Avkortning av erstatning: Skade skjedd under alkoholpåvirkning

Vår erfaring er at forsikringsselskaper i enkelte tilfeller avkorter erstatning uten at vilkårene er oppfylt, eller at de avkorter med en for høy prosentsats. Det er derfor viktig å være klar over hvilke rettigheter man har som skadelidt, etterlatt og forsikringstaker.

utestengelse fusk, samarbeid fusk, Revidert erstatningsoppgjør, ugyldig avskjed erstatning

Avkortning av erstatning

Det klare utgangspunktet i norsk erstatning- og forsikringsrett er at skadelidte har krav på full erstatning. Erstatningen kan likevel avkortes dersom skadelidte har medvirket til skaden eller økt skadeomfanget ved egen skyld.

Vilkårene for avkortning er at det er utvist skyld, at det er årsakssammenheng mellom den unnskyldelige adferden og skaden, og at avkortningen vil være rimelig sett hen til skyldgrad, skadens omfang og øvrige forhold.

Krevde heving av boligkjøpet – Vant saken fullt ut

En av våre advokater bisto nylig en kjøper i kravet om å få heving av boligkjøpet. Kravet om heving ble fattet etter at kjøper oppdaget flere mangler ved huset etter overtagelsen. Kjøpet ble hevet og kjøperne vant saken fullt ut – med hjelp fra Osloadvokatene.

skjønnssak, drenering, ujevnt dekke, garasje fuktskader, salg av bolig, felles bolig, råte, garasjeport, dispensasjon

Saken følger den gamle avhendingsloven, da kjøpeavtalen ble inngått før 01.01.2022.

Sakens bakgrunn

Selger og kjøper var enig i en rekke punkter. De var enig i at det forelå mangler ved brannsikring mot nabo etter tilbygg, at det var mangler på baderommene i både 1. og 2. etasje, at det var manglende drenering og mangelfull installering av ildsted. Selgeren mente at disse mangelen tilsa at det burde bli et prisavslag – kjøper ønsket heving av boligkjøpet.

Kjøper mente at boligen var i en vesentlig dårligere stand enn det kjøper hadde grunn til å regne med. De mente også at selgeren holdt tilbake eller hadde gitt uriktige opplysninger til kjøperen om flere av de anførte manglene. Mangler som kjøperen mente forelå, men som selger motsa seg var sviktende bæring som fører til heng i stuetaket og skjeve gulv på loftet, fukt- og råteskader på vinduer og fukt- og råteskader i underetasjen grunnet mangelfull drenering, mangelfullt utført elektrisk anlegg, mangelfull tetting av yttervegger, mangelfullt avløpsanlegg og manglende søknad om bruksendring for seksjon.

Det ble hentet inn to firmaer for å gjennomføre en grundig gjennomgang av boligen, det elektriske anlegget samt andre mangelfulle forhold. Rapporten viste at det forelå utbedringskostnader til omtrent 2,5 millioner kroner. Etter denne rapporten fikk kjøperne tilbud om 1 million kroner fra forsikringsselskapet, som selgeren hadde skrevet eierskifteforsikring hos. Kjøperne takket nei til tilbudet, og tok saken videre til tingretten.

Tingsrettens vurdering om heving av boligkjøpet

Tingretten kom frem til at manglene var så omfattende at det måtte bli gjennomført heving av boligkjøpet. Kjøper fikk ikke innvilget kravet om at fukt- og råteskader ved vinduer var en mangel. Retten mente at dette var naturlige skader, som kjøper selv kunne tenke seg frem til da vinduene var over 40 år gamle. Kjøper fikk medhold på alle punkter.

Ditt ansvar som styremedlem

Som styremedlem har du en rekke oppgaver og et ansvar for å utføre dem på en forsvarlig måte. Forsømmer du dine plikter som styremedlem, risikerer du et personlig ansvar.

arbeidstid, straffansvar, minstelønn

Ditt ansvar som styremedlem

Styreansvar innebærer at styremedlemmer i et selskap kan bli personlig ansvarlig for økonomiske tap selskapet eller andre påføres som følge av at styret har opptrådt uforsvarlig. Dette betyr at styremedlemmer kan holdes ansvarlig med hele sin personlige formue for handlinger som er utført av styret. Ditt ansvar som styremedlem kan derfor i verste fall innebære at du mister huset, hytta og bilen din.

For at et styremedlem skal kunne holdes ansvarlig, må styret har opptrådt uforsvarlig og handlingene må ha medført et økonomisk tap. Styreansvaret kan bli aktuelt ved alle typer økonomiske tap, og man kan både bli ansvarlig for det man har gjort, og at det man ikke har gjort. Typisk eksempler som kan føre til styreansvar er manglende kontroll med bedriftens økonomi eller IT-sikkerhet.

Ble truffet av en løs gjenstand da jeg var ute og gikk – Kan jeg få erstatning?

Har du vært ute og gått, også blitt truffet av en løs gjenstand som faller fra et hus? Huseieren vil kunne bli stående ansvarlig for de skader og eventuelle økonomiske tap/utgifter du har lidt.

ektefellebidrag, Råd fusk

En tilfeldig forbipasserende burde ikke måtte bære det økonomiske tapet

En huseier kan ikke utsette andre tilfeldig forbipasserende for fare. Det vil derfor være naturlig å stille strenge krev til vedlikehold, slik at tilfeldig forbipasserende ikke blir truffet av løs gjenstand som faller ned fra tak. Det vil stilles et strengere krav til vedlikehold om leiligheten eller huset ligger ved en travel/svært trafikkert gate.

Huseier mener han ikke har gjort noe galt

Har man en gesims eller annet som gir bygningen særpreg, vil en eier måtte stå ansvarlig for eventuelle skader som oppstår. Bygningen kan være i perfekt tilstand og tilstrekkelig vedlikeholdt, men om du blir skadet vil huseier fortsatt kunne bli stående ansvarlig for å betale erstatning. Det er med andre ord ikke noe krav om at huseier har handlet galt eller at det er mangelfull vedlikehold om det er et ekstraordinært faremoment ved bygningen.

Noe falt ned fra taket mitt og skadet en forbipasserende – Hva må jeg stå ansvarlig for?

Om noe falt fra taket ditt og skadet en tilfeldig forbipasserende, vil du som eier kunne være ansvarlig for skaden som har oppstått. Det grunnet at du som eier vil være nærmere til å bære risikoen enn en tilfeldig forbipasserende.

skilsmisse, ektefellebidrag, Korona yrkessykdombarnet bo, gjøre sagt opp, Yrkesskade,, fusk, Tapt inntekt yrkesskade, renter etterbetaling, psykisk lidelse NAV, psykisk lidelse, ung ufør, tjene uføretrygd, erstatning yrkesskade

Jeg har vedlikeholdt huset mitt på en tilstrekkelig måte, er jeg fortsatt ansvarlig for skaden?

Det vil ha betydning om du har vedlikeholdt huset ditt på en tilstrekkelig måte. Dersom huset ikke har særpreg eller ekstraordinære faremomenter, vil tilstrekkelig vedlikehold være nok. Det vil være flere faktorer som vil virke inn på om du er ansvarlig for skaden eller ei. Hva som er særpreg eller ekstraordinære faremomenter ved et hus er ikke lovbestemt. Om det ikke huset har noe særpreg eller ekstraordinære faremomenter vil en huseier ikke være erstatningsansvarlig om det er gjort tilstrekkelige tiltak og det var utenfor huseier sin makt å hindre uhellet.

Har huset ditt et særpreg eller ekstraordinært faremoment som har falt ned og truffet en tilfeldig forbipasserende vil du kunne bli ansvarlig. I slike tilfeller vil det at du har foretatt tilstrekkelig vedlikehold ikke være nok. Det må foreligge andre grunner til at du ikke skal måte betale erstatning.

I områder der det er tungt trafikkerte ferdselsveier vil det stilles strengere krav til vedlikehold.

Endringer i tvisteloven

Den 1. juli 2023 trådte det i kraft endringer i tvisteloven. Endringene innebærer blant annet at det skal gjennomføres rettsmekling når retten finner det hensiktsmessig, samt at lagmannsretten er gitt en utvidet adgang til å nekte anker fremmet. Endringene er gjort for å oppnå en mer effektiv rettspleie, aktiv saksstyring og en større grad av proporsjonalitet i prosessen.

utestengelse fusk, samarbeid fusk, Revidert erstatningsoppgjør, ugyldig avskjed erstatning

Rettsmekling

Tidligere var det ikke adgang til å beslutte rettsmekling hvis en part motsatte seg dette. Endringene i tvisteloven har imidlertid gjort at mekling kan besluttes likevel, dersom retten mener saken egner seg til det. Dette vil legge til rette for at saker kan få en løsning på et tidligere tidspunkt, og bidra til å unngå ytterligere kostnader for partene og samfunnet.

Oslo kommune dømt til å betale erstatning etter stupeulykke

Da en ung mann stupte fra Munch brygge i Bjørvika ble han lam. Nå er Oslo kommune dømt til å betale erstatning.

Hva er fusk, bruksordning, arbeidsavtaler,

Stupeulykke

Det var sommeren 2021 at mannen skulle ta et bad i Bjørvika i Oslo. Han utførte et såkalt “militærstup”, som innebærer at man hopper med hodet først og armene ned langs kroppen. Mannen traff et betongelement halvannen meter under vannflaten, og mistet umiddelbart følelsen i kroppen. Mannen pådro seg en komplett ryggmargsskade og ble lam fra livet og ned. Han fikk også store hodeskader, og sliter blant annet med nedsatt syn.

Mannen stevnet Oslo kommune med krav om millionerstatning, fordi han mener skiltingen på bryggene i området var for dårlig. Skiltene var montert liggende på brygga, 10 til 14 meter fra hverandre. Da mannen hoppet var skiltene tildekket av andre badegjester, og det var derfor ikke mulig å få øye på dem.

Erstatningsansvar

Det overordnede spørsmålet for domstolen var om Oslo kommune var erstatningsansvarlig for mannens ulykke som følge av uaktsomhet utvist fra deres side. Det aktuelle rettslige grunnlaget var skadeerstatningsloven § 2-1, som slår fast at en arbeidsgiver blir ansvarlig for uaktsomhet utvist at sine ansatte.

Rettens vurdering

Området var regulert til torg, promenade og kai, og Oslo kommune hevdet derfor at skiltingen måtte være tilstrekkelig. Retten var enige i at dette ville vært tilstrekkelig hvis området ble brukt som det var regulert. Området ble imidlertid brukt til bading, stuping og hopping på samme måte som andre badeplasser. Dette var eller burde Oslo kommune være kjent med. Videre innbød området slik det fremsto til bading, herunder hopping og stuping. Gitt denne bruken, mente retten at kommunen burde ha sikret området bedre.

Videre uttalte retten at stuping er en aktivitet som må gjøres med aktsomhet, men at man må kunne forvente at man ikke møter ekstraordinære risikomomenter uten forvarsel. Området kunne også vært sikret langt bedre ved enkle midler. Retten konkluderte derfor med at Oslo kommune har vært uaktsom ved å ikke sette opp ytterligere varslingsskilt og/eller iverksatt ytterligere sikringstiltak på ulykkesstedet. Etter en konkret vurdering kom dermed retten til at mannen hadde krav på erstatning.

Full seier

Oslo tingrett konkluderte med at kommunens ansatte hadde utvist uaktsomhet, og at mannen derfor hadde krav på personskadeerstatning. Den endelige erstatningssummen har imidlertid ikke partene tatt stilling til enda. Videre ble Oslo kommune dømt til å betale saksomkostninger på 781 000 kr.

Feilaktig tatt for fusk på eksamen – Erstatning

Å bli mistenkt for fusk på eksamen kan ramme deg som student hardt. Er du feilaktig tatt for fusk på eksamen, og dette har påført deg et økonomisk tap, kan du kreve erstatning av høyskolen eller universitetet.

utestengelse fusk, samarbeid fusk, Revidert erstatningsoppgjør, ugyldig avskjed erstatning

Feilaktig tatt for fusk på eksamen

Konsekvensen av å bli tatt for fusk på eksamen kan være betydelig for den enkelte student. Hvis man blir mistenkt for fusk på eksamen eller en innleveringsoppgave, blir man ofte utestengt fra høyere utdanning i ett eller to semestre. De fleste vedtak om utestengelse iverksettes umiddelbart, og man har dermed ikke mulighet til å studere mens klagesaken løper. Klagesaken tar ofte tid, og det er stor sannsynlighet for at du bli forsinket i utdannelsen. Hvis klageorganet kommer frem til at du ikke har fusket, har du blitt forsinket urettmessig. Dette kan du ha krav på å få erstatning for.

Erstatning for det økonomiske tapet

Ved å fullføre studiene senere enn du ellers ville gjort, vil du komme forsinket ut i arbeidslivet. Tapt arbeidsinntekt som skyldes skolens urettmessige utestengelse kan du kreve erstattet. I Norge ligger startlønnen på omkring 500 000 kr, noe som studiestedet kan bli ansvarlig for.

Osloadvokatene vant frem – Borettslaget måtte dekke kostandene til retting av gulvet etter rettsforlik

Borettslaget hadde engasjert håndverkere for å avrette vår klients gulv. Arbeidet viste seg å være mangelfullt og klienten krevde derfor at borettslaget skulle utbedre mangelen. Borettslaget nekten og vår klient måtte gjennom rettsmekling for at partene skulle inngå en avtale hvor borettslaget tok på seg ansvaret med å utbedre det mangelfulle arbeidet. Etter rettsforliket motsatte borettslaget seg på nytt at de var forpliktet til å utbedre. Saken endte til slutt i tingretten.

Nerveskade etter en operasjon? Ny dom fra Høyesterett

For at en nerveskade etter operasjon skal kunne kvalifiseres som en erstatningsrelevant skade må den har blitt voldt under en operasjon eller annen helsemessig aktivitet.  Tidlig i desember 2022 kom det en ny dom fra Høyesterett, der de tok stilling til vurderingen, altså hva skal til for å få erstatning etter en nerveskade etter operasjon. En nerveskade etter en operasjon kvalifiseres som en pasientskade.

fornærmet, samvær

Ny dom fra Høyesterett

Saken handlet om en kvinne som fikk en nerveskade etter en operasjonen som førte til kroniske smerter og hun søkte dermed om erstatning. Kvinnen jobbet, før operasjonen, som kantinemedarbeider og rengjører, og hadde i flere år vært plaget av urininkontinens. Det å være plaget av urinkontinens vil si å være plaget av må urinlekasjoer. Den 18. mars 2014 ble kvinnen slyngeoperert på et sykehus. Hun har fra januar 2019 vært 60 prosent uføretrygd, og jobber nå bare 40 prosent, med tilrettelegging.

Loven dommen tok utgangspunkt i var Pasientskadeloven § 2 tredje ledd.

Pasientskadeloven § 2 tredje ledd

Det står i Pasientskadeloven § 2 tredje ledd at en kan få erstatning når pasientskaden er særlig stor eller særlig uventet. Det er også vesentlig at skaden ligger utenfor det som en pasient må tåle, eller akseptere. Og om det er gitt tilstrekkelig med informasjon om komplikasjoner og annet. Pasientskaden må også komme fra operasjonen og kan ikke være et resultat av den tidligere skaden/sykdommen.

Den konkrete vurderingen av nerveskaden

Vurderingen i dommen gikk ut på om nerveskaden var utenfor det kvinnen kunne forvente å tåle. Høyesterett sa at dette måtte sees i sammenheng med skadens størrelse, og hvor uventet den var. Det må også sees til hvor nødvendig operasjonen var. For operasjonen hadde kvinnen muligheten til å jobb, men var sterkt plaget av urinkontinensen. Dette gjorde at Høyesterett sa at behovet for operasjonen var moderat. De påpeker at det ville vært noe annet om det var en alvorlig skade eller om operasjonen måtte gjennomføres for å redde et liv. Da ville det kunne være forventet at pasienten tålte mer plagsomme ettervirkninger.

Høyesterett til avgjørelse valgt å legge vekt på den veiledende grensen på 35% medisinsk invaliditet. Den medisinske invaliditeten tar utgangspunkt i en vurdering fra en lege eller annen spesialist. Kvinnen var vurdert til 30% medisinsk invalid, og høyesterett mente dette ikke lå helt uvesentlig unna 35%. Dette ble brukt som et argument mot at kvinnen skulle få erstatning. Det kan sies at det fremover vil bli lagt mer vekt på den veiledende grensen, nå som også høyesterett har brukt den aktivt i sin vurdering. Nervesmerter er heller ikke en ukjent ettervirkning som følge av en slyngeoperasjon mot urinkontinens, og det er forventet at ca. 15% kan oppleve slike ettervirkninger.

Dommen var enstemmig, høyesterett var enig i sin uttalelse om at nerveskaden ikke, samlet sett, var nok for å få erstatning.

Ta kontakt

Har du en lignende sak, ta kontakt! Vi vil hjelpe deg med din sak. Ved andre tilfeller enn i denne dommen kan det være aktuelt med erstatning. Ta kontakt og hør med en av våre dyktige advokater, så kan du være sikker på at du får den riktige vurderingen av akkurat din sak.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring