Tvist om sikringstiltak på naboeiendom – Skjønnssak
Nylig var en skjønnssak om ras av en mur oppe i Vestfold tingrett. Muren gikk over to eiendommer og hadde rast ut over en tredje eiendom. Eierne av eiendommene som muren gikk over var uenige om hvem som hadde ansvar for å sikre den. Tvisten endte derfor med et søksmål. Ved hjelp fra en av våre dyktige advokater vant saksøkte frem.
Sakens bakgrunn
Muren som raste strakk seg 2-3 meter inn på saksøktes eiendom. Den delen som strakk seg inn på saksøktes eiendom skrådde nedover og hadde en støttende funksjon. Oppå muren hadde saksøker bygd en betongplatting. Det var etableringen av plattingen, samt at saksøker hadde fylt opp med stein og masser bak muren som var årsaken til at den raste.
Etter raset ønsket saksøker å utbedre den delen av muren som stod på sin eiendom. I den forbindelse var det behov for å sikre den delen av muren som tilhørte naboeiendommen. Det var også behov for å sikre avløpsledningen og strømledninger på naboeiendommen ettersom de lå grunt og ubeskyttet. Etter granneloven § 13 kan saksøker kreve at naboen gjennomfører sikringstiltak, dersom muren og ledningene tåler særlig lite. Partene ble ikke enige om hvem som hadde ansvar for å gjennomføre sikringstiltak, og det ble derfor tatt ut skjønnsbegjæring etter granneloven § 7.
En skjønnssak starter med en skjønnsbegjæring. En skjønnssak er en sak som blir avgjort etter skjønn, og ikke etter faste regler. Å avgjøre en sak på grunnlag av skjønn vil si at retten treffer en avgjørelse basert på egne vurderinger av de hensyn som gjør seg gjeldende i den konkrete sak. I skjønnssaker gjelder det særlige prosessregler.
Hvem eier muren?
Selv om muren gikk inn på saksøktes eiendom, mente han at han ikke eide den. Saksøkte påpekte at det var naboen som hadde bygd muren, og at den ikke hadde noen praktiske konsekvenser for han. Hvis saksøkte ikke eier den delen av muren står på hans eiendom, kan han heller ikke bli ansvarlig for å sikre den etter granneloven § 13. Det avgjørende spørsmålet for retten var derfor hvem som eier muren.
Rettens vurdering
Retten påpekte at forlengelsen av muren inn på saksøktes eiendom hadde en støttefunksjon. Retten la dermed til grunn at hensikten med muren var å hindre utglidning og ras, og ikke markere grensen mellom eiendommene. Dette talte for at saksøker skulle anses som eier av hele muren.
Videre la retten vekt på at det var saksøker som hadde bygd muren, fylt på masser i bakkant av muren, samt bygd en betongplatting oppå muren. Det var disse tiltakene som over tid hadde ført til at muren raste. Videre ble det lagt vekt på at muren ikke hadde noen praktisk betydning for saksøkte. Retten konkluderte derfor med at det var saksøker som eide hele muren, og at han dermed hadde ansvar for å sikre den.
Avløpsledningen og strømkablene
Videre var spørsmålet om saksøker kunne kreve at naboen sikret avløpsledningen og strømkablene på eiendommen sin. Retten slo fast at avløpsledningen var ulovlig anlagt. Det var derfor klart at avløpsledningen tålte særlig lite, og at saksøker dermed kunne kreve at saksøkte sikret den. I forhold til strømledningene ble det ikke tilstrekkelig bevist hvor de var gravd ned. Retten hadde derfor ikke grunnlag for å vurdere om strømledningene tålte særlig lite, og saksøkte kunne følgelig ikke bli pålagt å sikre dem.
Etter hjelp fra oss sparte saksøkte titusenvis av kroner
Retten konkluderte med at saksøkte var ansvarlig for å sikre avløpsledningen, mens saksøker var ansvarlig for å sikre muren. Ved hjelp fra en av våre dyktige advokater ble dermed saksøkte bare ansvarlig for å sikre en liten del. Dette gjorde at saksøkte sparte titusenvis av kroner.
