En yrkesskade kan føre med seg mange og omfattende uforutsette utgifter. Hvilken rett har du til å kreve erstatning for slike merutgifter etter en yrkesskade?
Tag: Erstatning
Fikk over 1 million etter bilulykke
Ble forespeilet null i erstatning, men endte opp med over 1 million kroner i erstatning etter bilulykke.
Ble varslet avkortning i erstatningsbeløpet
Grunnen til at klient ble gitt lite håp om å få erstatning av noe størrelse, var at klienten selv ble ansett å ha kjørt uaktsomt ved en forbikjøring, og at forsikringsselskapet derfor varslet 50% avkortning i erstatningsbeløpet. Videre var det slik at klienten var diagnostisert med adhd fra tidligere, og hadde slitt med rusproblemer.
Dette hadde igjen innvirket på prestasjoner og stabilitet i yrkeslivet, og naturligvis også på inntekten. Advokaten som tidligere bisto klient i saken, uttalte at klient ikke måtte forvente å få erstatning med den bakgrunnen hun hadde.
Osloadvokatene overtok saken
Etter at advokaten fra Osloadvokatene overtok saken, fikk hun forsikringsselskapet med på at det kun var grunnlag for 30% avkortning i erstatningen – og ikke 50% som varslet. Utover dette fikk klient full erstatning for varige mèn, utgifter og inntektstap.
Det ble lagt til grunn at hun – dersom bilulykken tenkes borte – ville fungert i en alminnelig 100% stilling. Man fikk følgelig forsikringsselskapet med på at det utelukkende var ulykken som var årsak til at hun falt ut av arbeid – at adhd-diagnosen og rusproblemene var irrelevante i denne sammenheng.
Fikk erstatning
Selv om klient ønsket seg tilbake til arbeidslivet og håpet å fungere i en 100% stilling – noe hun pt. også gjør – fikk man forsikringsselskapet med på å betale erstatning basert på at hun kun ville klare å jobbe 50% frem til pensjonsalder. Dette fordi klient var relativt ung og det var stor usikkerhet knyttet til hennes videre fungering.
Foreløpig innebærer dette at klient har fått en erstatningsutbetaling som er langt høyere enn det hun i utgangspunktet er berettiget til.
Utsatt for vold?
Har du vært utsatt for vold og er usikker på om du har fått rett erstatning?
Usikker på dine rettigheter eller hva du har krav på?
Erstatning etter vold
Plager av fysisk og psykisk art over tid medfører forringet livskvalitet, men har også ofte store økonomiske konsekvenser.
Det er derfor viktig at fornærmede i saker som dette kjenner til sine muligheter for å få erstatning.
I saker om vold/overgrep er det vanlig at fornærmede får oppreisningserstatning i forbindelse med straffesaken.
Dette er en erstatning som skal bøte på de ikke –økonomiske konsekvensene av at man har vært utsatt for krenkelser, et ”plaster på såret”.
Når man som fornærmet over tid opplever å ikke fungere som vanlig i hverdagen, kan man i tillegg ha krav på erstatning som skal være en kompensasjon for at man må leve med plager.
Dette kalles menerstatning.
Ménerstatningen
Menerstatning kan kreves av gjerningspersonen selv, eller man kan søke Kontoret for voldsoffererstatning om å utbetale menerstatning.
En del av prosessen i slike saker er at en lege/psykolog vurderer om fornærmede har varige, medisinske mén. Størrelsen på ménerstatningen vil bero på hvor omfattende plagene til fornærmede er.
I vår praksis ser vi at vanlige plager som depresjoner, konsentrasjonsvansker og lignende kan gi grunnlag for utbetaling av menerstatning.
Ble skadet i bilulykke i Troms – fikk fri rettshjelp hos Osloadvokatene
Frontkollisjon
Sent på kvelden var mannen på vei hjem fra jobb da han frontkolliderte med en kvinne som hadde havnet over i feil kjørebane. Mannen drev eget firma med flere ansatte. Trafikkskaden gjorde at han ble sykemeldt og firmaet måtte legges ned.
Ble tilbudt kr 100.000
Bilen han kolliderte med var dekket av lovpålagt ansvarsforsikring. Forsikringsselskapet fremsatte et tilbud om erstatning på kr 100.000. Mannen mente han hadde krav på mer penger og engasjerte advokaten fra Osloadvokatene. Advokatregningen sendte han til forsikringsselskapet.
Måtte pensjonere seg tidligere enn planlagt
Ulykken hadde gjort det umulig for mannen å drive firmaet sitt videre. Planen om å jobbe utover pensjonsalderen måtte derfor legges bort. Forsikringsselskapet erkjente ansvar men var av en annen oppfatning av mannens skade og økonomiske tap. Advokaten fra Osloadvokatene gikk inn i forhandlinger med selskapet.
Fikk fri rettshjelp
Advokaten fremla dokumentasjon som viste omfanget av skaden. Også inntektstapet ble grundig dokumentert. Resultatet ble at forsikringsselskapet oppjusterte sitt tilbud fra kr 100.000 til kr 600.000. I tillegg fikk mannen dekket sine advokatutgifter av det ansvarlige forsikringsselskapet.
Har du fått trafikkskade?
Er du blitt utsatt for en bilulykke? Våre advokater tar saker i hele landet. Osloadvokatene er blant landets ledende advokater innen erstatningsrett. Vi erfarer ofte at forsikringsselskaper fremsetter lave erstatningstilbud. En dyktig advokat kan hjelpe deg å få det du har krav på. Gjennom forhandlinger eller rettssak jobber vi for at du skal få en erstatning som bedre gjenspeiler tapet som er lidt.
Du kan få dekket advokatutgiftene ved trafikkskade
Saken løses som regel gjennom forhandlinger med det ansvarlige forsikringsselskapet. Forhandlinger er ofte å fortrekke fremfor en rettssak. Men dersom saken ikke løses gjennom forhandlinger vil vi ta saken inn for domstolene, dersom dette er formålstjenlig. Det er det ansvarlige forsikringsselskapet som dekker advokatutgiftene dine. Du kan dermed få bistand av noen av landets beste advokater uten å betale for det.
Gikk på rødt lys, ble påkjørt av trikk
Kvinnen gikk på rødt lys og ble påkjørt av en trikk. Trikkens forsikringsselskap hevdet at erstatningen måtte avkortes med 100%. Spørsmålet for Høyesterett var hvor stor avkortning som skulle foretas på grunn av skadelidtes medvirkning.
Ble påkjørt av trikk ved Nationaltheatret stasjon
Kvinnen sto utenfor nedgangen til t-banen da hun bestemte seg for å krysse Stortingsgaten. Hun gikk eller løp ut i trikkelinjen mens det var rødt lys for fotgjengere. Hun ble da påkjørt av en trikk, og ble påført skader i form av brudd i bekkenet, brudd i kjeven og kuttskade på haken.
Hvor stor avkortning?
Trikken tilhørte Oslotrikken AS, som er forsikret i Oslo Forsikring AS. Oslo Forsikring erkjente erstatningsansvar overfor skadelidte etter jernbaneansvarsloven § 9, men mente erstatningen måtte avkortes med 100 prosent fordi hun hadde medvirket til skaden. Skadelidte klagde avgjørelsen inn for Finansklagenemnda, hvor hun fikk delvis medhold. Avkortingen ble nedsatt til 30 prosent. I tingrett og lagmannsretten ble avkortningen fastsatt til 50 prosent.
Uaktsomhet førte til avkortning
Høyesterett la til grunn at skadelidte på rødt lys krysset et kjørefelt for biler og busser før hun kom til en trafikkøy hvor det sto andre fotgjengere og ventet på grønt. På tross av at det var rødt lys og andre fotgjengere sto og ventet, gikk eller løp hun ut i gaten og ble påkjørt av trikken fra venstre side. Etter Høyesteretts syn var dette en opptreden som ikke kan anses som slik mer “dagligdags uaktsomhet” som er ment ikke å skulle gi grunnlag for avkortning i erstatningsansvaret.
Når hun krysset gaten på rødt lys, hadde hun en klar oppfordring til å se seg for. Hun hadde allerede gått et stykke på rødt lys da hun kom til trafikkøyen hvor andre fotgjengere ventet, og det var ingenting som tydet på at det hadde vært vanskelig for henne å oppdage en trikk. Det forelå dermed klar uaktsomhet fra skadelidtes side, som etter Høyesteretts syn måtte medføre en merkbar avkortning i erstatningen etter skadeserstatningsloven § 5-1.
Trikk ofte involvert i trafikkulykker
I vurderingen av hvor stor avkortning som skulle foretas, pekte Høyesterett på at trikk har fire ganger høyere risiko enn buss for kollisjon med fotgjenger eller syklist , og at det årlig er 25-30 slike ulykker i Oslo. Trikk er dermed vesentlig hyppigere involvert i alvorlige fotgjengerulykker og dødsulykker enn buss. Dette tilsier at erstatningsreglene må gi skadelidte et sterkt vern. Det siteres fra dommens avsnitt:
“Særlig når skadekonsekvensene er omfattende, mener jeg domstolene bør utvise stor varsomhet med å foreta betydelig avkortning i erstatningansvaret på dette området, også når skadelidtes forhold er grovt klanderverdig.”
Dette måtte medføre at erstatningen ikke kunne avkortes med mer enn 50 prosent. Dommen var enstemmig.
Har du blitt påført personskade, kan du ha krav på erstatning for utgifter til pleie og omsorg
Har du blitt påført en personskade, er det viktig å ha kjennskap til at du kan ha krav på erstatning for utgifter til pleie og omsorg.
I alvorlige skadesaker vil korrekt erstatning for utgifter til pleie og omsorg, kunne utgjøre mye penger. Dette er erstatning som kommer i tillegg til erstatning for tapt inntekt og menerstatning. Det er derfor helt nødvendig å ha kjennskap til hvilke rettigheter du har med hensyn til erstatning for pleieutgifter som følge av en skade.
Merutgifter ved behov for pleie og omsorg
Skadeserstatningsloven § 3-1 slår fast at erstatning for skade på person skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter som skaden antas å påføre skadelidte. Det er etter denne bestemmelsen skadelidte kan kreve erstatning for de merutgifter han/hun påføres når skaden har utløst et behov for pleie og omsorg. Bestemmelsen gjelder både der skadelidte er en voksen person og når skadelidte er et barn.
Hvilke utgifter omfattes?
Erstatning for utgifter til pleie og omsorg omfatter de merutgifter skadelidte har til å dekke assistanse, tilsyn og hjelp fra andre i hverdagen. Erstatningen omfatter også medisinske utgifter skadelidte vil ha i forbindelse med avvikling av ferie og fritid. I tillegg til dekning av utgifter til ledsager og hjelpere i slike sammenhenger.
Hva kan kreves erstattet?
Høyesterett har flere ganger vurdert hva som skal erstattes, særlig i alvorlige pasientskadesaker. Det er lagt til grunn at nødvendige og rimelige utgifter kan erstattes etter nevnte bestemmelse. Dette innebærer at det offentliges tilbud skal være et utgangspunkt, slik at erstatningen skal fungere som supplement til det offentlige tilbud. Det sentrale er at erstatningen skal avbøte følgene av skaden så langt det er mulig.
Erstatningen
Erstatningen skal sikre skadelidte selvstendighet, uavhengighet og trivsel. Erstatningen skal også muliggjøre utvikling og progresjon i skadelidtes behandling.
Høyesterett har lagt til grunn at erstatningsberegningen må bero på en helt individuell og skjønnsmessig helhetsvurdering, og ikke utelukkende på matematiske beregninger.
Oppreisning og erstatning etter familievold
Ved familievold vil du ha krav på oppreisningserstatning. Erstatningen kan kreves direkte fra skadevolder eller fra Kontoret for voldsoffererstatning. Voldsoffererstatningsordningen innebærer at den som har blitt utsatt for vold kan ha krav på erstatning fra staten selv om straffesaken mot gjerningspersonen har blitt henlagt.
Hva er familievold?
Vold i nære relasjoner betegnes gjerne som gjentatte krenkelser i form av vold eller trusler fra nær familie. For slike krenkelser vil den skadelidte ha krav på bistandsadvokat.
Oppreisning etter familievold
Ved familievold vil det ofte være aktuelt med oppreisningserstatning. Oppreisningen utgjør en “tort- og svie-erstatning” for de krenkelsene en har opplevd. Oppreisningserstatningen kan enten kreves direkte av gjerningspersonen eller av Kontoret for voldsoffererstatning. Ved krav om oppreisningserstatning direkte fra gjerningsperson må kravet tas med i forbindelse med straffesaken mot gjerningspersonen, eller ved å gå til sivilt søksmål.
Den som har blitt utsatt for vold kan ha krav på erstatning fra Kontoret for voldsofferestatning selv om straffesaken mot gjerningspersonen er henlagt. For at erstatning skal tilkjennes fra Kontoret for voldsoffererstatning er det imidlertid et vilkår at volden har medført en personskade. I begrepet personskade omfattes også psykiske skader.
Oppreisningserstatningen skal fastsettes etter en bred skjønnsmessig helhetsvurdering hvor blant annet handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skadevirkninger skal tillegges vekt.
Fikk medhold i krav om oppreisning etter familievold
I en sak som var oppe for lagmannsretten i 2013 fikk to sønner medhold i oppreisningskrav på 60 000 kroner hver. Guttene hadde blitt utsatt for vold av far. Volden bestod i at faren hadde “kastet” de to sønnene inn på soverommene sine og slått dem i overkroppen. Lagmannsretten fant at volden innebar en overtredelse av straffeloven § 219 første ledd.
Advokatbistand ved familievold
Dersom du har blitt utsatt for vold i nære relasjoner vil det kunne være avgjørende for utfallet av saken at du tar kontakt med advokat. Skadelidte vil i slike saker ha krav på bistandsadvokat, hvilket innebærer at staten dekker advokatutgiftene. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale. Det er alltid hyggelig å bli kontaktet.
Beskyttelse av forretningshemmeligheter ved jobbskifte
Det er mange som ikke har kjennskap til utgangspunktet om at alt arbeidstakeren produserer for selskapet, er selskapets eiendom. Dette kan få stor betydning dersom arbeidstakeren skal skifte jobb. Både arbeidstaker og arbeidsgiveren kan bli hardt rammet. Her kan du lese mer om reglene som gjelder for forretningshemmeligheter.
Hva er forretningshemmeligheter?
Det er vanskelig å angi en klar definisjon på hva slags informasjon som omfattes av begrepet “forretningshemmeligheter”. Begrepet omfatter for det første typisk foretaksspesifikk informasjon, dvs. informasjon som ikke er kjent eller lett tilgjengelig for andre. Informasjonen må for det andre være av betydning for virksomheten, i den forstand at informasjonen typisk er konkurransesensitiv.
Infomasjonen må for det tredje omhandle forhold bedriften ønsker å hemmeligholde. Dette kan eksempelvis være informasjon om bedriftens produkter, markedskunnskap, kundeforhold mv. I forlengelsen av dette er det sentralt at bedriften må ha truffet visse tiltak for å holde informasjonen hemmelig.
Er kunnskapen underlagt et rettslig vern?
Det helt sentrale skillet er hvorvidt kunnskapen er underlagt et rettslig vern eller ikke. Her vil det være glidende overganger fra alminnelig tilgjengelig bransjeinformasjon som ikke er rettslig vernet og til forretningshemmeligheter som er underlagt rettslig vern. Allment tilgjengelig informasjon vil som nevnt selvsagt ikke være rettslig vernet. Men dersom en bedrift bruker økonomiske ressurser til å analysere og systematisere denne allment tilgjengelige kunnskapen, vil det raskt foreligge brudd på lojalitetsplikten dersom en tidligere ansatt deler denne bedriftens informasjon med den nye arbeidsgiveren.
Vern av forretningshemmeligheter
Forretningshemmeligheter vernes både i lovgivning, i ulovfestede prinsipper og i stor grad i såkalte konkurranseklausuler.
Straffeloven § 207
“Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som har oppnådd kunnskap om eller rådighet over en forretningshemmelighet i anledning av et oppdrag, tillitsverv, eierforhold, tjenesteforhold eller forretningsforhold, og som uberettiget
a) gjør bruk av den, for eksempel ved å utnytte den i næringsvirksomhet som konkurrerer med bedriftens egen bruk av hemmeligheten, eller
b) gjør den kjent for en annen, med forsett om å sette noen i stand til å dra nytte av den.”
Første ledd bokstav a rammer uberettiget bruk av en slik hemmelighet, deriblant å utnytte den i næringsvirksomhet. Første ledd bokstav b rammer den som ikke selv gjør bruk av hemmeligheten, men gjør den kjent for en annen. Medvirkning til dette er likeledes straffbart.
Hva som nærmere ligger i å utnytte en forretningshemmelighet på en rettsstridig måte, vil bero på en helhetsvurdering i det aktuelle tilfellet. To vilkår må imidlertid være oppfylt. Det må for det første gjelde et forhold som spesifikt angår vedkommende bedrift, og for det andre må informasjonen innad i bedriften være behandlet som en hemmelighet. I tillegg må den type informasjon som utgjør en forretningshemmelighet avgrenses fra informasjon som må kunne kalles allmenn viten og som ikke er beskyttet.
I lovens forarbeider er grensesnittene eksemplifisert. Forarbeidene legger til grunn at det er klart nok at en ansatt ikke kan kopiere kunderegisteret over på en minnepinne for å benytte seg av dette hos sin nye arbeidsgiver. Men det vil på en annen side ikke være straffbart å kontakte kunder man husker, og drive markedsføring overfor disse. På samme måte vil det ikke være noe i veien for at erfaringer arbeidstakeren har med seg fra feks utførte eksperimenter, bidrar til å hjelpe den nye arbeidsgiveren, i den forstand at denne da unngår uhensiktsmessige forsøk på det samme.
Markedsføringsloven
Forretningshemmeligheter vernes også av markedsføringsloven §§ 28, 29 og 25. Her er det også den rettsstridige utnyttelse av bedriftshemmeligheter som er det sentrale.
Den ulovfestede lojalitetsplikten
Et ansettelsesforhold medfører en gjensidig lojalitetsplikt mellom partene. Dette innebærer at partene i et arbeidsforhold må ta hensyn til hverandres interesser også der de etter avtalen ikke har noen uttrykkelige plikter overfor hverandre. Lojalitetsplikten innebærer følgelig også en taushetsplikt mellom partene, slik at forretningshemmeligheter beskyttes også av denne.
Konkurranseklausuler
En konkurranseklausul er en avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver som pålegger den ansatte en forpliktelse til ikke å engasjere seg i konkurrerende virksomhet med arbeidsgiver i en viss periode etter ansettelsesforholdets opphør. Formålet med klausulen vil typisk være å hindre at den ansatte starter i en direkte konkurrerende virksomhet eller på annen måte påvirker arbeidsgivers kundekrets. Det er i dag helt normalt å innta konkurranseklausuler i arbeidskontraktene. Brudd på slike bestemmelser kan resultere i erstatningsansvar.
Tidligere arbeidsgiver opplyste ikke om fortsettelsesforsikring, arbeidstager fikk erstatning!
Avslag fra forsikringsselskapet
Hun var ansatt i en større bedrift som hadde forsikret de ansatte for annen sykdom i tillegg til yrkesskade. Klient hadde fått prolaps mens hun var på jobb, men fikk avslag på erstatning for yrkesskade.
Hun prøvde i flere år å komme tilbake i jobb, uten å lykkes. Da det viste seg at hun kom til å bli varig ufør, tok hun kontakt med Osloadvokatene, som varslet arbeidsgivers forsikringsselskap om at det kom til å bli fremmet søksmål dersom hun ikke ble tilbudt erstatning.
Selskapet tok saken opp til ny vurdering og Osloadvokatene bistod i forhandlingene. Klient ble til slutt enig med selskapet om størrelsen på erstatningssummen. Hun fikk også dekket forsinkelsesrenter og advokatutgifter.
Tilkjent erstatning
Klient fikk kr 450 000,- i erstatning som følge av at arbeidsgiveren hadde unnlatt å tilby fortsettelsesforsikring da hun sluttet i jobben.
De aller fleste arbeidstakere i større bedrifter er dekket gjennom en gruppelivsforsikring. Mange bytter arbeidsplasser ofte og vet ikke at de har krav på dekning videre hos tidligere arbeidsgiver.
Arbeidstakere som er omfattet av gruppelivsforsikring hos arbeidsgiver har rett til å fortsette forsikringen ved opphør av arbeidsforholdet – en fortsettelsesforsikring!
Dersom arbeidsgiver unnlater å tilby fortsettelsesforsikring
Dersom selskapet har unnlatt å tilby fortsettelsesforsikring, har arbeidstakeren krav på å få erstattet det han ville fått i forsikringsdekning.
