Telefon: +47 22 82 84 40

Telefon: +47 22 82 84 40

Kontakt

Author: a2n_adm

Erstatning ved sjokkskader

Posted on by Hanne Helene

Har du opplevd en alvorlig ulykke som har påført deg sjokkskader? Da kan du ha krav på erstatning.

skilsmisse, gjennomføre drøftelsesmøte, drøftelsesmøte 15-1, råd drøftelsesmøte, nedbemanning, heving, bruktbil, avhjelp, retteforsøk, arbeidstidsordning, markedsføring, boligsalg, forbruker, arbeidstid, minstelønn, familievold, straffansvar, sykt barn, dyr, prøvetid, skilsmisseoppgjør, tilbakekjøpsrett, ugyldighet, jordskifte, strandsonen, brygge

Hva er en sjokkskade?

Sjokkskader er å anse som en personskade som kan gi rett til erstatning. En sjokkskade er en psykisk skade som følge av at man opplever en alvorlig ulykke. Erstatning for sjokkskader er mest aktuelt der det er en nær personlig og følelsesmessig binding mellom offeret og den som har fått psykisk skade. Et typeeksempel er forholdet mellom foreldre og barn. Et eksempel på en sjokkskade kan være de psykiske utfordringene en mor får etter å ha vært vitne til at hennes barn dør i en bilkrasj.

Erstatning ved sjokkskader

For å få erstatning for sjokkskader må grunnvilkårene for erstatning være oppfylt. Det må foreligge ansvarsgrunnlag, økonomisk tap og årsakssammenheng. Ved sjokkskader er det særlig vilkåret om årsakssammenheng som kommer på spissen. Vilkåret om årsakssammenheng innebærer at det må være en sammenheng mellom sjokkskaden og den skadevoldende hendelsen. Videre må sjokkskaden ikke være en så fjern og avledet følge av den skadevoldende handlingen at det ikke er rimelig å knytte ansvar til den.

I vurderingene av om vilkåret om årsakssammenheng er oppfylt må det foretas en konkret vurdering. Sentrale momenter er om hendelsen er egnet til å sjokkere, den følelsesmessige og personlige bindingen mellom offeret og den skadelidte, om dødsbudskapet ble formidlet på en skånsom måte og graden av skyld hos skadevolder.

Det kan være vanskelig å vite hvor grensen skal trekkes. Ved slike vanskelige avgrensninger vil det ofte lønne seg å ta kontakt med en av våre advokater for bistand.

Når skal det avholdes drøftelsesmøte etter aml § 15-1?

Posted on by Hanne Helene

Plikten til å gjennomføre drøftelsesmøte følger av arbeidsmiljøloven § 15-1. Bestemmelsen lyder slik:

“Før arbeidsgiver fatter beslutning om oppsigelse, skal spørsmålet så langt det er praktisk mulig drøftes med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det. Både grunnlaget for oppsigelsen og eventuell utvelgelse mellom flere ansatte av hvem som skal sies opp, skal drøftes”

Arbeidsgiver skal så langt det er praktisk mulig gjennomføre drøftelsesmøte før det fattes en beslutning om oppsigelse. Det er bare dersom det ikke er praktisk mulig å gjennomføre drøftelsesmøtet at arbeidsgiver er fritatt for plikten. Dette betyr at Arbeidsgiver som hovedregel alltid plikter å avholde drøftelsesmøte.

arbeidstid, straffansvar, minstelønn

Advokatens råd – heve kjøp av motorsykkel fra forhandler 

Posted on by Hanne Helene

Kan du kreve å heve kjøpet på en motorsykkel som er kjøpt hos en forhandler? I denne artikkelen gir våre advokater de beste rådene ved heving av motorsykkelkjøp.

Hva er fusk, bruksordning, arbeidsavtaler,

Hva betyr “å heve kjøpet”?

Å heve kjøpet betyr at kjøpskontrakten opphører og kjøper og selger leverer tilbake det de har mottatt. Dette betyr at motorsykkelen leveres tilbake til selgeren og kjøperen får tilbake pengene som er betalt for sykkelen. Heving er et unntak fra hovedregelen om at avtaler skal holdes. Det må derfor foreligge et rettslig grunnlag for heving, man kan med andre ord ikke heve et kjøp bare fordi man vil det.

 

Hvordan skal du gjennomføre et drøftelsesmøte?

Posted on by Hanne Helene

I denne artikkelen går vi gjennom viktige punkter for hvordan du som arbeidsgiver kan  gjennomføre et drøftelsesmøte som er i tråd med loven. Det kan være enkelte særlige forhold i et arbeidsforhold. For å få et fullstendig oversikt anbefaler vi at du tar kontakt med en av våre dyktige advokater.

gjennomføre drøftelsesmøte

Guide til veirett

Posted on by Hanne Helene

Dersom du ikke eier en vei, må du ha veirett for å bruke den. Veiretter og andre eiendomsrettigheter er ofte årsaken til at det oppstår konflikter mellom naboer. Her får du en overikt over reglene om veirett.

høy hekk, veirett

Hva er en veirett?

En veirett er en bruksrett til å bruke vei over en annen manns eiendom. En veirett er en type servitutt som ofte er basert på avtale, men kan også bli etablert gjennom hevd.

Avtale om veirett over en annen manns eiendom kan og bør tinglyses. I tillegg til at tinglysning vil sikre at man unngår konflikter i fremtiden, vil tinglysning sikre at veiretten ikke opphører ved salg av eiendommen, samt øke verdien på eiendommen.

Hvordan oppstår en veirett?

Det vanligste er at en veirett oppstår som følge av en avtale. Har en veirett oppstått gjennom avtale vil den som regel være tinglyst og fremgå av grunnboken. Veiretten vil da være tinglyst på den eiendommen som veien befinner seg på, den såkalte tjenende eiendommen. Er veiretten tinglyst følger rettigheten eiendommen og ikke eieren. Det betyr at den aktuelle veiretten vil stå seg selv om eiendommen blir solgt til nye eiere.

I noen tilfeller kan det være inngått avtale om veirett mellom spesifikke parter. Dette blir kalt for en personlig bruksrett. En personlig bruksrett kan for eksempel oppstå dersom en grunneier ønsker å hjelpe en nabo som mangler tilstrekkelig vei til eiendommen sin. En personlig bruksrett kan ikke tinglyses. Slike private avtaler vil derfor ikke automatisk overføres til nye eiere dersom eiendommen blir solgt.

Hevd

En veirett kan også bli etablert gjennom hevd. Ved hevd kan man oppnå en bruksrett på en annen manns eiendom, forutsatt at visse vilkår er oppfylt. Etter hevdsloven må vedkommende ha vært i god tro og opptrådt som eier i hevdstiden. For å hevde veirett må man ha brukt veien som sin egen i en sammenhengende periode på 20 år. I de tilfeller en veirett er ervervet gjennom hevd, vil veiretten være begrenset til den aktuelle bruken som har vært gjeldende. Har det for eksempel blitt hevdet en rett til å gå over vei, vil ikke det bety at man kan kjøre bil over den.

Veirett for fraskilte tomter

Posted on by Hanne Helene

Dersom en eiendom deles opp eller fraskiller tomter, blir spørsmålet om de nye tomtene har veirett på lik linje med eiendommen de deles fra.

veirett, høy hekk, arealavvik, tre, veirett

Hvem kan bruke veien, og til hva slags bruk?

Ofte oppstår det spørsmål om hvem som kan bruke veien, og til hva slags bruk. Dette er et spørsmål som særlig kommer opp i forbindelse med eierskifte og hvis veiretten er gammel. For å finne ut av hvem som kan bruke veien, og på hvilken måte må man se på stiftelsesgrunnlaget. Dersom partene har skrevet en avtale, må man tolke denne og se hva som står der. For veirett som er hevdet, må man se på bruken i hevdstiden. Stiftelsesgrunnlaget kan være uklart. Det må da foretas en helhetsvurdering av hva veiretten omfatter, hvor partenes felles oppfatning vil være et sentralt moment.

Veirett for fraskilte tomter

Når en eiendom deles opp, oppstår gjerne spørsmålet om disse tomtene skal ha veirett på lik linje med eiendommen de deles fra. På den ene siden har de nye tomtene behov for vei til og fra tomten, mens på den andre siden har eieren av veien behov for at bruken ikke blir urimelig eller unødvendig stor.

Hovedregelen ble slått fast i en dom fra Høyesterett fra 2015. I dommen bekreftet Høyesterett at det kan avgis veirett til fraskilte tomter. Veiretten kan imidlertid ikke deles dersom det vil være urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for eieren av den tjenende eiendommen jf. servituttloven § 2. Dette gjelder uavhengig av om veiretten er stiftet ved avtale eller hevd. I vurderingen av om noe er urimelig skal det blant annet legges vekt på tidligere bruksutøvelse og behovet for en tidsmessig tilpasning.

Tålegrensen i servituttloven § 2

Utgangspunktet er at en veirett kan avgis til fradelte tomter. I den konkrete sak kan imidlertid utvidelse av veiretten overskride tålegrensen i servituttloven § 2. Det vil derfor være en grense for hvor mange fradelte tomter veiretten kan gjelde for. Blir for eksempel en eiendom med veirett solgt til en utbygger som bestemmer seg for å bygge boligblokker på eiendommen, vil bruken fort bli så omfattende at totalbelastningen på den tjenende eiendommen overskrider tålegrensen i servituttloven § 2. Utbyggeren vil da måtte kreve vegskjønn etter veglov § 53 eller innpåkjøp etter jordskifteloven § 3-9.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om eiendom. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi hjelper deg med å vurdere eksisterende veirett, og om den kan brukes av nye boenheter.

Garanti ved oppføring av nybygg

Posted on by Hanne Helene

Investering i eiendom er ofte den mest kostbare investeringen vi gjør som privatperson. Mye kan gå galt i et byggeprosjekt, og det er ofte snakk om høye kostnader dersom uhellet først er ute. Ved kjøp av nybygg pålegges derfor entreprenør å stille garanti for avtalen.

innløsning tomtefeste, markedsføring, boligsalg, forbruker

Bustadoppføringslova § 12

Etter bustadoppføringslova § 12 er entreprenør pliktig til å stille garanti for avtalen ved oppføring av nybygg. Bustadoppføringslova er ufravikelig til gunst for forbruker. Det betyr at det ikke kan avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er mindre gunstig for forbrukeren enn loven. Lovens krav til garantistillelse gjelder kun hvis kontraktssummen overstiger to ganger grunnbeløpet (G).

Garantien gir deg en stor fordel og sikkerhet dersom entreprenøren ikke retter feilene og manglene, betaler rettmessig erstatning eller for eksempel går konkurs. Som forbruker vil du i et slikt tilfelle kunne rette dine krav direkte mot garantisten istedenfor mot entreprenør eller selger.

Hvem kan være garantist?

Det kommer frem av loven at garanti må stilles fra en «finansinstitusjon som har rett til å tilby slik tjeneste i Norge». I tillegg til norske banker og forsikringsselskaper vil dette omfatte kredittinstitusjoner i EØS-området. I stedet for garanti, kan entreprenør velge å deponere penger. Deponeringen må skje i et finansforetak som oppfyller vilkårene i finansforetaksloven § 2-1.

Garantiens innhold

Garanti skal foreligge straks det er inngått en kjøpskontrakt mellom entreprenør og forbruker. Omfanget av garantierklæringen avhenger av om forbruker har kjøpt bolig inklusive tomt, eller om det er snakk om oppføring av bolig på forbrukers tomt. Størrelsen på garantierklæringen avhenger av om kravet blir fremsatt ved overtakelse, eller på et senere tidspunkt.

Ved oppføring av bolig på forbrukers tomt fremgår det av loven at garantien skal gjelde i fem år etter overtakelse og dekke en sum tilsvarende 10 % av vederlaget. Blir krav gjort gjeldende etter overtakelsestidspunktet er det tilstrekkelig at garantibeløpet tilsvarer 5 % av vederlaget. Overtakelsestidspunktet er imidlertid ikke en absolutt frist. Uttrykket omfatter også krav som blir fremsatt innen rimelig tid etter overtakelse.

For kjøp av bolig inklusive tomt skal garantien gjelde i fem år etter overtakelse og dekke en sum tilsvarende 5 % av vederlaget. Blir krav gjort gjeldende før overtakelsestidspunktet er det tilstrekkelig at garantibeløpet tilsvarer 3 % av vederlaget. Bakgrunnen for at garantien kan være lavere før overtakelse har sammenheng med at forbruker ikke har betalt vederlag uten at innbetalingen er sikret med garanti etter § 47 annet ledd, eller at forbruker har fått overført retten til eiendommen til seg.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring