Beskatning og valg av selskapsform

De fleste virksomheter som brukes i dag er enten enmannsforetak, deltagerliknet selskap eller aksjeselskap. Når du skal starte eget firma er det i praksis en av disse tre du vil ende opp med. Det finnes flere ulike typer deltagerliknede selskaper som IS (indre selskap), DA (Delt ansvar), og ANS (ansvarlig selskap), men skattemessig behandles disse oftest likt.

Næringsinntekt og beskatning

I utgangspunktet beskattes næringsinntekt med omkring halvparten av det du tjener inn, uansett hvilken type selskap du velger. Valg av selskapsform har også betydning for endel andre viktige spørsmål. Hvem har risiko for firmaets gjeld, og hva med trygderettigheter og rettigheter som ansatt osv.

Direkte og indirekte beskatning

Skattesystemet består av direkte skatter og indirekte skatter. Inntektsskatten, formueskatten og arveavgift er direkte skatter, mens moms og særavgift (f.eks. bilavgift) er indirekte skatt.

Det er viktig å kjenne til begrepet alminnelig inntekt. I utgangspunktet er alminnelig inntekt det samme som virksomhetens overskudd, og firmaet beskattes for sitt overskudd. I tillegg til begrepet alminnelig inntekt som altså er selskapets nettoinntekt, er begrepet personinntekt. Personinntekt er en bruttoinntekt.

Nøytralitetsprinsippet

Det skal ikke ha noen skattemessig betydning hvilken selskapsform du velger. Likevel har valg av selskapsform betydning på mange måter.

Skatteloven § 5-30 sier “fordel vunnet ved virksomhet omfatter blant annet fordel vunnet ved omsetning av varer og tjenester, realisasjon av andre formuesobjekter i virksomheten og avkastning av kapital i virksomheten”.

Utgangspunktet er dermed salgsinntekter fra salg av varer og tjenester, salg av ting selskaper eier og kapitalinntekter. Alt som ikke er fritidssysler eller begrenset utleie av fast eiendom blir fort å anse som virksomhetsinntekter.

Vi har i dag en skatteordning som bygger på skjermingsmetoden. Den er litt forskjellig etter hva slags selskap man har. Tanken er at kapitalavkastning skal skjermes slik at en eier ikke skattes hardere på å investerer i egen virksomhet enn ved å sette pengene i banken. Det ville vært urimelig om en eier som setter penger inn i egen bedrift skulle betale toppskatt og trygdeavgift av egne penger. Den kapitalavkastningen som går ut over skjermingen blir derimot beskattet like hardt som andre arbeidsinntekter. Den inntekten som blir skjermet får bare 28% skatt (alm. inntekt).

Endre selskapsform – realisasjon – beskatning

Hvis du ønsker å endre selskapsform skal dette i utgangspunktet anses som realisasjon. I praksis er det ikke slik. Det er svært mange muligheter til å endre selskapsform uten at det utløser skatt. Dette er praktisk hvis du har drevet et enkeltmannsforetak og ønsker å gå over til et AS.

Derimot er det ikke like enkelt å gå andre veien fra et AS til et deltagerliknet selskap eller et enmannsforetak. Derimot kan du ofte bruke reglene om skattefri fisjon og skattefri fusjon ved selskaper. Normalt er dette greit hvis selskapet overdrar alle sine eiendeler og forpliktelser. Det skal foreligge skattemessig kontinuitet. Fisjon betyr å dele opp selskapet i flere selskaper, mens fusjon er å slå sammen flere selskaper til et.

Beskatning og valg av selskapsform

De fleste virksomheter som brukes i dag er enten enmannsforetak, deltagerliknet selskap eller aksjeselskap. Når du skal starte eget firma er det i praksis en av disse tre du vil ende opp med. Det finnes flere ulike typer deltagerliknede selskaper som IS (indre selskap), DA (Delt ansvar), og ANS (ansvarlig selskap), men skattemessig behandles disse oftest likt.

Vet du hva som inngår i reglene for selskapsrett?

Næringsinntekt og beskatning

I utgangspunktet beskattes næringsinntekt med omkring halvparten av det du tjener inn, uansett hvilken type selskap du velger. Valg av selskapsform har også betydning for en del andre viktige spørsmål. Hvem har risiko for firmaets gjeld, og hva med trygderettigheter og rettigheter som ansatt osv.

Direkte og indirekte beskatning

Skattesystemet består av direkte skatter og indirekte skatter. Inntektsskatten, formueskatten og arveavgift er direkte skatter, mens moms og særavgift (f.eks. bilavgift) er indirekte skatt.

Det er viktig å kjenne til begrepet alminnelig inntekt. I utgangspunktet er alminnelig inntekt det samme som virksomhetens overskudd, og firmaet beskattes for sitt overskudd. I tillegg til begrepet alminnelig inntekt som altså er selskapets nettoinntekt, er begrepet personinntekt. Personinntekt er en bruttoinntekt.

Nøytralitetsprinsippet

Det skal ikke ha noen skattemessig betydning hvilken selskapsform du velger. Likevel har valg av selskapsform betydning på mange måter.

Skatteloven § 5-30 sier “fordel vunnet ved virksomhet omfatter blant annet fordel vunnet ved omsetning av varer og tjenester, realisasjon av andre formuesobjekter i virksomheten og avkastning av kapital i virksomheten”.

Utgangspunktet er dermed salgsinntekter fra salg av varer og tjenester, salg av ting selskaper eier og kapitalinntekter. Alt som ikke er fritidssysler eller begrenset utleie av fast eiendom blir fort å anse som virksomhetsinntekter.

Vi har i dag en skatteordning som bygger på skjermingsmetoden. Den er litt forskjellig etter hva slags selskap man har. Tanken er at kapitalavkastning skal skjermes slik at en eier ikke skattes hardere på å investerer i egen virksomhet enn ved å sette pengene i banken. Det ville vært urimelig om en eier som setter penger inn i egen bedrift skulle betale toppskatt og trygdeavgift av egne penger. Den kapitalavkastningen som går ut over skjermingen blir derimot beskattet like hardt som andre arbeidsinntekter. Den inntekten som blir skjermet får bare 28% skatt (alm. inntekt).

Endre selskapsform – realisasjon – beskatning

Hvis du ønsker å endre selskapsform skal dette i utgangspunktet anses som realisasjon. I praksis er det ikke slik. Det er svært mange muligheter til å endre selskapsform uten at det utløser skatt. Dette er praktisk hvis du har drevet et enkeltmannsforetak og ønsker å gå over til et AS.

Derimot er det ikke like enkelt å gå andre veien fra et AS til et deltagerliknet selskap eller et enmannsforetak. Derimot kan du ofte bruke reglene om skattefri fisjon og skattefri fusjon ved selskaper. Normalt er dette greit hvis selskapet overdrar alle sine eiendeler og forpliktelser. Det skal foreligge skattemessig kontinuitet. Fisjon betyr å dele opp selskapet i flere selskaper, mens fusjon er å slå sammen flere selskaper til et.

Holdingselskap og konsern

Når vi hadde delingsmodellen ble det opprettet mange holdingselskaper og disse eksisterer fortsatt i dag. Mange har dermed et selskap som eier driftsselskapet. Hvis holdingselskapet eier mer enn 90% av datterselskapet, anses det å være et konsern. Fordelen er da at driftsselskapet kan overføre konsernbidrag til morselskapet eller overføre eiendeler mellom selskapene uten beskatning. Konsernbidrag kan da gis i stedet for utbytte fra driftsselskapet.

 

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring