Et testament skal gjengi arvelaters ønske om hvordan formuen skal fordeles. Men hva skal arvelater gjøre hen ønsker å trekke testamentet tilbake?
I denne artikkelen gir Osloadvokatene sine advokater deg en guide til tilbakekallelse av testament.
Category: Familie, arv og skifte
Advokaten forklarer: Krav til et gyldig testament
Et testamente er arvelaters siste ønske og vilje om hvordan arvelaters eiendeler skal fordeles. Arvelater velger selv om han ønsker å opprette testamentet, men det er strenge formkrav som må være oppfylt dersom testamentet skal være gyldig. I denne artikkelen gir Osloadvokatene sine arverettseksperter en forklaring på hvilke krav et testamente må oppfylle for å være gyldig.
Mistenker du overgrep eller vold under samvær?
Hva gjør du dersom du mistenker at samværsforelderen utsetter barna for vold eller overgrep under samvær?
Plikt til å beskytte barnet
Foreldre som har foreldreansvar har plikt til å beskytte barnet mot vold og overgrep. Dette følger av reglene om foreldreansvar i barnelova § 30. Dersom du mistenker at samværsforelderen utsetter barnet for vold eller overgrep, trenger du ikke å levere barnet til samvær. Plikten til å beskytte barnet mot vold, overgrep eller andre skadelige handlinger, går foran samværsforelderens rett til samvær.
Hva er overgrep?
I forarbeidene til barneloven er det inntatt en definisjon av hva som menes med overgrep. Med overgrep menes psykisk eller fysisk vold eller seksuelle overgrep. Overgrep omfatter også å være vitne til vold som kan ha påført barnet skader, eller medført at barnet er redd for samværsforelderen.
Overgrep under samvær
I foreldretvister er utgangspunktet at avgjørelser skal gjøres ut fra hensynet til barnets beste jf. barnelova § 48. I saker som gjelder mistanke om overgep mot barn, skal det derfor gjelde et lavere beviskrav enn i vanlige saker. Det kommer frem av forarbeidene til barnelova at det ikke trengs sannsynlighetsovervekt for at mistanke om vold og overgrep skal legges til grunn. Bakgrunnen for dette er at retten aldri skal treffe en avgjørelse som kan medføre risiko for at et barn utsettes for vold eller overgrep.
Når retten skal vurdere en påstand om vold og overgrep, er et relevant moment om påstanden er blitt fremsatt under en konflikt mellom foreldrene. Noen foreldre fremsetter falske påstander for å svekke den andre. Dette gjør at retten krever at påstanden kan underbygges med bevis. Eksempler på bevis kan være uttalelser fra skole, barnehage, dokumenter fra barnevernet, helsesøster eller uttalelser fra barnet selv.
Samværsabotasje
Dersom ikke retten er enig i at det er en risiko for at barnet blir utsatt for vold eller overgrep, kan tilbakeholdelsen av barnet bli ansett for å være samværsabotasje. Dette kan slå svært uheldig ut i en sak for domstolene. Vi anbefaler derfor at du rådfører deg med en advokat som er spesialist på området.
Trenger du hjelp i en lignende sak?
Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i foreldretvister. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.
Hva menes med “barnets beste”?
Ved et samlivsbrudd oppstår det spørsmål om hvor barnet skal bo, hva slags samvær foreldrene skal praktisere, og hvem som skal ha ansvar for barnet. Et sentralt moment i disse vurderingene er hva som er barnets beste.
Hva er barnets beste?
Ved et samlivsbrudd må foreldre ta stilling til spørsmål om fast bosted, samvær og foreldreansvar. Lovens utgangspunkt er at dette skal bestemmes ut i fra hva som er barnets beste. Det finnes ingen norm eller oppskrift for hva som er barnets beste. Dette må derfor vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
I vurderingen av hva som er det beste for barnet er målet å komme frem til den beste løsningen på både kort og langs sikt. Dette er en svært skjønnsmessig vurdering, hvor et avgjørende moment i en sak, ikke nødvendigvis er et relevant moment i en annen sak. I rettspraksis har det utviklet seg noen retningslinjer for vurderingen. Sentrale momenter er prinsippet om status quo, risiko ved miljøskifte og barnets tilknytning til hver av foreldrene. Andre sentrale momenter er foreldrenes personlige egenskaper og omsorgsevne, best mulig samlet foreldrekontakt og at søsken skal holdes samlet.
Foreldreansvar: Dine rettigheter
Ved et samlivsbrudd oppstår det spørsmål om hvor barnet skal bo, og hvem som skal ha ansvar for det. Utgangspunktet er at foreldre har foreldreansvar sammen. I enkelte tilfeller kan man imidlertid få foreldreansvaret alene.
Hva er foreldreansvar?
Foreldreansvaret sier noe om hvem som har ansvaret for å ta viktige beslutninger i barnets liv. Avgjørelser som faller inn under foreldreansvaret er blant annet økonomiske avgjørelser, avgjørelser om medisinske inngrep og behandling, valg av skole og utdanning, medlemskap i foreninger og idrettsklubber, navnevalg og innmelding i trossamfunn. Dersom foreldrene har felles foreldreansvar skal disse avgjørelsene tas i fellesskap.
Foreldreansvaret er ikke bare en rett, men også en plikt. Den som har foreldreansvar plikter å ta avgjørelser for barnet, samt sørge for at barnet får omsorg, omtanke og oppdragelse.
Hvem har foreldreansvaret?
Foreldre som er gift har automatisk foreldreansvar sammen. Det samme gjelder samboere som har folkeregistret adresse på samme sted når barnet blir født. Dersom samlivet tar slutt, har foreldrene avtalefrihet om hvem som skal ha foreldreansvaret. De kan avtale at en av de skal ha ansvaret, eller at de skal ha det sammen. Foreldrene kan imidlertid ikke avtale at de skal dele oppgavene under foreldreansvaret mellom seg. Foreldre med felles foreldreansvar må altså ta beslutninger i fellesskap.
For foreldre som ikke er gift er også utgangspunktet felles foreldreansvar. Dersom foreldrene ikke bor sammen når barnet blir født, kan hver av dem gi melding til folkeregisteret om at moren skal ha foreldreansvaret alene. En far som gjennom slik melding ikke får del i foreldreansvaret, må reise sak for domstolene dersom han ønsker å ta del i ansvaret igjen.
Blir dere ikke enige om hvem som skal ha foreldreansvaret?
Frem til foreldrene er enige om hvem som skal ha ansvaret, har de felles foreldreansvar. For å komme frem til en avtale kan foreldrene benytte seg av adgangen til mekling på familievernkontor eller hos annen godkjent mekler. Dersom foreldrene ikke blir enige, kan de reise sak for retten.
Når er et testament ugyldig?
Et testament må oppfylle visse krav for å være gyldig. Dersom formkravene ikke er oppfylt, vil ikke avdødes siste vilje bli respektert.
Hvem kan skrive testament?
Den som har fylt 18 år, kan skrive testament jf. arveloven § 41. Videre må testator ha evnen til å forstå og vurdere testamentet for at det skal være gyldig. Dersom testator på grunn av sinnslidelse, demens, rus eller annen psykisk funksjonsnedsettelse på testasjonstidspunktet ikke hadde evnen til å forstå eller vurdere disposisjonen, vil testamentet være ugyldig.
Når er et testament ugyldig?
Et testament må oppfylle flere krav for å være gyldig. Etter arveloven § 42 må et testament være skriftlig, samt underskrives av testator mens to vitner er til stede. Dersom testator har undertegnet testamentet på et tidligere tidspunkt, er det tilstrekkelig at vedkommende vedkjenner seg underskriften for vitnene.
Den vanligste grunnen til at et testament blir ugyldig, er at vitneunderskrifter mangler eller er påført feil. For at testamentet skal være gyldig stilles det krav til at vitnene vet at dokumentet er et testament, vitnene må være godkjent av testator, samt skrive under dokumentet mens testator er til stedet. Vitnene kan ikke være tilgodesett i testamentet, eller være i nær familie med noen som er arveberettiget. Da vil den aktuelle disposisjonen bli ugyldig, mens resten av testamentet vil stå seg.
Nødtestament
Det kan oppstå situasjoner hvor det haster med å sette opp et testament, og at det ikke er mulig å oppfylle de alminnelige formkravene til testamenter. I slike tilfeller gir arveloven regler om nødtestamenter.
I hvilke tilfeller kan man opprette nødtestament?
Nødtestament kan etter arveloven § 46 opprettes når farlig sykdom eller annet nødstilfelle hindrer noen fra å følge de alminnelige formkravene til testamenter. Reglene om nødtestament får i hovedsak anvendelse i situasjoner der døden er den eneste eller det sannsynlige utfallet. For at det skal være tale om en farlig sykdom må sykdommen være brå. Det innebærer at sykdom må inntreffe ved en plutselighet. Typiske eksempler kan være at testator har havnet i en alvorlig ulykke eller blitt akutt syk.
To typer nødtestamenter
Love åpner for to typer nødtestamenter. Et nødtestament kan opprettes muntlig for to vitner som er til stede sammen. Dersom det ikke er mulig for testator å opprette testament med vitner, kan testament opprettes med et dokument som han eller hun underskriver alene.
Muntlig nødtestament
Ved et muntlig testament er det et absolutt krav at det er to vitner til stede sammen. Vitnene kan ikke være inhabile etter reglene i arveloven § 44. I ettertid bør vitnene sette opp testamentet skriftlig, samt skrive ned hva som hindret testator fra å opprette et vanlig testament.
Skriftlig nødtestament
For å opprette skriftlig nødtestament stilles det krav til at det er umulig for testator å opprette testament med vitner. Vilkåret “umulig” skal tolkes strengt. I vurderingen av om det er “umulig” å opprette testament med vitner skal det legges vekt på testators subjektive oppfatning. Hvis for eksempel de eneste potensielle vitnene er personer som testator tror at vil forsøke å hindre at testasjonen blir gjennomført, vil det for testator fremstå som umulig å benytte disse som vitner.
For at et skriftlig nødtestament skal være gyldig, må det opprettes på et dokument og undertegnes av testator. Maskinskrevne testamenter godkjennes så lenge testamentet er fysisk underskrevet av testator.
Hvor lenge varer et nødtestament?
Å opprette et nødtestament er en mulighet som testator har i en akutt situasjon. Et slikt testament er derfor ikke lenger gyldig når testator i tre måneder etter at testamentet ble opprettet, ikke har vært hindret i å opprette et vanlig testament. Dette kommer frem av arveloven § 46 3. ledd.
Adgangen til å gi gaver av uskifteformuen
For en gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo er det visse begrensninger i retten til å gi gaver. Den lengstlevende ektefellen kan ikke uten samtykke fra arvingene gi bort gaver som står i misforhold til uskifteformuen.
Hva er en gave?
En gave er en vederlagsfri formuesoverføring som har til hensikt å berike mottakeren.Hvorvidt det er tale om en gave må vurderes på avtaletidspunktet.
Gavesalg likestilles med rene gaver. Et gavesalg er når man kjøper en gjenstand til underpris.Det vil si at man overdrar noe mot et vederlag som er større enn symbolsk, men lavere enn markedspris. Et eksempel på et gavesalg kan være at lengstlevende ektefelle bytter bort sin verdifulle enebolig mot en av barnas mindre leilighet.
Gave som står i misforhold til uskifteformuen
Den lengstlevende ektefelle kan ikke uten samtykke fra arvingene gi bort gaver som står i misforhold til uskifteformuen. Vilkåret om at gaven må stå i misforhold til uskifteformuen krever en konkret helhetsvurdering. Bestemmelsen i arveloven som begrenser lengstlevendes adgang til å gi gaver som står i misforhold til formues i uskifteboet uten arvingenes samtykke er ny i arveloven fra 2019. Høyesterett har derfor ikke hatt anledning til å uttale seg om terskelen for misforholdet enda. I juridisk teori er det flere uttalelser om en matematisk beregning av terskelen. Sammenfatningsvis går disse ut på at gaver under 10 % av boets verdi aldri kan omstøtes mens gaver på mer enn 30 % nesten unntaksvis bør omstøtes. Gaver på mellom 10–20 % av boets verdi er i faresonen for omstøtelse.
Med mindre det er klart at gaven overstiger misligholdsterskelen, må det trekkes inn andre momenter i helhetsvurderingen. Det er blant annet relevant å se hen til om boet har steget eller sunket i verdi i uskifteperioden, gavens art og om gaven illojalt har ført til en tapping av boet.
Gjensidig testament
Ved gjensidig testament kan ektefeller og samboere beskytte den parten som lever lengst.
Hva er et gjensidig testament?
Et gjensidig testament er et testament der to eller flere testatorer, som oftest ektefeller eller samboere, gir hverandre gjensidige fordeler. Gjensidig testament opprettes for å sikre den som lever lengst. Testamentet kan omfatte enten hele eller deler av arven.
Som regel inneholder et gjensidig testement bare en primærdisposisjon. Det er en disposisjon som sier hva lengstlevende skal motta av den parten som dør først. Det er imidlertid ikke uvanlig at testamentet også inneholder disposisjoner som gjelder situasjonen etter lengstlevendes død. Dette kalles for sekundærdisposisjoner. Sekundærarvingers arverett vil ofte være usikker, ettersom partenes formue ofte blandes sammen. Det kan være vanskelig å identifisere formue, eierforhold og gjeld. Sekundærdisposisjoner egner seg derfor best på gjenstander som klokker og kunstverk, samt eiendom uten gjeld.
Formkrav
Det er de samme formkravene som gjelder for gjensidige testamenter som for vanlige testamenter. Vilkårene fremgår av arveloven § 42. Du kan lese mer om hvordan du oppretter et testament her.
Hvorfor opprette gjensidig testament?
Gjensidig testament er særlig aktuelt for samboere. Det som følge av at samboere med felles barn bare arver 4 G av hverandre, mens barnløse samboere ikke har arverett etter hverandre.
For ektefeller har gjensidige testamenter mistet noe av sin betydning. Det som følge av at retten til uskifte normalt gir tilstrekkelig beskyttelse for den gjenlevende. I noen tilfeller er det imidlertid fortsatt aktuelt med gjensidige testamenter. En ektefelle som sitter i uskifte vil måtte tåle enkelte begrensninger i forhold til rådigheten av midlene. For gjensidige testamenter vil gjenlevende ektefelle sin rådighet reguleres direkte av testamentet. Normalt settes det ingen begrensninger for gjenlevende ektefelle, men i enkelte tilfeller kan dette være ønskelig for å sikre sekundærarvingene.
Arveoppgjør: Privat eller offentlig skifte
Hvis gjenlevende ektefelle ikke skal sitte i uskifte, må det etter et dødsfall foretas et skifteoppgjør. Arvingene kan velge om det skal foretas et privat eller offentlig skifte.
Hva er et privat skifte?
Ved privat skifte må arvingene selv ordne alt etter den avdøde. Når det skal foretas et privat skifte må en eller flere av arvingene ta på seg ansvaret for avdødes gjeld. Det er derfor viktig å være sikker på at boets eiendeler overstiger boets gjeld. Dersom du er usikker på hvor mye gjeld avdøde har, kan du be om et preklusivt proklama. Preklusivt proklama er en oppfordring til eventuelle kreditorer om å melde sine krav. Hvis et krav ikke meldes innen fristens utgang, bortfaller kravet. Det er imidlertid unntak fra skatte- og pantekrav, samt krav arvingene kjenner til.
Ved et privat skifte må arvingene bli enige om fordelingen av arven, verdsetting av gjenstander og hvem som skal arve de ulike gjenstandene. Når arvingene er enige, bør det settes opp en privat skifteavtale mellom dem.
Fristen for å velge privat skifte
Fristen for å velge privat skifte er 60 dager etter dødsfallet. Innen fristens utløp må erklæring om privat skifte fylles ut og sendes til retten.
Etter innsending vil du motta en skifteattest fra tingretten som viser hvem som er ansvarlig for avdødes gjeld, og pliktene for utførelse av skiftet. De ansvarlige for skiftet må gjøre opp boet, og nedbetale avdødes gjeld. For å gjøre opp boet er det viktig å huske på å avslutte avdødes forsikringer, abonnementer og lignende.
Hva er et offentlig skifte?
Et offentlig skifte vil utføres av tingretten. Dersom arvingene ikke blir enige om fordelingen av arven, kan hver av dem kreve et offentlig skifte inntil 3 år etter dødsfallet. Et offentlig skifte kan kun kreves så lenge et privat skifte ikke er avsluttet.
Ulempen med et offentlig skifte er at det ofte er kostbart og tar lang tid å gjennomføre. Et offentlig skifte koster i utgangspunktet 18 ganger rettsgebyret, noe som utgjør ca. 22 000 kr. Tingretten oppnevner imidlertid ofte en bobestyrer. Da betales bare halvt rettsgebyr, men det må betales salær til bobestyreren.
En mellomting mellom privat og offentlig skifte
Det går an å gå for en mellomløsning, hvor arvingene gjennomfører et privat skifte med bistand fra advokat. Da vil advokaten være fullmektig for arvingene, og forsøke å få til en enighet om fordelingen av boet. Dette kan være kostnadsbesparende, da flere utgifter bortfaller. Bistand fra advokat skaper også en trygg og sikker gjennomgang, slik at du unngår feil ved skifteoppgjøret.
