstakeren har vært tilbake i arbeid og om fraværet har samme eller lignende sykdomsårsak.
Oppsigelsesvernet
En arbeidsgiver kan ikke begrunne en oppsigelse med sykdom og sykefravær i verneperioden. En oppsigelse som er begrunnet i sykefravær eller arbeidsuførhet vil være ugyldig.
For å sikre et effektivt oppsigelsesvern slår bestemmelsen fast at det som et utgangspunkt skal legges til grunn at det er sykdom som er årsaken til oppsigelse i de tilfeller en arbeidstaker blir oppsagt i verneperioden. Skal oppsigelsen være gyldig må arbeidsgiver bevise at det er en annen, saklig grunn for oppsigelsen. Dette betyr at det skal mye til for at en ansatt kan sies opp under verneperioden.
Vernet mot oppsigelse er ikke absolutt
Vernet mot oppsigelse er ikke absolutt, og derfor er oppsigelser som er begrunnet i andre saklige forhold gyldig. Har arbeidstakeren for eksempel gjort seg skyldig i et pliktbrudd, eller virksomheten har et nedbemanningsbehov, kan dette utgjøre en saklig grunn for oppsigelse også i verneperioden.
Oppsigelse etter verneperioden
Etter utløpet av verneperioden på 12 måneder kan sykdom og fravær utgjøre en saklig oppsigelsesgrunn. Ved vurderingen av om sykefraværet utgjør en saklig oppsigelsesgrunn må det foretas en konkret vurdering. Sentrale momenter vil være hvilke prognoser det er for fravær fremover, hvilke problemer fraværet skaper for arbeidsgiver og om sykdommen medfører mangelfulle arbeidsprestasjoner.
Sykemelding og sykepenger
Er det medisinske grunner som hindrer deg i å være på jobb kan du bli sykemeldt. Når du er sykemeldt kan du ha krav på sykepenger. Sykepenger skal erstatte arbeidsinntekten din når du ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade.
Hvordan bli sykemeldt?
En sykemelding er aktuelt når det er medisinske grunner som hindrer deg i å være på jobb. Du kan få sykemelding fra fastlegen din, eller en annen som har rett til å sykemelde deg. Dette kan for eksempel være tannlegen, kiropraktoren eller manuelterapeuten din.
Hvis sykemelding er nødvendig, skal gradert sykemelding være første alternativ. Gradert sykemelding vil si at du er delvis sykemeldt. Hensikten er å holde kontakten med arbeidsplassen og bruke de mulighetene du har til å jobbe, hvis det er medisinsk forsvarlig.
Ditt ansvar når du er sykemeldt
Dersom du er sykemeldt har du en plikt til å ta imot tilbud om utredning, behandling og tilrettelegging. Målet er at sykefraværet ditt ikke skal bli unødvendig langt. Er du ansatt hos en arbeidsgiver, er det arbeidsgiveren som har ansvar for å følge deg opp. Sammen skal dere lage en oppfølgingsplan, og du har plikt til å delta på dialogmøter. Har du ikke en arbeidsgiver, har NAV ansvar for å følge deg opp.
Har du fått avslag fra NAV?
NAV forvalter en rekke velferdsordninger som skal sikre arbeidssøkende, syke og uføre økonomiske ytelser. Loven angir bestemte vilkår for å motta de forskjellige ytelsene og det er NAV som vurderer om vilkårene er oppfylt. Dersom du har fått avslag på søknad fra NAV, anbefaler vi deg å ta kontakt med advokat. Vår erfaring er at sjansen for å få omgjort et vedtak er betydelig større ved bruk av advokat.
Gyldig avslag på søknad
For at et avslag på søknad om ytelse fra NAV skal være gyldig må de materielle og prosessuelle reglene i loven være overholdt. Et eksempel på en prosessuell feil er at saken ikke er tilstrekkelig utredet. En slik feil vil kunne føre til at vedtaket er ugyldig. For personer som ikke har god kjennskap til folketrygdloven og forvaltningsloven er det vanskelig å avdekke feil og mangler ved NAV sin saksbehandling. For å vinne frem i klagesaken kan det derfor være avgjørende å bruke advokat.
Du kan klage på avslag fra NAV
Dersom du får avslag på søknad om ytelse fra NAV, kan du klage. NAV vurderer ofte en søknad strengt, og det er ikke sjeldent at vedtak omgjøres. Når man klager til NAV er det den enheten som har skrevet vedtaket, som vurderer saken på nytt. Hvis man får medhold i klagen, utarbeider NAV et nytt vedtak. Dersom man ikke får medhold, sendes saken til NAV klageinstans. Dette er en selvstendig enhet som vurderer saken på nytt. Hvis man mener at vedtaket fra NAV klageinstans også er feil, kan man i enkelte tilfeller anke saken til Trygderetten, eller bringe saken inn for domstolene.
Dersom man ønsker å klage, er det viktig å overholde klagefristene. Vi kan reglene og unntakene, og sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.
Advokatbistand
Dersom du har fått avslag på søknad om ytelse fra NAV anbefaler vi å søke bistand fra advokat. Folketrygdlovens bestemmelser er mange, og tildels kompliserte. En del bestemmelser forutsetter at NAV foretar skjønnsmessige vurderinger. Dette gir grunnlag for feiltolkning av loven og uriktig skjønnsutøvelse, noe som igjen kan forårsake uriktige vedtak. Videre er NAV forpliktet til å følge strenge saksbehandlingsregler. En advokat vil ofte oppdage feil og mangler ved et vedtak, som personer uten relevant kompetanse og erfaring ikke er i stand til å se. Vår erfaring er at sjansen for å få omgjort et vedtak er betydelig større ved bruk av advokat.
Gratis advokat i NAV-saker
Vinner du frem i klagesaken, dekker NAV advokatutgiftene dine. Selv om du ikke vinner saken, kan du få dekket advokatutgiftene dine gjennom ordningen Fri rettshjelp. Din økonomiske situasjon får betydning for om du får fri rettshjelp. I utgangspunktet vil du få fri rettshjelp om du er enslig med inntekt under 350 000 kroner. Dersom du er samboer eller gift er kravet for fri rettshjelp at husstanden sammen har en inntekt under 540 000 kroner. Er inntekten under kr 150 000 blir det heller ingen egenandel.
Dine rettigheter ved omorganisering
Omorganisering kan innebære store endringer internt i en bedrift. I mange tilfeller vil det føre til at bedriften får behov for nedbemanning. I denne artikkelen får du informasjon om dine rettigheter ved omorganisering.
Hva er omorganisering?
Omorganisering er når en bedrift endrer forretningskonseptet sitt. Omorganisering kan for eksempel være aktuelt dersom en bedrift møter utfordringer som gjør det nødvendig med tiltak, en bedrift får ny eier som har andre tanker om hvordan bedriften skal se ut, eller bedriften gjennomgår en fusjon eller fisjon.
Omorganisering kan for eksempel skje ved endring av kompetansesammensetningen eller endringer i bemanningen. I mange tilfeller vil det være nødvendig å foreta nedbemanning i en omorganiseringsprosess.
Nedbemanning
En omorganisering vil nesten alltid få konsekvenser for de ansatte. Ofte vil bedriften foreta nedbemanning. For at arbeidsgiver skal kunne nedbemanne må de strenge saksbehandlingsreglene og kravet til saklig grunn som gjelder ved nedbemanning overholdes. Videre er det viktig at en nedbemanningsprosess blir håndtert riktig for å opprettholde et godt arbeidsmiljø. De ansatte har blant annet krav på å få informasjon om prosessen, samt ha med seg en tillitsvalgt eller advokat i drøftelsesmøte.
Nedbemanningsprosessen
En omorganiseringsprosess starter med at bedriften gjennomgår bedriftens sammensetning, arbeidsoppgaver, inntekter og utgifter. Ved å se på bedriftsstrukturen får ledelsen oversikt over hvilke tiltak som bør iverksettes. Dersom bedriften bestemmer seg for at nedbemanning er det riktige, må dette bestemmes gjennom et styrevedtak. Videre må bedriften bestemme seg for grunnlaget for nedbemanning, hvilken del av bedriften som skal rammes og hvor mange ansatte som skal bli sagt opp. Når dette er gjort starter prosessen der bedriften foretar drøftelsesmøter med de arbeidstakerne som er aktuelle for oppsigelse. Til slutt bestemmer ledelsen seg for hvem som må gå, og sender ut oppsigelsesbrev.
De som mottar oppsigelsesbrev har rett til å kreve et forhandlingsmøte med ledelsen. Da vil det ofte være aktuelt å drøfte forhold omkring sluttpakke og fratredelsesavtale.
Dine rettigheter som leietaker
Flere opplever å møte på problemer på leiemarkedet. Flere av utfordringene er knyttet til manglende vedlikehold, uenighet om husleie og depositum. Som leietaker er man ikke alltid klar over hva som er lov og ikke. I denne artikkelen vil jeg derfor peke på dine rettigheter som leietaker.
Rettigheter som leietaker
Vi opplever at mange ikke kjenner godt nok til sine rettigheter som leietaker. Her er fem rettigheter du bør være klar over når du skal leie:
1. Depositum
En utleier kan ikke kreve at depositumet betales til han eller hennes private konto. Pengene skal betales til en særskilt bankkonto i leietakerens navn. Det er utleier som skal opprette en slik depositumskonto, samt betale gebyr til banken for opprettelse av den. Dette er den eneste måten man er sikret at utleier ikke kan ta ut pengene, uten at leietaker har gitt sitt samtykke.
Når leieforholdet tar slutt, skal pengene i utgangspunktet overføres tilbake til leietaker. For at utleier skal ha krav på penger fra depositumskontoen, må leietager ha misligholdt husleie eller påført skade på husrommet.
2. Øke husleien
Det finnes kun to lovlige måter å øke husleien på. Den første måten er ved indeksregulering av husleien. For at utleier skal kunne indeksregulere husleien må det gis skriftlig varsel minst en måned i forveien. Huseier kan indeksregulere husleien en gang i året.
Den andre lovlige måten å øke husleien på er ved tilpasning til gjengs leie. Dersom leieforholdet har var i minst to år og seks måneder, kan begge parter uten oppsigelse sette frem krav om at leien skal settes til gjengs leie. Med gjengs leie menes det leienivået som er etablert på stedet, ved leie av lignende husrom på liknende avtalevilkår.
3. Uanmeldte besøk av leietaker
Som leietaker har man en eksklusiv bruksrett til den boenheten man leier. Utleier kan derfor ikke uten videre låse seg inn i leietakers hjem. For at utleier skal kunne låse seg inn i boligen må det gis varsel til leietaker i rimelig tid.
