Hanne Helene, Author at Advokat.no

Arbeidsgivers styringsrett

Posted on June 23, 2023August 15, 2024 by Hanne Helene

Arbeidsgivers styringsrett gir arbeidsgivere betydelig myndighet og kontroll over arbeidsforholdet. Denne retten omfatter ulike aspekter, fra ansettelse og kontraktsinngåelse til utøvelse av ledelsesfunksjoner og retten til å gi instrukser til ansatte. I denne artikkelen vil du få en oversikt over arbeidsgivers styringsrett.

Betydningen av arbeidsgivers styringsrett

Arbeidsavtalen er utgangspunktet i et arbeidsforhold, og det som gir grunnlaget for de plikter og rettigheter som arbeidsgivere og arbeidstakere har overfor hverandre. Denne avtalen kan imidlertid ikke leses isolert, og må suppleres av en rekke lover og eventuelle tariffavtaler som partene kan være bundet av. Videre har du som arbeidsgiver den såkalte styringsretten. Styringsretten gir deg rett til å lede, fordele og organisere arbeidet. Denne retten gir deg således mulighet til å foreta endringer i arbeidsforholdet overfor den enkelte arbeidstaker.

Hva er en endringsoppsigelse?

Posted on June 23, 2023August 15, 2024 by Hanne Helene

Er du som arbeidsgiver nødt til å foreta endringer som gå utover styringsretten må du gå veien om endringsoppsigelse.

Endringsoppsigelser

En endringsoppsigelse en en oppsigelse av det eksisterende arbeidsforholdet med tilbud om en ny arbeidskontrakt. Endringsoppsigelser benyttes når det er nødvendig å foreta endringer i arbeidsforholdet som går utover det arbeidsgiver kan foreta i kraft av styringsretten.

Ofte vil det for deg som arbeidsgiver kunne være vanskelig å vurdere om du kan foreta endringer i kraft av styringsretten, eller må gå veien om endringsoppsigelse. Utgangspunktet for vurderingen at det ikke kan foretas endringer etter styringsretten som er så store at de medfører endringer i stillingens grunnpreg. Generelt sett kan det legges til grunn at klare degraderinger, endring i lønn og fratakelse av ansvar vil utgjøre vesentlige endringer som krever endringsoppsigelse.

Når kan du gi en endringsoppsigelse?

Endringsoppsigelser behandles etter de samme reglene som en ordinær oppsigelse. Det betyr at oppsigelsen må være saklig begrunnet i arbeidstakers eller virksomhetens forhold. Hva som er en saklig grunn må baseres på en skjønnsmessig vurdering.

Hevd – hva er vilkårene?

Posted on June 23, 2023August 15, 2024 by Hanne Helene

Ved hevd kan man både miste, men også erverve eiendomsrett og bruksrett. At en erverver slike rettigheter vil gå på bekostning av den opprinnelige eieren. Det kan være du erverver retten til å bruke en vei som ankomst til hytten, eller du får eiendomsretten over en del av en gresslette, fordi du har brukt den som din egen.

Vilkårene for hevd

Det er en rekke vilkår som må være oppfylt før en kan hevde, disse står skrevet i hevdsloven. Det å hevde en rettighet er nokså innskrenkende for den opprinnelige eieren, og det er derfor viktig at det er et strengt regelverk på området.

Brukt den som sin egen

For å kunne hevde eiendomsrett eller bruksrett sier loven at du må ha brukt den som din egen. Dette innebærer at man har brukt den på en slik måte som en rettmessig eier ville. Det er et krav om en kontinuitet og eksklusivitet i bruken. Bruken kan være kontinuerlig selv om den er sesongbasert. Mener du at du har hevdet en nausteiendom ved sjøen, er det ikke krav om at du har vært/brukt den til en hver tid. På en slik eiendom er det kanskje mer normalt å bruke eiendommen i sommermånedene når båten skal ut i vannet. Kravet er da ikke at du bruker den gjennom hele året, men når det er naturlig å bruke båt/nøstet.

Bruken må ha vært eksklusiv. Det holder ikke at man har den mest dominerende bruken, du må ha brukt den alene. Se for deg at du hugger trær på en eiendom du tror tilhører deg. Til tider er det også andre naboer som hugger ned trær på denne eiendommen, da er ikke bruken din eksklusiv, og du kan ikke hevde. Tilfeldig bruk av eiendommen vil ikke stå i veien for å kunne hevde.

Vanlige feil bedrifter gjør ved utforming av arbeidsavtaler

Posted on June 22, 2023August 15, 2024 by Hanne Helene

Arbeidsavtalen er det viktigste juridiske dokumentet du har med den ansatte, men likevel gjøres det ofte feil. Her vil du få en oversikt over de vanligste feilene bedrifter gjør ved utforming av arbeidsavtaler.

Midlertidig ansettelse

En av de vanligste feilene ved utformingen av arbeidsavtaler handler om bruk av midlertidig ansettelse. Som arbeidsgiver har du ikke lov til å planlegge permanent bruk av midlertidig ansettelse. Det er strenge regler for når midlertidig ansettelse kan benyttes. Etter arbeidsmiljøloven § 14-9 kan midlertidig ansettelse bare inngås når arbeidet er av midlertidig karakter, vikariat, for praksisarbeid, med deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med arbeids- og velferdsetaten, eller med ledere innen den organiserte idretten.

Lønnstyveri

Det kan oppstå feil i utbetaling av både lønn og feriepenger. Hvis du som arbeidsgiver gir den ansatte mindre enn det arbeidstakeren har krav på, kan det anses som lønnstyveri. Dette kan for eksempel være å misligholde plikten til å utbetale lønn, overtid, feriepenger eller annen godtgjørelse. Lønnstyveri kan straffes med opp til 6 års fengsel.

Bruk av overtid

Ved bruk av overtid er det mange arbeidsgivere som ikke overholder lovverket. En arbeidstakers arbeidstid skal defineres i arbeidsavtalen. Her skal det gis opplysninger om antall arbeidstimer per dag og per uke. Dersom en arbeidstaker jobber mye i perioder, og mindre i andre, åpner imidlertid arbeidsmiljøloven for at man kan foreta en gjennomsnittsberegning av arbeidstiden.

Konkurranseklausuler

Posted on June 22, 2023August 15, 2024 by Hanne Helene

Enkelte arbeidstakere har inngående kunnskap om den virksomheten de er ansatt i, eller den tjenesten eller varen bedriften utvikler. Overfor slike arbeidstakere kan det være aktuelt å ta i bruk konkurranseklausuler. Men hva er egentlig en konkurranseklausul?

Hva er konkurranseklausuler?

Konkurranseklausuler benyttes for å begrense en arbeidstakers mulighet til å benytte seg av sine kunnskaper etter endt arbeidsforhold. En konkurranseklausul er en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som begrenser en arbeidstakers adgang til å tiltre stilling hos en annen arbeidsgiver eller starte, drive eller delta i annen virksomhet.

En konkurranseklausul bør ikke utformes generelt, ettersom et vilkår for dens gyldighet er at den ivaretar bedriftens behov for å beskytte seg mot konkurranse. Videre kan ikke konkurranseklausuler være for inngripende overfor arbeidstakere. Er konkurranseklausulen urimelig eller svært omfattende, kan det medføre at hele eller deler av klausulen er ugyldig.

Når kan en konkurranseklausul gjøres gjeldende?

En konkurranseklausul kan bare gjøres gjeldende når det er nødvendig for å ivareta arbeidsgivers særlige behov for vern mot konkurranse. Om arbeidsgiveren har et særlig behov for vern mot konkurranse må vurderes konkret. Ved vurderingen vil det være særlig sentralt å se på hva slags kunnskap arbeidstakeren sitter på. Dersom arbeidstakeren har kunnskap om bedriftshemmeligheter eller sitter på “knowhow”-kunnskap vil ofte arbeidsgiveren ha et særlig behov for vern mot konkurranse. “Knowhow” er en betegnelse på detaljer, kunnskaper og erfaringer som hver for seg kan synes ubetydelig, men som samlet kan være avgjørende for en bedrifts konkurranseevne.

Sykepenger for tilkallingsvikarer og ekstrahjelp

Posted on June 21, 2023August 15, 2024 by Hanne Helene

Det er ikke et krav om fast ansettelse for at en arbeidstaker skal ha krav på sykepenger. Hvis du som arbeidsgiver benytter deg av tilkallingsvikarer og ekstrahjelp, har også de som hovedregel rett til sykepenger.

Rett til penger ved sykdom

Sykepenger skal erstatte arbeidstakers inntekt når han eller hun ikke kan jobbe som følge av skade eller sykdom. Vilkårene som alltid må være oppfylt for at en ansatt skal ha krav på penger ved sykdom er at vedkommende er sykemeldt, er medlem av folketrygden, er under 70 år og at arbeidet gir pensjonsgivende inntekt.

Tilkallingsvikarers rett til sykepenger

For at en tilkallingsvikar eller ekstrahjelp skal ha krav på sykepenger må vedkommende ha vært ansatt i fire uker eller mer. Dette kalles for opptjeningsperioden. Når det gjelder beregningen av denne perioden er det viktig å være klar over at opptjeningstiden starter på nytt når arbeidstakeren ikke har jobbet på 14 dager. Det betyr at retten til sykepenger går tapt for vikarer hvis det går mer enn 14 dager mellom hver arbeidsdag.

Det er arbeidsgiver som utbetaler sykepenger de første 16 dagene, deretter er det NAV som overtar ansvaret. Arbeidstakeren har bare krav på sykepenger for dager det skulle ha vært utbetalt lønn. Unntak kan imidlertid tenkes for regelmessige tilkallingsvakter. De kan ha krav på sykepenger for flere dager enn de som er avtalt. Det må foretas en konkret vurdering av sannsynligheten for at tilkallingsvikaren ville fått flere vakter om vedkommende ikke hadde blitt syk. Det sentrale for vurderingen vor mye tilkallingsvikaren har jobbet bakover i tid.

Forskjellen på tilkallingshjelp, ekstrahjelp og deltidsansettelse

Posted on June 21, 2023August 15, 2024 by Hanne Helene

Det er flere som forveksler tilkallingshjelp og ekstrahjelp med deltidsansettelse. Dette er to forskjellige ting, og gir arbeidstaker og arbeidsgiver ulike rettigheter og plikter.

Arbeidsavtale som tilkallingshjelp eller ekstrahjelp

Som tilkallingsvikar eller ekstrahjelp har man verken rett eller plikt til å jobbe et bestemt antall timer. Tilkallingshjelp blir vanligvis kalt inn når det oppstår kortvarig og uforutsett behov for arbeidskraft, som for eksempel ved sykdom, ferieavvikling eller høyt arbeidspress. Er det et permanent behov for arbeidskraft, så skal arbeidstakeren ansettes i en fast stilling, eventuelt en fast deltidsstilling. En tilkallingsvikar eller ekstrahjelp har krav på skriftlig arbeidsavtale på lik linje som alle andre arbeidstakere, og arbeidsavtalen må være på plass før vedkommende begynner å jobbe.

En arbeidsgiver kan ikke pålegge en tilkallingsvikar eller ekstrahjelp å jobbe. Når arbeidstakeren har sagt ja til en vakt, er imidlertid dette bindende, og vedkommende må komme på jobb til avtalt tid. Avtalen er også bindende for arbeidsgiveren. Det betyr at en arbeidstaker har rett til lønn for avtalte vakter. Det kan imidlertid gjøres unntak fra dette dersom det på forhånd er inngått avtale om at vaktlistene kan endres av arbeidsgiver på gitte vilkår og uten at den ansatte får betaling.

Servitutt på eiendom – hva betyr det?

Posted on June 21, 2023August 15, 2024 by Hanne Helene

En servitutt er en særrett over fremmed fast eiendom, denne særretten innskrenker eierens rett til å fritt kunne bestemme over egen eiendom. Særretten man får tildelt er en bruksrett, ikke eiendomsrett. Du kan få lov til å bruke en vei til å ferdes på, men du eier ikke veien.

Hvilke rettigheter gir en servitutt?

Det er innholdet i servitutten som bestemmer hvilke rettigheter en har. Servitutten er en avtale mellom grunneier og rettighetshaver. I noen tilfeller er servitutten så gammel at innholdet i servitutten har endret seg. Innholdet i servitutten skal følge samfunnsutviklingen. En servitutt kan også forby en viss aktivitet, en så kalte negativ servitutt. Det kan være servitutter som forbyr annen bebyggelse enn villaer i et nabolag, eller som sier at en viss type virksomhet ikke er lov.

En servitutt kan være både personlig og real. Er servitutten personlig tilhører den personen avtalen ble gjort med, det kan blant annet være fiskerett. En slik type servitutt vil falle bort når servitutthaveren dør. En realservitutt har som formål å dekke en mangel på den andre sin eiendom. Det kan være at du eier en eiendom, men ingen adkomst mellom hovedveien og der eiendommen din starter. Da er du avhengig av en veirett (realservitutt) for å kunne kjøre fra hovedveien til eiendommen.

Det er bare enkeltpersonen eller de som har en tilknytning til eiendommen som kan benytte seg av rettighetene som en servitutt gir.

Varigheten til servitutten

Ved personlige servitutter vil servitutten falle bort ved personens død. Hovedregelen er at realservitutter er evigvarende, om ikke annet følger av avtalen.

Bortfall av servitutt

Grunneier kan ha et ønske om at servitutten skal falle bort, da den kan virke svært innskrenkende for han sine rettigheter. Hovedregelen er at servituttene er evigvarende. Vurderingen vil ta utgangspunkt i den konkrete situasjonen, og det vil bli lagt vekt på når servitutten ble stiftet, formålet med servitutten og om tiden har løpt fra servituttens innhold.

Servitutter bør tinglyses

Avtalen om en servitutt bør tinglyses, slik at det er ryddige forhold. Ved å tinglyse rettighetene som servitutten gir får alle de involverte klarhet i forholdet. Det vil også være til nytte om eiendommen blir solgt, da vil ny eier ha oversikt over hvilke rettigheter som følger med på kjøpet.

Har veirett, men grunneier vil nekte meg i å parkere på den.

Posted on June 21, 2023August 15, 2024 by Hanne Helene

En veirett gir en særrett til å kunne bruke en vei over fremmed eiendom. Veiretten kan enten fås gjennom hevd eller ved stiftelse av en servitutt. Å ha en veirett gir deg retten til å ferdes på veien, dette betyr ikke at du automatisk har retten til å parkere. I noen tilfeller kan du ha retten til å kunne parkere på/langs veien. Slike retter kan ofte resultere i konflikt mellom naboer.

En veirett er en realservitutt som tilhører eiendommen. Det vil si at det ikke er deg som enkeltperson som har retten, men retten er knyttet til eiendommen. Ved å selge eiendommen vil en også miste retten til å kunne benytte deg av veien.

Når kan jeg ha lov til å parkere på veien når jeg har veirett?

For å kunne bestemme om en har retten til å parkere langs veien eller ikke må man foreta en tolkning av stiftelsesgrunnlaget. En veirett gir ikke automatisk retten til å kunne kjøre på veien, men gir en ferdelsrett. En veirett er en servitutt over fremmed eiendom. Det er denne servitutten som bestemmer hva en kan og hvem som kan benytte seg av veien. Står det i servitutten at en kan benytte veien etter eget ønske, vil du kunne parkere langs den – om det ikke er til særlig ulempe for grunneier.

I mange saker vil stiftelsesgrunnlaget være tvetydig og uklart. Ta derfor kontakt med en advokat for å være sikker på at du får de rettighetene du har krav på.

Det er også mulig å hevde retten til å parkere. Ved hevd kan en få rettigheter til å bruke veien, om man har brukt den i over 20 år og vært i god tro om at man kunne. Det er også et krav om at grunneieren må ha hatt mulighet eller grunn til å reagere. Om parkeringen ikke etterlater seg synlige spor i naturen, vil hevdstiden være på 50 år. Det betyr at om du har parkert bilen din langs veien, uten at det har skapt tydelige merker, må du ha brukt parkeringen som om den er din i over 50 år.

Naboen har bygget for nærme tomten min – hva kan jeg gjøre?

Posted on June 21, 2023August 15, 2024 by Hanne Helene

Mener du at naboen har bygget for nærme tomten din? Eller at naboen har bygget på din tomt?. At naboen har bygget for nærme tomten din kan være særlig sjenerende, og en påkjenning. Har du en slik situasjon? Ta kontakt med oss for veiledning og råd om hva du kan gjøre.

Loven sier at naboen ikke kan bygge nærmere nabogrensen enn 4 meter, skjer dette har naboen bygget for nærme din tomt. Avstanden mellom nabogrensen og byggverk vil i enkelte tilfeller kunne være halve høyden av byggverket. Det vil si at om byggverket strekker seg 12 meter opp, vil lovlig avstand være 6 meter.

Bryter naboen med disse reglene er det enkelte tiltak en kan iverksette for å få det rettet.

Hvordan gå frem om naboen har bygget for nærme tomten din

Vi vil alltid i saker om nabokrangel anbefale å først ta kontakt med din nabo. En god dialog mellom naboer kan løse mange tvister. Å involvere en tredje part kan være kostbare og kan være ødeleggende for det personlige forholdet dere imellom. Det vil alltid lønne seg å prøve å finne en felles løsning på problemet. Fører ikke dialog med naboen frem, er vi klare til å hjelpe deg.

Det er viktig at du ikke tar tak i motorsagen eller annet utstyr for å selv løse problemet. Det finnes eksempler der naboen har kuttet halve uthuset eller annet de mener står for nærme deres eiendom. Dette har endt med å bli svært kostbart, og ikke lovlig. Har naboen satt opp et ulovlig byggverk, ta kontakt med advokat.

Ta kontakt med myndighetene

Fører ikke dialog med naboen frem vil det være mulig å ta kontakt med myndighetene. Det er viktig å gjøre myndighetene oppmerksomme på forhold som strider med loven. Plan- og bygningsmyndighetene vil foreta en konkret vurdering av saken, og om de ser det som nødvendig vil de foreta en ytterligere undersøkelse av forholdet. Ved mindre overtredelser er ikke myndighetene forpliktet til å foreta seg noe. Ved større overtredelser vil myndighetene sende et forhåndsvarsel til den det gjelder og gi naboen muligheten til å selv foreta de nødvendige endringene.

Author: a2n_adm

Arbeidsgivers styringsrett

Betydningen av arbeidsgivers styringsrett