Kan styret i et eierseksjonssameie rette mangelskrav mot utbygger?

Eierseksjonssameie er en vanlig eierform for bolig, hvor det er et lovfestet krav om å ha et styre som skal sørge for forvaltningen av sameiet. Et eierseksjonssameie er ikke et selskap eller en juridisk person, og har derfor i utgangspunktet ikke adgang til å representere den enkelte seksjonseier i forhold utad. I enkelte tilfeller har imidlertid styret i et eierseksjonssameie mulighet til å rette mangelskrav mot utbygger. I denne artikkelen vil du få en oversikt over når og hvordan dette kan gjøres.

separasjon, boligen solgt, Holde tilbake leia

Eierseksjonssameie

Et eierseksjonssameie utgjør ikke et selskap eller selvstendig juridisk person, og derfor er utgangspunktet at styret i slike sameier ikke har rettslig kompetanse til å binde den enkelte seksjonseier, eller til å motta eller ta ut søksmål på vegne av eierseksjonssameiet som en enhet. Dette omtales gjerne som om at eierseksjonssameiet ikke har representasjonsadgang eller partsevne.

Styret i eierseksjonssameiet har imidlertid en begrenset kompetanse til å representere seksjonseierne i saker om «felles rettigheter og plikter» jf. eierseksjonsloven § 60. Dette innebærer for eksempel at styret kan gjøre gjeldende krav seksjonseierne har mot utbygger dersom kravet knytter seg til mangler ved fellesarealene eller ferdigstillelse av disse.

Når kan styret fremme mangelskrav?

Forutsetningen for at styret skal kunne fremme mangelskrav, er at en eller flere seksjonseiere har et mangelskrav mot utbygger knyttet til det aktuelle forholdet. Styret har altså ikke et selvstendig mangelskrav mot utbygger, men kan gjøre krav gjeldende for seksjonseierne. Dette innebærer at det vil være kjøpekontrakten mellom utbygger og den enkelte seksjonseier som danner grunnlaget for kravet som styret kan gjøre gjeldende. Har for eksempel noen seksjonseiere tapt sine krav mot utbygger som følge av oversittelse av reklamasjons- eller foreldelsesfristen, vil dermed ikke styret kunne fremme deres andel av kravet.

Selger hadde ikke informert om svank i stuetaket – mangel

En selger ved et boligsalg hadde selv fikset en svank i stuetaket. Selger hadde særlig kompentanse til å gjennomføre arbeidet, men hadde hverken fått offentlig godkjenning eller informert kjøperen. Dette er en mangel.

Hadde selv ordnet svank i stuetaket

Den tidligere eieren av boligen hadde fjernet noen takstolper i stuen, for å få bygget et loft. Dette forårsaket en svakhet i den bærende konstruksjonen i boligen, og en svank i stuetaket/loftgulvet. Den nåværende selgeren forsøkte å selv rette opp i feilen ved å jekke opp taket 2-3 centimeter og forsterke dragene. Taket i stuen var fortsatt i dårligere stand enn det en kjøper kunne forvente.

Selgeren innrømmer at det er usikkerhet rundt om arbeidet som ble gjort var godkjent hos bygningsmyndighetene. Det ble imidlertidig bekreftet senere at det aldri var søkt om noe godkjenning for utbyggingen.

Krevde heving av boligkjøpet – Vant saken fullt ut

En av våre advokater bisto nylig en kjøper i kravet om å få heving av boligkjøpet. Kravet om heving ble fattet etter at kjøper oppdaget flere mangler ved huset etter overtagelsen. Kjøpet ble hevet og kjøperne vant saken fullt ut – med hjelp fra Osloadvokatene.

skjønnssak, drenering, ujevnt dekke, garasje fuktskader, salg av bolig, felles bolig, råte, garasjeport, dispensasjon

Saken følger den gamle avhendingsloven, da kjøpeavtalen ble inngått før 01.01.2022.

Sakens bakgrunn

Selger og kjøper var enig i en rekke punkter. De var enig i at det forelå mangler ved brannsikring mot nabo etter tilbygg, at det var mangler på baderommene i både 1. og 2. etasje, at det var manglende drenering og mangelfull installering av ildsted. Selgeren mente at disse mangelen tilsa at det burde bli et prisavslag – kjøper ønsket heving av boligkjøpet.

Kjøper mente at boligen var i en vesentlig dårligere stand enn det kjøper hadde grunn til å regne med. De mente også at selgeren holdt tilbake eller hadde gitt uriktige opplysninger til kjøperen om flere av de anførte manglene. Mangler som kjøperen mente forelå, men som selger motsa seg var sviktende bæring som fører til heng i stuetaket og skjeve gulv på loftet, fukt- og råteskader på vinduer og fukt- og råteskader i underetasjen grunnet mangelfull drenering, mangelfullt utført elektrisk anlegg, mangelfull tetting av yttervegger, mangelfullt avløpsanlegg og manglende søknad om bruksendring for seksjon.

Det ble hentet inn to firmaer for å gjennomføre en grundig gjennomgang av boligen, det elektriske anlegget samt andre mangelfulle forhold. Rapporten viste at det forelå utbedringskostnader til omtrent 2,5 millioner kroner. Etter denne rapporten fikk kjøperne tilbud om 1 million kroner fra forsikringsselskapet, som selgeren hadde skrevet eierskifteforsikring hos. Kjøperne takket nei til tilbudet, og tok saken videre til tingretten.

Tingsrettens vurdering om heving av boligkjøpet

Tingretten kom frem til at manglene var så omfattende at det måtte bli gjennomført heving av boligkjøpet. Kjøper fikk ikke innvilget kravet om at fukt- og råteskader ved vinduer var en mangel. Retten mente at dette var naturlige skader, som kjøper selv kunne tenke seg frem til da vinduene var over 40 år gamle. Kjøper fikk medhold på alle punkter.

Jeg ønsker meg en hekk – Hvilke regler gjelder?

Ønsker du deg en hekk mellom deg og naboen – her er en oversikt over de viktigste reglene du må følge. En hekk kan ofte skape konflikt mellom naboer, og det er derfor viktig å passe på at man følger reglene og holder en god kommunikasjon.

Grannegjerdeloven som utgangspunkt

Ønsker man å bruke en hekk som et gjerde mellom sin egen eiendom og naboen, må man følge reglene i grannegjerdeloven. Det er grannegjerdeloven som regulerer tilfeller der en av naboene ønsker å sette opp et gjerde for å tydeliggjøre eiendomsgrensene, minske innsyn eller annet.

Utgangspunktet i loven er at en grensehekk må oppføres i delingslinjen mellom de to eiendommene. Det som er viktig er at hekken ikke plasseres lenger inn på eiendommen enn det den gjør på egen eiendom. Det er også en regel om at hekken ikke skal lenger inn på naboeiendommen enn 0,5 meter.

Som naboer kan man selvfølgelig avtale seg bort fra lovbestemmelsene i grannegjerdeloven. Det er da et krav om at begge naboene er enige.

En hekk må settes opp på egen regning

Den naboen som ønsker en hekk vil være ansvarlig for de kostnader som følger. Initiativtaker vil også være ansvarlig for en vesentlig del av det fremtidige vedlikeholdet og utgiftene.

Hvor høy kan hekken være?

Det står ikke nedskrevet noen regler om hvor høy en grensehekk kan være. Om en grensehekk er for høy vil nok være en konkret vurdering. Man kan tenke at hekken er for høy om den dekker til sol, bærer preg av manglende vedlikehold eller på annen måte er sjenerende.

Opplysningsplikten ved boligsalg

I Norge finnes det regler om hva en selger må opplyse om under et salg av bolig – den såkalte opplysningsplikten ved boligsalg. Denne plikten er helt sentral for å sikre et sikkert og trygt marked. Kommer det frem i ettertid av kjøpet at opplysningsplikten ikke har vært overholdt, kan en kreve erstatning, heving av kjøpet eller/og fiksing av manglene som er oppdaget.

samvær, næringslokale

Hva sier loven om opplysningsplikt ved boligsalg?

En kjøper skal kunne være trygg på at en har fått opplysninger om mangler ved eiendommen. En selger har en plikt til å passe på at kjøperen mottar enhver informasjon om eiendommen som vil være nødvendig for å ta en ordentlig vurdering  eiendommens standard. Det stilles et krav til selger om å tilegne seg den informasjonen som vil kunne være nyttig for en kjøper. Det er ikke bare informasjonen som selgeren har som faller inn under opplysningsplikten, men også kunnskap som selger burde hatt.

Kjøper sin undersøkelsesplikt

Kjøper har en plikt til å undersøke boligen før en kjøper den. Er det noe som åpenbart er galt, skal kjøper undersøke det nærmere. Det hjelper ikke da å komme i senere tid med et krav om erstatning eller prisavslag. Ser man mangelen på visning, og man fortsatt velger å kjøpe boligen, har man selv valgt å ta risikoen.

Undersøkelsesplikten ved boligsalg viker for selgerens opplysningsplikt. Det vil si at om selgeren burde ha fortalt om mangelen, har det ikke noe å si om den til dels var synlig på visning.

Uriktig informasjon

Det er ulovlig for selger å gi kjøper uriktig informasjon. Det er tre vilkår som må være oppfylt for at den uriktige informasjonen er ulovlig. Den må ha vært konkret, må i en viss utstrekning være spesifisert og kjøper må ha hatt grunn til å stole på opplysningene. En kjøper må selv gå inn i et salg med baktanken om at selgeren ønsker å selge. Man kan derfor ikke ta alt en får av informasjon med god tro.

Opplysningsplikt ved boligsalg sitt innvirkningskrav

Opplysningene som selger har tilbakeholdt må ha hatt en innvirkning på salget. Det vil si at om salget ikke hadde vært inngått om kjøper visste om manglene, har opplysningssvikten hatt en innvirkning. Om salget fortsatt hadde blitt gjennomført, men med andre vilkår – som redusert pris – har opplysningssvikten hatt en innvirkning.

Ferdigattest manglet – kjøper kunne holde tilbake deler av kjøpesummen

Paret kjøpte en bolig som et nybyggprosjekt for 7,5 millioner. Kjøpekontrakten ble underskrevet i 2013, og paret overtok boligen i mars 2014. Ved overtakelsen påpekte paret flere mangler og feil ved boligen. Et av forholdene var at boligen manglet ferdigattest. Paret holdt tilbake 50 000 kroner i påvente av gyldig ferdigattest. Selger motsatte seg dette og krevde at kjøperen betalte fult oppgjør. Saken gikk for lagmannsretten i 2017.

Endringer avhendingsloven Ferdigattest

Angrerett: Kan man trekke seg fra en leiekontrakt?

Det er ikke alltid leiligheten er som forventet, og du angrer kanskje på at du signerte leiekontrakten. Men har man rett til å trekke seg fra en leiekontrakt?

innløsning tomtefeste, markedsføring, boligsalg, forbruker

Angrerett

Angrerett er en lovfestet rett for forbrukere til å angre på en avtale. Angreretten gjelder kun ved salg av varer og tjenester på andre steder enn i butikk eller fast utsalgssted. Dette betyr at du ved inngåelse av en leiekontrakt med en næringsvirksomhet har angrerett dersom avtaleinngåelsen foregikk utenfor fast forretningssted eller ved fjernsalg, som for eksempel over e-post eller telefon. Angrefristen er da to uker.

Hvis utleieren er en privatperson, har du ikke angrerett. Det finnes imidlertid enkelte andre måter du kan trekke deg fra en leieavtale på.

Leiekontrakt

Når du og utleier har signert en leiekontrakt, er du i utgangspunktet bundet av den og må oppfylle dine forpliktelser. I slike tilfeller har du som hovedregel ikke mulighet til å trekke deg fra avtalen, og må eventuelt si opp leiekontrakten og betale husleie ut oppsigelsestiden. Men hvis det foreligger grunnlag for å heve leieavtalen, har du derimot rett til å bryte den. En leieavtale kan for eksempel heves dersom boligen er i vesentlig dårligere stand enn det som ble avtalt. Reglene om dette kan oppfattes kompliserte og vanskelige. Det anbefales derfor å søke juridisk rådgivning fra en advokat. Vi har dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Ønsker du å avslutte leieforholdet?

Dersom du ønsker å avslutte leieforholdet, må du si opp avtalen og normalt betale husleie ut oppsigelsestiden. En utleier har imidlertid tapsbegrensningsplikt, som betyr at utleier har plikt til å begrense ditt tap som leietaker. Måten utleier kan begrense tapet på er å få inn en ny leietakere så raskt som mulig. Hvis utleier klarer å finne en ny leietaker før oppsigelsestiden er utløpt, trenger du ikke å betale husleie for den gjenværende delen av oppsigelsestiden.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om utleie. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Opplever du urettmessig bruk av sameiehytten?

I et sameie vil det være normalt at det oppstår uenigheter og konflikter. Om en av sameierne har en urettmessig bruk av sameiehytten kan de øvrige sameierne kreve tvangsutløsning.

sameiekontrakt, korttidsutleie, brygge, setningsskader, syk i ferien, trær på naboeiendommen, mangler, båt, gaver, gjensidig testament, samboers død, samlivsbrudd, felles bolig, mangler, salg av bolig, feil og mangler, elektriske feil, tre, strandsonen, depositumspengene, plan- og bygningsloven, innløsning, festetomt, brygge, dispensasjon, punktfeste, rådighetsinnskrenkninger

En urettmessig bruk av hytten kan være at en sameier bruker hytten i et omfang som overskrider det sameieandelen tillater. Det kan være at en sameier nekter å behandle hytten pent eller påfører hytten skader.

De øvrige sameierne kan kreve erstatning

Som sameier kan en kreve erstatning for urettmessig bruk av sameiehytten. Påfører en sameier skader på hytten eller eiendommen, vil resterende kunne kreve erstatning for det økonomiske tapet for å reparere skaden eller erstatte den skadede gjenstanden. Det kan også tenkes at det er et mer estetiske tap. Det kan være snakk om at en av sameierne har skåret ned en rekke trær, uten samtykke fra resten av sameiet. Sameiet kan da kreve erstatning for å rette opp i det mer estetiske tapet.

Erstatning vil ikke løse alt av problemer for et sameie. Forholdet mellom sameierne kan fortsatt være betent. Det finnes derfor flere tiltak som kan iverksettes for å ordne opp i problemet med at en sameier har en urettmessig bruk av hytten.

Krav for tvangsutløsning

Er den urettmessige bruken av sameiehytten gjentagende og varig, kan de øvrige sameierne gå til sak mot vedkommende. For at kravet skal føre frem må oppførselen ha vært varig, tross at saksøkte har mottatt mer enn et varsel som utrykker misnøye hos de øvrige sameierne. Det holder at bare en av sameierne har blitt rammet eller berørt av ugagnet. Det er bare de sameiere som har blitt berørt som kan være med på søksmålet.

Om kravet fører frem i domstolen, vil den sameier som saksøkte kunne få overta sameieandelen til den saksøkte sameieren. Det er domstolen som bestemmer størrelsen på vederlaget som saksøker skal betale saksøkte for overtagelsen av sameieandelen. Det har ikke noe betydning om hva sameieandelen personlig har av betydning, hverken for de øvrige sameierne eller den saksøkte. Hvordan sameieparten skal deles avhenger av hvor mange og hvem som saksøker. Det er bare de som er med i saksmålet som kan få deler av den saksøktes sameiepart.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring