Hvordan fellesutgifter skal fordeles mellom seksjonseierne er et spørsmål som stadig dukker opp. Må alle være med å betale alle fellesutgiftene? Eller er det bare de av sameierne som blir påvirket av tiltaket som må betale? Fordeling av fellesutgifter kan fort være med på å skape uenighet innad i sameiet. Her er en liten oversikt over det viktigste å være klar over ved fordeling av fellesutgifter.
Hovedregelen er at fellesutgifter skal fordeles mellom seksjonseierne ut fra sameiebrøken. I et sameie kan det tenkes at alle har samme sameiebrøk, eller at den er forskjellig ut ifra arealet man selv eier, eller bruken av sameieobjektet. Sameiebrøken representerer den enkeltes sameiers eiendel i sameiet.
Det finnes ikke noen regler for hvordan sameiebrøken skal fastsettes, men det er lovpålagt at det må fastsettes en sameiebrøken for hver seksjonseier. Fellesutgiftene skal som utgangspunkt IKKE fordeles likt mellom alle sameierne, med mindre sameiebrøken tilsier så. Det er sameiebrøken som er utslagsgivende for fordelingen av fellesutgiftene. Dette inkluderer vedlikeholdsutgifter, utgifter for vaktmestertjenester og andre tenkelige utgifter som kan komme et sameie til gode.
Det er ikke lov at styret i et sameie bestemmer at hele sameie skal betale for oppussingen av en privat leilighet, eller annet som bare vil være til fordel for en sameier.
En snever unntaksregel
Det finnes en unntaksregel for når fellesutgifter ikke skal fordeles i henhold til sameiebrøken. Unntaksregelen for fordeling av fellesutgifter er svært snever, og skal først og fremst kun brukes i situasjoner der det er snakk om nye installasjoner. Når det foreligger særlige grunner kan en deling av fellesutgifter skje på bakgrunn av nytte og forbruk. Dette skal kun skje i de tilfeller der resultatet av utgiften ikke kommer alle i sameiet til gode.
