Avkortning av arv – hva betyr egentlig det?

Utgangspunktet i norsk rett er at arvelateren fritt kan råde over sin formue mens vedkommende lever.

Konflikter ved arv

Som følge av dette er det i praksis svært vanlig at foreldre støtter barna økonomisk, eksempelvis ved leilighetskjøp, boligkjøp og lignende. Dette kan føre til en forfordeling av barna som ofte ikke er tiltenkt. Ved arvelaterens død kan det dermed oppstå konflikter som følge av at barna ikke har mottatt like mye i arv. I slike situasjoner kan arvelovens regler om avkortning i arven komme til unnsetning.

Forskudd på arv?

Spørsmålet i slike tilfeller er hvorvidt loven skal verne de øvrige barna (livsarvingene), ved regler om at gaven skal anses som forskudd på arv, og således trekkes fra i arvingens lodd når arven skal fordeles.

Fakta

Regelen - arveloven § 38 "Har arvelataren gitt ein livsarving ei monaleg gåve utan at dei andre livsarvingane har fått tilsvarande verdiar, skal gåva avkortast i arven til mottakaren som forskot dersom arvelataren har fastsett det eller det blir godtgjort at avkorting vil vere i samsvar med føresetnadene til arvelataren. Det som her er fastsett om gåver, gjeld på same måte for forsikring og utlegg e.l. til føremon for ein livsarving. Utlegg til underhald, sjukehjelp og utdanning blir ikkje rekna som forskot når det berre gjeld oppfylling av den plikt foreldre har til oppfostring av barna."

Avkortning- arvelaters ønske

Denne lovbestemmelsen innebærer at det vil være opp til arvelateren om gaver som er gitt til en livsarving, skal anses som forskudd på arv og således være gjenstand for avkortning. Avkortning skal altså bare skje hvor det har vært arvelaterens ønske. Et sentralt poeng er imidlertid at det ikke spiller noen rolle hvordan ønsket har kommet til uttrykk. Det er altså ikke krav om at arvelaterens ønske om avkortning har kommet til uttrykk skriftlig.

Et annet viktig poeng er at avkortning skal skje dersom dette er i samsvar med arvelaterens forutsetninger. Avkortning vil eksempelvis være i samsvar med arvelaterens forutsetninger når arvelateren har gitt uttrykk for at barna skal stilles likt.

Et vilkår for avkortning er at det er gitt en betydelig gave uten at de andre livsarvingene har fått tilsvarende verdier. Det er altså gavens størrelse som er det sentrale, og denne skal vurderes mot arvelaterens formue på det tidspunkt da gaven ble gitt.

Arvelovens begrensning

Arveloven § 38 oppstiller også en begrensning i hva som kan avkortes. Foreldrenes utlegg til underhold, hjelp under sykdom og til utdanning, kan aldri avkortes i arven.

Hva skal avkortes?

Det følger av arveloven § 40 at verdien av forskuddet på tidspunktet da det ble gitt, skal avkortes. Dette innebærer at verdisvingninger er arvingens risiko. Lovens ordning medfører med andre ord at arvinger som får forskudd på arv -i forhold til de øvrige- får fordelen av eventuell verdistigning fra forskuddstidspunktet og samtidig risikoen for eventuell verdinedgang, jf. Rt. 1966 s. 710.

Advokat Heidi Kristin Åsvang

Heidi Kristin Åsvang

Advokat / Partner

Blog details/ One pager CTA form

Vi vurderer gjerne saken din!

Jeg vurderer gjerne
saken din!

Last opp vedlegg her
(maks filstørrelse 10MB)
Last opp
Maximum upload size: 10.1MB

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring

– Hadde en advokat som lyttet til klienten, argumenterer godt for seg og kommer med gode løsninger. Er svært fornøyd med resultatet!

Tidligere klient, 2020 - Oslo

Har du spørsmål om arv og avkortning?

Ta kontakt med vår spesialiserte advokat for spørsmål eller en vurdering av din sak. Vi vil gjerne høre fra deg!

https://advokat.no/wp-content/uploads/2021/09/480x480_asvang_-Heidi-1.png

Heidi Kristin Åsvang
Advokat / Partner

Rect_shape

Relaterte artikler

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring