Bokettersyn og arbeidsgiveravgift

Skillet mellom selvstendig næringsdrivende og arbeidstaker er viktig. Hvilken tilknytningsform man har får stor betydning for hvilke rettigheter og plikter som gjelder. En arbeidsgiver må for eksempel betale arbeidsgiveravgift for sine ansatte. Det er derfor viktig at relasjonen mellom partene er riktig for å unngå feil og krav ved et eventuelt bokettersyn.

Arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende?

Det er viktig å avklare om oppdragstakeren er selvstendig næringsdrivende eller arbeidstaker siden det har stor betydning for hvilke regler som gjelder. For at du skal anses som en selvstendig næringsdrivende må virksomheten drives for egen risiko og regning. Videre må virksomheten ha en viss aktivitet og være av et visst omfang. Ved avgjørelsen av om en person skal regnes som selvstendig næringsdrivende legges det blant annet vekt på om vedkommende har ansvaret for resultatet av virksomheten og om han eller hun bruker eget verktøy for å utføre arbeidet. Andre relevante forhold er om vedkommende har faste ansatte, og om virksomheten drives fra et fast forretningssted.

Du anses som en arbeidstaker dersom du jobber for en arbeidsgiver som stiller utstyr til disposisjon, og som bestemmer når og hvordan jobben skal gjøres. Andre relevante momenter er tilknytningsforholdet mellom partene, og om arbeidsgiveren har risikoen for arbeidet.

Hva er forskjellen på å være selvstendig næringsdrivende og ansatt?

Dersom en bedrift bruker en selvstendig næringsdrivende til å utføre en jobb trenger den ikke å betale arbeidsgiveravgift. Videre kan en selvstendig næringsdrivende gjøre fradrag for merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i virksomheten. Dette kan ikke en arbeidstaker gjøre. Hvorvidt man anses som selvstendig næringsdrivende eller arbeidstaker vil derfor ha skattemessig betydning. Skille mellom selvstendig næringsdrivende og arbeidstaker vil også ha betydning for forsikringer, garantier og sykepengerettigheter.

Bokettersyn og arbeidsgiveravgift

Nylig bisto en av våre dyktige advokater et selskap som var i tvist med Skatteetaten. Skatteetaten mente at selskapet uriktig hadde behandlet to aktører som selvstendig næringsdrivende. Skatteetaten mente at de to aktørene var å anse som arbeidstakere, og at det derfor måtte betales arbeidsgiveravgift.

Skatteetaten mente at aktørene måtte anses som arbeidstakere ettersom det ikke fantes noen skriftlig avtale mellom partene som klargjorde hvem som hadde risikoen for oppdraget. Partene fakturerte også timer og ikke et fast beløp, noe som er vanlig for selvstendig næringsdrivende. Skatteetaten mente derfor at utbetalingene til de to aktørene måtte anses som lønn. Som følge av dette påla Skatteetaten selskapet å betale arbeidsgiveravgift, merverdiavgift, samt tilleggsskatt på til sammen flere hundre tusen kroner.

Selskapet ga tilsvar

Ved bistand fra oss ga selskapet tilsvar til Skatteetaten. Det ble blant annet pekt på at partene behandlet hverandre både innbyrdes og overfor offentlige myndigheter som selvstendige næringsdrivende. De to aktørene hadde også større friheter enn andre ansatte, ettersom de selv kunne bestemme hvilke dager og tidspunkter de skulle jobbe.

Videre ble det pekt på at partene hadde egne driftsmidler. Partene har også hatt egne regnskapsførere og eget arbeidstøy, samt ansvar for arbeidsresultatet. Virksomheten måtte dermed anses å drive for egen regning og risiko. Videre hadde aktørene andre oppdragsgivere samtidig som dette arbeidet. Det måtte dermed legges til grunn at partene var selvstendig næringsdrivende.

Skatteetaten henla saken

Etter å ha mottatt tilsvar gjorde Skatteetaten en ny vurdering og kom frem til partene var å anse som selvstendig næringsdrivende. Ved bistand fra oss vant dermed selskapet saken da den ble henlagt av Skatteetaten.