Telefon: +47 22 82 84 40

Telefon: +47 22 82 84 40

Kontakt

Author: a2n_adm

Tvist om samvær – seier etter endringssøksmål

Posted on by Hanne Helene

Etter at forholdet tok slutt var mor og far uenige om hvor barnet skulle bo og hvilken samværsordning som skulle praktiseres. Den første gangen saken var oppe i tingretten kom retten frem til at barnet skulle bo fast hos far, og at mor skulle ha samvær. Far var imidlertid uenig i samværsordningen, og anla derfor endringssøksmål. Med hjelp fra en av våre dyktige advokater vant far frem.

Sakens bakgrunn

Da samboerforholdet tok slutt ble partene enige om delt fast bosted. Etterhvert fikk imidlertid far mistanker om at mor ruset seg under samværene med barnet, og nektet dermed barnet å bo hos mor. Mor motsatte seg dette, og reiste sak for tingretten.

Tingretten bestemte at barnet skulle bo fast hos far, og at mor skulle ha opptrappende samvær. Samværsordningen gikk ut på at det skulle skje en gradvis opptrapping av samvær, hvor samværene til slutt skulle foregå uten tilsyn. Opptrappingsplanen ble fulgt av begge partene, men etterhvert fikk far nye mistanker om at mor ruset seg. Far ønsket derfor at samværene igjen skulle foregå med tilsyn, og ønsket dermed å endre dommen fra tingretten.

Foreldretvist om foreldreansvar og samvær

Posted on by Hanne Helene

Nylig var en foreldretvist oppe i Borgarting lagmannsrett. Partene var enige om at barnet skulle bo hos mor. De var imidlertid uenige om hvem som skulle ha foreldreansvaret, samt omfanget av samværene.

fornærmet, samvær

Forholdet mellom mor og far

Da samlivet tok slutt ble partene enige om at barnet skulle ha fast bosted hos mor, far skulle ha samvær og de skulle ha delt foreldreansvar. Kort tid etter samlivsbruddet sendte imidlertid mor bekymringsmelding til barneverntjenesten. Bekymringsmeldingen handlet om fars oppførsel. Etter dette ble forholdet mellom foreldrene vanskelige, og faren så barnet lite. 

Mor flyttet til utlandet

Et år etter samlivsbruddet flyttet barnet og moren til utlandet. Moren hadde ikke innhentet samtykke fra far til flytting, og faren visste derfor ikke at datteren hans hadde flyttet til et annet land. Som følge av dette anmeldte far mor for barnebortføring. Senere tok han også ut stevning for Oslo tingrett og krevde samvær fastsatt etter rettens skjønn.

Oslo tingrett konkluderte med at mor skulle ha foreldreansvaret alene, mens far hadde rett til samvær med beskyttet tilsyn i 16 timer per år. Far mente imidlertid at dommen var feil i resultat og begrunnelse, og anket derfor saken til lagmannsretten.

Utgangspunktet er felles foreldreansvar

Etter barneloven er utgangspunktet felles foreldreansvar når samlivet opphører. Skal en forelder tilkjennes foreldreansvaret alene må det foreligge særlige grunner som tilsier at en slik løsning vil være det beste for barnet.

I vurderingen av om det forelå særlige grunner la lagmannsretten vekt på at far hadde hatt en vedvarende negativ holdning til mor. Videre la retten vekt på at foreldrene har hatt liten kontakt og samarbeidet dårlig over lang tid. Retten la også vekt på at fars atferd tydet på at han ikke hadde tilstrekkelig vilje eller evne til å samarbeide om barnet. Dette gjør at et nødvendig samarbeid om foreldreansvar er vanskelig. Lagmannsretten konkluderte derfor med at det forelå særlige grunner for å frata far foreldreansvaret. Mor fikk dermed ansvaret alene.

Samvær med far

Utgangspunktet etter barneloven er at barnet har rett til samvær med begge foreldrene. Avgjørelse om samvær skal først og fremst rette seg etter hva som er best for barnet. Partene er enige om at far skal ha samvær. Det er imidlertid uenighet om omfanget av samværene, herunder om de skal finne sted i Norge, og i hvilken utstrekning de skal gjennomføres med beskyttet eller støttet tilsyn.

Foreldretvist – fast bosted hos far

Posted on by Hanne Helene

Etter samlivsbruddet var mor og far uenige om hvor barna skulle bo. Både tingretten og lagmannsretten kom frem til at barna skulle ha fast bosted hos far. Mor var imidlertid uenig i avgjørelsene, og anla endringssøksmål med påstand om at barna skulle bo hos henne. Ved bistand fra oss vant far frem med at barna skulle ha fast bosted hos han.

pliktdelsarv,Nye regler el-sparkesykkel

Foreldretvist

I tiden etter samlivsbruddet var partene uenige om hvor barna skulle bo. Far tok dermed ut søksmål med krav om fastsettelse av samvær og delt foreldreansvar. Partene inngikk rettsforlik, og det ble bestemt at partene skulle ha delt foreldreansvar. Datteren ønsket imidlertid ikke å være hos far, noe som førte til et begrenset samvær mellom dem. Faren tok dermed ut søksmål med krav om at barna skulle ha fast bosted hos han.

Både tingretten og lagmannsretten konkluderte med at datteren og sønnen skulle bytte omsorgshovedbase og ha fast bosted hos far. Mor var imidlertid ikke fornøyd med avgjørelsene, og anla endringssøksmål med krav om at barna skulle ha fast bosted hos henne.

Seier i sak om virkningstidspunkt for uføretrygd

Posted on by Hanne Helene

Nylig var en sak om uføretrygd oppe i Trygderetten. Spørsmålet i saken var om vilkårene for ung ufør var oppfylt, samt fra hvilket tidspunkt man har krav på uføretrygd. Ved hjelp fra en av våre dyktige advokater vant kvinnen frem i Trygderetten.

heving av kjøp bobil, voldsoffererstatning vilkår, voldsoffererstatning erstatning, søvnapne arbeidsavklaringspenger, styreansvar vedlikehold

Sakens bakgrunn

Da kvinnen fremsatte krav om uføretrygd fikk hun medhold i vedtak av 27. februar. Virkningstidspunktet ble satt til 1. mars, og hun ble informert om at hun ville motta arbeidsavklaringspenger frem til den dato. Vilkårene for å bli tilkjent uføretrygd etter reglene om ung ufør ble imidlertid ikke ansett for å være oppfylt. Kvinnen tok dermed kontakt med oss og fikk hjelp til å klage på vedtaket. Ved bistand fra oss hevdet kvinnen at vilkårene for ung ufør var oppfylt, samt at NAV ikke har hjemmel for å sette virkningstidspunktet for uføretrygd frem i tid.

NAV Klageinstans vurderte vedtaket på nytt, og konkluderte med at vilkårene for å beregne uføretrygden etter reglene om ung ufør var oppfylt. NAV Klageinstans mente imidlertid at NAV har hjemmel for å sette virkningstidspunktet for uføretrygd frem i tid. Vår advokat var ikke enig, og rådet derfor klienten til å anke spørsmålet inn for Trygderetten.

Fra hvilket tidspunkt har man krav på uføretrygd?

Etter folketrygdloven § 22-12 utbetales folketrygd vanligvis fra og med måneden etter vedkommende oppfyller vilkårene for rett til ytelsen. Videre fulgte det av bestemmelsen slik den lød på kravtidspunktet, at uføretrygd ikke utbetales for perioder medlemmet har mottatt arbeidsavklaringspenger. Kvinnen fikk innvilget uføretrygd den 27. februar, og hadde mottatt arbeidsavklaringspenger til og med 23. februar. NAV mente derfor at kvinnen hadde rett til uføretrygd fra 1. mars.

Rettens vurdering

Retten uttalte at når arbeidsavklaringspenger er utbetalt til og med siste dag i måneden, er det klart at virkningstidspunktet for uføretrygd kan settes til første dag i den påfølgende måned. Bestemmelsens ordlyd er imidlertid ikke like treffende for de tilfeller der utbetaling av arbeidsavklaringspenger enda ikke har skjedd for hele måneden.

Etter folketrygdlovens § 11-27 kan et medlem som har rett til arbeidsavklaringspenger og samtidig oppfyller vilkårene for å få en annen folketrygdytelse som skal dekke det samme inntektstapet, velge ytelse. Ser man folketrygdloven § 22-12 i sammenheng med folketrygdlovens § 11-27, er det etter rettens syn best harmonisering mellom reglene dersom virkningstidspunktet settes til dagen etter siste dag det ble utbetalt arbeidsavklaringspenger. Retten konkluderte derfor med at NAV ikke kunne sette virkningstidspunktet for uføretrygd etter 24. februar.

Full seier

Trygderetten konkluderte med at kvinnen hadde krav på uføretrygd fra det tidspunktet hun sist mottok arbeidsavklaringspenger. Kvinnen hadde derfor rett til uføretrygd fra 24. februar. Ved bistand fra oss vant dermed kvinnen fullt ut i Trygderetten, samt fikk sine advokatutgifter dekket av NAV.

Sakens betydning

Lovteksten ble endret i juni 2021, og det er nå klart at virkningstidspunktet for uføretrygd ikke kan settes frem i tid. Siden lovteksten er endret, får ikke saken betydning for nye uførevedtak. Sakens utfall tilsier imidlertid at de fleste uførevedtak som er fattet før juni 2021 er feil hva gjelder virkningstidspunkt. Dersom du har fått uførevedtak fra tidligere enn dette, kan saken dermed ha betydning for deg.

Tvist om sikringstiltak på naboeiendom – Skjønnssak

Posted on by Hanne Helene

Nylig var en skjønnssak om ras av en mur oppe i Vestfold tingrett. Muren gikk over to eiendommer og hadde rast ut over en tredje eiendom. Eierne av eiendommene som muren gikk over var uenige om hvem som hadde ansvar for å sikre den. Tvisten endte derfor med et søksmål. Ved hjelp fra en av våre dyktige advokater vant saksøkte frem.

fuktskader, salg av bolig, felles bolig, skjønnssak

Sakens bakgrunn

Muren som raste strakk seg 2-3 meter inn på saksøktes eiendom. Den delen som strakk seg inn på saksøktes eiendom skrådde nedover og hadde en støttende funksjon. Oppå muren hadde saksøker bygd en betongplatting. Det var etableringen av plattingen, samt at saksøker hadde fylt opp med stein og masser bak muren som var årsaken til at den raste.

Etter raset ønsket saksøker å utbedre den delen av muren som stod på sin eiendom. I den forbindelse var det behov for å sikre den delen av muren som tilhørte naboeiendommen. Det var også behov for å sikre avløpsledningen og strømledninger på naboeiendommen ettersom de lå grunt og ubeskyttet. Etter granneloven § 13 kan saksøker kreve at naboen gjennomfører sikringstiltak, dersom muren og ledningene tåler særlig lite. Partene ble ikke enige om hvem som hadde ansvar for å gjennomføre sikringstiltak, og det ble derfor tatt ut skjønnsbegjæring etter granneloven § 7.

Hvilke skatteregler gjelder ved utleie?

Posted on by Hanne Helene

Om leieinntekter er skattefrie eller skattepliktige avhenger av hva slags eiendom du leier ut, hvor lenge du leier ut og hvordan du bruker eiendommen. For å unngå skattesmell er det viktig å kjenne til hvilke skatteregler som gjelder.

foreldreansvar, samboeravtale, naboen har bygget, skatteregler utleie

Bor du selv i utleieboligen?

Hvilke skatteregler som kommer til anvendelse avhenger av hva slags bolig du leier ut. Du skattelegges nemlig ikke på samme måte dersom du selv bor i utleieboligen. Det gjelder også andre regler ved korttidsutleie. Korttidsutleie er at boligen ikke leies ut lenger enn 30 dager pr utleieforhold. Skattereglene ved slik utleie kan du lese mer om her.

Hvordan bolig leier du ut?

Hvis du leier ut bolig- og fritidseiendom som du selv ikke bruker er inntektene skattepliktig fra første krone. Reglene er annerledes dersom du selv bor i utleieboligen. Du kan leie ut bolig du selv bor i skattefritt dersom du ikke leier ut mer enn halvparten av boligens verdi. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom du leier ut det minste soverommet i leiligheten. Det er imidlertid viktig å være klar over at utleieverdien ikke alltid samsvarer med arealforholdet. Om soverommet du leier ut er mindre i areal, men av høyere standard, kan det være at denne delen av leiligheten anses for å ha en høyere utleieverdi.

Skatt ved utleie via Airbnb

Posted on by Hanne Helene

De siste årene har det blitt svært populært å leie ut hele eller deler av boligen gjennom Airbnb. Mange opplever at dette gir gode ekstrainntekter. Om leieinntektene er skattefrie eller skattepliktige avhenger av hva slags eiendom du leier ut, hvor mye du leier ut og hvordan du bruker eiendommen.

skatt utleie, felles bolig, diskriminering, syk i ferien, rettigheter som leietaker, nabostøy, samvær, garanti, forsinkelse, reisekostnader samvær, feil og mangler, elektriske feil

Korttidsutleie av utleiebolig

Hvilke skatteregler som kommer til anvendelse avhenger av om du selv bor i boligen. Utleie av bolig- og fritidseiendom som du selv ikke bor i eller bruker til fritidsformål er skattepliktig fra første krone. Slike utleieinntekter skattes som kapitalinntekt med 22 %.

Hvis du driver med utleie i større skala kan utleien bli vurdert som næring. I et slikt tilfelle kan skattesatsen være opp mot 50 % av inntektene. Det skal imidlertid en del til før utleien anses som næring. Som en tommelfingerregel vil det regnes som næring dersom en leier ut fem eller flere boenheter, eller mer enn 500 kvm næringseiendom.

Korttidsutleie av egen bolig

Korttidsutleie er utleie av bolig i mindre enn 30 dager. 30 dagers grensen gjelder pr utleieforhold. Ved korttidsutleie av egen bolig vil inntekten være skattepliktig etter en sjablongmetode. Det innebærer at utleieinntekter inklusive betaling for strøm, vask og lignende på inntil 10 000 kr i året er skattefritt. For inntekt utover dette må man betale skatt for 85 % av inntekten.

Dersom du bare leier ut deler av boligen, kan du leie ut et areal som er mindre enn det du selv disponerer skattefritt. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom du selv benytter det største soverommet i leiligheten. Det er imidlertid viktig å være klar over at utleieverdien ikke alltid samsvarer med arealforholdet. Om soverommet du leier ut er mindre i areal, men av høyere standard, kan det være at denne delen av leiligheten anses for å ha en høyere utleieverdi. Tilsvarende gjelder også for eksempel utleie av en kjellerleilighet i en stor enebolig.

Gaver av uskifteformuen – Ny dom fra Høyesterett

Posted on by Hanne Helene

For en gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo er det visse begrensninger i retten til å gi gaver. Den lengstlevende ektefellen kan ikke uten samtykke fra arvingene gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Det har i underrettspraksis og juridisk teori vært antydet hvor en slik “misforholds-grense” ligger, uten at spørsmålet har vært behandlet av Høyesterett. Den 9. november 2022 avsa Høyesterett en dom i en sak hvor spørsmålet ble behandlet.

søke om skilsmisse, krav yrkesskade, Tapt inntekt yrkesskade, Godkjenne yrkesskader, heve kjøp motorsykkel forhandler, heving av kjøp bobil, hva er heving av kjøp, heving av kjøp mellom privatpersoner, ansvar, tilbakekalle testament

Gavesalg likestilles med gaver

En gave er en vederlagsfri formuesoverføring som har til hensikt å berike mottakeren. Gavesalg likestilles med gaver. Et gavesalg er når man kjøper en gjenstand til underpris. Det vil si at man overdrar en gjenstand mot et vederlag som er større enn symbolsk, men lavere enn markedspris. Et eksempel på et gavesalg kan være at lengstlevende ektefelle bytter sin verdifulle bolig mot en av barnas mindre leiligheter.

Ny dom fra Høyesterett

Saken handlet om en far som gikk bort i 2021, og hadde sittet i uskiftet bo i 22 år. I løpet av uskifteperioden fikk faren en ny samboer, som hadde tre barn. De kjøpte en bolig sammen hvor faren eide 1/3 av boligen. Da den nye samboeren gikk bort kjøpte faren boligen til full markedspris. Det ble ikke tatt hensyn til at han allerede eide 1/3 del av boligen. Kjøpet utgjorde derfor en gave fra uskifteboet til samboerens arvinger på 2 150 000 kr.

Stod gaven i misforhold til uskifteformuen?

Høyesterett bekreftet det som hittil har vært antatt i juridisk teori. Vurderingen av om gaven står i misforhold til uskifteformuen skal ta utgangspunkt i en matematisk beregning. Beregningen skal ta utgangspunkt i nettoverdien av hele boet, inkludert den delen som opprinnelig tilhørte gjenlevende. Det er verdien på gavetidspunktet som er avgjørende, ikke for eksempel verdien da uskiftet ble etablert.

Høyesterett uttalte at det gir en viss veiledning å bygge på en “faresone” i området 10-30 % av uskifteformuen. Dette betyr at hvis verdien av gaven tilsvarer over 30 % av uskifteformuen vil den nesten alltid kunne omstøtes. Gaver under 10 % av boets verdi vil sjeldent kunne omstøtes. Det må foretas en konkret vurdering, hvor særlige omstendigheter kan føre til en annen løsning.

Bokettersyn og arbeidsgiveravgift

Posted on by Hanne Helene

Skillet mellom selvstendig næringsdrivende og arbeidstaker er viktig. Hvilken tilknytningsform man har får stor betydning for hvilke rettigheter og plikter som gjelder. En arbeidsgiver må for eksempel betale arbeidsgiveravgift for sine ansatte. Det er derfor viktig at relasjonen mellom partene er riktig for å unngå feil og krav ved et eventuelt bokettersyn.

Hva er fusk, bruksordning, arbeidsavtaler,

Arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende?

Det er viktig å avklare om oppdragstakeren er selvstendig næringsdrivende eller arbeidstaker siden det har stor betydning for hvilke regler som gjelder. For at du skal anses som en selvstendig næringsdrivende må virksomheten drives for egen risiko og regning. Videre må virksomheten ha en viss aktivitet og være av et visst omfang. Ved avgjørelsen av om en person skal regnes som selvstendig næringsdrivende legges det blant annet vekt på om vedkommende har ansvaret for resultatet av virksomheten og om han eller hun bruker eget verktøy for å utføre arbeidet. Andre relevante forhold er om vedkommende har faste ansatte, og om virksomheten drives fra et fast forretningssted.

Du anses som en arbeidstaker dersom du jobber for en arbeidsgiver som stiller utstyr til disposisjon, og som bestemmer når og hvordan jobben skal gjøres. Andre relevante momenter er tilknytningsforholdet mellom partene, og om arbeidsgiveren har risikoen for arbeidet.

Mor tapte fast bosted i tingretten og lagmannsretten – vant frem med endringssøksmål

Posted on by Hanne Helene

Etter samlivsbruddet var mor og far uenige om hvor barnet skulle bo. Både tingretten og lagmannsretten kom frem til at barnet skulle ha fast bosted hos far. Mor var imidlertid ikke enig i avgjørelsen, og anla derfor endringssøksmål med påstand om at barnet skulle bo hos henne. Ved bistand fra en av våre dyktige advokater vant mor frem.

ektefellebidrag, Råd fusk

Bakgrunnen for saken

Partene traff hverandre i slutten av 2014, og flyttet sammen rett før deres felles barn ble født. Samboerforholdet gikk imidlertid dårlig, og partene flyttet fra hverandre omtrent tre måneder etter fødselen. Mor flyttet ut, og bosatte seg i nærheten av fars bopel. Barnet hadde fast bosted hos mor etter samlivsbruddet, og samvær med far. Fire år etter samlivsbruddet bestemte mor seg for å flytte lengre unna. Far tok da ut stevning i saken, med krav om at barnet skulle bo hos han. Far vant frem med fast bosted i både tingretten og lagmannsretten. Mor var ikke enig i lagmannsrettens avgjørelse, og mente at det forelå særlige grunner for å endre dommen jf. barneloven § 63 (2). Hun anla derfor endringssøksmål med påstand om at barnet skulle ha fast bosted hos henne.

Hvor skal barnet ha fast bosted?

Det kommer frem av barneloven § 36 (2) at når foreldrene ikke blir enige om hvor barnet skal bo, skal retten som hovedregel bestemme at barnet skal bo fast hos en av dem. Avgjørelsen skal rette seg mot hva som er best for barnet. Siktemålet for vurderingen er å finne det alternativet som best trygger barnets oppvekst og utvikling. De avgjørende momentene i vurderingen er barnets tilknytning, barnets mening, foreldrenes emosjonelle omsorgsevne, hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt, hensynet til best mulig foreldresamarbeid, og risikoen ved et eventuelt miljøskifte.

Mor anla endringssøksmål

Mor var ikke enig i lagmannsrettens avgjørelse, og anla derfor endringssøksmål med påstand om at barnet skulle ha fast bosted hos henne. Det fremgår av barneloven § 63 (2) at en dom kan endres når det foreligger “særlige grunner”. Det kan for eksempel foreligge “særlige grunner” dersom de faktiske forholdene har endret seg etter domsavgjørelsen. Et sentral moment i vurderingen er barnets mening.

Rettens vurdering

Lagmannsretten la til grunn at begge foreldrene var gode omsorgspersoner, og at barnet ikke hadde noen særskilte omsorgsbehov. Videre la retten vekt på at barnet hadde en noe nærmere følelsesmessig tilknytning til mor, enn til far. Retten la også vekt på at far ved flere anledninger ikke hadde lagt til rette for kontakt mellom barnet og moren. Hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt talte derfor for at barnet skulle bo hos mor.

Videre ble det lagt vekt på barnets mening. Dette var ikke blitt gjort tidligere, grunnet barnets lave alder. Barnet ønsket å “bo hos mamma, og være på besøk hos pappa”. Barnet uttrykte også at hun opplevde at mor forstod henne bedre enn pappa. Som følge av at barnet var konsekvent i sine uttalelser, samt hadde hatt et ønske om å bo hos mor i lengre tid, ble dette et avgjørende moment i rettens vurdering.

Mor vant fast bosted

Etter en samlet vurdering konkluderte retten med at det er til barnets beste å endre fast bosted til mor. Det forelå derfor “særlige grunner” for å endre avgjørelsen fra lagmannsretten. Ved hjelp fra oss vant dermed mor frem med at barnet skulle ha fast bosted hos henne.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring