I enkelte tilfeller kan det lønne seg å slå sammen sameier. I denne artikkelen vil du få en oversikt over hva man må huske på under planleggingen av en sammenslåing, samt hvilke krav eierseksjonsloven stiller til denne prosessen.

Hvorfor slå sammen sameier?
Utbygging av større boligprosjekter gjennomføres gjerne over tid, med to eller flere runder med salg og bygging. For at utbyggeren skal ha den nødvendige kontroll, organiseres ofte de ulike boligblokkene i ulike eierseksjonssameier. Hver av disse sameiene vil trenge sitt eget styre, sin egen økonomi med tilhørende behov for regnskapsfører og vil over tid kunne ende opp med avvikende vedtekter. Dette vil være både dyrt og tidkrevende, og det vil derfor i mange tilfeller være gunstig å slå sammen sameiene.
Ofte deler flere sameier på veier, utearealer og parkeringsplasser. Når flere sameier med ulike styrer og vedtekter skal samarbeide om driften av slike områder, kan driften bli komplisert. Å slå sammen sameier vil derfor kunne medføre bedre organiserte enheter og enklere drift. Ved større sameier vil man også kunne få stordriftsfordeler som lavere drifts- og vedlikeholdskostnader, samt bedre pris på innkjøp av eksterne tjenester.
Hva må man tenke på om man vurderer å slå sammen sameier?
Om man vurderer å slå sammen sameier er det viktig å se på sameiebrøkene i de sameiene som vurderes slått sammen. Brøken i et sameie er viktig fordi den gir uttrykk for hvilken eierandel hver enkelt seksjonseier har. Selv om man slår sammen flere sameier skal seksjonseierne beholde sin relative verdi i det nye sameie. Det er derfor viktig at man sammen finner en måte å regulere dette på i det nye sameiet. Kommer man ikke til enighet er utgangspunktet i eierseksjonsloven at man fastsetter brøken etter areal.
Sammenslåing av sameier
Før sammenslåing av to eller flere sameier er det viktig å planlegge prosessen godt og gi informasjon til seksjonseierne i god tid. For at sameier skal kunne slås sammen må det fattes et vedtak i årsmøtet til hvert enkelt sameie. Eierseksjonsloven oppstiller minstekrav til hva som skal være med i innkallingen, samt skje under et slikt årsmøtet. Det stilles for eksempel krav til at seksjonseierne skal få tilstrekkelig informasjon til å ta et velbegrunnet valg om sammenslåing. Det kreves således at det fremlegges informasjon om hvordan sameiebrøken vil bli, samt hvilke vedtekter som vil gjelde. Regnskapet for hvert enkelt sameie som skal være med på sammenslåingen må også fremlegges.





