Hvordan skal samboere fordele boligen ved samlivsbrudd?
Når eierforholdene i bolig og andre eiendeler ikke er avklart kan det oppstå konflikter ved samlivsbrudd og dødsfall. Hvem eier egentlig hva?
Samlivsbrudd
Det finnes ingen samboerlov som regulerer det økonomiske oppgjøret ved et samlivsbrudd. Utgangspunktet er at det partene har med seg inn i samboerskapet, og det de eventuelt kjøper i løpet av samboerskapet, forblir hver enkelts ved et samlivsbrudd. Hovedregelen er altså at hver samboer beholder de de selv eier. Men hvem eier egentlig hva og hvordan ble eiendelene finansiert? Uten en samboeravtale kan man ved et brudd stå overfor vanskelige prosesser for å finne ut hvem som egentlig eier hva.
Eierandel har stor betydning
Dersom boligen eies i sameie, skjer delingen etter eiendomsgrensene. Det er således av stor betydning hvor stor eierandel hver samboer har.
I noen tilfeller vil eierforholdene være regulert i en samboeravtale. De færreste har imidlertid en slik kontrakt, og da vil den som har finansiert gjenstanden, enten i form av egenkapital eller lån, være eier. Dette innebærer at det er de reelle eierforholdene som er avgjørende for eiendomsretten, ikke hvem som er registrert i grunnboken.
De formelle eierforholdene er likevel av betydning, da de kan gi en indikasjon på hva som er avtalt om eierforholdene. For å unngå uklarheter bør de formelle eieropplysningene i for eksempel grunnboken, samsvare med de reelle eierforholdene.
Hvem eier hva?
Dersom begge samboerne har bidratt med like stor egenkapitel og begge er med like stor andel ansvarlig for lånet, blir regnestykket enkelt. Da er begge samboerne eiere med en halvpart hver. Noe mer komplisert blir regnestykket om ektefellene har ulik egenkapital.
Når samboere har ulik egenkapital, må eierforholdene beregnes ved å legge sammen hver samboers egenkapital med deres andel av lånet. Et eksempel kan være at A og B skal kjøpe et hus til 5 millioner kroner, og A har 1 million kroner i egenkapital, mens resten av kjøpesummen skal finansieres ved et felles lån. Da vil A bidra med 3 millioner mens B vil bidra med 2 millioner kroner. Dette vil si at A har en eierandel på 3/5, mens B vil eie 2/5 av boligen. Når boligen eventuelt selges, vil hver samboer har krav på sin respektive eierandel av kjøpesummen. En eventuell prisstigningen skal fordeles på samme måte.
Ulikt ansvar for lån
Dersom et samboerpar tar opp felles lån i banken, vil banken som utgangspunkt forholde seg til at begge er solidarisk ansvarlig. Men selv om begge er ansvarlige overfor banken, kan den faktiske interne fordelingen mellom samboerne være annerledes.
For å illustrerer hvordan eierforholdene blir i et slikt tilfelle, kan man se for seg et eksempel der et samboerpar kjøper et hus til seks millioner kroner som de ønsker å eie med en halvpart hver. A har egenkapital på 2 millioner kroner, mens B har 1 million kroner i egenkapital. Samboerparet må derfor ta opp et felleslån på 3 millioner kroner. A er student, og skal derfor bare være ansvarlig for 1 million kroner av lånet, mens B skal være ansvarlig for resten. Hvis vi ser for oss at leiligheten senere blir solgt for 7 millioner kroner, og lånet fortsatt utgjør 3 millioner kroner, vil A etter å ha gjort opp sin del av gjelden sitte igjen med 2,5 millioner kroner mens B etter å ha gjort sin del av gjelden sitte igjen med 1,5 million kroner.
Inngå samboeravtale!
Som samboere anbefales det å inngå samboeravtale der det fremgår hvor stor eierandel hver part har i felles bolig, samt hvordan gjelden er fordelt. En samboeravtale vil gi forutsigbarhet og økonomisk trygghet, samt hindre at det oppstår diskusjoner ved et eventuelt samlivsbrudd.
