NAV snudde i avslag om arbeidsavklaringspenger

Kvinnen søkte NAV om såkalte arbeidsavklaringspenger.
Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid.

Hun hadde vært hos sin fastlege og fått en erklæring herfra.

Nav hadde lest erklæringen, men hadde likevel avslått søknaden.

Nav’s avslag på arbeidsavklaringspenger

Kvinnens søknad om arbeidsavklaringspenger ble avslått med blant annet følgende begrunnelse:

“Ifølge legeerklæring så sliter du med migrene og tiltagende hodepine.

Det har blitt oppdaget en kul i hodet og du er sendt til utredning for dette, men sannsynligvis har dette ikke sammenheng med dine hodepineplager.

Du sliter med depresjoner og blir behandlet medikamentelt for dette.

De medisinske dokumentene i saken er forelagt NAVs rådgivende lege som vurderer at din arbeidsevne ikke er vesentlig nedsatt på grunn av dokumentert sykdom”

Nav kommenterte medisinske opplysninger som de ikke hadde noen forutsetninger for.

Dette var en søknad om arbeidsavklaringspenger. Videre sto det i avslaget følgende:
“Din nedsatte arbeidsevne skyldes ikke sykdom, skade eller lyte. Se folketrygdlovens § 11-15”.

Osloadvokatene skrev følgende i klage:

Det må bemerkes at denne formulering og henvisning til § 11-5 ikke gir mening i denne konkrete sammenhengen.

Det er i vedtaket vist til at klager har sykdom i form av migrene, hodepine og depresjon.

Spørsmålet til vurdering for NAV i denne saken er i hvilken grad arbeidsevnen er nedsatt, ikke om en nedsatt arbeidsevne har andre årsaker enn sykdom.

Når det gjelder arbeidsavklaringspenger heter det i folketrygdlovens § 11-5 første ledd:

“Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid. “

"På bakgrunn av ovenstående anføres at det er dokumentert medisinsk at vår klients arbeidsevne er nedsatt med over 50 prosent på grunn av sykdom og at hun har rett til arbeidsavklaringspenger. Sykdomsbildet har i henhold til erklæringen fra dr. (spesialisten) vært det samme, alvorlige siden 2014. Det bes om at vedtaket av 15.06.15 omgjøres og klager tilkjennes arbeidsavklaringspenger i henhold til opprinnelig fremsatt søknad. "

Spesialisterklæring

MEDISINSK BEGRUNNET VURDERING FOR FUNKSJONS OG ARBEIDSEVNE.

“Pasienten har nå påvist en kronisk migrene, dvs migrene anfall ca 5 dager i uken. Dvs ca nå 80 -100 % av arbeidstiden går med til migrene anfall.

Man kan bli ukonsentrert før migrene anfall, så kan man bli så dårlig at man må ligge i mørkt stille rom under anfall, som kan vare i opptil 2 døgn.

Vanligvis klarer pasienten å kupere anfall ganske godt, men blir da slått ut og blir svært slapp av anfallsmedisinen. Konsekvensen er redusert arbeidsevne den dagen.

Når dette skjer 5 dager i uken er det ikke arbeidsevne igjen.

Pasienten er også sliten psykisk fordi hun lenge har hatt mye vondt, og følt hun ikke har mestret hjemmets oppgaver og skolen.

Da definisjonen på migrene, er en hodepine som øker  med fysisk aktivitet, kan arbeid fysisk både trigge migrene, og øke smerten under et pågående anfall.

Det er migrene direkte som reduserer arbeidsevnen.

Hun oppfyller alle diagnose kriterier for kronisk migrene.

Hun er mao alvorlig syk, men den relativt sjeldne kronisk varianten av migrene som reduserer arbeidsevnen, nå med ca 100 o/o.”

Advokatens oppsummering

NAV snudde

NAV ga seg og endret vedtaket. Nav måtte også betale alle advokatutgiftene i saken.

Kvinnen fikk dermed innvilget sin søknad og hadde ingen utgifter til advokat.

Etter forvaltningsloven skal Nav betale alle saksomkostningene til advokat når klagen fører frem.