Telefon: +47 22 82 84 40

Telefon: +47 22 82 84 40

Kontakt

Author: a2n_adm

Oppdaget vannledning på tomten – Eiendomsmegler ble erstatningsansvarlig

Posted on by a2n_adm

I en dom avsagt av Asker og Bærum Tingrett ble en eiendomsmegler dømt til å betale 1,7 millioner i erstatning til kjøper av en eiendom.

Kommunal vannledning – byggeforbud på hver side

Megleren hadde ved salget opplyst om at eiendommen var lett bebyggelig. Etter inngåelse av avtale om kjøp, oppdaget imidlertid kjøperen at det var en kommunal vannledning midt på tomten. Inntil denne var det et byggeforbud på fire meter på hver side. Byggeforbudet medførte at eiendommen ikke var lett å bebygge. Eiendomsmeglers opplysninger i forkant av kjøpet ble dermed ansett for å være misvisende. Saken er anket av eiendomsmeglerfirmaet.

Hvilke opplysninger har du krav på å få fra eiendomsmegler?

Eiendomsmeglers opplysningsplikt omfatter opplysninger som kjøperen ”har grunn til å regne med å få og som kan få betydning for avtalen”, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-7. Dette omfatter blant annet tinglyste forpliktelser på eiendommen, tilliggende rettigheter som for eksempel ferdselsretter og sameieparter. Eiendomsmegleren kan også ha plikt til å opplyse om offentlige planer som gjelder naboeiendommen eller strøket.

Heve kjøpet på grunn av vond lukt fra nabo?

Posted on by a2n_adm

Kjøper ville heve kjøpet av leilighet. Bakgrunnen for hevingskravet var vond lukt fra naboleiligheten.

Årsaken til den vonde lukten fra naboleiligheten var at personen som bodde i leiligheten oppbevarte gammelt søppel der. Dette hadde vært et vedvarende problem i sameiet, og hadde flere ganger blitt tatt opp av på sameiermøter. Da den aktuelle leiligheten ble solgt ble det ikke opplyst om den vonde lukten fra naboleiligheten. Spørsmålet for tingretten var dermed om selgerens unnlatelse av å opplyse om den vonde lukten fra naboleiligheten ga kjøperne krav på heving av kjøpet. Dette spørsmålet ble besvart bekreftende. Retten kom frem til at selgeren av leiligheten hadde plikt til å gi opplysning om den vonde lukten ved salget av leiligheten.

Når inntrer selgers opplysningsplikt?

De fleste eiendommer selges ”som den er”. Dette innebærer at eventuelle mangler ved eiendommen som senere viser i utgangspunktet er kjøpers risiko. I visse tilfeller vil det likevel foreligge en mangel ved eiendommen som kan gi grunnlag for mangelsbeføyelser som heving, prisavslag og erstatning. Dette er for eksempel situasjonen hvor selger har misligholdt sin opplysningsplikt. Opplysningsplikten er misligholdt når kjøperen ikke får opplysninger som selgeren ”kjente eller måtte kjenne til”, og kjøperen hadde ”grunn til å regne med å få” opplysning om det aktuelle forholdet. I tillegg kreves det at tilbakeholdelsen av opplysningen kan antas å ha hatt innvirkning på avtalen.

Fri rettshjelp via innboforsikringen

Dersom du har innboforsikring vil den dekke advokatutgifter opp til 100 000,-.
Den gjelder som hovedregel i alle typer saker, men det er likevel noen viktige unntak. Osloadvokatene kan reglene og unntakene, og vil bistå deg gjennom hele prosessen.

Denne ordningen kommer i tillegg til de vanlige reglene for fri rettshjelp.

Osloadvokatene ordner alt med ditt forsikringsselskap, og sender deg bare regning på egenandelen. Vi vil alltid undersøke om du har rett på fri rettshjelp eller rettshjelp via din forsikring.

Nabo måtte fjerne tre på sin tomt

Posted on by a2n_adm

Eieren ble pålagt å fjerne tre på grunn av vurderingen av skader og ulemper det medførte naboen.

Naboloven

Som grunnlag for kravet om fjerning av bjørketreet ble naboloven § 3 påberopt. Bestemmelsen angir at dersom det ikke er ”nemnande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen”. Eierens interesse i å ha treet stående på eiendommen skal altså vurderes mot hvilken skade eller ulempe treet utgjør for naboen.

Eieren hadde anført at treet var viktig både estetisk, for fuglelivet og for at tomta ikke skulle bli fuktig. Disse anførslene ble ikke tatt til følge. Tingretten var dermed enig med advokaten fra Osloadvokatene i at eieren av eiendommen ikke hadde noen nevneverdig interesse i å ha bjørketreet stående på tomta.

Særlig ulempe

For at mannen skulle få medhold i kravet om fjerning av den 20 meter høye bjørka måtte treet i tillegg utgjøre en særlig ulempe for han. De ulempene vår klient opplevde var at treet førte med seg store mengder avfall i form av kvister og blader som samlet seg på eiendommen hans. Dette medførte blant annet en hyppig tetting av takrenner. Videre stengte bjørka for lysforholdene på eiendommen, og særlig ettermiddagssola på terrassen. I tillegg medførte bjørka stor spredning av pollenstøv.

Måtte fjerne tre og betale saksomkostninger

Samlet sett var tingretten enig i at dette medførte en særlig ulempe for vår klient. Klient fikk dermed medhold i kravet om fjerning av bjørka, og motparten ble også pålagt sakskostnadene.

Konflikter knyttet til trær, hekker og gjerder er svært vanlig mellom naboer. Vi har bred erfaring innenfor slike tvister. Dersom du har spørsmål i forbindelse med en nabotvist er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss.

Vet du forskjellen på felleseie og særeie?

Posted on by a2n_adm

Særeie og felleseie er betegnelser på formuesordningen mellom ektefeller. Begrepene har ingenting med eierforholdene mellom ektefellene å gjøre, men angir derimot om verdiene kan deles likt eller ikke ved ekteskapets opphør. Felleseie er den formuesordningen som inntrer automatisk ved inngåelsen av et ekteskap. For at særeie skal inntre kreves det derimot avtale.

Felleseie

Begrepet felleseie gir inntrykk av at alt ektefellene eier blir til sameie. Dette stemmer imidlertid ikke. Under ekteskapet råder hver av ektefellene over sitt, og er i realiteten eneeier av sin formue. Betydningen av at det er felleseie mellom ektefellene viser seg først ved ekteskapets opphør. Da innebærer felleseie at ektefellenes nettoformue skal likedeles. Ved en slik likedeling skal det først gjøres fradrag for hver av ektefellenes gjeld. Videre kan ektefellene ha skjevdelingskrav og forloddskrav etter ekteskapsloven § 59 og 61. Etter at det er gjort fradrag for disse postene skal det resterende deles likt mellom ektefellene.

Særeie

For at særeie skal være formuesordningen mellom ektefeller må det avtales i ektepakts form, eller det må være bestemt av giver eller arvelater jf. el. §§ 42 og 48. Særeie innebærer at ektefellene ved ekteskapets opphør tar hvert sitt. Delingen skjer altså etter eiendomsgrensene. Det kan både avtales fullstendig særeie og delvis særeie.

Bør du velge felleseie eller særeie?

Ved inngåelse av et ekteskap har ektefeller frihet til å velge hvilken formuesordning de vil ha. Friheten er imidlertid ikke fullstendig, idet formuesordningen må ligge innenfor de alternativer som ekteskapsloven angir. Ekteskapsloven angir mange ulike ordninger som kan avtales. For eksempel kan det avtales at det skal være fullstendig særeie eller delvis særeie. Ektefellene kan også inngå avtale om at skjevdelingsretten ikke skal gjelde.

Hvorvidt ektefeller velger å følge lovens normalordning om felleseie, eller inngå avtale om særeie har i utgangspunktet lite å si under samlivet. Betydningen av hvilken formuesordning som velges viser seg først ved et skifte.

Det kan ikke gis et generelt svar på hvilken formuesordning som bør velges av ektefeller. Forholdene varierer for mye til at dette er mulig. Det er derfor viktig at dere som ektefeller finner en ordning som passer for dere.

Uskifterett

Hvilken formuesordning som velges kan også få betydning for gjenlevende ektefelles uskifterett. At en ektefelle har uskifterett innebærer at gjenlevende ektefelle kan velge å utsette skifteoppgjøret til han eller hun selv faller fra. Uskifterett har i utgangspunktet bare ektefeller som har hatt felleseie som formuesordning.

Avtaler om formuesordningen kan gjelde store verdier, og det er ikke alltid så lett å se konsekvensene av en slik avtale. For å finne ordning som passer for dere kan det være gunstig å ta kontakt med advokat for juridisk bistand.

Høyspentledning medførte for høyt strålenivå

Posted on by a2n_adm

Boligtvistnemnda avsa en avgjørelse hvor en familie fikk 100 000,- i prisavslag ved kjøp av tomt og enebolig nær en høyspentledninger. Spørsmålet var hvorvidt tilstedeværelsen av høyspentlinja medførte en helserisiko som følge av strålenivå.

Opplyst om kraftlinja

Tvisten ble regulert av bustadsoppføringslova, som kommer til anvendelse ved avtaler om oppføring av ny bolig mellom entreprenør og forbruker. Kjøpesummen var ca 4, 5 millioner kroner, og inntatt i kontrakten var en klausul om at kjøperne hadde blitt gjort oppmerksom på kraftlinja som lå i nærheten av tomta.

På kjøpstidspunktet hadde ikke forbrukerne blitt informert om strålenivået på tomta, da disse ble målt i etterkant av kjøpet. Det sentrale spørsmålet for boligtvistnemnda, var hvorvidt mangelen på opplysninger om strålenivået utgjorde en rettslig mangel som ga krav på prisavslag.

Strålenivå og opplysningsplikt

Statens strålevern opererer med et “utredningsnivå” på 0,4 mikrotesla. Dersom det viser seg at strålingen er på et høyere nivå enn utredningsnivået, er praksisen at potensielle kjøpere skal bli oppmerksom på dette. Statens strålevern har imidlertid ikke innvendinger mot at områdene med verdier over 0,4 mikrotesla tas i bruk til boliger.

Opplysningsplikten ved salg av boliger eller tomter som har et strålenivå som overstiger utredningsnivået, er begrunnet i helserisikoen. Befolkningsstudier antyder en mulig økt risiko for leukemi blant barn som i sin bolig utsettes for magnetfelt over 0,4 mikrotesla. En sikker sammenheng er imidlertid ikke dokumentert.

På denne bakgrunn hevdet kjøperne at det forelå en verdiforringelse for deres eiendom ved et eventuelt salg.

Burde blitt opplyst om at det lå innenfor utredningssonen

Boligtvistnemnda legger først og fremst til grunn at det ikke er dokumentert at opphold ved nivåer høyere enn 0,4 mikrotesla medfører helsefare, men at det samtidig ikke kan utelukkes en mulig høyere risiko for blant annet leukemi for barn som utsettes for slik stråling. Som følge av dette har statens strålevern som nevnt oppstilt en plikt for selgeren til å opplyse om at nivået overstiger utredningsnivået.

Boligtvistnemnda vurderer etter dette om entreprenøren skulle ha opplyst om at tomten lå innenfor utredningssonen, jf. buofl. § 26. Det grunnleggende spørmålet er etter denne bestemmelsen om forbrukerne “hadde grunn til å regne med å få” informasjonen om at tomten lå innenfor utredningssonen. Etter en samlet vurdering fant nemnda at med den usikkerhet som i dag knytter seg til varig opphold nær høyspentledninger, hadde forbrukerne et nærliggende og berettiget krav om å få vite både at tomten lå innenfor utredningssonen og hvilke verdier av stråling som den ville bli utsatt for.

Brøt informasjonsplikten

For at det skal foreligge en rettslig mangel, må de manglende opplysningene ha virket inn på avtalen. Boligvistnemnda var ikke i tvil om at slike opplysninger generelt er egnet til å påvirke et salg av tomten. Entreprenøren hadde således brutt informasjonsplikten, og dette utgjør en mangel etter bustadsoppføringslova § 26. Kjøperne fikk dermed et prisavslag på 100 000,-.

Ta kontakt med advokat

Vår erfaring er at det ofte er nødvendig med bistand fra advokat i en boligtvist. Opplever du problemer med boligen du har kjøpt kan våre advokater rådgi deg som hvordan du bør gå frem. Vi kan også bistå ved utenrettslige tvisteløsningsorganer, forhandlinger og ved en eventuell rettslig behandling av saken.

Ta kontakt med en av våre advokater med én gang du oppdager en mangel ved boligen. Da kan vi hjelpe deg med å avbryte reklamasjons- og foreldelsesfrister, og å innhente den dokumentasjonen som vil være nødvendig i saken.

Dersom du har innboforsikring vil den dekke advokatutgifter opp til 100 000,-. Den gjelder som hovedregel i alle typer saker, men det er likevel noen viktige unntak. Osloadvokatene kan reglene og unntakene, og vil bistå deg gjennom hele prosessen.

Denne ordningen kommer i tillegg til de vanlige reglene for fri rettshjelp. Osloadvokatene ordner alt med ditt forsikringsselskap, og sender deg bare regning på egenandelen. Våre advokater vil alltid undersøke om du har rett på fri rettshjelp eller rettshjelp via din forsikring.

 

Hva er foreldreansvar og hva er daglig omsorg for et barn?

Posted on by a2n_adm

Ved et samlivsbrudd oppstår det spørsmål i relasjon til barnet som foreldrene må ta stilling til. Skal barnet ha fast bosted hos en av foreldrene, eller skal barnet ha delt bosted? Hva innebærer det at foreldreansvaret er felles, og hva skal til for at foreldreansvaret skal deles? Hva er daglig omsorg?

Daglig omsorg

Daglig omsorg for barnet har den av foreldrene som barnet bor fast hos. At en av foreldrene har ansvaret for den daglige omsorgen innebærer at denne kan ta avgjørelser som gjelder vesentlige sider av omsorgen i dagliglivet. Dette gjelder typisk avgjørelser i forhold til barnehage, hvor i landet barnet skal bo, avgjørelser vedrørende fritidsaktiviteter og skolefritidsordninger.

Samværsrett

Når en av foreldrene har daglig omsorg vil gjerne den andre ha samværsrett. Foreldrene har i utgangspunktet avtalefrihet når det gjelder omfanget og praktiseringen av samværsretten. Samværsrett kan imidlertid nektes av retten dersom samvær ikke vil være til det beste for barnet.

Delt bosted

Som alternativ til fast bosted hos en av foreldrene kan barnet ha delt bosted. Dette kan avtales, og kan også bestemmes av retten dersom det foreligger “særlige grunner”. Delt bosted forutsettes å være noe annet enn utvidet samvær.

Foreldreansvar

Foreldreansvaret gir beslutningsmyndighet til å ta større avgjørelser i barnets liv. Dette gjelder blant annet vergemål, valg av skole, religion, medisinske spørsmål, pass og flytting utenlands. Foreldre som er gift har automatisk foreldreansvaret sammen for barnet. Det samme gjelder samboere som har folkeregistret adresse på samme sted når barnet blir født. Når foreldrene ikke er gift eller bor sammen når barnet blir født har mor automatisk foreldreansvaret alene. Foreldre som ikke bodde sammen da barnet ble født, og ønsker delt foreldreansvar kan etter avtale gi melding til folkeregisteret om at de ønsker delt foreldreansvar.

Ved uenighet mellom foreldrene om foreldreansvaret vil domstolene treffe en avgjørelse ut i fra hva som er barnets beste. Det kreves særlige grunner for at domstolene skal treffe avgjørelse som innebærer fratagelse av foreldreansvaret.

 

Samværsretten fungerer ikke – hva gjør jeg?

Posted on by a2n_adm

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg.

Samværsretten og barnets beste

Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan avtale hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis. Det er følgelig også foreldrene som har ansvaret for at samværsretten blir oppfylt. Flere foreldre opplever imidlertid at samværsretten ikke fungerer, og således ikke er til barnets beste. At samværsretten ikke fungerer skyldes ofte at foreldrene ikke har avtalt noe konkret om samvær, eller at avtalen ikke er detaljert nok. Våre tips til hva som bør være med i en samværsavtale kan du lese om her. Denne artikkelen vil peke på tiltak som kan iverksettes dersom samværsretten ikke fungerer.

Ny samværsavtale

Dersom det viser seg at samværsretten ikke fungerer, vil det enkleste ofte være å foreta de nødvendige endringer ved å endre samværsavtalen. Samværsavtalen kan endres når som helst, også i de tilfellene der samværsspørsmålet er avgjort av fylkesmannen eller domstolen. Dersom samværsavtalen skal endres, bør dette skje skriftlig.

Hjelp til samarbeid

Dersom samværsretten blir påvirket av foreldrenes manglende evne til å samarbeide, kan foreldrene få hjelp til foreldresamarbeid fra familievernkontorene. Her kan foreldrene eksempelvis få hjelp til å håndtere kommunikasjonsproblemer eller til å drøfte problemstillinger knyttet til samværsavtalen. Det kan også være nødvendig med juridisk bistand for å komme til løsninger som begge foreldrene kan leve med.

Samværsretten hindres

Dersom forelderen som barnet bor fast hos, forhindrer oppfyllelse av samværsretten, kan den andre forelderen kreve ny avgjørelse av hvem som skal ha foreldreansvaret eller fast bosted. I slike tilfeller er det viktig å ta kontakt med en advokat så fort som mulig. Saken vil deretter bli avgjort av domstolene.

Tvangsgjennomføring

Ved oppfyllelse av samværsretten plikter den som har barnet boende fast hos seg å medvirke lojalt og aktivt til at samværet finner sted.

Dersom avtale, dom eller rettsforlik ikke etterleves, kan samværsforelderen be om at tingretten fastsetter en tvangsbot for hver gang samværsretten ikke blir respektert. Namsmannen har myndighet til å kreve inn tvangsboten når den som har retten ber om det.

Fri rettshjelp i foreldretvister

Du kan ha krav på fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Fri retthjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der du får fri retthjelp er det likevel en egenandel.

Hvordan foregår mekling i en foreldretvist?

Posted on by a2n_adm

Ved et samlivsbrudd oppstår det spørsmål i relasjon til barnet som foreldrene må ta stilling til. Hvem av foreldrene skal barnet bo fast hos? Skal foreldreansvaret være delt? Hvor stort skal omfanget av samvær være og hvordan skal dette praktiseres?

Utgangspunktet er at foreldrene har avtalefrihet ved avgjørelsen av disse spørsmålene. Det kan imidlertid være vanskelig for foreldrene å komme til enighet. I slike tilfeller må foreldrene dra på mekling hos et familievernkontor.

Hvem skal møte til mekling?

Det følger av barnelova § 51 at foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før det reises sak om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og om samvær for domstolene.

Hva skjer under mekling?

Formålet med meklingen er å få foreldrene til å komme frem til en skriftlig avtale om foreldreansvaret, barnets faste bosted og om samvær. Mekleren vil lytte til foreldrene, og fortelle hvilke løsninger foreldrene kan velge mellom. Mekleren skal også formidle hva som antas å være til barnets beste ut fra blant annet barnets alder. Dersom barnet er fylt 7 år eller er i stand til å danne seg egne synspunkt er det viktig at barnet i forbindelse med meklingen får informasjon og mulighet til å si sin mening før avgjørelse blir tatt.

Hva hvis det ikke oppnås enighet under mekling?

Dersom det ikke oppnås enighet mellom foreldrene under meklingen vil foreldrene få en meklingsattest. Neste skritt vil deretter være å føre saken inn for domstolene. Det må da sendes inn en stevning, hvor meklingsattesten må fremlegges. Foreldretvister bringes inn for tingretten som første instans.

 

Dette må du tenke på når du skriver samværsavtale

Posted on by a2n_adm

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg. Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan skrive en samværsavtale hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis. Det er følgelig også foreldrene som har ansvaret for at samværsretten blir oppfylt.

Samværsavtale nødvendig for god gjennomføring

Vår erfaring er at skriftlige og detaljerte samværsavtaler ofte er nødvendig for en god gjennomføring av samværsretten. Skriftlige avtaler vil ofte være mer gjennomtenkte enn muntlige, og man unngår diskusjoner om hva som egentlig ble avtalt. Det er også viktig å regulere alle problemstillinger som  kan oppstå i forbindelse med gjennomføringen av samværsretten. Denne artikkelen vil peke på noen av disse.

Hva bør en samværsavtale inneholde?

Hovedformålet ved utarbeidelsen av en samværsavtale, bør være å finne frem til den beste løsningen for barnet. Det er altså barnets behov som må være det overordnede synspunktet ved fastleggelsen av  samværets innhold og omfang.

Det er viktig at samværsavtalen regulerer problemstillinger som typisk vil oppstå ved gjennomføringen av samværsretten. Typiske problemstillinger kan være:

  • Samvær i ferier
  • Samvær i ukedager og helger
  • Fødselsdager og helligdager
  • Hvem skal hente og bringe barnet?
  • Kan en av foreldrene flytte?
  • Hvordan fordeles reiseutgiftene i forbindelse med samvær?

Så detaljert som mulig

Samværsavtalen bør som nevnt være så detaljert som mulig, og således regulere flest mulige problemstillinger. Dette vil medføre større stabilitet for barnet, og bedre forutberegnelighet for foreldrene.

Et spørsmål som ofte er gjenstand for konflikter, er hvem som skal hente og bringe barnet. Det er ofte praktisk at barnet hentes i barnehage, SFO ol., og da er det viktig å ha regulert dette i avtalen, og ikke minst gi beskjed til barnehage og SFO om hvem som skal hente barnet. Samvær i høytider og fødselsdager bør også reguleres i avtalen.

Det er også viktig å tenke på hva som skal skje med samværet hvis barnet blir sykt. Mulige løsninger er her å utsette samværet, eller at samværsforelderen kommer hjem til forelderen som har fast bosted. Det er viktig å finne frem til den beste løsningen for det konkrete barnet, og avtalefeste denne.

Utgifter ved samvær

Utgangspunktet er at den av foreldrene som har samvær dekker alle løpende utgifter, eksempelvis til mat, hygieneartikler, lek og fritid. Ofte vil også utgifter til reiser påløpe. Også her kan foreldrene fritt avtale den løsning som er best egnet for deres situasjon. Dersom foreldrene ikke avtaler noen utgiftsfordeling til reiseutgifter, er utgangspunktet at utgiftene skal fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter størrelsen på inntektene deres. Dersom en voksen må reise sammen med barnet, skal også denne utgiften fordeles.

Fylkesmannen eller domstolen kan fastsette en annen fordeling av reiseutgiftene dersom særlige grunner gjør det rimelig.

Fri rettshjelp i foreldretvister

Du kan ha krav på fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Fri retthjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der man får fri retthjelp er det likevel en egenandel.

Barnet har rett til samvær med begge foreldre ved samlivsbrudd

Posted on by a2n_adm

Et samlivsbrudd fører ofte med seg mange spørsmål og problemer som må løses. Et grunnleggende spørsmål er hvilket samvær forelderen som ikke har fast bosted skal ha. I slike saker kan en løsning være god for noen, mens en annen vil passe bedre for andre. Denne artikkelen vil forsøke å gi noen råd ved avtale om samværsrett.

Barnets rett til samvær

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg. Begge foreldrene vil ha ansvar for at samværsretten blir oppfylt, og det er foreldrene som skal avtale hvordan samværsretten skal gjennomføres i praksis.

Utgangspunktet er at det skal være samværsrett også i tilfeller hvor foreldrene aldri har bodd sammen etter at barnet ble født. Foreldrene må i slike tilfeller inngå avtale om hvordan samværet skal utøves.

Avtale

Foreldrene skal i utgangspunktet selv avtale omfanget av samværsretten på bakgrunn av hva de mener er best for barnet. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på barnets mening, hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, i hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene og hensynet til barnet ellers.

Det avgjørende for retten til samvær er barnets beste. Vil samvær med den ene forelderen ikke være til barnets beste, skal samvær ikke fastsettes. I slike tilfeller kan det imidlertid fastsettes samvær med tilsyn. Det kan du lese mer om her.

“Vanlig samværsrett”

“Vanlig samvær” gir rett til å være sammen med barnet en ettermiddag i uken med overnatting annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-. vinter- og påskeferie. Svært mange avtaler “vanlig samvær”. Det er imidlertid viktig å huske at samværsavtalen skal baseres på en vurdering av behovene til det konkrete barnet. Den “vanlige samværsretten” vil med andre ord ikke være den optimale løsningen for alle.

Selv om det avtales “vanlig samværsrett”, er det mange spørsmål som kan oppstå. Det må eksempelvis avtales når barnet skal hentes og bringes tilbake, hvilke uker i sommerferien samværet skal finne sted mv.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring