Avkortning av arv – hva betyr egentlig det?

Utgangspunktet i norsk rett er at arvelateren fritt kan råde over sin formue mens han lever. Som følge av dette er det i praksis svært vanlig at foreldre støtter barna økonomisk, eksempelvis ved leilighetskjøp, boligkjøp og lignende. Dette kan føre til en forfordeling av barna som ofte ikke er tiltenkt. Ved arvelaterens død kan det dermed oppstå konflikter som følge av at barna ikke har mottatt like mye i arv. I slike situasjoner kan arvelovens regler om avkortning i arven komme til unnsetning.

Forskudd på arv?

Spørsmålet i slike tilfeller er hvorvidt loven skal verne de øvrige barna (livsarvingene), ved regler om at gaven skal anses som forskudd på arv, og således trekkes fra i arvingens lodd når arven skal fordeles.

Regelen – arveloven § 38
«Har arvelataren gitt ein livsarving2 ei monaleg gåve utan at dei andre livsarvingane har fått tilsvarande verdiar, skal gåva avkortast i arven til mottakaren som forskot dersom arvelataren har fastsett det eller det blir godtgjort at avkorting vil vere i samsvar med føresetnadene til arvelataren. Det som her er fastsett om gåver, gjeld på same måte for forsikring og utlegg e.l. til føremon for ein livsarving. Utlegg til underhald, sjukehjelp og utdanning blir ikkje rekna som forskot når det berre gjeld oppfylling av den plikt foreldre har til oppfostring av barna.»

Avkortning- arvelaters ønske

Denne lovbestemmelsen innebærer at det vil være opp til arvelateren om gaver som er gitt til en livsarving, skal anses som forskudd på arv og således være gjenstand for avkortning. Avkortning skal altså bare skje hvor det har vært arvelaterens ønske. Et sentralt poeng er imidlertid at det ikke spiller noen rolle hvordan ønsket har kommet til uttrykk. Det er altså ikke krav om at arvelaterens ønske om avkortning har kommet til uttrykk skriftlig.

Et annet viktig poeng er at avkortning skal skje dersom dette er i samsvar med arvelaterens forutsetninger. Avkortning vil eksempelvis være i samsvar med arvelaterens forutsetninger når arvelateren har gitt uttrykk for at barna skal stilles likt.

Et vilkår for avkortning er at det er gitt en betydelig gave uten at de andre livsarvingene har fått tilsvarende verdier. Det er altså gavens størrelse som er det sentrale, og denne skal vurderes mot arvelaterens formue på det tidspunkt da gaven ble gitt.

Arvelovens begrensning

Arveloven § 38 oppstiller også en begrensning i hva som kan avkortes. Foreldrenes utlegg til underhold, hjelp under sykdom og til utdanning, kan aldri avkortes i arven.

Hva skal avkortes?

Det følger av arveloven § 40 at verdien av forskuddet på tidspunktet da det ble gitt, skal avkortes. Dette innebærer at verdisvingninger er arvingens risiko. Lovens ordning medfører med andre ord at arvinger som får forskudd på arv -i forhold til de øvrige- får fordelen av eventuell verdistigning fra forskuddstidspunktet og samtidig risikoen for eventuell verdinedgang, jf. Rt. 1966 s. 710.

Har du spørsmål om arv og avkortning? 

Kontakt Osloadvokatene
Ved advokat Heidi Åsvang

epost: aasvang@advokat.no eller på telefon +47 930 01 850

Relaterte saker:

Gaver mellom ektefeller
Når oppstår samboerens arverett?