Tesla ble markedsført med 700 hestekrefter – hadde bare 469

Mange eiere av Tesla Model S P85D føler seg snytt etter at det har blitt kjent at bilens faktiske hestekrefter ikke samsvarer med opplyste hestekrefter.

Det har vist seg at bilen de solgte med 700 hestekrefter, kun leverer 469 av dem. Dette har ført til utallige rettslige tvister mellom kjøperne og Tesla Norge. En av tvistene ble nylig avgjort av Forbrukertvistutvalget. Kjøperen ble her tilkjent prisavslag på kr 23 000.

Hvilke rettigheter har du?

Har du kjøpt en Tesla Model S P85D med opplyste 700 hestekrefter? Da er det viktig å ha kjennskap til Forbrukertvistutvalgets praksis knyttet til spørsmålet. Det skal også avholdes gruppesøksmål for Oslo Tingrett i forbindelse med avdekkingen av de reduserte hestekreftene.

Denne saken gjaldt et kjøp mellom en forbruker og en næringsdrivende, hvilket medfører at forholdet reguleres av forbrukerkjøpsloven. Etter forbrukerkjøpsloven vil det foreligge en mangel ved gjenstanden dersom den ikke svarer til selgerens opplysninger om den, og selgeren ikke viser at opplysningene før kjøpet er rettet på en tydelig måte, eller at de feilaktige opplysningene ikke kan ha innvirket på kjøpet. Forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav c.

Hadde Tesla gitt uriktige opplysninger?

I denne saken var det enighet om at bilen ble markedsført med 700 hk, men at den i realiteten ikke ytet mer enn 436 hk. Det var imidlertid enighet om at bilens to motorer til sammen hadde 700 hk, slik det måtte vurderes hvorvidt dette oppfylte kravene til oppgitt hestekrefter. Dette innebar at tvisten var knyttet til hvorvidt angivelsen av 700 hk kunne anses å gi uttrykk for “motorkraft” eller “kjøretøyets kraft”, slik det ble definert av Tesla.

Forbrukertvistutvalget

Det siteres fra Forbrukertvistutvalget:
“Utvalget mener innklagdes sondring mellom «motorkraft» og «kjøretøyets kraft» ikke kan tillegges vekt, da disse begrepene for forbrukere flest vil fremstå mer eller mindre som synonymer. Utvalget er av den oppfatning at opplysning om en bils hestekrefter normalt vil bli oppfattet som den effekt man kan forvente å få ut av bilen, selv om ingen biler vil kunne nyttiggjøre seg hele motorens effekt «på veien». Selv om man må forvente at den reelle effekten «på veien» er noe lavere enn oppgitt antall hestekrefter, er det i dette tilfellet et betydelig avvik mellom oppgitte hestekrefter og reell effekt.”

Det ovennevnte avviket var på hele 237 hk, og Forbrukertvistutvalget var således av den oppfatning at bilen ikke svarte til selgerens opplysninger. Opplysningene hadde heller ikke blitt rettet på en tydelig måte.

Bilens effekt en viktig faktor ved kjøpet

Tesla hevdet at de manglende hestekreftene ikke hadde noen praktisk betydning, når bilen fortsatt oppnår den angitte akselerasjon og toppfart. Forbrukertvistutvalget mente imidlertid at markedsføringen av bilen med 700 hk kan ha innvirket på kjøpet, da bilens effekt nettopp er en viktig faktor for kjøp av denne bilmodellen. Det forelå på denne bakgrunn at kjøpsrettslig mangel ved bilen, jf. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav c.

Kjøperen krevde prisavslag, og dette hadde han krav på. Kjøperens beregning av prisavslaget knyttet seg til verdien av en såkalt “Ludicrious Update”. Prisavslag ble på denne bakgrunn tilkjent, og kjøperen ble tilkjent kr 23 000 i prisavslag.

Hvem har ansvaret for gjeld ved ekteskapets opphør?

Som ektefeller er dere økonomisk selvstendige. Det betyr at dere fritt kan bruke penger, selge eiendeler, pantsette m.v. Denne økonomiske selvstendigheten omfatter også stiftelse av gjeld.

 

Hva vil det si for ektefeller med gjeld?

En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre. Dette betyr at du for eksempel ikke er ansvarlig for din ektefelles studiegjeld. Tilsvarende gjelder dette for en ektefelle som pådrar seg spillegjeld. Han eller hun er alene ansvarlig for tilbakebetalingen av gjelden.

Felles gjeld

Lån som er tatt opp i fellesskap er dere begge ansvarlige for overfor banken. Dette kalles solidaransvar. For at lånet skal være tatt opp i fellesskap kreves det at begge har forpliktet seg overfor kreditor. Dette skjer typisk ved at begge skriver under på lånedokumentene.

Hvem er formelt ansvarlig overfor kreditor?

Det skilles mellom gjeldsansvar utad og gjeldsansvar innad. Gjeldsansvar utad er en betegnelse på den ansvarlige for gjeld overfor kreditor. Gjeldsansvar innad er en betegnelse på hvem av ektefellene som er internt ansvarlig for gjeld. I noen tilfeller kan gjeldsansvaret utad og innad være forskjellig. Det praktiske eksemplet er at den ene ektefellen har signert lånedokumenetene. Han er således alene ansvarlig utad. Den andre ektefellen kan likevel være ansvarlig for gjeld innad mellom ektefellene. For at en ektefelle skal bli ansvarlig innad for lånet kreves det et rettsgrunnlag, eksempelvis avtale eller lovhjemmel.

 

Ansvaret for gjeld innad er ofte avhengig av avtale

Det finnes ikke så mange lovbestemmelser som regulerer gjeldsansvaret innad. Det vanlige er derfor at en ektefelle blir innad ansvarlig for gjelden på avtalemessig grunnlag. For at dette skal skje kreves det konkrete indikasjoner på at ektefellene har ment å forplikte seg. Det er ikke tilstrekkelig til å bli forpliktet at den som har tatt opp lånet har gjort det for familiens beste. Viktige momenter i vurderingen er:

  • graden av fellesskap rundt låneopptaket
  • hvorvidt ektefellene var enige
  • årsaken til at bare den ene stod ansvarlig utad
  • om tilbakebetalingen av lånet var basert på begge parters innsats.

Har du blitt beskyldt for fusk på eksamen?

Konsekvensene å bli tatt for fusk på eksamen er ofte store for studenten. Klagenemnda hos universitetet eller høyskole fatter enten vedtak om annullering av eksamen eller utestengning, eventuelt vedtak om begge deler. I mange tilfeller oppleves dette som svært urettferdig for studenten.

Fikk medhold i at student ikke kunne utestenges på grunn av fusk på eksamen

En klient hadde nylig fått fattet vedtak om annullering av eksamen og utestengelse fra skole i et år. Vi påklaget vedtaket for klienten, og fikk medhold i at studenten ikke skulle utestenges. Annullasjon av eksamensoppgaven klienten hadde fusket på ble imidlertid opprettholdt.

Advokatbistand i fuskesaker

For privatpersoner vil det ofte være vanskelig å bedømme om klagenemnda hos Universitet eller Høyskole hadde grunnlag for å fatte vedtak om utestengelse eller annullasjon. Ved å la deg bistå av en advokat sikrer du at det foretas en gjennomgang av om klagenemnda faktisk hadde grunnlag for å fatte det aktuelle vedtaket. Advokaten vil forsøke å ivareta dine interesser i saken på best mulig måte.

Dekning av utgifter til advokatbistand

Universitets og høyskoleloven § 4-8 femte ledd regulerer retten til dekning av utgifter til advokatbistand fra institusjonen. Det fremkommer av bestemmelsen at studenten har rett på dekning fra saken er reist. Sak anses for å være reist når den legges frem til klagenemnda for avgjørelse. Utgifter til advokat frem til dette tidspunkt har du altså ikke krav på å få dekket av institusjonen.

Videre dekkes ikke saker som kun gjelder annullering av eksamen. Saken må gjelde utestengelse eller bortvisning for å ha krav på dekning.

Osloadvokatene vil gjennomgå reglene med deg, slik at du kan være trygg i forhold til advokatutgifter.

Har du blitt utsatt for vold, kan du har krav på voldsoffererstatning

Har du blitt påført skade som følge av en straffbar handling, kan du ha rett til voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Prosessen frem til et erstatningsoppgjør kan imidlertid virke lang og komplisert. Ofte kan det være avgjørende å la seg representere av en advokat som er spesialisert innen voldsoffererstatning, og som har kjennskap til hvilke grep som kan gjøres for å oppnå et raskt og riktig erstatningsoppgjør.

Hvordan gå frem?

Dersom du blir utsatt for en straffbar handling som medfører personskade, må forholdet anmeldes til politiet.  I forbindelse med anmeldelsen må du også ha krevd at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot skadevolderen. KFV kan likevel gjøre unntak fra disse kravene i særlige tilfeller.

Søknad om voldsoffererstatning fremsettes overfor KFV. Det koster ingenting å søke, men det kan påløpe utgifter knyttet til innhenting av dokumentasjon fra lege, spesialister mv. Slik dokumentasjon er helt nødvendig for at KFV skal kunne behandle saken din, og for at du skal få et rettmessig erstatningsoppgjør. Ved advokatbistand vil advokaten din sørge for at alle nødvendige dokumenter er innhentet. Har du hatt bistandsadvokat i straffesaken, vil disse utgiftene dekkes av bistandsadvokatordningen. Det samme gjelder dersom du får innvilget din erstatningssøknad.

Saksbehandlingen ved Kontoret for voldsoffererstatning

Saksbehandlingen ved KFV er skriftlig. Ved vurderingen av om søknaden skal innvilges, vil det vanligvis bli lagt stor vekt på politidokumentene i saken. Dette medfører at KFV i de fleste tilfeller vil vente med å treffe vedtak om erstatning til politiets etterforskning er avsluttet.

Selv om det legges stor vekt på politiets etterforskning, betyr ikke det at politiets resultat er avgjørende for om erstatning tilkjennes. Voldsoffererstatning kan tilkjennes selv om straffesaken er henlagt, fordi erstatningssaken har et lavere krav til bevis enn i straffesakene. Dette viser at det er svært viktig å søke om voldsoffererstatning selv om straffesaken henlegges.

Skadevolderen er ikke part i erstatningssaken

Det er også greit å ha kjennskap til at gjerningsmannen ikke vil være part i erstatningssaken. Det betyr blant annet at skadevolderen ikke blir informert om at du har søkt om voldsoffererstatning.

Klage

Vedtak fra KFV kan klages inn for Erstatningsnemnda for voldsofre. Klagen må fremsettes innen 3 uker etter at vedtaket er mottatt.

Dekning av advokatkostnader

Advokatkostnader i forbindelse med bistand i voldsoffererstatningssak kan enten dekkes fra Kontoret for voldsoffererstatning, via ordningen om fri rettshjelp eller som ledd i oppnevning av bistandsadvokat.

Oppreisning og erstatning etter familievold

Ved familievold vil du ha krav på oppreisningserstatning. Erstatningen kan kreves direkte fra skadevolder eller fra Kontoret for voldsoffererstatning. Voldsoffererstatningsordningen innebærer at den som har blitt utsatt for vold kan ha krav på erstatning fra staten selv om straffesaken mot gjerningspersonen har blitt henlagt.

Hva er familievold?

Vold i nære relasjoner betegnes gjerne som gjentatte krenkelser i form av vold eller trusler fra nær familie. For slike krenkelser vil den skadelidte ha krav på bistandsadvokat.

Oppreisning etter familievold

Ved familievold vil det ofte være aktuelt med oppreisningserstatning. Oppreisningen utgjør en “tort- og svie-erstatning” for de krenkelsene en har opplevd.  Oppreisningserstatningen kan enten kreves direkte av gjerningspersonen eller av Kontoret for voldsoffererstatning. Ved krav om oppreisningserstatning direkte fra gjerningsperson må kravet tas med i forbindelse med straffesaken mot gjerningspersonen, eller ved å gå til sivilt søksmål.

Den som har blitt utsatt for vold kan ha krav på erstatning fra Kontoret for voldsofferestatning selv om straffesaken mot gjerningspersonen er henlagt. For at erstatning skal tilkjennes fra Kontoret for voldsoffererstatning er det imidlertid et vilkår at volden har medført en personskade. I begrepet personskade omfattes også psykiske skader.

Oppreisningserstatningen skal fastsettes etter en bred skjønnsmessig helhetsvurdering hvor blant annet handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skadevirkninger skal tillegges vekt.

Fikk medhold i krav om oppreisning etter familievold

I en sak som var oppe for lagmannsretten i 2013 fikk to sønner medhold i oppreisningskrav på 60 000 kroner hver. Guttene hadde blitt utsatt for vold av far. Volden bestod i at faren hadde “kastet” de to sønnene inn på soverommene sine og slått dem i overkroppen. Lagmannsretten fant at volden innebar en overtredelse av straffeloven § 219 første ledd.

Advokatbistand ved familievold

Dersom du har blitt utsatt for vold i nære relasjoner vil det kunne være avgjørende for utfallet av saken at du tar kontakt med advokat. Skadelidte vil i slike saker ha krav på bistandsadvokat, hvilket innebærer at staten dekker advokatutgiftene. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale. Det er alltid hyggelig å bli kontaktet.

Kilometerstand på ny bil økte fra 160 til 897 før levering

Mannen hadde kjøpt en bil som ny med kilometerstand på 160 kilometer. Ved levering hadde bilen imidlertid en kilometerstand på 897 kilometer. Saken gikk helt til Høyesterett, hvor det ble avgjort at kjøperen kunne heve kjøpet.

Var kilometerstand en mangel?

Høyesterett tok først stilling til hvorvidt det forelå en mangel ved bilen på grunnlag av avviket mellom oppgitt kilometerstand på 160 kilometer og faktisk kilometerstand på 897 kilometer. Etter forbrukerkjøpsloven § 16, jf. § 15, har tingen en mangel dersom tingen ikke samsvarer med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen.

Høyesterett uttaler at utgangspunktet for mangelsvurderingen er avtalen mellom partene, tolket på bakgrunn av de øvrige opplysninger selger ga eller unnlot å gi om bilen og dens tidligere bruk.

Når slutter en bil å være “ny”?

Ved levering av bilen ble kjøper med en gang oppmerksom på avviket i kilometerstand. Han reklamerte umiddelbart overfor selger, men fikk som respons at avviket skyldtes inn og utkjøring fra utsalgssted, samt forflytning fra tog til biltrailer. Selger mente videre at dette avviket måtte sies å være innenfor det akseptable.

Høyesterett fant det lite sannsynlig at kjøring inn og ut fra utsalgssted og forflytting fra tog til biltrailer alene kunne omfatte hele 897 kilometer. Disse opplysningene var heller ikke underbygget med henvisninger til aktuelle distanser. Høyesterett fant dermed det mest sannsynlig at bilen hadde vært brukt som demonstrasjonsbil, og således ikke var “ny”.

“Kontraktens begrep «Ny bil» er riktignok ikke entydig, også hensett til opplysningen om at bilen hadde gått 160 kilometer. Etter min mening kan imidlertid en bil som er benyttet som demonstrasjonsbil – slik denne bilen mest sannsynlig er – ikke markedsføres og selges som «ny». Dertil kommer at bilen hadde gått hele 897 kilometer, noe som innebar en differanse på 737 kilometer i forhold til kilometerstanden oppgitt i kontrakten. Et slikt avvik utgjør etter omstendighetene i seg selv en mangel.”

Demonstrasjonsbil

Høyesterett konkluderte med at bilens sannsynlige bruk som demonstrasjonsbil, dens kilometerstand og dens tidligere registrering i Tyskland representerte et avvik fra avtalen. Jf. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav a, jf. § 15 første ledd. Kjøperen forklarte at han ikke ville ha kjøpt bilen dersom han hadde fått opplysninger om avvikene. Hensett til at bilen var solgt som “ny”, la Høyesterett til grunn at opplysningssvikten “kan antas å ha virket inn på kjøpet”, jf. § 16 første ledd bokstav b, som er et vilkår for at avviket skal utgjøre en rettslig mangel.

Kjøpet kan heves unntatt når mangelen er uvesentlig

Forbrukerkjøpsloven § 32 om heving har følgende ordlyd:

“I stedet for prisavslag etter § 31 kan forbrukeren heve avtalen, unntatt når mangelen er uvesentlig”.

Markedsført som ny

Høyesterett la til grunn at manglene samlet sett ikke kunne anses som uvesentlige, og la avgjørende vekt på at bilen var markedsført og solgt som “ny”. Om nye biler ble det uttalt:

“De fleste nye biler er riktignok kjørt noen kilometer i forbindelse med kjøring inn og ut fra utsalgssted og forflytting eksempelvis fra tog eller skip til biltrailer. Det er likevel uomtvistet at markedet priser nye biler høyere enn brukte biler selv om bilene for øvrig har tilnærmet samme egenskaper og forventet levetid.

Det har med andre ord en egenverdi at bilen tidligere ikke er benyttet privat eller som demonstrasjonsbil, formodentlig fordi en ny bil eliminerer usikkerhet knyttet til tidligere bruk og dessuten gir en følelse av «eksklusivitet og komfort». Bøkestads forventninger til disse sidene ved kjøp av en ny bil ble ikke innfridd. De lar seg heller ikke kompensere gjennom et prisavslag.”

Enstemmig dom

Høyesterett konkluderte deretter med at kjøper fikk rett til å heve kjøpet. Høyesterett kom også til at selger måtte dekke kjøpers saksomkostninger for alle instanser. Dommen var enstemmig.

Barn som har vært vitne til eller utsatt for vold, har også krav på voldsoffererstatning

Også barn som har blitt utsatt for fysisk eller psykisk vold kan kreve voldsofferstatning. Om det er grunnlag for erstatning må vurderes ut i fra de samme vilkår som gjelder ved vurderingen av om voksne har krav på voldsoffererstatning. Det kreves altså at barnet har blitt påført en personskade som krenker livet, helsen eller friheten. I tillegg kreves det at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at barnet har blitt utsatt for volden.

Krav om voldsoffererstatning må søkes om hos Kontoret for voldsofferstatning på et særskilt skjema.

Voldsoffererstatning til barn som har opplevd vold mot nærstående

Dersom et barn har vært vitne til overgrep mot en nærstående er i utgangspunktet dette ikke tilstrekkelig for å tilkjenne voldsoffererstatning, idet det kreves at vedkommende er påført en personskade. Loven åpner imidlertid for at barn som har opplevd vold mot en nærstående person kan kreve voldsoffererstatning. Forutsetningen er at volden mot den nærstående personen er egnet til å skade barnets trygghet og tillit.

Foreldelse av kravet

Hovedregelen er at krav om voldsoffererstatning til Kontoret for voldsoffererstatning må være fremsatt før kravet er strafferettslig eller sivilrettslig foreldet.

Når det gjelder den strafferettslige foreldelsen er hovedregelen at foreldelsesfristen regnes fra den dagen forholdet opphørte. Hvor lang foreldelsesfristen er vil avhenge av hvilken straffbar handling som er blitt begått mot skadelidte, og hvor lang strafferamme handlingen har. For de mest alvorlige forbrytelser gjelder det en foreldelsesfrist på 25 år. Av straffeloven § 68 følger det en særregel for vold mot barn. Bestemmelsen angir at foreldelsesfristen ikke begynner å løpe før barnet har fylt 18 år i de tilfeller hvor den straffbare handlingen innebærer overtredelse av straffeloven§ 219, § 222 annet ledd, § 224 eller lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse §§ 1 eller 2.

Advokatbistand

I saker om voldsoffererstatning vil det kunne være helt avgjørende for utfallet av saken med juridisk bistand. Barn som har blitt utsatt for vold eller opplevd vold mot nærstående vil som regel ha krav på fri rettshjelp eller bistandsadvokat. Dette innebærer at kostnadene til advokatbistand dekkes av staten.

Foreldelsesfrist på krav på voldsoffererstatning

Dersom du har blitt påført en personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten vil du kunne ha krav på erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Både fysisk og psykisk skade godkjennes som personskade. Utbetaling av erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning er imidlertid betinget av at kravet ikke er foreldet.

For at kravet på erstatning skal være foreldet må det være både strafferettslig foreldet og sivilrettslig foreldet. Det er med andre ord tilstrekkelig at en av fristene er overholdt for å ha erstatningskravet i behold.

Strafferettslig foreldelse

Reglene om strafferettslig foreldelse følger av straffeloven §§ 67 og 68, lest i sammenheng med det enkelte straffebud som danner grunnlag for kravet om erstatning. Den straffererettslige foreldelsesfristen avhenger av hvilken strafferamme som gjelder for den aktuelle straffbare handling. Foreldelsesfristens varighet avhenger altså av handlingens alvorlighet. De mest alvorlige forbrytelser gir en foreldelsesfrist på 25 år.

Ved saker om seksuell omgang med barn under 16 år, følger det av straffeloven § 68 at fristen først begynner å løpe når skadelidte fyller 18 år. Ved de groveste tilfellene som innebærer en strafferamme på 21 år, vil den strafferettslige foreldelsesfristen altså løpe ut 25 år etter at skadelidte fylte 18 år.

Sivilrettslig foreldelse

Den alminnelige sivilrettslige foreldelsesfrist er 3 år fra søker fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og skadevolderen, jf. foreldelsesloven § 9 nr. 1

Spørsmålet blir da på hvilket tidspunkt klager fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige.

I følge rettspraksis foreligger “skade” i foreldelseslovens forstand når en faktisk skade har manifestert seg på en slik måte at det objektivt sett kan konstateres grunnlag for å reise en sak om erstatning. For at det skal foreligge en konstaterbar skade, må den ha nedfelt seg i symptomer som er påviselige.

Hvordan avbrytes en foreldelsesfrist?

Foreldelsesfristen avbrytes ved å sende inn søknad til Kontorer for voldsoffererstatning.

 

NAV snudde i avslag om arbeidsavklaringspenger

Kvinnen søkte NAV om såkalte arbeidsavklaringspenger.
Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid.

Hun hadde vært hos sin fastlege og fått en erklæring herfra.

Nav hadde lest erklæringen, men hadde likevel avslått søknaden.

Nav’s avslag på arbeidsavklaringspenger

Kvinnens søknad om arbeidsavklaringspenger ble avslått med blant annet følgende begrunnelse:

“Ifølge legeerklæring så sliter du med migrene og tiltagende hodepine.

Det har blitt oppdaget en kul i hodet og du er sendt til utredning for dette, men sannsynligvis har dette ikke sammenheng med dine hodepineplager.

Du sliter med depresjoner og blir behandlet medikamentelt for dette.

De medisinske dokumentene i saken er forelagt NAVs rådgivende lege som vurderer at din arbeidsevne ikke er vesentlig nedsatt på grunn av dokumentert sykdom”

Nav kommenterte medisinske opplysninger som de ikke hadde noen forutsetninger for.

Dette var en søknad om arbeidsavklaringspenger. Videre sto det i avslaget følgende:
“Din nedsatte arbeidsevne skyldes ikke sykdom, skade eller lyte. Se folketrygdlovens § 11-15”.

Osloadvokatene skrev følgende i klage:

Det må bemerkes at denne formulering og henvisning til § 11-5 ikke gir mening i denne konkrete sammenhengen.

Det er i vedtaket vist til at klager har sykdom i form av migrene, hodepine og depresjon.

Spørsmålet til vurdering for NAV i denne saken er i hvilken grad arbeidsevnen er nedsatt, ikke om en nedsatt arbeidsevne har andre årsaker enn sykdom.

Når det gjelder arbeidsavklaringspenger heter det i folketrygdlovens § 11-5 første ledd:

“Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid. “

Fikk tilleggsfaktura på 100 000,- på snekkerarbeid

Tvisten gjaldt en tilleggsfaktura og uenighet om antall medgåtte timer.

Bakgrunnen for uenigheten

Kvinnen hadde inngått avtale med et byggmesterfirma om utførelse av diverse snekkerarbeid i klients nyinnkjøpte leilighet. Den opprinnelige avtalen omfattet riving av to vegger, oppbygging av en ny vegg, bygging av et “walk in”-garderobeskap, samt sliping av to gulv. Det ble avtalt fastpris for arbeidet på 33 500,- inkl. mva.

Det ble etterhvert avtalt diverse tilleggsarbeider av til dels omfattende art. Det ble også foretatt justeringer og avtalt enkelte tilleggsarbeider underveis i arbeidsperioden, basert på forholdene på stedet. Arbeidet ble avsluttet etter én måneds arbeid. Kvinnen fikk først en faktura på 36 000,-, og denne ble betalt i sin helhet. Hun mottok deretter en tilleggsfaktura pålydende 100 000,-. Av denne fakturaen betalte klient 67 000,-. Hun mente av flere årsaker at det var urimelig at hun skulle betale de resterende 33 000,-.

Rettens vurdering

Kontrakter mellom forbrukere og profesjonelle håndverkere reguleres av håndverkertjenesteloven. Denne loven kan aldri fravikes til skade for forbrukeren, jf. lovens § 3. Spørsmålet for Tønsberg tingrett var først og fremst hva som var avtalt av tilleggsarbeider utover den opprinnelige avtalen, samt om fremgangsmåten for avtale om tilleggsarbeider var fulgt, jf. hvtjl. § 9, jf. § 7. Videre ble spørsmålet om prisen for tilleggsarbeidene ble utmålt i samsvar med lovens krav til dette.

Retten konstaterte først at det var inngått en avtale om tilleggsarbeider, og at snekkeren hadde oppfylt sin plikt til å fraråde klient om at arbeidet ville bli vesentlig dyrere enn den opprinnelige avtalen. Det ble utferdiget en skriftlig avtale om tilleggsarbeidene, slik at det også var på det rene at fremgangsmåten for avtale om tilleggsarbeider var fulgt, og at prisingen av tilleggsarbeidene var forsvarlig i henhold til håndverkertjenesteloven.

Snekkerens timelister

Det som imidlertid var problematisk, var hvordan snekkeren hadde ført timelister. Den opprinnelige kontrakts-summen var på 33 500,-, mens den totale prisen for snekkerarbeidet kom på 147 000,- altså over 100 000,- dyrere enn den opprinnelige avtalen, og det var brukt til sammen 147 timer på tilleggsarbeider. Tingretten la vekt på at det ikke var bevist at snekkeren hadde utført alt av tilleggsarbeidet han hadde krevd betaling for. Retten konkluderte derfor med at klient bare var forpliktet til å betale tilleggsfaktura for tilleggsarbeidet som retten fant bevist at snekkeren hadde utført.

Ikke dokumentert

For andre deler av arbeidet fant ikke retten det bevist at arbeidet faktisk var utført. Det ble ikke ført dokumentasjon for at snekkeren hadde utført arbeid av den art han hadde fakturert for. Snekkeren hadde kun ført timeliste for total arbeidstid per dag for de aktuelle dagene, og ingen dokumentasjon for hva som var utført. Retten uttalte på denne bakgrunn:

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring