Telefon: +47 22 82 84 40

Telefon: +47 22 82 84 40

Kontakt

Author: a2n_adm

Hva slags krav kan utleier stille til husrommets stand ved avslutningen av leieforhold?

Posted on by a2n_adm

Det er en selvfølgelighet at husrommet skal være ryddet og rengjort ved overlevering til utleier ved avslutning av leieforhold. Husrommet skal videre være i samme stand som når leier overtok, med unntak av sedvanlig slitasje og elde. Vanlig slitasje og elde er altså noe utleier må akseptere. Det er imidlertid ikke helt klart hva som ligger i “vanlig” slitasje og elde, og slitasje utover dette må erstattes av leietaker.

Har leietaker en vedlikeholdsplikt?

Utgangspunktet er at utleier har hovedansvaret for vedlikehold av eiendom, bygning og husrommet. Leier har imidlertid en plikt til å sørge for vedlikehold av dørlåser, kraner, vannklosetter, elektriske kontakter og brytere, varmtvannsbeholdere og inventar som ikke er en del av den faste eiendommen, typisk kjøleskap. Leier må også sørge for nødvendig rengjøring og kontroll av røykvarslere og brannslukningsutstyr.

Erstatning når husrommet er i dårlig stand

Foreligger det slitasje utover det sedvanlige, eller er det mangler ved husrommet som ikke forelå ved leieforholdets start, kan utleier kreve erstatning fra leietaker. Erstatningen skal dekke kostnadene ved nødvendig utbedring.

Et vilkår for å kreve erstatning i slike tilfeller, er at utleier fremsetter kravet om erstatning innen rimelig tid etter at han fikk eller burde fått kjennskap til forholdet. Osloadvokatene anbefaler å fremsette en skriftlig reklamasjon innen to uker etter at leieforholdet opphørte.

 

 

Jeg ønsker utkastelse av leietaker – hvordan går jeg frem?

Posted on by a2n_adm

Ønsker du utkastelse av leietaker er det viktig å ha kjennskap til reglene som regulerer i hvilke tilfeller det foreligger grunnlag. Tar du saken i egne hender uten å følge prosedyren for utkastelse, vil det foreligge ulovlig selvtekt etter straffeloven § 346. Overtredelse kan medføre bøter eller fengsel i inntil tre måneder.

Namsmannen kan gjennomføre utkastelse

Namsmannen har myndighet til å gjennomføre utkastelse, forutsatt at det foreligger et tvangsgrunnlag. Tvangsgrunnlag kan være en rettskraftig dom eller rettsforlik.

I leieforhold er det også mulighet til å gå rett til namsmannen, som følge av at at tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav oppstiller et særlig tvangsgrunnlag i disse tilfellene:
Særlig tvangsgrunnlag for fravikelse av fast eiendom er dessuten:

Skriftlig avtale om leie som inneholder vedtagelse av at tvangsfravikelse kan kreves når leien ikke blir betalt. Det skal gå fram av varselet etter § 4-18 at tvangsfullbyrdelse kan unngås dersom leien med renter, utenrettslige inndrivingskostnader, sakskostnader og forfalt leie fram til betalingstidspunktet blir betalt før fullbyrdelsen gjennomføres.

Tilfeller hvor det kan foreligge grunnlag

  • Leietaker ikke betaler husleien, se tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2, 3.ledd bokstav a.
  • Leieperioden er utløpt uten at leietaker flytter, se tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2, 3. ledd bokstav b (c).
  • Leietaker er sagt opp, men flytter ikke, se tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2, 3. ledd bokstav c.
  • Leietaker oppfyller ikke bestemmelsene i avtalen, se tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2, 3. ledd bokstav d.
  • Okkupasjon eller ulovlig besittelse, se tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2, 3. ledd bokstav e (c).

Slik går du frem

Det følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 at varsel om utkastelse skal sendes skriftlig til leietakeren. Varselet skal gi leier oppfordring om å flytte innen to uker. Det skal videre opplyses om at utkastelse vil bli begjært dersom kravet ikke blir oppfylt.
Har ikke leietakeren flyttet innen to uker etter at varsel om utkastelse ble sendt, skal det sendes begjæring om utkastelse til namsmannen.

Begjæring

Begjæring om utkastelse skal sendes til namsmannen dersom den er begrunnet i betalingsmislighold, at leietiden er utløpt eller oppsigelse. Er grunnlaget for utkastelsen derimot heving eller andre besittelsesforhold utenfor husleieloven, skal begjæringen oversendes til tingretten.
Begjæringen skal inneholde navn på saksøker og saksøkt, og videre opplyse om hvilket særlig tvangsgrunnlag som påberopes. Det særlige tvangsgrunnlaget må dokumenteres.

Når begjæringen er oversendt til  namsmannen, vil leietaker få anledning til å uttale seg innen 14 dager. Deretter fattes beslutning om hvorvidt begjæringen skal etterkommes eller ikke.

Hvem er ansvarlig for radon i sameier?

Posted on by a2n_adm

Borgarting lagmannsrett har lagt til grunn at høyt radonnivå i boligen kan utgjøre en mangel som kan gi hevingsgrunnlag. Hvem er ansvarlig for radon i eierseksjonssameier?

Hva er radon?

Radon er en giftig og kreftfremkallende gass som siver opp gjennom berggrunnen. Gassen er den nest hyppigste årsaken til lungekreft (etter røyking), og den anslås å forårsake rundt 300 dødsfall hvert år i Norge.

Statens strålevern anbefaler så lave radonnivåer som mulig, og innenfor anbefalte grenseverdier. I 2009 var tiltaksgrensen på 100bq/m3. Overstiges denne grensen i ett eller flere oppholdsrom bør det iverksettes tiltak for å redusere radonnivået. Maksimumsgrenseverdien er 200bq/m3. Radonnivået bør alltid være lavere enn dette nivået.

Tiltaksgrensen og maksimumsgrenseverdien er forskriftsfestede krav for utleieboliger, jf. strålevernforskriften § 6 femte ledd.

Slik måler du radonforekomst i boliger

Hvem er ansvarlig for radon i sameier?

I sameier har den enkelte seksjonseier ansvar for det indre vedlikeholdet av sin leilighet, mens sameiet har ansvar for vedlikehold av fellesareal og bygningsmassen.

Dersom det konstateres et høyt radonnivå i eierseksjonssameiet, er det sameiet sitt ansvar å gjennomføre nødvendige tiltak for å redusere radonnivået. Dette ansvaret følger av sameiets vedlikeholdsplikt, noe som medfører at den uheldige seksjonseieren i første etasje, ikke alene skal være ansvarlig for gjennomføring av tiltak.

Styret er ansvarlig for tiltak

I eierseksjonssameier har styret ansvar for forsvarlig vedlikehold. Vedlikeholdsplikten omfatter også plikt til å sikre et radonnivå som Statens Strålevern angir som forsvarlig. Styret kan således være forpliktet til å gjennomføre tiltak anbefalt at Statens Strålevern.

Kan et sameie ta opp lån og hvilke regler gjelder?

Posted on by a2n_adm

I eierseksjonssameier kan det ofte oppstå behov for å gjennomføre større vedlikeholdsprosjekter og andre investeringer. De aller fleste sameier vil i slike tilfeller måtte ta opp lån. Hvilke regler gjelder for låneopptak i sameie?

Utgangspunktet er innbetaling fra sameierne

Den juridiske oppbyggingen av eierseksjonssameiet forutsetter at seksjonssameierne innbetaler månedlig a konto det beløp i felleskostnader som til enhver tid er nødvendig for å sikre tilstrekkelig vedlikehold av bygningen. Dette innebærer at dersom et sameie ikke har tilstrekkelig kapital til å sikre den nødvendige vedlikehold, må den enkelte sameier i utgangspunktet innbetale det som er nødvendig for å sikre vedlikeholdet. Den enkelte sameier er således selv ansvarlig for å dekke uforutsette utgifter som oppstår.

Sameierne hefter etter sameiebrøk

Det følger av eierseksjonsloven § 24 at sameierne kun hefter etter egen sameiebrøk. Dette betyr at en kreditor som ikke får dekning for sitt krav, vil måtte gå på hver og en sameier og kreve vedkommende for sin andel av felles gjeld. Dette skulle i teorien medføre at eierseksjonssameiet ikke har adgang til å oppta lån. Slik er det imidlertid ikke.

Relativt vanlig at eierseksjonssameier tar opp lån

I praksis ser vi at det forekommer ofte at eierseksjonssameier tar opp lån. Dette er typisk hvor det oppstår omfattende vedlikeholdsbehov, eller overraskende utgiftsposter av en viss størrelse. Det er bankenes praksis som her vil være avgjørende, slik at det gjerne er i gode tider at bankene er mest villige til å låne ut penger til eierseksjonssameier. Lånet ytes vanligvis med den sikkerhet at banken gis adgang til å betjene lånet ved belastning av sameiets felles konto.

Styrets beslutningsmyndighet

Dersom sameiet ikke har den nødvendige kapital til dekning av vedlikehold, antas det at styret har anledning til å oppta lån uten sameiermøtets samtykke. Er det ønskelig med en regulering av styrets adgang til å oppta lån, anbefales det derfor å vedtektsfeste at sameiermøtets samtykke er et vilkår for opptak av lån.

Det rettslige grunnlaget for styrets kompetanse til å oppta lån uten samtykke følger av sammenhengen mellom eierseksjonsloven §§ 40 og 23.

Gikk på rødt lys, ble påkjørt av trikk

Posted on by a2n_adm

Kvinnen gikk på rødt lys og ble påkjørt av en trikk. Trikkens forsikringsselskap hevdet at erstatningen måtte avkortes med 100%. Spørsmålet for Høyesterett var hvor stor avkortning som skulle foretas på grunn av skadelidtes medvirkning.

Ble påkjørt av trikk ved Nationaltheatret stasjon

Kvinnen sto utenfor nedgangen til t-banen da hun bestemte seg for å krysse Stortingsgaten. Hun gikk eller løp ut i trikkelinjen mens det var rødt lys for fotgjengere. Hun ble da påkjørt av en trikk, og ble påført skader i form av brudd i bekkenet, brudd i kjeven og kuttskade på haken.

Hvor stor avkortning?

Trikken tilhørte Oslotrikken AS, som er forsikret i Oslo Forsikring AS. Oslo Forsikring erkjente erstatningsansvar overfor skadelidte etter jernbaneansvarsloven § 9, men mente erstatningen måtte avkortes med 100 prosent fordi hun hadde medvirket til skaden. Skadelidte klagde avgjørelsen inn for Finansklagenemnda, hvor hun fikk delvis medhold. Avkortingen ble nedsatt til 30 prosent. I tingrett og lagmannsretten ble avkortningen fastsatt til 50 prosent.

Uaktsomhet førte til avkortning

Høyesterett la til grunn at skadelidte på rødt lys krysset et kjørefelt for biler og busser før hun kom til en trafikkøy hvor det sto andre fotgjengere og ventet på grønt. På tross av at det var rødt lys og andre fotgjengere sto og ventet, gikk eller løp hun ut i gaten og ble påkjørt av trikken fra venstre side. Etter Høyesteretts syn var dette en opptreden som ikke kan anses som slik mer “dagligdags uaktsomhet” som er ment ikke å skulle gi grunnlag for avkortning i erstatningsansvaret.

Når hun krysset gaten på rødt lys, hadde hun en klar oppfordring til å se seg for. Hun hadde allerede gått et stykke på rødt lys da hun kom til trafikkøyen hvor andre fotgjengere ventet, og det var ingenting som tydet på at det hadde vært vanskelig for henne å oppdage en trikk. Det forelå dermed klar uaktsomhet fra skadelidtes side, som etter Høyesteretts syn måtte medføre en merkbar avkortning i erstatningen etter skadeserstatningsloven § 5-1.

Trikk ofte involvert i trafikkulykker

I vurderingen av hvor stor avkortning som skulle foretas, pekte Høyesterett på at trikk har fire ganger høyere risiko enn buss for kollisjon med fotgjenger eller syklist , og at det årlig er 25-30 slike ulykker i Oslo. Trikk er dermed vesentlig hyppigere involvert i alvorlige fotgjengerulykker og dødsulykker enn buss. Dette tilsier at erstatningsreglene må gi skadelidte et sterkt vern. Det siteres fra dommens avsnitt:

“Særlig når skadekonsekvensene er omfattende, mener jeg domstolene bør utvise stor varsomhet med å foreta betydelig avkortning i erstatningansvaret på dette området, også når skadelidtes forhold er grovt klanderverdig.”

Dette måtte medføre at erstatningen ikke kunne avkortes med mer enn 50 prosent. Dommen var enstemmig.

Fratakelse av foreldreansvar ved mistanke om vold i hjemmet

Posted on by a2n_adm

Ved mistanke om vold i hjemmet er fratakelse av foreldreansvar og samværsrett en nærliggende sanksjon.

Tannskader

Delt foreldreansvar

Foreldreansvaret skal være delt mellom foreldrene med mindre tungtveiende grunner tilsier at den ene forelderen bør ha dette alene. Ved vurderingen av om foreldreansvaret skal fratas vil domstolen ta utgangspunkt i hva som vil være til barnets beste; en konkret vurdering der det enkelte barns interesser og behov står i fokus.

Er forelderen skikket til å ha foreldreansvar?

Domstolen vil vurdere om det hefter personlige egenskaper ved forelderen som gjør at vedkommende ikke er skikket til å utøve foreldreansvar. Det legges videre vekt på graden av konflikt i forholdet mellom foreldrene, om barnet har bekymringsfulle reaksjoner etter samvær, og omsorgsforelderens helsemessige og sosiale situasjon. Det sentrale er hvorvidt forelderen er egnet til å ha foreldreansvaret.

Hva er til barnets beste?

Det er et grunnleggende synspunkt at det er et gode for et barn å ha kontakt med begge sine foreldre. Å ha kjennskap til sitt biologiske og kulturelle opphav er en del av barnets identitet og har stor egenverdi. Bare dersom samvær ikke anses å være til barnets beste skal domstolen avgjøre at det ikke skal være samvær.

Mistanke om vold i hjemmet

Det skal helt spesielle forhold til for at domstolen skal kunne nekte samvær. Fare for at barnet ved samvær med den ene forelderen utsettes for overgrep av fysisk, psykisk eller seksuell art er et vektig moment mot samvær. At barnet har vært vitne til vold anses også som et overgrep mot barnet, og kan ha påført barnet psykiske skader.

Domstolen vil her legge vekt på graden av vold som har blitt utøvet, den voldeliges evne til å erkjenne sin adferd og villigheten til å anstrenge seg for å endre adferden. Videre vil foreldrenes samarbeid seg i mellom, samt deres adferd mot barnet være et moment av stor betydning.

Er man blitt utsatt for vold fra nærstående kan dette være grunnlag for å kreve erstatning enten direkte fra skadevolder, eller fra det statlige Kontoret for voldsoffererstatning. Du kan lese mer om voldsoffererstatning her.

Bistandsadvokat og dekning av advokatutgifter

Dersom du har blitt utsatt for voldtekt, mishandling i nære relasjoner eller vold som har medført betydelig skade, har du krav på bistandsadvokat. Dette innebærer at kostnadene for advokat betales av det offentlige.
Det finnes også andre ordninger på fri rettshjelp knyttet til voldsoffererstatning. Vi vil ta en vurdering for deg på hvilke muligheter du har for å få dekket advokatutgiftene i din sak.

 

 

 

Hvor mye har du krav på i arbeidsavklaringspenger?

Posted on by a2n_adm

Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid. Målet med arbeidsavklaringspenger er at du skal klare å skaffe eller beholde arbeid i løpet av perioden med støtte.

Loven oppstiller en rekke vilkår for når arbeidsavklaringspenger kan innvilges, og et høyt antall klagesaker gjelder nettopp uenighet knyttet til om lovens vilkår for AAP er oppfylt.

Hva er arbeidsavklaringspenger?

Arbeidsavklaringspengene skal sikre inntekt i følgende situasjoner:

  • Når du “får aktiv behandling”
  • Når du “deltar på et arbeidsrettet tiltak”
  • Når du “får annen oppfølging med sikte på å skaffe [deg] eller beholde jobben”

Hvem kan få arbeidsavklaringspenger?

  • Søker må være mellom 18 og 67 år
  • Søker må bo og oppholde seg i Norge (finnes særregler)
  • 3 års forutgående medlemskap i folketrygden (finnes unntaksregler)
  • Personer mellom 62 og 67 år må ha hatt pensjonsgivende inntekt på minst 1G før
  • Arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50% på grunn av sykdom eller skade

Nedsatt arbeidsevne

For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent. I tillegg må det hovedsakelig være sykdom, skade eller lyte som er årsaken til at du har redusert arbeidsevne. Det må være en viss utsikt til å forbedre arbeidsevnen, gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV.

Med arbeidsevne menes dine muligheter til å skaffe eller beholde arbeid. Arbeidsevnen er avhengig av vedkommendes kvalifikasjoner, helse, situasjonen på arbeidsmarkedet, eller andre forhold. NAV vil foreta en vurdering av din arbeidsevne, og på denne bakgrunn vurdere dine muligheter og begrensninger til å være i arbeid.

Hvor mye får du i arbeidsavklaringspenger?

Arbeidsavklaringspengene beregnes på grunnlag av tidligere inntekt, og utgjør 66% av «inntektstgrunnlaget». Videre tas det hensyn til om du forsørger barn og om du får andre ytelser fra folketrygden. Det finnes også fordelsregler hvis arbeidsevnen blir redusert pga yrkesskade/sykdom, eller arbeidsevnen blir redusert før fylte 26 år.

Hvilke regler gjelder ved innleie av arbeidskraft?

Posted on by a2n_adm

Virksomheter har i utgangspunktet adgang til å leie ut arbeidskraft, men adgangen til innleie av arbeidskraft er begrenset. Hovedregelen er at arbeidstakere skal ansettes fast, og uten tidsbegrensning. Det er likevel slik at en arbeidstaker lovlig kan ansettes midlertidig på bestemte vilkår. Arbeidsgiver kan også leie inn arbeidstakere for en begrenset periode fra bemanningsforetak.

Vikarbyråer

Et bemanningsforetak har til formål å drive utleie av arbeidskraft. De typiske bemanningsforetakene er de tradisjonelle “vikarbyråene”. Innleie av arbeidstaker fra bemanningsforetak, er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljølovens § 14-9 første ledd bokstav a til e. Dette kan du lese mer om her. Det er således adgang til å leie inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, med unntak for midlertidig ansettelse på generelt grunnlag. Innleie vil ofte kunne være et alternativ til midlertidig ansettelse i forbindelse med sesongmessige svingninger, uforutsette driftsstopper mv.

Krav om likebehandling

Arbeidsmiljøloven § 14-12a innebærer et krav om at innleide arbeidstakere skal behandles som om vedkommende var direkte ansatt hos innleier. Bestemmelsen knesetter således likebehandlingsprinsippet, hvor det oppstilles en rekke tiltak for å sikre at kravet om likebehandling etterleves.

Likebehandlingsprinsippet oppstiller krav om at bemanningsforetaket skal sørge for at utleid arbeidstaker minst sikres de vilkår som han/hun ville hatt dersom arbeidstakeren var direkte ansatt i innleievirksomheten. I disse tilfellene vil det være naturlig å se hen til hva vedkommende ville fått ved en direkte midlertidig ansettelse i bedriften. Kravet til likebehandling medfører også at den innleide arbeidstakeren skal gis samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier, med mindre objektive grunner tilsier noe annet.

Har du blitt påført personskade, kan du ha krav på erstatning for utgifter til pleie og omsorg

Posted on by a2n_adm

Har du blitt påført en personskade, er det viktig å ha kjennskap til at du kan ha krav på erstatning for utgifter til pleie og omsorg.

I alvorlige skadesaker vil korrekt erstatning for utgifter til pleie og omsorg, kunne utgjøre mye penger. Dette er erstatning som kommer i tillegg til erstatning for tapt inntekt og menerstatning. Det er derfor helt nødvendig å ha kjennskap til hvilke rettigheter du har med hensyn til erstatning for pleieutgifter som følge av en skade.

Merutgifter ved behov for pleie og omsorg

Skadeserstatningsloven § 3-1 slår fast at erstatning for skade på person skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter som skaden antas å påføre skadelidte. Det er etter denne bestemmelsen skadelidte kan kreve erstatning for de merutgifter han/hun påføres når skaden har utløst et behov for pleie og omsorg. Bestemmelsen gjelder både der skadelidte er en voksen person og når skadelidte er et barn.

Hvilke utgifter omfattes?

Erstatning for utgifter til pleie og omsorg omfatter de merutgifter skadelidte har til å dekke assistanse, tilsyn og hjelp fra andre i hverdagen. Erstatningen omfatter også medisinske utgifter skadelidte vil ha i forbindelse med avvikling av ferie og fritid. I tillegg til dekning av utgifter til ledsager og hjelpere i slike sammenhenger.

Hva kan kreves erstattet?

Høyesterett har flere ganger vurdert hva som skal erstattes, særlig i alvorlige pasientskadesaker. Det er lagt til grunn at nødvendige og rimelige utgifter kan erstattes etter nevnte bestemmelse. Dette innebærer at det offentliges tilbud skal være et utgangspunkt, slik at erstatningen skal fungere som supplement til det offentlige tilbud. Det sentrale er at erstatningen skal avbøte følgene av skaden så langt det er mulig.

Erstatningen

Erstatningen skal sikre skadelidte selvstendighet, uavhengighet og trivsel. Erstatningen skal også muliggjøre utvikling og progresjon i skadelidtes behandling.

Høyesterett har lagt til grunn at erstatningsberegningen må bero på en helt individuell og skjønnsmessig helhetsvurdering, og ikke utelukkende på matematiske beregninger.

Hvordan skal en bygning på festet tomt verdsettes?

Posted on by a2n_adm

Høyesterett avgjorde den 13. juni 2016 spørsmålet om hvordan en bygning på festet tomt skal verdsettes når den overtas av bortfester ved opphør av festeforholdet.

Spørsmål om vederlaget på bygning på festet tomt ved overtagelse

Etter heving av festeavtalen krevde både fester og bortfester at sistnevnte skulle overta bygningen på festetomten.
Spørsmålet i saken var hvorvidt festeren i denne situasjonen kunne velge om vederlaget skulle fastsettes på grunnlag av teknisk verdi eller på grunnlag av bruksverdi.
Dette avhengig av hva som ga ham størst vederlag. Både tingretten og lagmannsretten konkluderte med at vederlaget i et tilfelle som dette skulle fastsettes på grunnlag av teknisk verdi.
Det ville gi festeren et betydelig lavere vederlag enn ved fastsettelse på grunnlag av bruksverdien.
Mindretallet på to dommere mente i likhet med lagmannsretten at vederlaget i et tilfelle som dette skulle fastsettes på grunnlag av teknisk verdi.
Les dommen

Opphør av festeforhold – overtakelse av bygninger

Når et festeforhold avsluttes, er utgangspunktet at festeren har rett og plikt til å fjerne bygninger og eiendeler fra tomten.
Dette utgangspunktet er imidlertid lite praktisk som følge av bestemmelsen i tomtefesteloven § 40.
Den sier at begge parter kan kreve at bortfesteren skal overta bygningsmassen dersom fjerning vil føre til at “verdier går til spille i utrengsmål”.
Hvordan vederlaget for bygningen skal fastlegges, reguleres av tomtefesteloven § 41.
Her oppstilles to alternativer for beregningen av vederlaget, avhengig av hvem av partene som krever overtakelse.

  • 1. Dersom bortfesteren krever å overta bygningsmassen, skal vederlaget fastsettes til oppføringskostnadene for et tilsvarende bygg, med fradrag for slit og elde. Alternativet omtales vanligvis som teknisk verdi.
  • 2. Er det festeren som krever at bortfesteren skal overta bygningsmassen, skal vederlaget fastsettes til den verdi bygningsmassen har for bortfesteren, gjerne omtalt som bruksverdien.

Loven regulerer imidlertid ikke fastsettelsen av vederlaget når begge parter krever overtakelse.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring