Endringer i arbeidsmiljøloven – styrking av retten til heltid

Den 1. januar 2023 trådte det i kraft endringer i arbeidsmiljøloven. Hovedregelen i norsk arbeidsliv er nå at man skal ansettes på heltid.

ektefellebidrag, heving av kjøp mellom privatpersoner

Hovedregelen er ansettelse på heltid

Etter lovendringen gjelder det en normgivende bestemmelse om at heltid er hovedregelen i arbeidslivet. Bestemmelsen stadfester målet om å gjøre heltid til den nye normen i norsk arbeidsliv.

Lovendringen begrenser imidlertid ikke arbeidsgivers rett til å ansette arbeidstakere på deltid. Det betyr at at arbeidstakere ikke har rett til heltidsstilling. For at arbeidstakere skal kunne fastsettes på deltid må behovet for deltidsansettelse dokumenteres og drøftes med tillitsvalgte. Formålet med dette er å sikre at virksomhetens reelle behov for deltidsansettelse vurderes, samt å motvirke rutinemessig bruk av deltidsansettelse.

Selgers rettigheter ved salg av båt

Ved salg av brukt båt kan det lett oppstå konflikter om eventuelle feil og mangler. Her vil du få en oversikt over hvilke rettigheter du som selger har ved salg av brukt båt.

angrefrist ved kjøp av bobil, renter ung ufør, Nekte å overta boligen, lån hui, skjevdeling arveoppgjør, listesykdom, nedbemanning, prøvetid

Reklamasjon

Når en del tid har gått er det naturlig for selger å anse handelen som “ferdig”. En selger trenger derfor ikke å finne seg i en reklamasjon som kommer for lenge etter at kjøperen oppdaget, eller burde oppdaget feilen. Selgeren har rett til å bli meddelt reklamasjonen “innen rimelig tid”. Reklamasjon innebærer at kjøperen må påberope seg feilen, og at vedkommende på grunn av mangelen vil gjøre krav gjeldende.

Faktaopplysninger

Som selger har du rett til å få vite alle fakta som relaterer seg til den påståtte feilen. Dette gjelder også opplysninger om selgers bruk av båten, og andre omstendigheter som kan ha virket inn på årsaksforløpet. Selger har for eksempel rett til opplysninger om hva som er gjort av service og andre arbeider, kjøpers bruk, samt andre omstendigheter som kan ha hatt betydning for feilen. Dette kan typisk være fylling av feil/dårlig drivstoff, grunnberøringer og varmkjøring av motoren.

Båt med mangel – Hvordan skal man gå frem?

Har du kjøpt båt med feil eller mangler kan du ha krav på retting, prisavslag eller heving. Men hvordan bør man gå frem for å få en ordning på problemet?

heve båtkjøp, prisavslag, erstatning, båt

Husk reklamasjon!

Når du oppdager feil med båten er det viktig at du raskt reklamerer overfor selger. Gjør du ikke dette innenfor lovens frister kan du ikke gjøre mangelskrav gjeldende. En reklamasjon er et krav overfor selger hvor du gjør selger oppmerksom på at det foreligger en feil med båten, og at du vil holde selger ansvarlig for feilen. Du kan lese mer om reklamasjon her.

Båtkjøp – Undersøkelsesplikt

De rettslige konsekvensene av hvordan kjøperen undersøker båten før kjøp, og hvilke krav det kan stilles til en slik undersøkelse, blir svært ofte sentrale temaer ved båttvister. Et viktig spørsmål handler om grensedragningen mellom selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt. I denne artikkelen vil du få en oversikt over kjøpers undersøkelsesplikt.

krav skilsmisse, Krav sluttpakke, krav yrkesskade, hva er en yrkesskade, arbeidsavtaler, arbeidstidsordning, tilbakekjøpsrett, aksjer, skilsmisseoppgjør

Undersøkelser før kjøpet

I utgangspunktet stilles det ikke krav til deg som kjøper om at du må foreta undersøkelser av båten før du kjøper den. Annerledes kan det imidlertid stille seg dersom selger oppfordrer deg til undersøkelse. Om selger har oppfordret deg til å undersøke båten, og du ikke gjør det, kan du ikke gjøre feil gjeldende som du burde oppdaget under forundersøkelsen. Det samme gjelder dersom du på eget initiativ har undersøkt båten.

Hva må undersøkes?

Utgangspunktet er at de opplysninger en selger gir skal stemme. En kjøper har ingen plikt til å undersøke om disse opplysningene er riktige. Hva som hører under kjøpers risiko ved forundersøkelse, er dermed de ikke-opplyste forholdene ved båten.

Det er ingen bestemte krav til omfanget av en undersøkelse. Utgangspunktet er imidlertid at undersøkelsen må være i samsvar med god skikk. Er båten gammel og mye brukt tilsier dette at det må foretas grundigere undersøkelser enn ved en ny båt. Hvilke undersøkelser som må foretas bygger på alminnelige aktsomhetsvurderinger, der kravet til aktsomhet skjerpes eller svekkes ut i fra omstendighetene ved avtalen.

Hjemme med sykt barn – Omsorgsdager

Som arbeidstaker har du en rekke rettigheter i forbindelse med omsorg for syke eller pleietrengende barn. De dagene du må være hjemme med sykt barn kalles for omsorgsdager.

Omsorgsdager

Dager du må være borte fra jobb fordi barnet ditt er sykt kalles for omsorgsdager. Hvor mange omsorgsdager du har rett til å bruke avhenger av samlivssituasjonen din og hvor mange barn du har. Arbeidstakere som har ett eller to barn som er 12 år eller yngre, har 10 omsorgsdager. Arbeidstakere som har omsorg for mer enn to barn som er 12 år eller yngre, har 15 omsorgsdager. Er du alene om omsorgen har du rett til dobbelt så mange omsorgsdager.

Hvis du har barn som er kronisk sykt eller funksjonshemmet kan du søke om ekstra omsorgsdager ut kalenderåret barnet fyller 18 år. Du kan også søke om ekstra omsorgsdager hvis den andre forelderen ikke kan ha tilsyn med barnet på grunn av for eksempel sykdom eller fengselsopphold.

Hvordan tar man ut omsorgsdager?

Når du skal ta ut omsorgsdager må du melde ifra til arbeidsgiveren din. Arbeidsgiveren kan bestemme hvorvidt du kan ta ut enkelttimer eller halve dager. Fra den fjerde sammenhengende omsorgsdagen du bruker kan arbeidsgivere din kreve legeerklæring.

Kan man dele omsorgsdager?

I visse tilfeller kan omsorgsdager overføres mellom foreldre, eller samboere eller ektefeller. Ved overføring av omsorgsdager er det viktig at begge parter gir beskjed til sine arbeidsgivere om hvor mange dager som er gitt og fått. Dette for at arbeidsgivere skal ha oversikt over sine ansatte.

Du kan dele omsorgsdager med den andre forelderen når du er alene om omsorgen for barnet, og du og den andre forelderen ikke har avtale om delt bosted. Dere kan fritt bestemme hvor mange dager dere vil dele, uavhengig av hvilken samværsavtale dere har. Dersom dere ikke kommer til enighet har den som er alene om omsorgen rett til å beholde alle dagene.

Videre kan du dele opptil 10 omsorgsdager med din nåværende ektefelle eller en samboer du har bodd med i minst 12 måneder. Dette gjelder imidlertid bare dersom dere ikke har felles barn eller når samboeren/ektefellen ikke allerede har omsorgsdager for egne barn.

Omsorgspenger

Utgangspunktet er at arbeidsgiver skal utbetale omsorgspenger for omsorgsdager du bruker. For at du skal ha krav på omsorgspenger må du være medlem av folketrygden, ha omsorg for barnet, samt være yrkesaktiv og ha vært i jobb i minst fire uker. Hvis du ikke har rett til omsorgspenger fra arbeidsgiver, eller det er andre grunner til at arbeidstaker ikke utbetaler penger, kan du ha rett til utbetaling av NAV.

Sykepenger ved sykefravær

Hindrer sykdom eller skade deg fra å være på jobb kan du bli sykemeldt. Når du er sykemeldt kan du ha krav på sykepenger.

pasientskade, sykemelding, stillingsvern, vederlagskrav, gjeld, atferdsplassering, barnevernet tar barnet, bilkjøp, heve båtkjøp, offentlig skifte, samboer, medisinsk behandling, pasientskade, samboerkontrakt, gaver gitt på dødsleie, egenmelding, sykepenger

Hva er sykepenger?

Sykepenger skal erstatte inntekten din når du ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade. For at du skal ha krav på sykepenger må du være sykemeldt, være medlem av folketrygden, være under 70 år og arbeidet må gi pensjonsgivende inntekt. Videre er det ulike regler avhengig av hva slags arbeid du har eller hvilken situasjon du er i. Det er for eksempel ulike regler avhengig av om du er en arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller student. Ta kontakt med oss. Vi kan reglene og unntakene.

Arbeidstakers ansvar

Ved sykemelding har den ansatte plikt til å ta imot tilbud om utredning, behandling og tilrettelegging. Formålet er at sykefraværet ikke skal bli unødvendig langt. Er du ansatt hos en arbeidsgiver er det arbeidsgiveren som har ansvar for å følge deg opp. Sammen skal dere utarbeide en oppfølgingsplan, og du har plikt til å delta på dialogmøter. Har du ikke en arbeidsgiver, har NAV ansvar for å følge deg opp.

Arbeidstakere har rett til sykepenger fra den dagen arbeidsgiveren får beskjed om sykdommen. Derfor bør du gi beskjed til arbeidsgiveren din så raskt som mulig.

Arbeidsgivers ansvar

Som arbeidsgiver må du betale sykepenger i et tidsrom på inntil 16 dager (arbeidsgiverperioden). Alle dager telles med, ikke bare dager arbeidstakeren skulle ha vært på jobb. For at arbeidstakeren skal ha rett til sykepenger må vedkommende ha vært ansatt i minst fire uker.

Dersom en arbeidstaker blir syk på nytt når det har gått mindre enn 16 dager siden forrige sykefravær, skal dette regnes med i samme arbeidsgiverperiode. Hvis det har gått mer enn 16 dager siden arbeidstakeren kom tilbake i jobb, må arbeidsgiver betale sykepenger for en ny arbeidsgiverperiode.

Hvilke plikter har arbeidsgiver ved sykemelding?

Det er arbeidsgiveren som har hovedansvaret for å følge opp ansatte som blir sykemeldt. Her følger noen gode råd for oppfølging av sykemeldte arbeidstakere.

urettmessig straffeforfølgelse, testament ugyldig, arvepakt, fremtidsfullmakt, sykemelding, sykemeldt

Oppfølging av sykemeldte arbeidstakere

Mange arbeidsgivere kvier seg for å ta kontakt med den ansatte i sykeperioden. Dette kan skyldes at arbeidstakerens sykemelding er relatert til arbeidsstedet eller at den ansatte er i en vanskelig livssituasjon. Det kan også tenkes at det er vanskelig å få kontakt med arbeidstakeren. Det er verdt å merke seg at det er arbeidsgiveren som har hovedansvaret for oppfølgingsdialogen med den sykemeldte.

Arbeidsgivers plikter

Dersom en av dine arbeidstakere blir sykemeldt har du som arbeidsgiver både oppgaver og plikter. Arbeidsgivers plikter er regulert i arbeidsmiljøloven og det er viktig å etablere gode rutiner for oppfølging av sykemeldte. Arbeidsgivers lovpålagte oppfølgingspunkter gjelder uavhengig av om arbeidstaker er helt eller delvis sykemeldt.

Som arbeidsgiver må du følge opp den ansatte både underveis og i etterkant av en sykdomsperiode. En arbeidsgiver skal arbeide systematisk for å forebygge sykdom og skade, samt legge til rette for den som er sykemeldt. Videre må arbeidsgiveren lage en oppfølgingsplan i samarbeid med den ansatte, med mindre det er åpenbart unødvendig. Hvordan innholdet i oppfølgingsplanen skal være er ikke definert i loven. Planen skal være ferdig senest når den ansatte har vært helt eller delvis sykmeldt i fire uker. Videre må arbeidsgiveren innkalle den sykemeldte til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen senest 7 uker etter sykemelding. Videre er du som arbeidsgiver forpliktet til å delta på dialogmøter som NAV kaller inn til.

Kan en arbeidsgiver bestride en sykemelding?

En arbeidsgiver kan bestride en sykemelding når det foreligger en begrunnet mistanke om at fraværet ikke er reelt eller ulovlig på annet grunnlag. En slik mistanke kan for eksempel oppstå dersom den ansatte har bedt om å få fri en dag, og melder seg syk etter ikke å ha fått innvilget fri. Et annet typisk eksempel er dersom den ansatte blir observert på steder som ikke er i overenstemmelse med sykdom som hindrer vedkommende i å dra på jobb.

Før arbeidsgiveren tar en beslutning om å bestride sykemeldingen eller egenmeldingen, må den ansatte varsles og få mulighet til å uttale seg. I en slik samtale bør også den tillitsvalgte delta. Dersom arbeidsgiveren fortsatt vil bestride sykemeldingen eller egenmeldingen etter samtalen, må NAV involveres. Arbeidsgiveren må da skrive et brev til arbeidstakers lokale NAV-kontor med kopi til arbeidstakeren. I brevet må det redegjøres for hvorfor sykemeldingen eller egenmeldingen bestrides. NAV vil da avgjøre om arbeidstakeren har rett til sykepenger eller ikke. Hvis NAV gir arbeidstakeren rett til sykepenger, kan arbeidsgiveren påklage saken til Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Egenmelding

Å bruk egenmelding innebærer at du melder fra til arbeidsgiveren din om at du er syk eller skadet, uten at du legger frem egenerklæring.

barnet bo

Regler om egenmelding

For å kunne bruke egenmelding må du ha jobbet hos arbeidsgiveren din i minst to måneder, og arbeidsgiveren din må godkjenne egenmeldingen. Hvis du er borte mer enn tre dager, kan arbeidsgiveren din kreve at du leverer sykemelding. Sykemelding kan utstedes av lege, tannlege, kiropraktor eller manuellterapeut. Hvis du har brukt egenmelding før sykemelding, regnes det som brukte egenmeldingsdager.

Utgangspunktet er at en arbeidstaker kan benytte tre dagers sammenhengende egenmelding fire ganger i løpet av en 12 måneders periode. Hvis arbeidsgiveren din er med i en IA-ordning er imidlertid reglene annerledes. Da kan den ansatte benytte seg av 24 dager egenmelding i løpet av 12 måneder, med en grense på opptil 8 dager per fraværstilfelle.

Hvordan bruker man egenmelding?

Hver enkelt arbeidsgiver utformer rutiner og egenmeldingskjemaer for sine ansatte. Hør med arbeidsgiveren din om hvilke rutiner som gjelder hos dere.

Kan man miste retten til egenmelding?

Arbeidsgiveren din kan bestemme at du mister retten til å bruke egenmelding hvis du har brukt egenmelding fire ganger i løpet av ett år, eller hvis arbeidsgiveren din har rimelig grunn til å tro at fraværet ditt ikke skyldes sykdom. Arbeidsgiveren må varsle deg om at du vil miste retten til egenmelding, slik at du kan uttale deg. Har du blitt fratatt muligheten til å bruke egenmelding, skal arbeidsgiveren vurdere dette på nytt etter seks måneder. Dette betyr imidlertid ikke at du som arbeidstaker automatisk får egenmeldingsretten tilbake.

Egenmelding og sykemelding

Egenmelding kan kun benyttes når arbeidsgiveren din betaler for sykefraværet, altså de første 16 dagene av sykefraværet. Når NAV betaler godtas aldri egenmelding. Videre kan ikke en arbeidstaker benytte egenmelding umiddelbart etter en sykemeldingsperiode. For å benytte egenmelding etter å ha vært sykemeldt må arbeidstakeren gjenoppta arbeidet minst en dag. Egenmelding kan heller ikke brukes for halve dager, eller i kombinasjon med gradert sykemelding.

Hva er forskjellen på sykemelding og egenmelding?

Dersom det er medisinske grunner som hindrer deg i å være på jobb kan du bruke egenmelding eller bli sykemeldt. Men hva er forskjellen på sykemelding og egenmelding?

ektefellebidrag, Obligatorisk treningsøvelse yrkesskade, heving av bilkjøp kjøpsloven, Remove term: heving av bilkjøp kjøpsloven heving av bilkjøp kjøpsloven

Hva er egenmelding?

Egenmelding innebærer at du som arbeidstaker melder fra til arbeidsgiver om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge frem egenerklæring. Du må ha jobbet hos arbeidsgiveren din i minst 2 måneder for å ha rett til å bruke egenmelding. Du kan bruke egenmelding opptil tre dager om gangen og opptil fire ganger i løpet av et år. Hvis du er borte mer enn tre dager, kan arbeidsgiveren din kreve at du leverer sykemelding.

Dersom arbeidsgiveren din er med i en IA-ordning er reglene annerledes. Da kan den ansatte benytte seg av 24 dager egenmelding i løpet av 12 måneder, med en grense på opptil 8 dager per fraværstilfelle.

Mistenkt for fusk på eksamen – hva gjør du nå?

Dersom du er mistenkt for fusk på eksamen eller en innleveringsoppgave risikerer du å bli utestengt fra all høyere utdanning i ett år. Mistanken kan skyldes feil kildehenvisning, bruk av ulovlig hjelpemidler, ulovlig samarbeid eller mistanke om plagiat. Konsekvensen for den enkelte student er betydelig. Men hvordan er saksgangen i en sak om fusk på eksamen?

Hva er fusk

Trinn for trinn

       1. Mistanke oppstår

Dersom skolen mistenker at du har fusket på eksamen, vil du som regel få et skriftlig varsel. I varselet må skolen oppgi de bevisene de har for at du har jukset. Som regel vil du også bli innkalt til et møte med skolen. I et slikt møte anbefaler vi å bli bistått av advokat. Ved bruk av advokat øker sjansen for at du ikke blir utestengt.

Som student kan du velge å ha møte med skolen eller uttale deg skriftlig. Vi anbefaler deg å få advokaten din til å skrive denne uttalelsen. Advokaten sørger for at du ikke skriver noe som kan tolkes feil.

       2. Saken oversendes til lokal klagenemnd for studentsaker

Etter at studieinstitusjonen har gjennomgått mistanken om fusk vil de vurdere om mistanken består eller skal frafalles. Dersom mistanken består vil saken din bli oversendt til skolens lokale klagenemnd. I de aller fleste tilfeller vil du da ha krav på gratis advokatbistand.

       3. Enda ikke kontaktet advokat?

Dersom du enda ikke har kontaktet advokat, anbefaler vi absolutt alle å gjøre det når saken blir sendt videre til klagenemnda. Advokaten vil ivareta dine interesser, og sørge for at du ikke blir behandlet urettferdig.

       4. Partsinnlegg

Når saken er sendt inn til klagenemnda bistår vi deg med å sende inn et skriftlig brev med ditt standpunkt. Her argumenter vi for et best mulig resultat for deg.

       5. Møte i klagenemnda

Ikke alle klagenemnder aksepterer fysisk oppmøte, men en del gjør det. Vi blir med deg i klagenemnda og sørger for at dine interesser blir ivaretatt. I klagenemnda sitter det normalt en jurist, som er nemndas leder, samt en til to representanter fra studiestedet og en til to representanter for studenten. I dette møtet må du regne med å bli stilt spørsmål om mistanken og eksamen/oppgaven.

Det er ikke studenten som må bevise at han eller hun ikke har jukset. Det er skolen som må bevise at studenten har jukset. Dette har med bevisbyrde og rettssikkerhet å gjøre. Hvis det er tvil om studenten har jukset, skal tvilen komme studenten til gode.

       6. Vedtak fra klagenemnda

Etter at klagenemnda har behandlet saken får du et vedtak. I vedtaket skal klagenemnda forklare og grunngi det som er blitt utfallet i saken. Hvorvidt klagenemnda kan annulere eksamen din og/eller utestenge deg fra all høyere utdanning beror på om de mener du har fusket. Hva som er fusk på eksamen kan du lese mer om her.

       7. Vedtaket konstaterer utestengelse

Dersom vedtaket innebærer utestengelse, betyr det at du mister din rett til å studere i en viss periode. Utestengelsen gjelder alle høyere utdanningsinstitusjoner i hele Norge. Etter forvaltningsloven har alle involverte parter taushetsplikt. Det betyr at ingen utenforstående trenger å få vite at du er beskyldt for fusk.

       8. Klage vedtaket inn for Felles Klagenemnd

Felles Klagenemnd er et nasjonalt klageorgan for fuskesaker. De behandler klagesakene fra alle landets lokale klagenemnder. Felles Klagenemnd kan omgjøre vedtaket til din gunst, men de har ikke hjemmel til å gjøre reaksjonen mot deg strengere. Det betyr at du som student ikke har noe å tape på å klage saken inn her.

       9. Endelig vedtak

Felles Klagenemnd treffer det vi kaller for et endelig vedtak. Det betyr at du som student ikke har noen offentligrettslig klagemulighet. Saken er da over, med mindre du ønsker å reise søksmål mot studieinstitusjonen.

       10. Søksmål

Den siste muligheten du som student har er å reise søksmål mot studieinstitusjonen. Dersom du vinner frem i klagesaken kan du kreve erstatning for forsinket oppstart i arbeidslivet. Normalt vil startlønnen i Norge ligge på omkring 500 000 kr, noe som studiestedet kan bli ansvarlig for.

Gratis advokathjelp

Utgangspunktet er at studiestedet dekker dine utgifter til advokat. Dette gjelder både private og offentlige studiesteder. Du får dekket advokatbistand fra det tidspunkt sak om bortvisning eller utestenging er reist.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring