Hva er forskjellen på sykemelding og egenmelding?
Dersom det er medisinske grunner som hindrer deg i å være på jobb kan du bruke egenmelding eller bli sykemeldt. Men hva er forskjellen på sykemelding og egenmelding?
Hva er egenmelding?
Egenmelding innebærer at du som arbeidstaker melder fra til arbeidsgiver om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge frem egenerklæring. Du må ha jobbet hos arbeidsgiveren din i minst 2 måneder for å ha rett til å bruke egenmelding. Du kan bruke egenmelding opptil tre dager om gangen og opptil fire ganger i løpet av et år. Hvis du er borte mer enn tre dager, kan arbeidsgiveren din kreve at du leverer sykemelding.
Dersom arbeidsgiveren din er med i en IA-ordning er reglene annerledes. Da kan den ansatte benytte seg av 24 dager egenmelding i løpet av 12 måneder, med en grense på opptil 8 dager per fraværstilfelle.
Hvis du har brukt egenmelding før sykemelding, regnes det som brukte egenmeldingsdager. Du kan ikke kombinere egenmelding med gradert sykemelding.
Hva er sykemelding?
En sykemelding er en erklæring om at den ansatte er syk og arbeidsufør, og dermed har rett til sykepenger. Sykemelding kan utstedes av lege, tannlege, kiropraktor eller manuellterapeut.
Det finnes ulike former for sykemelding. Gradert sykemelding innebærer at man er delvis sykemeldt. Ved gradert sykemelding, kan kontakten med arbeidsplassen opprettholdes samtidig som man drar nytte av sin restarbeidsevne. Et annet alternativ er avventede sykemelding. En slik sykemelding innebærer at man gir beskjed til arbeidsgiver om at sykemelding kan unngås dersom arbeidet tilrettelegges. Hvis tilrettelegging ikke er mulig, og den ansatte blir helt borte fra jobb, endres den avventede sykemeldingen til en ordinær sykemelding. Sykemeldingen gjelder da fra startdatoen for den avventende sykemeldingen.
Kan arbeidsgiveren bestride en sykemelding/egenmelding?
En arbeidsgiver kan bestride en sykemelding eller egenmelding dersom det er mistanke om at arbeidstakers sykdom ikke er reell. En slik mistanke kan typisk oppstå dersom den ansatte har bedt om å få fri en dag, og melder seg syk etter å ha fått avslag på fridagen. Et annet typisk eksempel er dersom den ansatte blir observert på steder som ikke er i overenstemmelse med sykdom som hindrer vedkommende i å dra på jobb.
Før arbeidsgiveren tar en beslutning om å bestride sykemeldingen eller egenmeldingen, må den ansatte få mulighet til å uttale seg. Dersom arbeidsgiveren fortsatt vil bestride sykemeldingen eller egenmeldingen etter samtalen, må NAV involveres. Arbeidsgiveren må da skrive et brev til NAV, hvor det redegjøres for hvorfor sykemeldingen eller egenmeldingen bestrides. NAV vil da avgjøre om arbeidstakeren har rett til sykepenger eller ikke.
Hvis arbeidsgiveren får medhold, vil den ansatte miste retten til sykepenger for det aktuelle fraværet. Dette betyr at den ansatte har et udokumentert fravær fra arbeidsplassen, noe som kan medføre sanksjoner fra arbeidsgiver i form av oppsigelse eller avskjed. Hvis NAV ikke er enige i klagen, vil NAV utbetale sykepenger og kreve penger tilbakebetalt av arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren må da velge mellom å betale til NAV eller påklage avgjørelsen til Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden.
