Ekstremværet “Hans” har herjet over store deler av landet. Skadene som følge av ekstremværet er omfattende, og for de rammede kan tapene være ruinerende. I denne artikkelen redegjør vi for viktige begreper og hvordan du kan gå frem for å kreve erstatning for skadene som oppstår.
Før forbrukeren betaler entreprenøren kan han eller hun be om en kontrollerbar regning. Men hva må til for at regningen skal være tilstrekkelig kontrollerbar?
Entreprenørens arbeid avregnes enten etter en avtale om fastpris, regningsarbeid, prisoverslag, eller en kombinasjon av disse vederlagsformene. Ikke sjeldent oppstår det også uforutsette forhold, som gjør at entreprenøren fremmer krav om pristillegg. Kombineres de ulike måtene å avtale pris på, og det kommer tilleggskrav, kan regningen bli uoversiktlig for forbrukeren. I slike tilfeller kommer bustadoppføringslova § 48 inn og stiller krav om at regningen må være kontrollerbar.
Nylig ble spørsmålet om hva som kreves for at en regning skal være kontrollerbar behandlet av Høyesterett. Det følger av dommen at det særlig i tilfeller hvor det ikke er avtalt fastpris for det aktuelle arbeidet stilles strenge krav til entreprenørens spesifisering av regningen. Sentralt for vurderingen er om forbrukeren kan kontrollere regningen opp mot det som er avtalt, sammenholdt med det arbeidet som er utført.
Dommen understreker at kravet til kontrollerbar regning i § 48 må ses i sammenheng med hvilket vederlag som er avtalt. Hvilke krav som stilles avhenger om det er avtalt fastpris, redningsarbeider eller prisoverslag. Behovet for spesifisering vil være mindre i tilfeller der det er avtalt fastpris, sammenlignet med tilfeller hvor arbeidet utføres som regningsarbeider eller hvor det er gitt et prisoverslag.
Det fremgår av dommen at for at en regning skal være kontrollerbar, må entreprenøren gi en kravoppstilling som spesifiserer de enkelte vederlagspostene i samsvar med avtalen og lovens vederlagsregler. Arbeider og kostnader som omfattes av et prisoverslag må spesifiseres. Videre må eventuelle endrings- eller tilleggsarbeider angis særskilt.
For hver post hvor det kreves vederlag for regningsarbeider må regningen oppgi hvor mange timer og hvilke kostnader som omfattes. Hvis forbrukeren krever det, har han rett til å få se dokumentasjon for timebruk og kostnader.
Utgangspunktet er at du kan overføre hele eller deler av din veirett til hvem du vil uten samtykke fra grunneieren. Dette gjelder imidlertid bare dersom overføringen ikke vil være urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for eieren av den tjenende eiendommen.
Veirett er en type servitutt som gir rett til å benytte vei over en annen person sin eiendom. En veirett kan enten være tidsbegrenset eller evigvarende.
Ofte oppstår det spørsmål om hvem som kan bruke veien, og til hva slags bruk. Dette er et spørsmål som særlig kommer opp i forbindelse med eierskifte og hvis veiretten er gammel. For å avgjøre hvem som har rett til å bruke veien og til hvilke formål, må man se på stiftelsesgrunnlaget. Dersom partene har skrevet en avtale er det denne som regulerer forholdet. For veirettigheter som er hevdet, må man undersøke bruken av veien i hevdstiden. Hvis stiftelsesgrunnlaget er uklart, må man foreta en helhetsvurdering av hva veiretten omfatter, hvor partenes felles oppfatning vil være en viktig faktor.
Det finnes to hovedtyper servitutter: reelle og personlige. En reell servitutt er knyttet til en bestemt eiendom, mens en personlig servitutt er en rettighet som tilhører en spesifikk person eller organisasjon. Utgangspunktet er at reelle servitutter følger med eiendom ved et eventuelt salg, mens personlige servitutter vanligvis ikke kan overføres. Personlige servitutter kan imidlertid overføres dersom dette følger av stiftelsesgrunnlaget. Videre kan både personlige og reelle servitutter overføres, forutsatt at det ikke vil være urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for eieren av den tjenende eiendommen.
Vår erfaring er at forsikringsselskaper i enkelte tilfeller avkorter erstatning uten at vilkårene er oppfylt, eller at de avkorter med en for høy prosentsats. Det er derfor viktig å være klar over hvilke rettigheter man har som skadelidt, etterlatt og forsikringstaker.
Det klare utgangspunktet i norsk erstatning- og forsikringsrett er at skadelidte har krav på full erstatning. Erstatningen kan likevel avkortes dersom skadelidte har medvirket til skaden eller økt skadeomfanget ved egen skyld.
Vilkårene for avkortning er at det er utvist skyld, at det er årsakssammenheng mellom den unnskyldelige adferden og skaden, og at avkortningen vil være rimelig sett hen til skyldgrad, skadens omfang og øvrige forhold.
I en dom fra Oslo tingrett er det nå slått fast at plastpest på eldre båter ikke er anse som en mangel.
Plastpest oppstår når forurenset vann trenger gjennom gel-coaten og inn i selve plasten/laminatet. Dette fører til en kjemisk reaksjon som gjør at gass dannes. Denne gassen forårsaker blærer i overflaten med et eddik-luktende innhold, som er det klassiske symptomet på plastpest. Størrelsen på blærene kan variere fra et knappenålshode til tykkelsen på en tommelfinger.
Hvis det ikke blir gjennomført reparasjoner, vil plasten over tid råtne og miste sin styrke. Det er derfor viktig å være oppmerksom på om båten har plastpest, slik at eventuelle tiltak kan iverksettes.
Dommen fra Oslo tingretten handlet om en båt fra 1974, som på kjøpstidspunktet ikke hadde vært på land på to år. Da kjøperen tok båten på land kort tid etter kjøpet, oppdaget han at den hadde plastpest. Han reklamerte da umiddelbart på kjøpet og krevde heving av kjøpet samt erstatning.
En sakkyndig undersøkte båten og bekreftet at den hadde plastpest. Det ble målt stort fuktinnhold i undervannsskroget og påvist blærer med innhold som samsvarer med plastpest. Selgeren bestred ikke at det var plastpest på båten, men hevdet at han ikke visste om tilstanden ettersom båten ikke hadde vært på land de siste to årene før salget. Selgeren mente derfor at det ikke forelå noen brudd på opplysningsplikten. Videre hevdet selgeren at plastpesten ikke gjorde at båten var i vesentlig dårligere stand enn kjøperen kunne forvente av en gammel båt, og motsatte seg dermed kjøperens hevingskrav.
Tingretten startet med å vurdere om det forelå brudd på opplysningsplikten ettersom selgeren i opplysningsskjemaet hadde krysset av for “nei” på om båten hadde plastpest. Det var imidlertid ingenting som tydet at selgeren var klar over plastpesten, og det forelå derfor ikke mangel på dette grunnlaget. Videre fant ikke domstolene det sannsynliggjort at plastpesten faktisk påvirket båtens styrke eller bruk, og det var uklart om det krevdes reparasjoner. I tillegg må man forvente plastpest på eldre båter generelt. Tingretten konkluderte derfor med at plastpesten ikke utgjorde en mangel ved båtkjøpet.
Dommen bygger på selgers eventuelle ansvar etter kjøpslovens alminnelige regler om mangler. Det var nemlig ikke avtalt salg “som den er”. Rettens bedømmelse er derfor i prinsippet strengere overfor selger enn hva som hadde vært tilfelle ved et “som den er”-salg. Dommen gir en “ren” vurdering av om plastpest utgjør en kjøpsrettslig mangel, noe som gir domsgrunnene ekstra tyngde. Det kan dermed nå anses som fastslått at plastpest på eldre båter ikke kan anses som mangel så lenge det er en skjult feil. Dersom det er gitt konkrete opplysninger eller selger må anses for å ha kjent til plastpesten, vil imidlertid situasjonen være annerledes.
Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om kjøp og salg av båt. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.
Hvis du har fått avslag på søknad om permanent oppholdstillatelse, har du mulighet til å klage på vedtaket. Ta kontakt med oss for en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.
Ved avslag på søknad om permanent oppholdstillatelse er klagefristen normalt tre uker etter at du mottok vedtaket. Det er tilstrekkelig at du har sendt klagen før fristen går ut. I klagen må du begrunne hvorfor du klager og prøve å motbevise og argumentere for at avslaget er feil. Reglene om oppholdstillatelse kan oppfattes kompliserte og omfattende, og det lønner seg derfor å bli bistått av en erfaren advokat. Våre advokater har lang erfaring og høy kompetanse i saker om oppholdstillatelse, og vil sørge for at du får det du har krav på.
Klagen skal som hovedregel være skriftlig og underskrevet, og den kan leveres til politiet eller UDI. Hvis UDI opprettholder avslaget, blir saken sendt til Utlendingsnemnda som behandler den på nytt.
Dersom du har søkt om permanent oppholdstillatelse før den tidligere oppholdstillatelsen din gikk ut, og du klager innen fristen, har du rett til å bli i Norge mens klagen din behandles. Hvis du derimot har søkt om permanent oppholdstillatelse etter den tidligere tillatelsen gikk ut, må du klage på vedtaket innen fristen og samtidig be om å få bli i Norge mens klagen behandles. UDI vil da avgjøre om du får bli Norge mens klagen behandles eller ikke.
Hvis du får avslag på søknad om oppholdstillatelse, må du som hovedregel forlate Norge innen fristen som står i vedtaket ditt. Du kan imidlertid søke politidistriktet der du bor om å få forlenget fristen for å reise ut av Norge.
Ved avslag på søknad om oppholdstillatelse må du møte opp hos politiet med gyldig billett og reisedokument, slik at de får kontrollert at du reiser ut av landet. Du er selv ansvarlig for å dekke utgiftene til hjemreisen, inkludert eventuelle utgifter som staten pådrar seg i forbindelse med utreisen fra Norge. Hvis du ikke gjør opp slik gjeld, kan du bli bortvist hvis du senere prøver å reise til Norge. Det kan også føre til at du får avslag hvis du senere søker om oppholdstillatelse eller visum.
Hvis du har fått et forelegg eller en dom, har oppgitt uriktige opplysninger til myndighetene eller har blitt pågrepet av myndighetene uten oppholdstillatelse kan du få et utvisningsvedtak. Hvis du har fått et vedtak om utvisning og innreiseforbud kan du klage på vedtaket.
Før du får et utvisningsvedtak får du et brev der det står at UDI vurderer utvisning. I brevet vil det fremgå hvorfor utvisning vurderes, samt hvilke rettigheter du har. Hvis du har fått et varsel om utvisning og mener at informasjonen i brevet er feil, eller har relevant informasjon for saken din, må du sende dette til UDI innen fristen som er oppgitt i brevet.
I brevet har du også mulighet til å forklare hvorfor du mener at du ikke bør utvises. Det kan være utfordrende å få frem dette på en klar måte, og det anbefales derfor å søke bistand fra advokat. Vår erfaring er at bistand fra advokat øker sannsynligheten betydelig for å unngå utvisning. Ta kontakt med oss for en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem.
Hvis du har fått et utvisningsvedtak og innreiseforbud til Norge, har du rett til å klage. Klagefristen er normalt tre uker, og UDI vil da gjennomgå saken din på nytt. I klagen må du tydelig begrunne hvorfor du klager og forsøke å motbevise og argumentere for at vedtaket er feil.
Ofte mottar man et vedtak om innreiseforbud samtidig med utvisningsvedtaket. Dette kan du søke om å få opphevet. Hvis du er EU/EØS-borger kan du normalt søke om opphevelse etter ett år, mens du må vente to år dersom du er borger av et land utenfor EU/EØS.
Hvis du er utvist fra Norge i to eller fem år og har barn i Norge med norsk statsborgerskap, oppholdstillatelse eller oppholdsrett kan du søke om familiegjenforening fra og med seks måneder før innreiseforbudet utløper. For å få innvilget familiegjenforening må du oppfylle vilkårene for en ny oppholdstillatelse, med unntak av kravet om at du ikke må ha innreiseforbud.
Dersom du har fått avslag på søknaden din om familiegjenforening, kan du klage. UDI vil da behandle saken din på nytt.
Har du et familiemedlem som du ønsker å bo sammen med kan du søke om familiegjenforening. Familiegjenforening kalles også for familieinnvandring eller familieetablering. De som søker om familiegjenforening er vanligvis ektefeller, samboere eller barn av en som allerede bor i Norge. Andre typer familiemedlemmer kan imidlertid også søke om familiegjenforening, som for eksempel foreldre som har barn i Norge, de som skal gifte seg med en i Norge (forlovede), fosterbarn og helsøsken.
Ved avslag på søknad om familiegjenforening er klagefristen normalt tre uker etter at du mottok vedtaket. Det er tilstrekkelig at du har sendt klagen før fristen utløper. I klagen må du begrunne hvorfor du klager og prøve å motbevise og argumentere for at avslaget er feil.
I Norge er det ofte vanskelig å få arbeidstillatelse. Selv om du har fått avslag på søknad om arbeidstillatelse trenger du imidlertid ikke å miste håpet. Med bistand fra våre dyktige advokater øker sjansene dine betydelig for å vinne frem i klagesaken. Vi bistår deg gjennom hele prosessen og sørger for at dine interesser blir ivaretatt.
For å arbeide i Norge, må man enten få innvilget arbeidstillatelse eller ha oppholdsrett gjennom EU/EØS-reglene. Regelverket er bygd opp slik at arbeidstakere enten kan søke om arbeidstillatelse selv, eller så kan arbeidsgiveren søke på vegne av arbeidstakeren.
Hvis du er arbeidssøker fra et land utenfor EU/EØS, må du søke om oppholdstillatelse for å arbeide i Norge. For å få arbeidstillatelse er det flere vilkår som må være oppfylt. Du må blant annet ha mottatt et konkret tilbud om jobb fra en arbeidsgiver i Norge. Videre må du anses som faglært, og din utdanning må være relevant for den tilbudte stillingen. At du må være faglært innebærer at du må ha fullført yrkesrettet fagutdanning, høyere utdanning tilsvarende bachelor eller master, eller ha fagbrev i et bestemt yrke.
I enkelte tilfeller utfører verkstedet “ubestilt” tilleggsarbeid som faller utenfor oppdragsbeskrivelsen. Kan verkstedet i slike tilfeller kreve pristillegg?
Det er avtalen mellom forbrukeren og håndverkeren som er grunnlaget for hvilket arbeid som skal utføres. Hva som er avtalt, beror på en vurdering av kommunikasjonen som har funnet sted mellom partene. Ofte er kommunikasjonen dels muntlig og dels skriftlig, noe som gjør det vanskelig å dokumentere og tolke hva som er sagt. Som regel vil håndverkeren være oppmerksom på å ikke gjøre arbeid utover det som er avtalt, ettersom vedkommende da risikerer å ikke få vederlag for arbeidet. Under arbeidet kan det imidlertid oppdages uforutsette ting, og det kan bli behov for å gjøre arbeid utover det avtalte. I slike situasjoner blir spørsmålet om håndverkeren har rett til å utføre arbeid utover det avtalt og om vedkommende har rett til pristillegg for det.
Hvis avtalen mellom partene regulerer når det kan utføres tilleggsarbeid, er det denne avtalen som gjelder. Er det ingen slik avtale, vil det være håndverkertjenesteloven som regulerer forholdet.
Etter håndverkertjenesteloven § 9 er utgangspunktet at håndverkeren skal kontakte forbrukeren ved behov for tilleggsarbeid. Hvis det ikke er mulig å få kontakt med forbrukeren eller forbrukeren bruker urimelig lang tid på å svare, kan tilleggsarbeid likevel utføres dersom forbrukeren må antas å ville ha tilleggsarbeidet utført, og prisen for arbeidet er lav i forhold til prisen for den avtalte tjenesten. En håndverker har imidlertid plikt til å utføre tilleggsarbeid dersom arbeidet ikke kan utsettes uten fare for vesentlig skade for forbrukeren.
Hvis avtalen mellom partene regulerer når det kan kreves pristillegg, er det denne avtalen som gjelder. Er det ingen slik avtale, er det håndverkertjenesteloven § 33 som regulerer forholdet. Det fremgår av bestemmelsen at pristillegg kan kreves for tilleggsarbeid, når det godtgjøres at arbeidet ikke omfattes av oppdraget og er utført i samsvar med håndverkertjenesteloven § 9. Med andre ord kan det kreves pristillegg når håndverkeren har rett til å utføre tilleggsarbeid.
Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.
