Arv av fond og aksjer

Aksjer og fond er eiendeler på lik linje med bolig, hytte, bil og kunst. Arv av fond og aksjer følger dermed de samme reglene som gjelder for arv av andre eiendeler. Ved arv av fond og aksjer er det imidlertid noen særlige skatteregler det er lurt å være oppmerksom på.

lyd, vederlagskrav, hvite prikker, samvær, oppsagt, ugyldig, ansettelse, garasjeport, drenering, arealavvik, gaver, uføretrygd, gjeld, tapt barndom, barnevernet, tilbakeføring av barn, diskriminering, oppsigelse, sykemelding, NAV, samvær, boligen er mindre, testament ugyldig, elektriske anlegget, masseoppsigelse, foreldreansvar, eierbrøk, fusk, egenmelding, båt, varemerkeloven, ekspropriasjon, erstatning, arbeidskontrakt, arbeidsgiver, konkurranseklausuler, permittering, varsling, oppfølgingsplan, underpresterer, motorsykkel, fristavbrudd, foreldelse, båt med flere feil, garanti, styremedlem, skjevdeling, næringsvirksomhet, familiegjenforening, avskjed, gave, arv, streik, oppdragstaker, forloddskrav, arbeidsevne, arv, fond, aksjer

Arv av fond og aksjer

De fleste velger å selge verdipapirene sine, for så å dele pengene etterpå. Dette er imidlertid ikke alltid den beste løsningen, forutsatt at arvingene fortsatt ønsker å ha pengene i aksjer og fond. Aksjene og fondene må ikke realiseres eller selges ved dødsfall. De kan enkelt videreføres til arvingene. Da overtar arvingene skatteposisjonen til den de arver fra. Det betyr at de må betale gevinstskatten når de selv ønsker å selge verdipapirene. På denne måten kan arvingene utsette gevinstskatten i mange år.

Dette må du huske på ved opprettelse av fremtidsfullmakt

En fremtidsfullmakt er et dokument hvor du oppnevner en eller flere personer til å ivareta dine behov, dersom du selv ikke skulle klare det. Vår erfaring er at mange trår feil når de skal opprette fremtidsfullmakt på egenhånd. Det kan derfor være lurt å få bistand av en advokat til å opprette dette.

sykehjem, fremtidsfullmakt

Fremtidsfullmakt

En fremtidsfullmakt innebærer at du oppnevner en eller flere personer til å ivareta dine behov, dersom du selv ikke lenger skulle klare det. På denne måten er fremtidsfullmakt et alternativ til vanlig vergemål, hvor Statsforvalteren vil tildele deg enn verge når du ikke lenger klarer å ivareta dine interesser. Fordelen med å opprette fremtidsfullmakt er at du selv bestemmer hvem som skal representere deg, og på hvilke områder.

Hva skjer med pensjonen din når du dør?

Hva skjer med pensjonen din når du dør? Går verdiene tilbake til fellesskapet eller har arvingene krav på dem?

søke om skilsmisse, krav yrkesskade, Tapt inntekt yrkesskade, Godkjenne yrkesskader, heve kjøp motorsykkel forhandler, heving av kjøp bobil, hva er heving av kjøp, heving av kjøp mellom privatpersoner, ansvar, tilbakekalle testament

Hva skjer med pensjonen din ved dødsfall?

Pensjon kommer i hovedsak fra tre kilder: Folketrygden, pensjon gjennom arbeidsforhold (tjenestepensjon) og eventuell privat sparing. Hvorvidt pensjonen kan arves eller går til fellesskapet, avhenger av hvilken type pensjon det er tale om.

Folketrygden

Folketrygden er ingen sparing i tradisjonell forstand, men for hvert år du jobber opparbeider du deg pensjonsrettigheter. Når du dør, vil pensjonsrettighetene dine tilfalle fellesskapet. Det innebærer at det ikke vil bli utbetalt noe “arv” til de etterlatte, og utbetalingene fra NAV vil bli avsluttet.

Dersom din ektefelle eller registrerte partner dør og du var gift eller samboer med felles barn, så kan du under visse omstendigheter ha rett til gjenlevendepensjon. Fra og med 1. januar 2024 vil imidlertid den nåværende ordningen med gjenlevendepensjon bli erstattet av en ny og midlertidig omstillingsstøtte. Denne støtten kan kort oppsummeres som en ytelse som kan utbetales i inntil 3 år, med en øvre begrensning på 2,25 ganger grunnbeløpet (266 895 kroner) per år. Dersom du er usikker på hvordan dette vil påvirke deg kan du ta kontakt med oss. Vi kan reglene og unntakene, og vil sørge for at dine interesser blir ivaretatt.

Tjenestepensjon

Reglene for arv av tjenestepensjon varierer avhengig av om avdøde arbeidet i offentlig eller privat sektor. I offentlig sektor er ektefellepensjon inkludert i alle tjenestepensjonsordningene. Beregning av etterlattepensjonen er avhengig av når avdøde gikk bort, når vedkommende ble medlem av pensjonsordningen og den gjenlevendes alder. For de fleste utgjør denne pensjonen 9 prosent av pensjonsgrunnlaget til avdøde. En gjenlevende samboer har ikke rett til etterlattepensjon, selv om de har felles barn.

Arbeidsgivere i privat sektor er kun pålagt å ha alderspensjonsordning for sine ansatte. Det betyr at mange arbeidstakere i privat sektor ikke har etterlattepensjon i sine pensjonsordninger. Hvis du imidlertid er omfattet av en tjenestepensjonsordning som inkluderer etterlattepensjon, eller har opparbeidet etterlattepensjon fra tidligere arbeidsforhold, vil din ektefelle eller samboer kunne ha krav på etterlattepensjon.

Når kan utleier kreve at leien økes?

Hvert år rundt studentenes semesterstart eller årsskiftet er det mange som opplever en justering av leien. Det er viktig å vite et en utleier kan ikke selv bestemme hvor mye han ønsker å øke leien med. Her er en oversikt over de viktigste reglene som gjelder for at utleier skal kunne justere leien.

diskriminering, nabostøy, mangler, boligen er mindre, barnets beste, brannsikkerhet

Det vil være utleier sitt ansvar å sette seg inn i hvilke regler som gjelder. Både for hvor mye man kan ta i leie og når en kan justere leieprisen. I mange tilfeller kan ikke utleier reglene godt nok, og utgjør en justering av leien som strider med loven. Det er derfor viktig at både utleier og leietaker setter seg inn i hvilke regler som gjelder.

Leien kan først og fremst ikke være “urimelig i forhold til det som vanligvis oppnås på avtaletidspunktet ved ny utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår». Dette vil si at utleier kan ikke velge å sette prisen urimelig høy bare fordi forespørselen i markedet tilsier at man kan. Leieprisen må også være i samsvar med hva andre utleieobjekter av samme standard og beliggenhet ligger på.

Når kan utleier kreve at leien økes?

Utleier kan kun en gang i året kreve at leien økes i samsvar med konsumprisindeksen. Det vil si, om du begynte å leie leiligheten 1. august 2022, kan utleier tidligst øke leien 1. august 2023, og igjen tidligst øke den 1. August 2024. Leien MÅ ikke øke, men det er en mulighet som foreligger. For at leien skal kunne økes må varsel om dette komme minst en måned før økningen skal skje. I noen avtaler kan det stå at denne forandringen vil skje automatisk. Om dette er tilfellet vil det fortsatt være et krav om en måneds varsel før leien justeres. Dette vil være viktig å sjekke før en skriver under på leiekontrakten.

Sjekk hvor mye konsumindeksten tilsier at ditt leieobjekt kan ha økt eller redusert i leiepris her.

Kan utleier øke leien min på grunn av økte kostnader for strøm?

Det enkle svaret er nei, utleier kan ikke øke leien din på grunn av økte kostnader knyttet til strøm, snømåking av vei eller kommunale utgifter. De eneste unntakene som husleieloven oppstiller er justering av leie på grunnlag av årlig indeksregulering og regulering til gjengs leie hvert tredje år.

Leier du hybel eller leilighet? Dette er viktig å huske på.

Enten om du skal flytte ut for første gang, eller du bare ønsker et nytt sted å leie er det viktig å passe på å ikke bli lurt i utleiemarkedet. Det finnes i dag flere og flere eksempler på dårlige leiligheter, useriøse utleiere og svindelforsøk i utleiemarkedet.  Å leie en leilighet kan potensielt koste deg masse penger og tid om forholdene ikke er ryddige. Her er en oversikt over de viktigste tingene å huske på når du leier, slik at du ikke får noen uønskede overraskelser.

separasjon, boligen solgt, Holde tilbake leia

 

Ta bilder av mangler og feil

Å undersøke leiligheten for mangler og feil kan du allerede begynne med på visning. Ta da bilder om du ser noen mangler eller feil. En leietaker har en undersøkelsesplikt for å sikre seg at leieobjektet er i den standarden en kan forvente. Det kan tenkes at en utleier prøver å kreve erstatning for en skade/mangel som hadde oppstått før du i det hele tatt var leietaker! Da vil et bilde av mangelen være til god hjelp. I dag vil de fleste telefoner automatisk registrere datoen bildet er tatt. Du som leietaker kan derfor bevise at skaden eller mangelen forelå før du tok over.

Gi beskjed til utleier om du oppdager mangler

Så fort du ser mangler er det viktig å si ifra til utleier. Det er viktig å få det dokumentert at det ikke var du som er grunnen til at mangelen oppsto. Dersom du ikke sier ifra om mangler, kan du risikere at utleier bruker depositumet ditt for å dekke kostnadene med å få det fikset. Dersom manglene er vesentlige og blir oppdaget i ettertid av overtagelsen og signeringen av leiekontrakten, kan dette være en grunn til at man ønsker å avslutte leieforholdet. 

Sjekk hvem du leier av

Det kan være lurt å ta et raskt google-søk og se hvem du leier av. Er det en som leier ut mange leiligheter eller en privatperson? Leier du av et utleiefirma, så kan det være lurt å sjekke anbefalingene før du skriver under på en leiekontrakt. Leiemarkedet er stort, og det kan være folk der ute som er ute etter å utnytte deg.

Fellesutgifter i et sameie

Hvordan fellesutgifter skal fordeles mellom seksjonseierne er et spørsmål som stadig dukker opp. Må alle være med å betale alle fellesutgiftene? Eller er det bare de av sameierne som blir påvirket av tiltaket som må betale? Fordeling av fellesutgifter kan fort være med på å skape uenighet innad i sameiet. Her er en liten oversikt over det viktigste å være klar over ved fordeling av fellesutgifter.

avhendingsloven, ujevnt dekke, garasje, vann, fall mot sluk, kaldtvann, mangel, lyd, regresskrav, skjønnssak, skatteregler utleie, avbestille, garanti, skatt utleie, balkonger og terrasser, støy fra avløpsrør, branntiltak, korttidsutleie, depositumspengene, økte kostnader, bolig, eierbrøk, dispensasjon, utleie

Hovedregelen er at fellesutgifter skal fordeles mellom seksjonseierne ut fra sameiebrøken. I et sameie kan det tenkes at alle har samme sameiebrøk, eller at den er forskjellig ut ifra arealet man selv eier, eller bruken av sameieobjektet. Sameiebrøken representerer den enkeltes sameiers eiendel i sameiet.

Det finnes ikke noen regler for hvordan sameiebrøken skal fastsettes, men det er lovpålagt at det må fastsettes en sameiebrøken for hver seksjonseier. Fellesutgiftene skal som utgangspunkt IKKE fordeles likt mellom alle sameierne, med mindre sameiebrøken tilsier så. Det er sameiebrøken som er utslagsgivende for fordelingen av fellesutgiftene. Dette inkluderer vedlikeholdsutgifter, utgifter for vaktmestertjenester og andre tenkelige utgifter som kan komme et sameie til gode.

Det er ikke lov at styret i et sameie bestemmer at hele sameie skal betale for oppussingen av en privat leilighet, eller annet som bare vil være til fordel for en sameier.

En snever unntaksregel

Det finnes en unntaksregel for når fellesutgifter ikke skal fordeles i henhold til sameiebrøken. Unntaksregelen for fordeling av fellesutgifter er svært snever, og skal først og fremst kun brukes i situasjoner der det er snakk om nye installasjoner. Når det foreligger særlige grunner kan en deling av fellesutgifter skje på bakgrunn av nytte og forbruk. Dette skal kun skje i de tilfeller der resultatet av utgiften ikke kommer alle i sameiet til gode.

Skilsmissefellen mange ikke kjenner til

Når ikke annet er avtalt, er utgangspunktet at alt man tjener under ekteskapet er felleseie. Det betyr at alt som hovedregel skal deles 50/50 ved en skilsmisse. Det er imidlertid en ting mange ikke kjenner til, og det er hva som skjer med ektefellenes gjeld. Gjeldsavleggelsen en av de mest krevende temaene å ta hånd om, og vi anbefaler derfor å bli bistått av en advokat som er ekspert på området.

fusk på eksamen, mobbing, uføretrygd, voldsoffererstatningslov, pasientskade, bistandsadvokat, sykepenger, sykemeldt, voldsoffererstatning, egenmelding, sykepenger, permittering, arveoppgjøret, overtidsarbeid, forloddskrav, hjemmekontor, skilsmissefellen

Gjeldsavleggelsen

Utgangspunktet er at ektefellenes felleseiemidler skal deles likt mellom ektefellene. Før ektefellenes midler går til likedeling kan det imidlertid trekkes fra gjeld. Det er denne prosessen som kalles for gjeldsavleggelsen.

Formålet med gjeldsavleggelsen er å finne ut hvor store verdier som skal gå til likedeling. Ved gjeldsavleggelsen er det viktig å skille mellom den gjelden som ektefellene hefter for alene, og den gjelden de begge er ansvarlig for. Dette får betydning for om gjelden kan trekkes fra i felleseiemidler eller særeiemidler. Forskjellen på felleseie og særeie kan du lese mer om her.

Skillsmissefellen mange ikke kjenner til

Etter ekteskapsloven er utgangspunktet at en ektefelle ikke kan stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen. I praksis vil imidlertid all gjeld påvirke begge ektefellene ved en skilsmisse, siden hver av dem kan trekke fra gjeld før midlene går til likedeling. Man kan dermed risikere at en betydelig del av felleseiemidlene blir spist opp av den andre ektefellens gjeld.

Et illustrerende eksempel kan være et ektepar som eier en gjeldsfri bolig som er verdt 4 millioner kroner. Ektefellene eier boligen 50/50, og har derfor verdier til 2 millioner kroner hver. Den ene ektefellen har imidlertid opparbeidet seg en gjeld på 1 million kroner, og har derfor i realiteten verdier til kun 1 million kroner som kan deles med ektefellen. Totalt har de dermed 3 millioner kroner som skal likedeles, noe som gir 1,5 millioner kroner hver.

Når kan en ektepakt settes til side?

Ektefeller kan inngå avtale om formuesordningen gjennom en ektepakt. For at en ektepakt skal være gyldig må bestemte formkrav være oppfylt. Hvis en ektepakt vil virke urimelig overfor en av ektefellene, kan den settes helt eller delvis til side.

pasientskade, ektepakt, sykemelding, sluttavtale, omsorgsdager, stillingsvern, vederlagskrav, gjeld, atferdsplassering, barnevernet tar barnet, bilkjøp, heve båtkjøp, offentlig skifte, samboer, medisinsk behandling, pasientskade, samboerkontrakt, gaver gitt på dødsleie, egenmelding, sykepenger, båt, varsling, feriepenger, barnets beste, avkortning, erstatning, alkoholpåvirkning, dagpenger, ektepakt

Ektepakt

Utgangspunktet i ekteskapsloven er at ektefeller har felleseie, og at alle eiendeler derfor skal deles likt. Gjennom en ektepakt kan det imidlertid avtales en annen formuesordning. Du kan lese mer om hva som kan avtales gjennom ektepakt her.

Formkrav

Loven oppstiller bestemte formkrav til ektepakter for at de skal være gyldige. For at en ektepakt skal være gyldig må den være skriftlig. Videre må ektefellene samtidig, og sammen med to vitner som begge ektefellene har godtatt, underskrive ektepakten. Vitnene må også underskrive ektepakten, eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift mens begge ektefellene er til stedet. For at ektepakten skal være gyldig må vitnene være myndige og ved full sans og samling.

Hvordan skal samboere fordele boligen ved samlivsbrudd?

Når eierforholdene i bolig og andre eiendeler ikke er avklart kan det oppstå konflikter ved samlivsbrudd og dødsfall. Hvem eier egentlig hva?

samlivsbrudd

Samlivsbrudd

Det finnes ingen samboerlov som regulerer det økonomiske oppgjøret ved et samlivsbrudd. Utgangspunktet er at det partene har med seg inn i samboerskapet, og det de eventuelt kjøper i løpet av samboerskapet, forblir hver enkelts ved et samlivsbrudd. Hovedregelen er altså at hver samboer beholder de de selv eier. Men hvem eier egentlig hva og hvordan ble eiendelene finansiert? Uten en samboeravtale kan man ved et brudd stå overfor vanskelige prosesser for å finne ut hvem som egentlig eier hva.

Eierandel har stor betydning

Dersom boligen eies i sameie, skjer delingen etter eiendomsgrensene. Det er således av stor betydning hvor stor eierandel hver samboer har.

I noen tilfeller vil eierforholdene være regulert i en samboeravtale. De færreste har imidlertid en slik kontrakt, og da vil den som har finansiert gjenstanden, enten i form av egenkapital eller lån, være eier. Dette innebærer at det er de reelle eierforholdene som er avgjørende for eiendomsretten, ikke hvem som er registrert i grunnboken.

Hvordan og hvorfor bør man slå sammen sameier?

I enkelte tilfeller kan det lønne seg å slå sammen sameier. I denne artikkelen vil du få en oversikt over hva man må huske på under planleggingen av en sammenslåing, samt hvilke krav eierseksjonsloven stiller til denne prosessen.

diskriminering, nabostøy, mangler, boligen er mindre, barnets beste, brannsikkerhet, si opp, leieforholdet, leietaker, utleier, skattefritt, sameier

Hvorfor slå sammen sameier?

Utbygging av større boligprosjekter gjennomføres gjerne over tid, med to eller flere runder med salg og bygging. For at utbyggeren skal ha den nødvendige kontroll, organiseres ofte de ulike boligblokkene i ulike eierseksjonssameier. Hver av disse sameiene vil trenge sitt eget styre, sin egen økonomi med tilhørende behov for regnskapsfører og vil over tid kunne ende opp med avvikende vedtekter. Dette vil være både dyrt og tidkrevende, og det vil derfor i mange tilfeller være gunstig å slå sammen sameiene.

Ofte deler flere sameier på veier, utearealer og parkeringsplasser. Når flere sameier med ulike styrer og vedtekter skal samarbeide om driften av slike områder, kan driften bli komplisert. Å slå sammen sameier vil derfor kunne medføre bedre organiserte enheter og enklere drift. Ved større sameier vil man også kunne få stordriftsfordeler som lavere drifts- og vedlikeholdskostnader, samt bedre pris på innkjøp av eksterne tjenester.

Hva må man tenke på om man vurderer å slå sammen sameier?

Om man vurderer å slå sammen sameier er det viktig å se på sameiebrøkene i de sameiene som vurderes slått sammen. Brøken i et sameie er viktig fordi den gir uttrykk for hvilken eierandel hver enkelt seksjonseier har. Selv om man slår sammen flere sameier skal seksjonseierne beholde sin relative verdi i det nye sameie. Det er derfor viktig at man sammen finner en måte å regulere dette på i det nye sameiet. Kommer man ikke til enighet er utgangspunktet i eierseksjonsloven at man fastsetter brøken etter areal.

Sammenslåing av sameier

Før sammenslåing av to eller flere sameier er det viktig å planlegge prosessen godt og gi informasjon til seksjonseierne i god tid. For at sameier skal kunne slås sammen må det fattes et vedtak i årsmøtet til hvert enkelt sameie. Eierseksjonsloven oppstiller minstekrav til hva som skal være med i innkallingen, samt skje under et slikt årsmøtet. Det stilles for eksempel krav til at seksjonseierne skal få tilstrekkelig informasjon til å ta et velbegrunnet valg om sammenslåing. Det kreves således at det fremlegges informasjon om hvordan sameiebrøken vil bli, samt hvilke vedtekter som vil gjelde. Regnskapet for hvert enkelt sameie som skal være med på sammenslåingen må også fremlegges.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring