Arv etter testament

Med testament kan du bestemme hva som skal skje med arven din etter at du dør. Har testator verken kone eller barn, har vedkommende full testasjonsfrihet.

utestengelse fusk, samarbeid fusk, Revidert erstatningsoppgjør, ugyldig avskjed erstatning

Hva er et testament?

Et testament er en skriftlig viljeserklæring hvor testator bestemmer hva som skal skje med eiendeler og formue etter han eller hennes død. Er testator barnløs eller ugift, står vedkommende fritt til å testamentere hele sin formue. Har den som skriver testament barn eller kone, er denne friheten noe begrenset.

Forholdet mellom arveloven og testament

I utgangspunktet bestemmer arveloven hvordan arv skal fordeles etter en persons død. Det er derfor ikke nødvendig å opprette testament for å sikre at arven blir rettferdig fordelt. Ønsker du imidlertid at arven etter deg skal fordeles på en annen måte, må du opprette et testament.

Selv om du i et testament har muligheten til å bestemme hvem som skal arve hva, fins det visse regler og begrensninger du må følge. Etterlater avdøde seg livsarvinger, som vil si barn eller barns etterfølgere, er 2/3 av arven forbeholdt disse. Dette kalles for pliktdelsarv. Pliktdelsarven kan imidlertid begrenses til maksimalt 15 G til hvert barn. I 2022 tilsvarer dette ca. 1,6 millioner kroner. I praksis vil derfor størrelsen på avdødes formue avgjøre hvor stor frihet vedkommende har i testament.

Slik skriver du testament – Formkrav

Et testament må oppfylle visse krav for å være gyldig. Dersom formkravene ikke er oppfylt, vil ikke avdødes siste vilje bli respektert.

Hvem kan skrive testament?

Er du over 18 år, kan du skrive testament jf. arveloven § 41. Videre må testator ha evnen til å forstå og vurdere testamentet for at det skal være gyldig. Det innebærer at testamentet vil bli kjent ugyldig dersom personen på grunn av sinnslidelse, demens, rus eller annen psykisk funksjonsnedsettelse på testasjonstidspunktet ikke hadde evnen til å forstå eller vurdere disposisjonen.

Formkrav

Det stilles strenge formkrav til et testament for at det skal være gyldig. Etter arveloven § 42 må et testament være skriftlig. Kravet om skriftlighet innebærer ikke at testator selv må skrive testamentet. Det er tilstrekkelig at andre utformer testamentet, så lenge det er tale om testators egenhendige vilje.

Videre stilles det krav til at testator underskriver testamentet mens to vitner er til stede. Dersom testator har undertegnet testamentet på et tidligere tidspunkt er det tilstrekkelig at vedkommende vedkjenner seg underskriften for vitnene. Vitnene skal vite at dokumentet er et testament, være godkjent av testator, samt skrive under dokumentet mens testator er til stedet. Vitnene kan ikke være tilgodesett i testamentet, eller være i nær familie med noen som er arveberettiget.

Fremtidsfullmakt

Det er umulig å vite hva som skal skje resten av livet. Alle kan ende i en situasjon hvor man ikke lenger klarer å ivareta egne interesser. Det kan derfor være lurt å opprette en fremtidsfullmakt.

Hva er en fremtidsfullmakt?

En fremtidsfullmakt er et dokument hvor du oppnevner en eller flere personer til å ivareta dine behov, dersom du selv ikke lenger klarer det. Du bestemmer selv på hvilke områder fullmektigen skal representere deg.

Fremtidsfullmakt er et alternativ til vanlig vergemål. Ved vanlig vergemål vil Statsforvalteren tildele deg en verge når du ikke lenger kan ivareta dine interesser. Fordelen med å opprette fremtidsfullmakt er at du selv bestemmer hvem som skal ivareta dine behov, samt hvilket handlingsrom vergen skal ha.

Hvem kan opprette en fremtidsfullmakt?

Etter vergemålsloven § 79 kan alle som er over 18 år og har evnen til å forstå fullmaktens betydning opprette en fremtidsfullmakt.

Hvem kan være fullmektig?

For å være fullmektig må personen være over 18 år. Det er ingenting i veien for at fullmektigen er mindreårig når fullmakten skrives, så lenge personen er myndig når fullmakten trer i kraft. Videre må personen ha samtykket til å være fullmektig og ikke selv være under vergemål.

Det er lov til å ha flere fullmektiger, men som oftes anbefales det å bare ha en. Det er imidlertid fornuftig å oppnevne en person som kan ta over for fullmektigen, dersom han eller hun ikke kan eller ønsker å være fullmektig lenger.

Formkrav

For at en fremtidsfullmakt skal være gyldig må den være skriftlig og underskrives av fullmaktsgiver og to vitner. Vitnene må være over 18, samt ikke ha direkte slektskap eller være i et forhold med fullmaktsgiver. Vitnene bekrefter med sin signatur at det er fullmaktsgivers underskrift på fullmakten og at fullmaktsgiver forstod hva som ble signert.

Det må også komme tydelig frem av fullmakten hva den skal gjelde, og at den først gjelder når fullmaktsgiver ikke lenger klarer å ivareta sine personlige eller økonomiske interesser.

Arvepakt: Alt du trenger å vite

Utgangspunktet er at en arvelater fritt kan opprette, endre og tilbakekalle sitt testament. Arvelaters testasjonsfrihet kan imidlertid begrenses gjennom en arvepakt.

hva sier kjøpsloven om heving av kjøp, Testament ugyldig

Hva er en arvepakt?

En arvepakt er en skriflig avtale der arvelater binder seg til å ikke opprette, endre eller tilbakekalle sitt testament. En arvepakt begrenser altså arvelaters testasjonskompetanse. Gjennom arvepakt sikrer man at arvingene unngår usikkerhet knyttet til fremtidig arv.

En arvepakt inngås mellom arvelater og en adressat. Det er ingen begrensninger på hvem som kan være adressat.

Hvorfor inngå arvepakt?

Det kan være flere grunner til at man ønsker å inngå en arvepakt. Arvelater kan ønske å inngå arvepakt ettersom det vil skape ro og trygghet rundt arveoppgjøret. Videre kan arvepakt være aktuelt i et oppgjør mellom arvelater og livsarvinger, hvor for eksempel arvelater skal gifte seg på nytt. Arvelater og livsarvingene kan da bli enige om arveoppgjøret, slike at livsarvingene sikrer seg mot at arvelater ikke benytter seg av sin testasjonsfrihet i fremtiden.

Arvepakt kan også være aktuelt i forbindelse med et samlivsbrudd eller en skilsmisse. I et slikt tilfelle kan for eksempel den ene ektefellen frasi seg enkelte rettigheter, mot at deres felles barn sikres bestemte eiendeler ved den andre ektefellens død. En arvepakt kan også være relevant å benytte i forbindelse med et generasjonsskifte i en næringsvirksomhet.

Formkrav

Formkravene til arvepakt er de samme som for testament. Kort oppsummert må arvepakten være inngått skriflig og i nærvær av to vitner. Både testator og vitnene må være 18 år og ikke umyndiggjort. Er ikke formkravene oppfylt vil arvepakten være ugyldig.

Arvepakten kan fremgå av et selvstendig dokument eller det kan stå skrevet i testamentet. Det stilles ikke krav til at arvepakten må fremgå eksplisitt av testamentet. I de tilfeller hvor det ikke klart fremgår av testamentet at det ikke kan endres eller tilbakekalles, vil det bero på en tolking og utfylling av testamentet om det inneholder en arvepakt.

Arvepakten kan falle bort

En arvepakt kan settes til side eller falle bort dersom det vil virke urimelig å gjøre den gjeldende jf. avtaleloven § 36. Terskelen er høy. Denne sikkerhetsventilen kan bare brukes hvis det på grunn av endrede forhold vil være urimelig at testator ikke han endre sitt testament.

Arvinger kan også påberope seg avtalelovens § 36.

Gave på dødsleie: Hvilken betydning får det for arven?

Utgangspunktet etter norsk rett er at man har fri råderett over formuen sin mens man lever. Dersom gave er gitt på dødsleie kan den imidlertid være i strid med arvelovens regler. Etter arveloven skilles det mellom livs- og dødsdisposisjoner.

ektefellebidrag, Råd fusk

Livsdisposisjoner

En livsdisposisjon er en disposisjon som har realitet for giver mens han lever. En slik disposisjon trenger ikke testaments form og må ikke ta hensyn til reglene om pliktdelsarv. Foreldre kan dermed i realiteten gi bort hele sin formue til ett av barna mens de lever.

Dersom disposisjonen ikke får realitet for giver før han eller hennes død, er den å anse som en dødsdisposisjon.

Dødsdisposisjon

En dødsdisposisjon er en disposisjon som først får realitet for giver etter han eller hennes død. Dette vil typisk være arv etter testament. Gaver som er gitt mens giver befinner seg på dødsleie vil også ofte bli ansett som en dødsdisposisjon. Dette fordi disposisjonen ikke vil få noen realitet for giver mens han lever.

Dersom disposisjonen anses som en dødsdisposisjon må den gis i testaments form for å være gyldig. Det vil si at den må være skriflig, samt at to vitner må bevitne underskriften. Videre må disposisjon ta hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv og ektefellens arverett.

Når har gaven realitet for giver?

Det kan være vanskelig å trekke grensen for når en disposisjon anses å ha realitet for giver. I rettspraksis trekkes grensen etter en konkret skjønnsmessig vurdering. Det sentrale spørsmålet er om gaven for giver innebar, eller var ment å innebære en realitet utover å sikre mottageren etter giverens død.

I vurderingen av om gaven har realitet for giver vil det også være av betydning om gaven har realitet for mottaker. I vurderingen av om gaven har realitet for mottaker skal det legges vekt på om overføringen er gjennomført i mottakerens likning og oppgitt til myndighetene, og om mottaker betaler vedlikeholdsutgifter, avgifter mv. Overføring av fast eiendom må være tinglyst for at disposisjonen skal bli ansett for å ha realitet.

Selv om en gave ikke en gjennomført før giverens død kan den i enkelte tilfeller aksepteres som en livsdisposisjon. Dette er tilfelle dersom gaven var ment å ha realitet før giverens død. Mottakeren må sannsynliggjøre at det var meningen at gaven skulle oppfylles mens giveren var i livet. Motivet/formålet med gaven vil være et sentralt moment.

Hva er livsarvingenes pliktdelsarv?

Har du livsarvinger kan du ikke fritt bestemme hvem som skal få arven etter deg. I denne artikkelen vil du få en oversikt over livsarvingenes pliktdelsarv.

Hva er livsarvingenes pliktdelsarv?

Livsarvingenes pliktdelsarv er forbeholdt livsarvingene, som vil si barn og adoptivbarn. Dersom en livsarving er død, vil pliktdelsarven gå videre til dennes barn. Reglene om pliktdelsarv begrenser arvelaters muligheter for å prioritere andre enn han eller hennes barna, samt hindrer forferdelig mellom barna.

2/3 av formuen til avdøde er livsarvingenes pliktdelsarv. En livsarving vil likevel ikke ha krav på høyere pliktdelsarv enn femten ganger folketrygdens grunnbeløp (15 G). 15 G tilsvarer i mai 2022 kr. 1 672 155.

Beløpsgrensen på 15 G gjelder for hvert barns linje. Det betyr at dersom arvelaters barn er død, skal han eller hennes barn dele 15 G.

Hvordan få tilbake barnet fra barnevernet?

I de tilfeller barnevernet mener at et barn blir utsatt for omsorgssvikt kan barnevernstjenesten fremme sak med krav om omsorgsovertakelse. Et vedtak om omsorgsovertakelse skal i utgangspunktet være midlertidig. Videre plikter barnevernet å legge til rette for at foreldrene skal kunne få omsorgen for barnet tilbake.

Vilkår for å få tilbake barnet fra barnevernet

Etter barnevernloven er det fire vilkår som må være oppfylt for å få tilbake omsorgen for barnet etter en omsorgsovertakelse. For det første kan en sak om tilbakeføring først kreves etter at det har gått 12 måneder siden fylkesnemnda eller tingretten besluttet omsorgsovertakelse i saken. Denne regelen gjelder imidlertid bare for foreldrene. Dersom barnevernet mener at det vil være til barnets beste å oppheve vedtaket om omsorgsovertakelse, kan barnevernstjenesten fremme sak om tilbakeføring før det har gått ett år.

For det andre må det være overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Dette innebærer at foreldrene må kunne sannsynliggjøre at deres omsorgskompetanse er blitt bedre.

For det tredje må tilbakeføring av barnet ikke medføre alvorlige problemer for barnet. Vilkåret innebærer at det skal foretas en konkret helhetsvurdering av hvilken tilknytning barnet har fått til fosterhjemmet og miljøet der, samt virkninger av en eventuell flytting. Det er ofte slik at jo lenger barnet har bodd hos en fosterfamilie, desto vanskeligere er det å få tilbake omsorgen for barnet.

Det siste vilkåret er at det må ha funnet sted en vesentlig endring i barnets situasjon. Formålet med vilkåret er å sikre ro og stabilitet for barnet. Det kommer frem av rettspraksis at vilkåret ikke skal tolkes særlig strengt.

Hvem skal betale reisekostnader ved samvær?

Etter et samlivsbrudd er det ikke uvanlig at foreldrene er uenige om hvem som skal betale reisekostnader ved samvær. For foreldre som bor i nærheten av hverandre er det normalt at foreldrene dekker sine egne kostnader, men hva med de tilfellene der foreldrene bor flere timer unna hverandre?

Hvem skal betale reisekostnader ved samvær?

Etter barneloven § 44 er utgangspunktet at reisekostnadene i forbindelse med samvær fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter størrelsen på inntekten deres. Foreldrene står imidlertid fritt til å avtale en annen løsning.

Hvis partene ikke blir enige om fordelingen av reisekostnadene, kan utgangspunktet om at kostnadene skal fordeles forholdsmessig i enkelte tilfeller fravikes. For at utgangspunktet skal fravikes må det foreligge særlige grunner som gjør det rimelig med en annen fordeling. Den forelderen som mener at det foreligger slike grunner kan reise sak for fylkesmannen eller forliksrådet.

Forskudd på arv: Alt du trenger å vite

Det er ulike grunner til at man ønsker å gi forskudd på arv. Ved å gi forskudd på arv har du muligheten til å hjelpe dine arvinger før din død, eller til å sørge for at arven etter deg fordeles som du ønsker.

søke om skilsmisse, krav yrkesskade, Tapt inntekt yrkesskade, Godkjenne yrkesskader, heve kjøp motorsykkel forhandler, heving av kjøp bobil, hva er heving av kjøp, heving av kjøp mellom privatpersoner, ansvar, tilbakekalle testament

Hva er forskudd på arv?

Forskudd på arv er en overføring av verdier til en arving før arvelaterens død. Forskudd på arv må ses i sammenheng med arveoppgjøret som finner sted ved arvelaterens bortgang. Dersom du har fått forskudd på arv trekkes dette fra i det senere arveoppgjøret. Forskudd på arv er en gyllen mulighet til å hjelpe dine arvinger økonomisk, eller til å sørge for at arven etter deg fordeles som ønsket.

Forskudd på arv skiller seg fra gaver ved at en gave ikke skal hensyntas i arveoppgjøret. En gave kan du i utgangspunktet gi til hvem du vil. For deg som sitter i uskiftet bo er det imidlertid noen begrensninger. Dette kan du lese mer om her.

Hvordan gi forskudd på arv?

Når man gir forskudd på arv, må dette settes som en betingelse for ytelsen. Mottakeren må altså samtykke til at ytelsen skal anses som forskudd på arv.

Av hensyn til etterprøvbarhet bør mottaker skriftlig samtykke til at ytelsen er å anse som forskudd på arv. De øvrige arvingene bør også gjøres kjent med arveforskuddet. Dette er ikke et vilkår, men noe vi anbefaler for å hindre overraskelser og uenigheter i ettertid.

Alle som eier formue kan gi forskudd på arv

Alle som eier formue kan i utgangspunktet gi forskudd på arv. For deg som sitter i uskiftet bo er det imidlertid visse begrensninger. Etter arveloven § 24 kan det bare gis forskudd på arv dersom arvingene får en like stor del, eller har gitt samtykke.

Dersom giver er under vergemål, kan forskudd på arv kun gis ved Statsforvalterens samtykke. For at Statsforvalteren skal samtykke må det foreligge særlige grunner eller skriftlige nedtegnelser om at dette er givers ønske. Dette er en av grunnene til at det kan være lurt å skrive en fremtidsfullmakt.

Hvor mye kan man gi?

Hvor mye man kan gi som forskudd på arv avhenger av den konkrete situasjonen, herunder arvelaterens formue, hvilken type arving det er snakk om, samt hvor mange arvinger arvelater har. Har man flere barn må ikke arveforskuddet gå ut over pliktdelsarven til de andre barna. Pliktdelsarven er 2/3 av arvelaterens formue, og er begrenset til 15 G per arving. 15 G tilsvarer ca 1 670 000 kr.

Hvor mye samvær har en forelder krav på?

Foreldre står i utgangspunktet fritt til å avtale omfanget av samværsretten, og hvordan samværene skal gjennomføres. I noen tilfeller blir imidlertid ikke foreldrene enige om en samværsordning. I slike situasjoner lønner det seg å bruke advokat.

pliktdelsarv,Nye regler el-sparkesykkel

Hvor mye samvær har en forelder krav på?

Den av foreldrene som barnet ikke bor fast hos, har rett til samvær med barnet. Det skal mye til før en forelder kan nekte den andre forelderen samvær. Årsaken til dette er at det anses som det beste for barnet å ha kontakt med begge foreldrene. Er det fare for vold, overgrep eller misbruk kan det settes vilkår for samvær. Ett slikt vilkår kan for eksempel være at samvær skal skje under tilsyn, eller på et bestemt sted.

Foreldre står i utgangspunktet fritt til å avtale omfanget av samværsretten, og hvordan samværene skal gjennomføres. Dersom partene ikke blir enige om en samværsordning på egenhånd eller med hjelp fra familievernkontoret, kan saken bringes inn for domstolene.

Samvær fastsettes med utgangspunkt i hva som er best for barnet

Omfang og gjennomføring av samvær skal fastsettes med utgangspunkt i hva som er det beste for barnet. I vurderingen av hva som er best for barnet skal det blant annet legges vekt på hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt, hvor gammelt barnet er, i hvor stor grad barnet er tilknyttet sitt nærmiljø, reiseavstand mellom foreldrene og hensynet til barnet ellers.

Vanlig samvær

Som regel får den forelderen som barnet ikke bor fast hos “vanlig samvær”. Det kommer frem av barneloven § 43 at “vanlig samvær” er samvær en ettermiddag i uken med overnatting, annenhver helg, tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jul-, vinter-, og påskeferie.

Andre samværsordninger

Vanlig samvær passer ikke for alle. Det er derfor mange ulike samværsordninger som praktiseres. Samvær kan forekomme opp til 50 % av tiden, eller det kan begrenses til det helt minimale. Et alminnelig utgangspunkt er imidlertid at samværene ikke bør bli for korte og oppstykkede. Dette av hensyn til barnets beste.

Barnets behov og rettigheter

Etterhvert som barnet blir større skal det legges mer vekt på hva barnet selv ønsker og mener. Barn over syv år, men også yngre barn, skal få mulighet til å si sin mening dersom de selv ønsker dette. Hvor mye vekt som skal tillegges barnets ønsker avhenger av modenhet og utvikling. Når barnet er 12 år, skal det legges stor vekt på barnets meninger.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om foreldretvister. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring