Telefon: +47 22 82 84 40

Telefon: +47 22 82 84 40

Kontakt

Category: Familie, arv og skifte

Hva er åsetesrett?

Posted on by Hanne Helene

Åsetesrett er en særlig form for arverett til odelseiendom. I slike tilfeller overtar man landbrukseiendommen til en gunstigere pris, kalt åsetestakst.

høy hekk, veirett, beitejorde, plastavfall, prisavslag, odelsrett, åsetesrett

Åsetesrett

Åsetesrett er en fortrinnsrett til å overta en odelseiendom på spesielt gunstige vilkår. Denne retten tilkommer kun livsarvingene etter avdøde, og eiendommen overtas da til åsetestakst, som vanligvis er lavere enn markedsprisen. Formålet med dette er å bidra til at etterkommere skal kunne overta gårdsbruk til en pris som gjør det mulig å drive gården lønnsomt.

Åsetesrett tilkommer kun barn eller barnebarn av den siste eieren av landbrukseiendommen. Rekkefølgen for hvem av disse livsarvingene som har åsetesrett først, bestemmes etter en prioritert rekkefølge. Det eldste barnet går foran det nest eldste og så videre, uten hensyn til kjønn. Hvis det eldste barnet er død eller ikke ønsker å benytte seg av åsetesretten, vil hans eller hennes barn tre inn i stedet og gå foran arvelaterens øvrige barn.

Hva er odelsrett?

Posted on by Hanne Helene

Odelsrett gir bestemte slektsarvinger fortrinnsrett til å overta en landbrukseiendom når nåværende eier selger eiendommen eller dør.

tomtefeste, odelsrett

Hva er odelsrett?

Odelsrett handler om slektens rett til å overta en landbrukseiendom. Mest praktisk er odelsrett i tilfeller der en landbrukseiendom gis bort eller selges til noen uten odelsrett eller med lavere odelsprioritet enn deg. I slike tilfeller har du rett til å kreve å overta eiendommen på odel.

Formålet med odelsrett er å sikre at landbrukseiendommer blir i slektens eie. Eiendommene blir da ikke kjøpt opp av eksterne utbyggere og brukt til for eksempel boligbygging. På denne måten oppnår både slekten og landbruksnæringen større stabilitet og forutsigbarhet.

Hvem har odelsrett?

Odelsrett tilkommer kun barn eller barnebarn av den siste eieren av landbrukseiendommen. Rekkefølgen for hvem av disse livsarvingene som har rett til odelseiendommen først, bestemmes etter en prioritert rekkefølge. Det er den førstefødte og vedkommendes barn som har første prioritet til odelseiendommen. Hvis ingen av disse ønsker landbrukseiendommen, går retten til å innløse eiendommen på odel til søsken og hans eller hennes barn. Odelsretten gjelder uavhengig av kjønn.

Er dere uenige om arveoppgjøret?

Posted on by Hanne Helene

Når noen faller bort er det mange praktiske og økonomiske som må håndteres. Som regel klarer de etterlatte å bli enige om arveoppgjøret, men i noen situasjoner kan et dødsfall utløse en langvarig og kostbar konflikt. I slike tilfeller er det avgjørende med bistand fra en erfaren og dyktig advokat.

sykemelding, oppsigelse, artist, avlyser, foreldelse, reklamasjon, kansellert fly, arveoppgjøret

Arv

I Norge er det to grunnlag for arv, lov og testament. I utgangspunktet kan arvelater gjennom testament fritt bestemme hvordan formuen skal deles. Arvelaters testasjonsfrihet er imidlertid underlagt ulike begrensinger i loven, som for eksempel livsarvingenes pliktdelsarv og ektefellens minstearv. Videre må et testament oppfylle ulike formkrav. Hvis ikke formkravene er oppfylt, anses testamentet ugyldig, og arven blir fordelt etter arvelovens bestemmelser.

Utfordringer ved et arveoppgjør

I mange tilfeller har arvingene svært ulike utgangspunkt når det praktiske og økonomiske i et dødsbo skal håndteres. I noen tilfeller kan situasjonen være at arvingene ikke kjenner hverandre fra før eller ikke lenger er på talefot. Videre kan det ved et arveoppgjør plutselig komme flere arvinger inn i bildet enn man var klar over at eksisterte. Det kan også ofte oppstå problematikk knyttet til hvilke eiendeler og gjeld som tilhører boet. Dødsboet kan være så uoversiktlig og sammensatt at det ikke er mulig å få gjort det opp uten advokatbistand.

Avdødes livssituasjon har stor betydning for arveoppgjøret. Avdøde kan for eksempel ha inngått samboerkontrakt, ektepakt eller gjennomført andre formuesoverføringer som for eksempel gavesalg. Videre kan det hende at avdøde har opprettet et testament. Det er viktig at du setter deg godt inn i de ulike reglene, slik at du er sikker på at du får det du har krav på.

Tidsfrister ved arveoppgjøret

Det er flere tidsfrister ved et arveoppgjør som du må være klar over. Fristen for å melde privat skifte eller uskifte er 60 dager etter arvelaters død, mens fristen for å melde offentlig skifte er 3 år. Videre må arvinger etter testament varsle tingretten innen 6 måneder etter at de fikk kunnskap om dødsfallet. Dette er avgjørende for å unngå tap av arverett.

En annen viktig tidsfrist gjelder utstedelse av proklama. Proklama innebærer at domstolen utlyser en annonse der alle som skylder avdøde penger, må melde sine krav innen 6 uker. Hvis ikke kreditorene melder sine krav innen fristen, anses kravene som bortfalt.

Skilsmisse: Skjevdeling av næringsvirksomhet

Posted on by Hanne Helene

Skilsmisse medfører at verdiene som er skapt under ekteskapet i utgangspunktet skal deles likt. Dette gjelder også som hovedregel for en ektefelles næringsvirksomhet. I enkelte tilfeller kan imidlertid næringsvirksomhet holdes utenfor delingen etter reglene om skjevdeling.

lyd, vederlagskrav, hvite prikker, samvær, garasjeport, drenering, arealavvik, gaver, uføretrygd, gjeld, tapt barndom, barnevernet, tilbakeføring av barn, diskriminering, oppsigelse, sykemelding, NAV, samvær, boligen er mindre, testament ugyldig, elektriske anlegget, masseoppsigelse, foreldreansvar, eierbrøk, fusk, egenmelding, båt, varemerkeloven, ekspropriasjon, erstatning, arbeidskontrakt, arbeidsgiver, konkurranseklausuler, permittering, varsling, oppfølgingsplan, underpresterer, motorsykkel, fristavbrudd, foreldelse, båt med flere feil, garanti, styremedlem, skjevdeling, næringsvirksomhet

Skjevdeling

Det fremgår av ekteskapslovens § 58 at ektefellenes samlede formue skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Ektefellene kan helt eller delvis avtale seg bort fra dette ved særeie. Men dersom dette ikke er avtalt er utgangspunktet at ektefellenes samlede formue skal deles likt.

Skjevdelingsreglene er et unntak fra utgangspunktet om likedeling. Skjevdeling innebærer at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Alle ektefeller kan kreve skjevdeling, med mindre ektefellen eksplisitt har fraskrevet seg skjevdelingsrett ved ektepakt, jf. ekteskapsloven § 44.

Grensen mellom livsdisposisjoner og dødsdisposjoner

Posted on by Hanne Helene

Utgangspunktet er at man har fri råderett over sin egen formue mens man lever. Dette innebærer at man som hovedregel fritt kan gi gaver. Dersom gaven er gitt rett før man dør, kan den imidlertid være i strid med arvelovens regler.

forskudd på arv, dødsdisposisjon, livsdisposisjon

Grensen mellom livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner

En livsdisposisjon er avtaler og gaver som får virkning for giveren mens han eller hun lever. En slik disposisjon trenger ikke testaments form og må ikke ta hensyn til arvelovens regler. Dette innebærer at man i realiteten kan gi bort hele eller deler av formuen sin mens man lever.

Hvis disposisjonen ikke får realitet for giver før han eller hennes død, er det å anse som en dødsdisposisjon. Et eksempel på dette kan være arv etter testament. Gaver som er gitt rett før giveren dør, vil også kunne bli ansett som en dødsdisposisjon. Dette fordi disposisjonen ikke vil få noen realitet for giver mens han lever. Dødsdisposisjoner må opprettes i testaments form for å være gyldig. Hvis ikke fordeles arven etter arvelovens bestemmelser.

Realitet for giver

Det kan være vanskelig å trekke grensen for når en disposisjon anses å ha realitet for giver. I rettspraksis trekkes grensen etter en skjønnsmessig vurdering. Det sentrale for vurderingen er om gaven for giver innebar, eller var ment å innebære en realitet utover å sikre mottakeren etter giverens ønske. I vurderingen av om gaven har realitet for giver vil det også være av betydning om gaven har fått betydning for mottakeren.

Hvis man for eksempel gir bort bilen sin, må mottakeren fysisk overta den, bilen må helst omregistreres og mottakeren må betale forsikring og andre faste utgifter for at gaven skal anses for å ha fått realitet for giver. Hvis bilen blir stående hos giver og vedkommende bruker den selv, har ikke gaven fått realitet. Da inngår bilen i dødsboet som skal fordeles på arvingene.

Tilbakekall av testament

Posted on by Hanne Helene

Et testament skal gjengi arvelaters ønske om hvordan formuen skal fordeles. Men hvordan kan man endre eller tilbakekalle et testament?

feriepenger, usaklig oppsigelse, gjensidig testament, diskriminering, gaver gitt på dødsleie, fusk på eksamen, heltid, arbeidskontrakt, sluttavtale, varsling, testament

Tilbakekall av testament

Utgangspunktet er at arvelater fritt kan tilbakekalle og endre et testament. Dette kan gjøres skriftlig på samme måte som når man lager et testament, med vitner og underskrift. Du kan lese mer om kravene for å opprette et testament her. Ved tilbakekall av testamentet på denne måten er det viktig at du uttrykkelig skriver at det gamle testamentet tilbakekalles. Da unngår du tvil om hvilket testament som gjelder.

Alternativt kan et testament  tilbakekalles ved at det ødelegges eller overstrykes på en slik måte at det virker sannsynlig at det ikke lenger er ment å gjelde. Hele testamentet må i så fall overstrykes. Det er ikke tilstrekkelig at det settes et kryss over deler av testamentet. Da vil resten av testamentet i utgangspunktet fortsatt gjelde.

Hvordan vurderer domstolene hva som er til barnets beste?

Posted on by Hanne Helene

Hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende og overordnet hensyn ved alle foreldretvister. Hva som er barnets beste skal vurderes konkret for hvert enkelt barn.

barnets beste

Barnets beste

Barnets beste er et sentralt hensyn ved alle avgjørelser om barns bosted, samvær og kontakt med foreldrene etter et samlivsbrudd. Hva som er til barnets beste skal vurderes konkret. Det finnes ingen definisjon av hva som er til det beste for barnet, og det er vanlig at foreldrene ikke enige. Dersom foreldre ikke kommer til enighet om foreldreansvar, bosted og samvær kan uenigheten bringes inn for rettslig avklaring for domstolen.

Hvordan går domstolene frem ved vurderingen av barnets beste?

Ofte begynner domstolene med å innhente barnefaglig bistand fra en rettsoppnevnt sakkyndig. Som regel er dette en psykolog som bistår med å innhente barnets mening, mekle mellom partene og komme med barnefaglige vurderinger av de spørsmålene retten trenger å få belyst for å avgjøre saken.

Den sakkyndige vil få et mandat for sitt oppdrag, som foreldrene skal få anledning til å være med å utforme. Det er domstolene som dekker utgiftene til sakkyndige.

Mekling

De fleste foreldretvister starter med mekling i domstolene. Dette som følge av at det i de fleste tilfeller er til barnets best om foreldrene kommer til enighet. Dommere, sakkyndige og advokater har derfor en selvstendig plikt til å bidra til at foreldrene kommer til enighet under en rettslig prosess.

Barnets mening

Barnets mening er et sentralt moment i vurderingen av hva som er til det beste for barnet. Barn som er i en alder hvor de er modne nok til å forstå de spørsmål som saken reiser skal gis anledning til å uttale seg. Hvor stor vekt som blir lagt på barnets tanker beror på dets alder og modning. Jo eldre og mer modent barnet er, desto mer vekt skal barnets mening tillegges. Når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

Ektepakt

Posted on by Hanne Helene

En ektepakt er en juridisk avtale mellom ektefeller som regulerer hva som skal skje med formue og eiendeler når ekteskapet tar slutt enten ved skilsmisse eller død. Men hvordan og hvilke forhold kan ektefeller avtaleregulere gjennom ektepakt?

pasientskade, ektepakt, sykemelding, sluttavtale, omsorgsdager, stillingsvern, vederlagskrav, gjeld, atferdsplassering, barnevernet tar barnet, bilkjøp, heve båtkjøp, offentlig skifte, samboer, medisinsk behandling, pasientskade, samboerkontrakt, gaver gitt på dødsleie, egenmelding, sykepenger, båt, varsling, feriepenger

Hvorfor trenger man ektepakt?

Utgangspunktet i et ekteskap er at eiendelene deles likt ved opphør av ekteskapet. Dersom dere ønsker en annen fordeling, må dere opprette en ektepakt. Videre er det nødvendig å opprette en ektepakt dersom dere gir hverandre gaver av større verdi, eller hvis dere ønsker å avtale dere bort fra reglene om skjevdeling og retten til å sitte i uskiftet bo med særeiemidler. Opprettelse av en ektepakt har stor betydning ved en potensiell skilsmisse, eller overfor arvinger dersom en av dere skulle dø.

Foreldretvist – Mor fikk foreldreansvaret alene

Posted on by Hanne Helene

Nylig var en foreldretvist oppe i Romerike og Glåmdal tingrett. Ved hjelp fra en av våre dyktige advokater vant mor frem med at hun skulle ha foreldreansvaret alene.

barnevernet tar barnet, barnets beste, foreldreansvar, få tilbake barnet, omsorgsovertakelse, samvær, reisekostnader samvær, bekymringsmelding, midlertidig flytteforbud, foreldreansvaret

Sakens bakgrunn

Etter samlivsbruddet klarte ikke mor og far å samarbeide, noe som medførte lite kontakt mellom barnet og faren. Barnet har ikke hatt kontakt med faren sin på flere år, men likevel hadde foreldrene delt foreldreansvar. Barnet trengte nå et nytt pass, og for dette kreves det samtykke fra begge foreldrene. Moren og barnet lyktes ikke i å oppnå kontakt med faren, og de var således avhengig av at moren fikk foreldreansvaret alene for at datteren skulle få nytt pass. Ved hjelp fra en av våre advokater reiste moren derfor sak for Romerike og Glåmdal tingrett.

Foreldreansvaret

Etter barneloven er utgangspunktet felles foreldreansvar når samlivet opphører. At foreldre har felles foreldreansvar betyr at de sammen har plikt til å ivareta omsorgen for barnet, og at de i fellesskap skal ta viktige beslutninger i barnets liv. Skal en forelder tilkjennes foreldreansvaret alene må det foreligge særlige grunner som tilsier at en slik løsning vil være det beste for barnet.

Rettens vurdering

I vurderingen av om det forelå særlige grunner la tingretten vekt på at barnet ikke har hatt samvær med far siden samlivsbruddet, og at dette nå er nærmere fire år siden. Videre har barnet selv uttrykt at hun ønsker at mor skal bestemme over henne, noe som er et tungtveiende moment. Retten la også vekt på at mor ikke hadde lykkes i å oppnå kontakt med far de siste årene. Det var således vanskelig å treffe viktige beslutninger i barnets liv i fellesskap med far.

Videre la retten vekt på at det også i fremtiden mest sannsynlig vil være betydelige praktiske problemer med å samarbeide med far. Det var således klart at det beste for barnet er at mor har foreldreansvaret alene. Ved hjelp fra en av våre dyktige advokater vant dermed mor frem med at hun alene skulle ha ansvar for barnet.

Far måtte betale sakskostnader

Det er uvanlig at man får dom på sakskostnader i en sak etter barneloven. Ved bistand fra oss vant mor fullt ut, og fikk sakskostnader dekket. Far ble dømt til å erstatte sakskostnader med 35 312 kr.

Gaver gitt på dødsleie var ugyldige

Posted on by Hanne Helene

Nylig var en sak om gaver gitt på dødsleie oppe i Buskerud tingrett. Saken handlet om hvorvidt gavene skulle anses som livsdisposisjoner eller dødsdisposisjoner. Ved hjelp fra en av våre dyktige advokater vant saksøker frem med at gavene skulle anses som dødsdisposisjoner. Disposisjonene ble dermed ansett ugyldige, og tilbakeført til boet.

vaksine, arverett, sameiekontrakt, gaver gitt på dødsleie

Bakgrunnen for saken

Under skifteoppgjøret oppstod det uenighet mellom arvingene om hvorvidt enkelte verdier inngikk i skifteboet. De omtvistede verdiene var en campingvogn og en bil gitt til to personer som i utgangspunktet ikke hadde krav på arv. Gavene ble gitt kort tid før arvelater døde, og avdødes livsarvinger mente derfor at gavene var å anse som dødsdisposisjoner. Ettersom partene ikke ble enige tok avdødes livsarvinger ut stevning for retten, med krav om tilbakeføring av verdiene.

Skillet mellom livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner

Utgangspunktet er at enhver kan gi bort egen formue i levende live. En slik livsdisposisjon trenger ikke testaments form og må ikke ta hensyn til reglene om pliktdelsarv. Dersom en disposisjon ikke får realitet for giver før han eller hennes død, er den imidlertid å anse som en dødsdisposisjon. En dødsdisposisjon må gis i testaments form for å være gyldig jf. arveloven § 40. Det vil si at den må være skriflig, samt at to vitner må bevitne underskriften. Videre må disposisjon ta hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv og en eventuell ektefelles arverett.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring