Opplever du forstyrrende lukt fra naboen?

Lukt fra naboen er et kjent problem i naboretten. Naboloven åpner opp for at det kan kreves retting ved forstyrrende lukt eller røyk som kommer fra naboen. Dette gjelder om lukten fra naboen er unødvendig eller urimelig.

innløsning tomtefeste, markedsføring, boligsalg, forbruker

Hvor går grensen for lukt fra naboen?

Alle som eier en eiendom vil i utgangspunktet ha lov til å råde slik en selv ønsker over egen eiendom. Men bruken må skje innenfor rimelighetensgrenser. Loven bruker uttrykkene “urimelig” eller “uturvande” (unødvendig) for å beskrive hva som er utenfor det en nabo må tåle. Urimelig oppstiller en så kalt tålegrense. En nabo kan ikke sette i gang tiltak som vil være urimelig plagsomt eller til ulempe for naboene.

Uturvande/unødvendig sikter til handlinger eller ting som er unødvendig enten i bruken eller dets plassering. Om naboen kan fjerne eller minske lukten ved hjelp av enkle midler er ulempen unødvendig. Å ha en komposthaug i hagen er i seg selv ikke ulovlig, det som vil være ulovlig er om denne komposthaugen lukter så mye at det er plagsomt for naboen. Det kan tenkes at komposthaugen er plassert rett ved eiendomsgrensen mellom to eiendommer, om ulempen kunne blitt minket/fjernet ved at komposthaugen ble flyttet til et annet sted på tomten, vil ulempen være unødvendig og lett å rette opp i.

Det er også et krav om at lukten må være vedvarende. En kan ikke klage på lukt som er av forbigående art, som luktende matlaging.

Saksgangen ved dispensasjon i byggesaker

Når det skal bygges et nytt bygg, gjøres endringer på eksisterende bygg eller foretas større endringer i utearealet kreves det ofte dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2. Her vil du få en oversikt over saksgangen ved dispensasjonssøknader.

skjønnssak, drenering, ujevnt dekke, garasje fuktskader, salg av bolig, felles bolig, råte, garasjeport, dispensasjon

Dispensasjon

Dispensasjon innebærer at man får lov til noe man egentlig ikke skulle ha fått lov til. Det kreves for eksempel dispensasjon ved søknad om tiltak som strider med plan- og bygningsloven, en reguleringsplan eller en kommuneplan.

Dispensasjon i byggesaker

Den sentrale bestemmelsen for å få dispensasjon i byggesaker er plan- og bygningsloven § 19-2. Men hva skal til for å få dispensasjon?

byggemelding, ikke byggemeldt, råte, nabovarsel, bolig, dispensasjon

Hva er dispensasjon?

Dispensasjon innebærer at man får lov til noe man egentlig ikke skulle fått lov til. I plan- og bygningsrettslig sammenheng kreves typisk dispensasjon ved søknad om tiltak som strider med plan- og bygningsloven, en reguleringsplan eller en kommuneplan. Et eksempel kan være at plan- og bygningsloven inneholder et generelt byggeforbud i strandsonen. Dersom man ønsker å oppføre en hytte eller lignende i vannkanten må man derfor søke om dispensasjon.

Plan- og bygningsloven § 19-2

Den sentrale bestemmelsen for å få fritak fra bestemmelser i eller i medhold av plan- og bygningsloven er § 19-2 (2). Det fremgår av denne bestemmelsen at kommunen kan gi dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved dispensasjon være klart større en ulempene etter en samlet vurdering.

Endringer i plan- og bygningsloven

Den 1. januar 2023 trådte det endringer i plan- og bygningsloven i kraft. Lovens kapittel 31 er blitt revidert for å gjøre bestemmelsene om eksisterende byggverk tydeligere. Målsettingen med revisjonen er å forenkle det som lenge har vært et komplisert felt, med uklare grenser for hva som er tillatt og hva som krever søknad.

Nye regler om tiltak på eksisterende byggverk

De nye reglene tydeliggjør reguleringen av hvilke tiltak på eksisterende byggverk som er omfattet av lovens byggesaksbestemmelser. Videre tydeliggjør endringene i plan- og bygningsloven hvilke krav som skal overholdes for ivaretakelse av krav til teknisk utførelse, sikkerhet, miljøhensyn og hensynet til omgivelsene.

Viktigheten av riktig eierbrøk

Det er viktig å sørge for at papirarbeidet blir gjort riktig. En liten feil når kjøpekontrakten signeres, kan gjøre at du taper mange hundre tusen kroner.

avhendingsloven, ujevnt dekke, garasje, vann, fall mot sluk, kaldtvann, mangel, lyd, regresskrav, skjønnssak, skatteregler utleie, avbestille, garanti, skatt utleie, balkonger og terrasser, støy fra avløpsrør, branntiltak, korttidsutleie, depositumspengene, økte kostnader, bolig, eierbrøk

De reelle eierforholdene

Utgangspunktet er at det er de reelle eierforholdene som er avgjørende for eiendomsretten, og ikke hva som for eksempel fremgår av kjøpekontrakten. Et langvarig samboerskap kan imidlertid gjøre det vanskelig å avgjøre de reelle eierforholdene. Dere kan for eksempel ha kjøpt og solgt flere boliger, eller en av dere kan ha fått forskudd på arv som er blitt brukt til å nedbetale lånet. Dette kan gjøre at økonomien blir så sammenblandet at det er vanskelig å dokumentere pengebruken.

Klarer man ikke å dokumentere de reelle eierforholdene, er det eierbrøken som fremgår av offisielle dokumenter som legges til grunn. I verste fall kan dette medføre at man taper mye penger. Det er derfor viktig å ta vare på dokumentasjon, samt tinglyse endringer i eierforholdene. Videre anbefaler vi alle samboere å inngå samboerkontrakt. Da sikrer man hva som skjer hvis samboerforholdet tar slutt.

Viktigheten av riktig eierbrøk

Ved oppussing og oppgradering av boligen er det viktig å ta hensyn til eierforholdene. Oppussing kan bidra til verdistigning, og ved å betale for en større andel enn du har eierskap til, vil du gjøre samboeren din rikere. Videre kan feil eierbrøk få store konsekvenser ved et arveoppgjør. Dette som følge av at det kan bli problematisk å bevise de reelle eierforholdene om den ene parten dør. Det vil både være vanskelig å bevise de reelle eierforholdene overfor arvingene, men arvingene vil også ha problemer med å bevise at avdøde reelt sett eide mer enn det som fremgår av skjøtet. Det er således i alle sin interesse at eierbrøken som fremgår av skjøtet er riktig.

Feil eierbrøk kan også skape utfordringer overfor kreditorer. Dersom samboeren din opparbeider seg forbrukslån eller annen usikret gjeld, kan en kreditor ta pant i samboerens andel av boligen. En kreditor forholder seg til de eierandeler som er tinglyst. Står samboeren oppført med 50 % eierandel på skjøtet, kan kreditorene dermed ta pant i 50 % av boligen – selv om samboeren i realiteten ikke eier 50 %.

Hva skjer når man gifter seg?

Mange går i store feller når man gifter seg. Et eksempel som belyser dette er hvis du og samboeren din eier 50 % av boligen hver. Du har kjøpt hele din andel med egenkapital, mans samboeren din har tatt opp lån for å betale sin del av boligen. Eierforholdene er regulert i samboerkontrakt, og dere tror at alt er på stell. Når man gifter seg blir imidlertid avtalene man har annerledes. Da må man regulere dette i en ektepakt.

Alle verdier man har med seg inn i ekteskapet, tar man også med seg ut. Det vil si at den egenkapitalen du har gått inn med i boligen, vil du også ta med deg ut av ekteskapet. For samboeren din som har tatt opp lån er imidlertid situasjonen annerledes. Lån er felleseie, og skal i utgangspunktet deles likt ved skilsmisse. Det betyr at samboeren som betalte for sin eierandel med egenkapital, har krav på 75 % av verdien av boligen, mens den andre har krav på 25 %.

Søknadsplikt og regler for tiltak innenfor 100-metersbeltet langs sjøen

I Norge er det et særlig vern av 100-meterbeltet langs sjøen. Det står skrevet i loven at det særlig skal tas hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser i 100-metersbeltet langs sjøen. Tiltaket kan ikke krenke allemannsretten.

 

sameiekontrakt, korttidsutleie, setningsskader, syk i ferien, trær på naboeiendommen, mangler, båt, gaver, gjensidig testament, samboers død, samlivsbrudd, felles bolig, mangler, salg av bolig, feil og mangler, elektriske feil, tre, strandsonen, depositumspengene

 

Det er et totalt bygge- og delingsforbud i 100-metersbeltet. Dette innebærer at det ikke er lov til å oppføre, rive eller endre bygninger. Det er heller ikke lov til å gjøre terrenginngrep eller opprette og endre eiendom. Dette totalforbudet gjelder alt fra båtnaust til brygger, og påfylling av sand, for å etablere en kunstig sandstrand, eller for å vedlikeholde en allerede eksisterende sandstrand.

 

Mulig å søke om disposisjon fra forbudet

Hovedregelen er at det er byggeforbud i strandsonen. Det er kommunen som har myndighetene til å gi disposisjon og å tillate tiltak. En søknad om å få lov til å bygge i strandsonen, må derfor leveres til kommunen. Dette må gjøres i tillegg til den vanlige byggesøknad.

 

Hva må være oppfylt for å få søknaden innvilget:

Det er primært to hovedvilkår som må være innvilget for at søknaden om disposisjon skal bli innvilget.

  • Søknaden kan ikke bli godkjent om den strider med loven sitt formål og hensyn om å beskytte natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser i 100-metersbeltet langs sjøen.
  • Det må også – gjennom en helhetlig vurdering – bli vurdert om fordelene er vesentlig større enn ulempene som oppstår ved et slik vedtak.

Det vil være lettere å få gjennomslag for å erstatte eksisterende bygg, som allerede finnes i 100-metersbeltet. Omfanget av det nye tiltaket burde ikke overstige det som allerede finnens av bebyggelse.

Disposisjonssøknader kan ofte være omfattende og vanskelige å skrive. Vi anbefaler derfor at du tar kontakt med en av våre dyktige advokater. De kan bistå med en vurdering av din sak; hva du kan ha krav på, utarbeidelse av søknaden og om den er i tråd med gjeldene regelverk.

 

Tiltak som er unntatt søknadsplikten for 100-metersbeltet

Det er noen tiltak som er unntatt søknadsplikten og det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet. Om det allerede er eksistende bygg i 100-metersbeltet, som et nøst, er det lov å gjennomføre fasadeendringer uten å måtte søke til kommunene. Det vil også være lov med annet vedlikehold av allerede eksiterende bygg. Det er ikke lov å gjøre større endringer slik at bygningen får et annet formål eller bruksevne.

Ferdsel og opphold i strandsonen – hva er lov?

Å kunne ta seg en tur langs stranden eller å ta seg et rasket bad er muligheter mange i Norge verdsetter. Hva som er lov av ferdsel og opphold i strandsonen blir omtalt som allemannsretten. Det gir deg retten til å kunne gå over andre sin eiendom, telte, bade og fortøye båten innenfor 100 meter målt horisontalt fra strandlinjen.

erstatning motorsykkel

Dagens allemannsrett blir regulert av friluftsloven. Formålet til loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og å sikre allmennhetens rett til ferdsel og opphold i naturen. Det skal gis muligheten til å utøve aktivitet som er helsefremmende, trivsesskapende og miljøvennlige fritidsaktiviteter skal bevares og fremmes. Loven skiller mellom hva som er lov i innmark og hva som er lov i utmarken.

 

Hva er innmark?

Innmark defineres i loven som gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område der ferdsel vil være en utibørlig fortrengsel for eier eller bruker. I innmark kan en ferdes i den tiden bakken er frossen eller snølagt. Det er uansett et forbud mot å ferdes i innmark i tidsrommet 30. april til 14. oktober. Her kan det være lokale regler som er strenger. Ferdsel på gårdsplass eller hustomt, inngjerdet hage eller park er ulovlig hele året.

Betegnelsen hustomt vil ikke i alle situasjoner gjelde hele eiendommen. I enkelte tilfeller vil det bare være området rundt huset, eller de mest bebygde områdene som faller inn under den betegnelsen.

 

Hva er utmark?

Det står ikke noe spesifisert i loven om hva som er utmark. Loven sier bare at det som er er udyrket mark, og som ikke er innmark, er utmark. Ferdselen og oppholdet i utmark kan ikke være til utilbørlig fortrengel for andre. Utilbørlig fortrengelse er ferdel og oppholdsom som er til er en større ulempe for eieren av eiendommen. Fordi ferdelsretten har et sterkt vern, er det en streng norm før allmennsferdsel blir kvalifiser som utilbørlig.

I utgangspunktet vil all ferdsel over privateiendom være en ulempe eller fortrengelse for eieren. Det må altså mer til, som at det blir særlig stor pågang, som vil bringe med seg mye støy. Det må være snakk om en større og mer belastende ulempe for eieren, enn bare en åpenbare ulempe.

 

Ferdsel i strandsonen

Retten til å ferdes lands vannlinjen har et sterkt vern i Norge. Det er i utgangspunktet fri ferdsel i 100-metersbeltet langs sjøen, så lenge området ligger i utmarken. Allmennheten kan ferdes til fots gjennom hele året, hensynsfull og med tilbørlig varsomhet. I enkelte situasjoner kan eieren av tomten ha plassert benker, solsenger eller lignende helt inntil sjøen. Området kan da lignes mer innmark enn utmark. Det skal mer til for at et område i 100-meterbeltet skal bli kvalifisert som innmark. Så at små møbler blir plassert er ikke tilstrekkelig.

Om det finnes alternative stier som kan benyttes, og som vil være til mindre bry for eieren, kan eieren da pålegge allmennheten å bruke denne? Den særegne opplevelsen ved å kunne bevege seg langs sjøen ved strandkanten, er det sentrale ved bruken av en kyststi. At det finnes alternative stier vil ikke ha noe å si, med mindre den alternative stien også kan sies å oppfylle den samme følelsen av å oppleve omgivelsene. Formålet med å gå på en kyststi er ikke å komme seg fra A til B, men å få oppleve omgivelsene og rekreasjon.

 

Bading i strandsonen

Bading i strandsonen må foregå i rimelig avstand fra bebyggelsen. Friluftsloven gir tillatelse til å bade fra hav og vassdrag, enten fra strand/berg i utmark eller fra båten på sjøen. Loven har ikke bestemt noe minimumsgrense for hvor nær en kan bade, men en kan ikke forstyrre beboernes fred ved å være til utilbørlig fortrengsel eller ulempe.

 

Rasting og telting i strandsonen

Rasting, overnatting og liknende kan bare skje i utmark, om det ikke er til utilbørlig fortrengelse eller ulempe for andre. Et telt kan ikke settes så nære et hus eller annet, slik at det er forstyrrende for beboernes fred, og aldri nærmere enn 150 meter fra bebodd hus.

Det er ikke lov å oppholde seg lenger enn to døgn av gangen uten eierens eller brukerens samtykke. Dette gjelder ikke om området er fjernt fra bebyggelsen, med mindre oppholdet kan medføre naturen nevneverdig skade eller ulempe.

 

Landsetting og fortøying av båt, samt overnatting

Det er lov å dra båten i land på en strandstrekning i utmarken. Det er også lov å feste seg til steiner, trær og annet, om dette ikke kan gjøre skade på naturen. Landsettingen og fortøyningen kan kun skje i en kortere periode. Det er også lov å ta i bruk private bøyer og bolter, om det ikke foreligger forbud fra eier. All landsetting og fortøyning må skje uten utilbørlig fortrengsel for eieren eller brukeren.

Det er IKKE tillatt å benytte en privateid brygge uten tillatelse fra dets eier, hverken til bading, soling eller fortøyning/landsetting av båt.

 

Betydningen av historisk bruk

Har det noe å si at “slik har det alltid vært”? Allemannsretten er knyttet til utmarken og ikke til den faktiske utøvelsen ved at folk benytter stier, bader eller telter på bestemte plasser. Det at ingen tidligere har benyttet seg av allemannsretten eller at en slutter å benytte seg av den betyr ikke at retten til å ferdes og å oppholde seg i området faller bort.

 

Ta kontakt!

Reglene om allemannsretten kan være kompliserte og vanskelig å få kontroll på. Ta kontakt med en av våre dyktige advokater, så kan vi hjelpe deg med å vurdere din sak. Vi kan bistå i vurderingen om hva som er utilbørlig fortrengsel og hva som er innenfor det en må tåle.

 

Har du fått et nabovarsel om naboens byggeplaner som påvirker deg?

Når en ønsker å sette i gang planting, graving, bygging eller annet tiltak på egen eiendom som vil være til skade eller ulempe for naboen, må det sendes et nabovarsel. Nabovarsel skal sendes til de nærmeste naboene, gjenboere og andre som kan bli berørt av byggeplanene.

Ryggskade yrkesskade

Hovedregelen

Hovedregelen på det privatrettslige området er at en selv kan råde over egen eiendom. Denne råderetten kan ikke gå på bekostning for naboene. Nabovarselet må sendes før søknaden om byggetillatelse sendes til kommunene. Det er tiltakshaveren som ønsker å iverksette tiltaket som skal sende nabovarselet. Nabovarselet må inneholde en beskrivelse av det planlagte tiltaket. Den må inneholde tilstrekkelig med informasjon, slik at naboen kan foreta en riktig vurdering om eventuelle skader eller ulemper som kan forekomme.

Nabomerknad som svar på nabovarsel

Hvis du mener at tiltaket vil ha en negativ påvirkning på deg og din eiendom, kan du sende en nabomerknad. Det er ikke noe minimums krav til hvor stor skade eller ulempe det må være fare for før en nabomerknad kan sendes. Nabomerknader skal sendes til tiltakshaveren. Når tiltakshaveren sender byggesøknaden til kommunen skal eventuelle nabomerknadene følge med.

Naboene har som regel en svarfrist på minimum to uker, denne kan være lenger om noe annet er avtalt. Fristen gjelder fra tidpsunktet naboen mottok nabovarselet, og tilstrekkelig informasjon var gitt. Har man ikke overholdt tidsfristen, har man mistet sin mulighet til å ha komme med innvendinger.

Kan jeg få tiltaket stanset?

En nabomerknad kan være en klage på at tiltaket strider med krav som følger av plan- og pyggningsloven eller gjeldene reguleringsplaner. En kan også klage om tiltaket strider med privatrettslige regler. Naboloven (Granneloven) regulerer forholdet mellom naboer. Loven oppstiller en tålegrense for hva naboer burde tåle, den såkalte tålegrensen. For at tålegrensen skal være oversteget må det være snakk om en stor og vesentlig ulempe. Det kan være vrient å vite hvor grensen går, og om når tålegrensen er oversteget. Ta kontakt for et uforpliktende møte, slik at vi kan bistå i vurderingen av din sak.

Økte kostnader er som hovedregel utleiers egen risiko

Strømprisene og andre utgifter har den siste tiden økt betraktelig, og mange utleiere ønsker at leietaker skal ta regningen gjennom økte leiekostnader. Men har utleier lov til dette?

Hva er fusk

Økte kostnader

Husleieloven har egne regler for endring av leiesummen i løpende leieforhold. Leiesummen kan kun endres på tre forskjellige måter. Leiesummen kan enten endres ved indeksregulering, tilpasning til gjengs leie eller gjennom avtale mellom partene. Siden økte utgifter i forbindelse med for eksempel økte strømkostnader eller stigende felleskostnader ikke er relevant verken for indeksregulering eller tilpasning til gjengs leie, er det eneste alternativet for å øke leiekostnadene en avtale mellom leietaker og utleier. Dette betyr at økte kostnader som hovedregel er utleiers egen risiko.

Hva står i leiekontrakten?

Det er viktig at du sjekker leiekontrakten ettersom det er det som står i leiekontrakten som regulerer leieforholdet. Hvis det for eksempel er tatt høyde for økte strømutgifter i leiekontrakten, må du som leietaker innrette deg etter dette.

Når kan utleier øke husleien?

Leiesummen kan enten endres ved indeksregulering, tilpasning til gjengs leie eller gjennom avtale mellom partene. Det er ikke anledning til å kreve husleien justert etter konsumprisindeksen oftere enn en gang i året. Husleien kan heller ikke justeres mer enn konsumprisindeksen, selv om for eksempel utleier synes felleskostnadene, de kommunale avgiftene eller strømprisene har økt mer enn antatt. Utleier skal varsle leietaker minst en måned før en indeksregulering trer i kraft.

Hva gjelder tilpasning til gjengs leie, kan begge parter kreve at husleien settes tilsvarende gjennomsnittsleien av lignende leieforhold. Tilpasning til gjengs leie kan bare kreves når leieforholdet har vart i minst to år og seks måneder. Endring av leien etter dette alternativet kan tidligst settes i verk seks måneder etter at det er framsatt skriftlig krav om det, og tidligst ett år etter at tidligere endring av leien ble satt i verk.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om leieforhold. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Naboeiendom – hvem er nabo i lovens forstand?

Hovedregelen i norsk rett er at en fritt kan utnytte sin eiendom, til det bruk en selv ønsker. Naboloven § 2 setter opp en grense for hva naboene må tåle. Når en har påført naboeiendommen en skade eller ulempe som er urimelig eller unødvendig er tålegrensen oversteget. Det kan være snakk om ulemper som lukt, røyk eller lyd eller mer fysiske skader. Men hva er egentlig en naboeiendom? Og hvem faller inn under begrepet nabo?

 

Naboloven ble laget for å verne naboeiendommene og de som bor der mot unødvendig støy og andre plager og skader på eiendommen. Det er derfor klart at personer som skal kunne kvalifiseres som nabo må ha en tilknytning til den faste naboeiendommen som er påført skade eller ulempe. Ved å være eier, eller leier av eiendommen har en den nødvendige tilknytningen.

Hvilke eiendommer faller inn under begrepet naboeiendom

Skaden eller ulempen må som sagt stamme fra to forskjellige faste eiendommer, med forskjellig bruksnummer. Der den ene er årsaken til skaden/ulempen og den andre er mottaker av skaden/ulempen. Tvister mellom eier og leietaker og borettslag faller utenfor det naboloven dekker. Grenser eiendommene til hverandre, er det klart at det er tale om naboeiendommer, men at eiendommene grenser mot hverandre er ikke et krav.

Det sentrale er at eierne eller eiendommene bli påvirket av den plagsomme handlingen eller virksomheten. Blir de påvirket i stor grad vil de kunne bli kvalifisert som nabo. Et eksempel er at støy fra en eiendom kan plage flere enn bare de grensende eiendommene, er støyen høy nok kan den påvirke flere i et boligområde. Da vil alle de plagde eiendommer kvalifiseres som naboeiendom og nabo.

 

Krav om at eiendommer grenser mot hverandre

Som beskrevet over så er det ikke et absolutt krav om at eiendommene deler eiendomsgrense for at de kan falle under definisjonen nabo og naboeiendom. Men i enkelte tilfeller er det snakk om bare de eiendommer som grenser mot hverandre. Naboloven § 4 og § 3 er eksempler på to paragrafer der eiendommene, som hovedregel, må grense mot hverandre. Paragrafene handler henholdsvis om avstanden mellom nabogrensen og åpninger i veggen og om trær og busker.

 

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring