a2n_adm, Author at Advokat.no

Hvor skal barnet ha fast bosted ved samlivsbrudd?

Posted on February 7, 2016November 12, 2021 by a2n_adm

Når foreldrene skilles, er det mange spørsmål som oppstår. Det mest grunnleggende spørsmålet er hvor barna skal ha fast bosted, og hvilken samværsrett den andre av foreldrene skal ha.

Barneloven

Barneloven kapittel 5 regulerer disse spørsmålene. Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan løse disse spørsmålene ved avtale seg imellom, jf. barneloven § 34 annet ledd. Det er imidlertid viktig å ha kjennskap til at barn over 7 år skal få si sin mening om hvor det skal bo, jf. barneloven § 34 annet ledd.

Blir foreldrene ikke enige om hvor barnet skal bo fast, må domstolene avgjøre spørsmålet. Dersom barnet er under 16 år, foreligger det en meklingsplikt før saken kan avgjøres av domstolene. Partene må altså ha meklet om hvor barnet skal bo fast, før domstolene kan behandle saken. Dette følger av barneloven § 51.

Barnets beste

Når domstolene skal avgjøre hvor barnet skal bo fast, skal den først og fremst rette seg etter det som er best for barnet, jf. barneloven § 48. Hva som er til barnets beste må alltid avgjøres etter en sammensatt helhetsvurdering. Det er altså de konkrete forhold i den enkelte sak som vil være avgjørende.

Domstolen skal altså forsøke å finne ut hvor dette barnet i denne saken vil få de beste oppvekst- og utviklingsmuligheter. Det er sentralt at domstolen skal foreta en fremtidsrettet vurdering av hva som vil være til barnets beste. Avgjørelsen skal ikke bare være barnets beste på kort sikt, men også på lang sikt frem til barnets voksne alder.

Risiko knyttet til miljøskifte?

Domstolene legger ofte stor vekt på ønsket om at barnet fortsatt skal kunne leve i det tilvante miljø. Dette ses i sammenheng med at det ofte kan være knyttet risiko til det å flytte barnet fra ett miljø til et annet. Når foreldrene skilles, vil ofte skolen, vennekretsen mv. være viktig for barnet.

Ønsket om best mulig kontakt med begge foreldrene

Et sentralt moment som domstolene legger stor vekt på, er hensynet til en best mulig kontakt med begge foreldrene. At barn ved foreldrenes brudd ikke skal miste kontakten med en av dem, veier særlig tungt ved vurderingen av hvor barnet skal bo fast. At den ene forelderen nekter den andre kontakt med barnet, kan således føre til at den andre forelderen får fast bosted.

I tillegg skal det legges vekt på hvem av foreldrene som kan gi barnet det mest stabile hjem.

Fri rettshjelp i foreldretvister

Du kan ha krav på fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Fri rettshjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der man får fri rettshjelp er det likevel en egenandel.

Samvær under tilsyn – når er det aktuelt å innføre?

Posted on February 7, 2016September 22, 2021 by a2n_adm

Etter barneloven § 43 tredje ledd kan det fastsettes samvær under tilsyn. Denne artikkelen vil redegjøre for hvilke tilsynsformer som finnes, og i hvilke situasjoner det kan være aktuelt.

Når er samvær under tilsyn aktuelt?

Samvær under tilsyn innebærer at en annen person er til stede under samværene. Det vil være aktuelt i foreldretvister der det er problemer eller påstander knyttet til vold, rus, psykiske lidelser, barnebortføring eller seksuelle overgrep. Samvær med tilsyn kan også være aktuelt i en overgangsperiode dersom barnet ikke kjenner samværsforelderen særlig godt. I slike tilfeller bør tilsynspersonen være en person barnet kjenner, og er trygg på.

Hvem kan være tilsynsperson?

Tilsynspersonen er ofte en person som foreldrene og barnet kjenner, eksempelvis en venn eller et familiemedlem. Hvor ingen slike personer er tilgjengelige, har domstolen i særlige tilfeller adgang til å pålegge det offentlige å oppnevne en tilsynsperson. Det vil da være Bufetat som oppnevner tilsynspersonen.

Ulike former

Det er innført to ulike former eller nivåer for samvær med tilsyn.

1. Beskyttet tilsyn, der forelder/barn overvåkes under samværet. Hovedformålet er å beskytte barnet.
2. Støttet tilsyn, der det er forsvarlig med mer fleksible løsninger. Hovedformålet er her å gi støtte til samværsforelderen.

Beskyttet tilsyn er altså den strengeste formen. Beskyttet tilsyn vil derfor være begrenset til tilfeller der det kun er aktuelt med et sterkt begrenset samvær, eksempelvis der det har vært problemer knyttet til vold, rus og psykiske lidelser. Omfanget og varigheten av tilsynssamværet skal fastsettes ut fra barnets behov og begrunnelsen for tilsynet.

Samværet kan imidlertid ikke overstige 16 timer per år. Et tilsynsår beregnes fra dato for første gjennomførte tilsynssamvær, og følger således ikke kalenderåret.

Avkortning av arv – hva betyr egentlig det?

Posted on February 3, 2016September 22, 2021 by a2n_adm

Utgangspunktet i norsk rett er at arvelateren fritt kan råde over sin formue mens vedkommende lever.

Konflikter ved arv

Som følge av dette er det i praksis svært vanlig at foreldre støtter barna økonomisk, eksempelvis ved leilighetskjøp, boligkjøp og lignende. Dette kan føre til en forfordeling av barna som ofte ikke er tiltenkt. Ved arvelaterens død kan det dermed oppstå konflikter som følge av at barna ikke har mottatt like mye i arv. I slike situasjoner kan arvelovens regler om avkortning i arven komme til unnsetning.

Forskudd på arv?

Spørsmålet i slike tilfeller er hvorvidt loven skal verne de øvrige barna (livsarvingene), ved regler om at gaven skal anses som forskudd på arv, og således trekkes fra i arvingens lodd når arven skal fordeles.

Why you need a lawyer in a divorce

Posted on June 5, 2015December 8, 2022 by a2n_adm

Spouses who are separating and going through a divorce, have to divide their joint owned property. We have rules on this matter in both the Consolidation Act and the Marriage Act. The rules are complicated and sometimes overlap. One can choose between private or public division.

You need a lawyer during divorce for:

Who should keep the home?
Can You wait to divide the residence until the children move out?
Who will pay the housing loan hereafter?
How can one appraise the company one of the spouses own?
Can You get financial spousal support?
What about rent?
Can one claim the right to use the property?
What if one of the spouses has earned a good amount of pension, will the other only receive the minimum pension?

These and more, are questions that are bound to surface in almost every divorce. Divorces are complicated and You cannot divide the worth of each asset, as is commonly believed. There are complex calculation rules when one goes through assets, and calculates the unequal assets and the separate assets. Moreover, one has to subtract various liabilities and then find the amount, which is to be divided between the spouses.

For such calculations, hiring a lawyer is essential.

Når kan du nekte selger å rette en mangel?

Posted on July 8, 2014September 22, 2021 by a2n_adm

Dersom det foreligger en mangel ved tingen du har kjøpt, har du etter forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven en rekke misligholdsbeføyelser du kan gjøre gjeldende mot selger. Du kan kreve prisavslag, retting, omlevering, heving og/eller erstatning.

Når kan selgeren kreve å rette en mangel?

I visse tilfeller vil selgerens tilbud om å rette avskjære din mulighet til å gjøre de øvrige misligholdsbeføyelsene gjeldende, slik som prisavslag og heving. Det sies at de øvrige misligholdssanksjonene suspenderes når selgeren har rett til å foreta utbedring av tingen. Ofte vil dette være til kjøperens beste- han får jo (forhåpentligvis) tingen i orden. Det er imidlertid slik at selgerens adgang til å rette, ofte kan medføre noen ulemper for kjøperen. På denne bakgrunn oppstiller kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven noen unntak fra selgerens rettingsadgang. Disse vil bli behandlet i det følgende.

Unntak fra selgerens rettingsadgang

Som vi har sett, er hovedregelen at selger har adgang til å rette mangler dersom han tilbyr dette. Men selgerens adgang til å rette mangler gjelder imidlertid ikke ubegrenset. I kjøpsforhold som reguleres av kjøpsloven, vil selgeren ikke ha adgang til å rette mangel dersom rettingen påfører kjøperen ”vesentlig ulempe” eller dersom det foreligger ”risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg av selgeren”. I forbrukerforhold som reguleres av forbrukerkjøpsloven, vil selgerens rettingsadgang bortfalle dersom retting ikke kan skje ”uten kostnad. Og dersom det ikke kan skje uten vesentlig ulempe for forbrukeren innen rimelig tid og uten risiko for at forbrukeren ikke får dekket sine utlegg av selgeren”. ,jf. forbrukerkjøpsloven § 30 første ledd.

”Vesentlig ulempe”?

Det sentrale for om selgeren har adgang til å rette mangel, er altså om retting vil være til ”vesentlig ulempe” for kjøperen. Hvorvidt det foreligger ”vesentlig ulempe” og følgelig tilstrekkelig grunnlag for å nekte utbedring, avhenger av en rekke faktorer.

Behov

Kjøperens behov for tingen
I vurderingen av om det foreligger ”vesentlig ulempe”, er kjøperens behov for tingen helt sentralt. Det må vurderes hvorvidt selgerens retting vil medføre tap eller ulempe for kjøperen, som følge av at kjøperen må unnvære tingen mens reparasjon pågår. Selgeren kan i forbindelse med dette påvirke grensene for utbedringsretten, ved å stille til disposisjon et erstatningseksemplar i rettetiden. Et erstatningseksemplar vil naturligvis redusere kjøperens behov for tingen i reparasjonstiden.

Tid

Tidsmomentet
Et annet sentralt moment er tiden som vil medgå til retting. Det følger av forbrukerkjøpsloven § 30 første ledd at retting skal skje ”innen rimelig tid”. Medfører rettingen at forbrukeren i mer enn en uke blir avskåret fra å bruke tingen, har forbrukeren rett til erstatningsting, jf. forbrukerkjøpsloven § 30.

Gjentatte forsøk

Gjentatte utbedringsforsøk?
Et vanlig spørsmål er hvorvidt selgeren kan utføre gjentatte utbedringsforsøk for samme mangel. Løsningen på dette er litt ulikt regulert i kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven. Etter kjøpsloven § 36, kan selgeren i prinsippet gjøre flere utbedringsforsøk innenfor det tidsrom selgeren har til rådighet for rettingen. Men her er det viktig å påpeke at selv om selgers utbedringsrett ikke er begrenset til ett forsøk, vil gjentatte og resultatløse reparasjoner i seg selv fort måtte ansees å være til ”vesentlig ulempe” for kjøperen. For forbrukerkjøperen er det lovfestet i forbrukerkjøpsloven § 30 at selgeren kun har anledning til å foreta to retteforsøk for samme mangel. Med mindre det foreligger særlige grunner.

Utlegg

Kjøperens utlegg skal dekkes av selgeren
Etter forbrukerkjøpsloven § 30 og kjøpsloven § 36 første ledd kan ikke retting gjennomføres dersom det er en ”risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg av selgeren”. Dette innebærer at dersom gjennomføring av rettingen forutsetter at kjøperen medvirker til reparasjonen, typisk ved å sende tingen og legge ut for transportomkostningene, skal det ikke foreligge noen risiko for at kjøper ikke får dekket sine utlegg av selgeren. Er det holdepunkter for at selgerens vilje eller evne til å betale tilbake er dårlig, kan kjøperen motsette seg retting. Kjøperen skal altså ikke være tvunget til å gjøre betydelige utlegg for en ukjent selger.

Kommunen måtte betale millionerstatning etter mobbing på skolen

Posted on June 20, 2014December 7, 2022 by a2n_adm

En kommune ble dømt til å betale en 26 år gammel mann 1,8 millioner i erstatning etter at han mobbing på skolen under oppveksten.

Mobbing fra medelever

Gjennom store deler av skolegangen ble mannen utsatt for mobbing av medelever. Sammen med familien gikk han til sak mot kommunen. 26 åringen hevdet at skolen var klar over mobbingen, men gjorde ikke nok for å få slutt på den.

Hvilke krav kan stilles til skolen?

Det rettslige grunnlaget for å søke erstatning i slike saker er arbeidsgiveransvaret som norske kommuner har for sine ansatte i skolen.

Voldtektssaken ble henlagt – Fikk allikevel erstatning!

Posted on May 9, 2014September 22, 2021 by a2n_adm

Hun ble voldtatt av en bekjent. Voldtektssaken ble henlagt av politiet, og kvinnen fikk avslag fra Kontoret for voldsoffererstatning.

Voldtatt på nachspiel

Voldtekten fant sted i 2007, og saken ble anmeldt til politiet etterfølgende dag. Det var tale om en såkalt “nachspielvoldtekt”. Kvinnen var svært beruset, og overgriperen var en bekjent. Politiet fant ikke grunnlag for å ta ut tiltale, da det er svært strengt beviskrav i strafferetten, og det ville være vanskelig å bevise utover enhver rimelig tvil at kvinnen ikke hadde samtykket til samleiet. Saken ble derfor henlagt.

Alvorlige traumer

Hun fikk alvorlige psykiske traumer som følge av overgrepet, og sliter fortsatt med depresjoner og posttraumatisk stresslidelse. Hun tok kontakt med oss i 2013 etter å ha lest at man kunne få voldsoffererstatning selv om straffesaken var blitt henlagt. Osloadvokatene ble kvinnens bistandsadvokat, og det ble søkt om voldsoffererstatning. Kravet ble avslått av Kontoret for voldsoffererstatning da de ikke fant det “klart sannsynliggjort” at hun hadde blitt voldtatt.

Omfattende klage

Det ble deretter utarbeidet en omfattende klage til Erstatningsnemnda for voldsofre, som på bakgrunn av dette omgjorde vedtaket fra Kontoret for voldsoffererstatning. Kvinnen ble tilkjent oppreisning med 150 000,-. Vedtaket åpner også for videre erstatningskrav i form av inntektstapserstatning og menerstatning.

Voldsoffererstatning selv om straffesak blir henlagt

Det er viktig å merke seg at det er mulig å få voldsoffererstatning selv om en straffesak blir henlagt, eller om gjerningsmannen går fri i retten som følge av det strenge beviskravet i straffesaker. Kontoret for voldsoffererstatning har et lavere beviskrav enn det som kreves for å straffe noen. Den som har blitt utsatt for seksualforbrytelser vil ha krav på bistandsadvokat betalt av det offentlige, og bistandsadvokaten vil ta seg av krav ovenfor voldsoffermyndighetene.

Reklamasjonsfrist på brukt Mercedes med rustskader

Posted on March 11, 2014December 16, 2021 by a2n_adm

En mann hadde kjøpt en brukt Mercedes-Benz og fant plutselig mye rust på den. Han reklamerte på dette til selger og selger utbedret rustskaden.

Vi hadde en sak hvor kjøper ønsket å reklamere på et bruktbilkjøp

Det gikk noen år og da det var gått 6 år siden han hadde kjøpt denne bilen brukt oppdaget han på nytt rustskader på bilen. Han reklamerte igjen, men denne gangen svarte selger at nå var det for sent. Selger sa at reklamasjonsfrist på 5 år nå var utløpt og at han derfor ikke lenger hadde krav på noe.

Selgers utbedring var ikke tilstrekkelig

Kjøperen ga seg ikke. Det var ingen tvil om at rustskadene kom fra det første utbedringforsøket. Selgers utbedring hadde dermed vært utilstrekkelig. Selgeren hadde imidlertid gjort så godt han kunne og det var ikke snakk om noen grov uaktsomhet. Selgeren viste til forbrukerkjøpsloven som sa at den maksimale fristen var 5 år.

Ikke reklamert for sent

Høyesterett kom imidlertid til at det ikke var reklamert for sent. Høyesterett uttalte at denne 5 års regelen ikke gjelder for selgers utbedringforsøk når disse allerede er reklamert på innenfor fristen. Når rustskadene første gang oppstod, reklamerte kjøper innenfor 5 års fristen.

Så lenge kjøper reklamerte straks han blir kjent med at utbedringen ikke er bra nok, kan det altså gå lang tid uten at det blir snakk om at kravet er tapt.

Barn bortført til Brasil av mor – far fikk foreldreansvar

Posted on November 1, 2013November 15, 2021 by a2n_adm

Etter at barnet ble bortført – ble det en rettssak om foreldreansvaret.

Barnet bodde med mor

Faren er opprinnelig fra Norge, mens barnets mor er opprinnelig fra Brasil.
De var verken gift eller samboere og forholdet var allerede slutt da far fikk greie på at mor var gravid. Barnet har siden fødselen bodd sammen med sin mor i Norge. Mor har et eldre barn fra før som bor i Brasil.

Mor hadde bortført barnet til Brasil

Plutselig fikk far rede på at mor ville reise til Brasil med barnet, og han fryktet at mor ikke ville returnere til Norge med deres felles barn. Far kontaktet da en advokat hos Osloadvokatene som begjærte utreiseforbud via Oslo politidistrikt. Barnets pass ble inndratt. Det viste seg imidlertid at mor allerede hadde bortført barnet til Brasil. Advokaten fremsatte krav om tilbakeføring til Norge med hjemmel i Haagkonvensjonen via Justisdepartementet. Mor returnerte frivillig med barnet til Norge.

Mor mistet foreldreansvaret

Hele rettssaken endte med at barnefaren med hjelp av advokaten fikk medhold på alle punkter. Barnet ble flyttet fra mor til far og far fikk deretter også foreldreansvar alene for barnet. Mor fikk ikke engang del i foreldreansvaret. Barnets pass måtte mor levere fra seg til sin advokat. Mor fikk deretter samvær med sitt barn i 3 dager hver tredje uke. Resten av tiden skulle barnet være hos sin far.

Denne saken viser at det er viktig å passe på når en av foreldrene vil ta med seg et felles barn til utlandet og handle raskt.

“Liten” skade, høy erstatning

Posted on October 18, 2013September 22, 2021 by a2n_adm

I mange tilfeller vil en skade som gir lav invaliditetsgrad likevel kunne medføre rett til høy erstatning.

Store økonomiske konsekvenser

Skader i kne, albue og skulder kan være eksempler på dette, der skaden i seg selv ikke utgjør mange prosenter funksjonstap, men likevel setter den enkelte ut av arbeidslivet helt eller delvis. Sagt med andre ord kan en skade med en begrenset invaliditetsgrad få store økonomiske konsekvenser dersom den medfører i tap av arbeidsevne (ervervstap).

Påkjørt av bil – fikk kneskade

I Agder lagmannsrett den 28.12.10 (LA-2010-28384) ble en mann påkjørt av bil og fikk kneskade som totalt utgjorde 5 % varig medisinsk invaliditet. Han ble erklært 50 % ufør i forbindelse med kneskaden. Følgelig ble han tilkjent erstatning for inntektstapet i tillegg til erstatning for tap av fremtidig erverv. Han fikk utbetalt 700 000,- i erstatning.

Hemmende skader for yrkesutførelse

Vurdering av varig medisinsk invaliditet og varig ervervsmessig uførhet skjer individuelt og uavhengig av hverandre.

Hvis vi tar utgangspunkt i kneskader vil dette i noen tilfeller gjøre belastning med hele foten besværlig. I fysisk tunge yrker og yrker hvor den enkelte er avhengig av å gå og stå mye, rett og slett yrker som ikke er stillesittende, vil en kneskade med smerteproblematikk være svært hemmende.

Hvis du har fått en skade

Hvis du har fått en skade som følge av trafikkuhell, arbeidsuhell, medisinsk feil-behandling eller har blitt påført skade av en øvrig skadevolder, ta kontakt med oss for vurdering av erstatningssaken din.

Taushetsplikt

Kryptert og sikkert

Garantert svar innen 24 timer