Beskatning og valg av selskapsform

De fleste virksomheter som brukes i dag er enten enmannsforetak, deltagerliknet selskap eller aksjeselskap. Når du skal starte eget firma er det i praksis en av disse tre du vil ende opp med. Det finnes flere ulike typer deltagerliknede selskaper som IS (indre selskap), DA (Delt ansvar), og ANS (ansvarlig selskap), men skattemessig behandles disse oftest likt.

Næringsinntekt og beskatning

I utgangspunktet beskattes næringsinntekt med omkring halvparten av det du tjener inn, uansett hvilken type selskap du velger. Valg av selskapsform har også betydning for endel andre viktige spørsmål. Hvem har risiko for firmaets gjeld, og hva med trygderettigheter og rettigheter som ansatt osv.

Direkte og indirekte beskatning

Skattesystemet består av direkte skatter og indirekte skatter. Inntektsskatten, formueskatten og arveavgift er direkte skatter, mens moms og særavgift (f.eks. bilavgift) er indirekte skatt.

Det er viktig å kjenne til begrepet alminnelig inntekt. I utgangspunktet er alminnelig inntekt det samme som virksomhetens overskudd, og firmaet beskattes for sitt overskudd. I tillegg til begrepet alminnelig inntekt som altså er selskapets nettoinntekt, er begrepet personinntekt. Personinntekt er en bruttoinntekt.

Nøytralitetsprinsippet

Det skal ikke ha noen skattemessig betydning hvilken selskapsform du velger. Likevel har valg av selskapsform betydning på mange måter.

Skatteloven § 5-30 sier «fordel vunnet ved virksomhet omfatter blant annet fordel vunnet ved omsetning av varer og tjenester, realisasjon av andre formuesobjekter i virksomheten og avkastning av kapital i virksomheten».

Utgangspunktet er dermed salgsinntekter fra salg av varer og tjenester, salg av ting selskaper eier og kapitalinntekter. Alt som ikke er fritidssysler eller begrenset utleie av fast eiendom blir fort å anse som virksomhetsinntekter.

Vi har i dag en skatteordning som bygger på skjermingsmetoden. Den er litt forskjellig etter hva slags selskap man har. Tanken er at kapitalavkastning skal skjermes slik at en eier ikke skattes hardere på å investerer i egen virksomhet enn ved å sette pengene i banken. Det ville vært urimelig om en eier som setter penger inn i egen bedrift skulle betale toppskatt og trygdeavgift av egne penger. Den kapitalavkastningen som går ut over skjermingen blir derimot beskattet like hardt som andre arbeidsinntekter. Den inntekten som blir skjermet får bare 28% skatt (alm. inntekt).

Endre selskapsform – realisasjon – beskatning

Hvis du ønsker å endre selskapsform skal dette i utgangspunktet anses som realisasjon. I praksis er det ikke slik. Det er svært mange muligheter til å endre selskapsform uten at det utløser skatt. Dette er praktisk hvis du har drevet et enkeltmannsforetak og ønsker å gå over til et AS.

Derimot er det ikke like enkelt å gå andre veien fra et AS til et deltagerliknet selskap eller et enmannsforetak. Derimot kan du ofte bruke reglene om skattefri fisjon og skattefri fusjon ved selskaper. Normalt er dette greit hvis selskapet overdrar alle sine eiendeler og forpliktelser. Det skal foreligge skattemessig kontinuitet. Fisjon betyr å dele opp selskapet i flere selskaper, mens fusjon er å slå sammen flere selskaper til et.

Håndverkertjenester

Hvordan går du frem om håndverktjenesten ikke går som planlagt.

Hva sier loven om erstatning

Dersom jobben ikke går som planlagt, resultatet ikke blir som avtalt eller det i etterkant viser seg at det foreligger feil og mangler, kan det gi deg rett på prisavslag, erstatning eller heving.

Etter renovering eller oppussing kan det ofte avdekkes mangel på resultatet, en mangel etter loven eller etter det som er avtalt.
Hvis resultatet ikke er i samsvar med det som ble opplyst i avtalen, eller under markedsføringen, kan det også foreligge mangel.

 

Frist for reklamasjon på håndverkertjenester

Den enkelte er forpliktet til å reklamere, dvs. melde i fra, når det avdekkes feil og mangler.
I tråd med håndverktjenesteloven § 22 må mangelen påberopes innen «rimelig tid» etter at den ble oppdaget, eller etter at den enkelte burde ha oppdaget mangelen.
Fristen er relativ og må vurderes ut ifra det konkrete forhold. På samme måte som forbrukerkjøp settes fristen gjerne til 2 måneder etter at mangelen ble oppdaget.

Bestemmelsen setter også noen absolutte frister på 2 og 5 år, alt etter hvor lenge tjenesten er ment å vare ved vanlig bruk.
I tillegg til frister for reklamasjon stilles det også krav til dens innhold.

Informasjonssvikt

Som pasient har du mange rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven. I tillegg har du et viktig vern etter pasientskadeloven.

Når legen har vurdert at det er flere måter å behandle sykdommen din på, har han eller hun en plikt til å gi deg informasjon om disse alternativene. Skjer ikke dette, kan det være en svikt ved helsehjelpen som kan gi rett til erstatning.

 

Informasjonssvikt i helsetjenesten

En sak som nylig ble behandlet av Høyesterett viser en pasient som kom til legen sin med brystsmerter. Han skulle utredes for hjerteflimmer. Under samtalen vurderte legen at det å informere om at behandling med blodfortynnende medisiner for å forebygge et eventuelt hjerneslag, ikke var nødvendig. Pasienten fikk senere et alvorlig hjerneslag, som ikke ble ansett å ha sammenheng med smertene i brystet.

Høyesterett var samstemte i at valget legen tok om å ikke rådgi pasienten mer, var en svikt ved helsehjelpen etter pasientskadeloven § 2 (1) bokstav a. Alle vilkår for erstatning var imidlertid ikke oppfylt og pasienten fikk ikke erstatning.

Hva som skal til

Høyesterett anerkjenner at informasjonssvikt fra helsetjenesten fortsatt kan være grunnlag for erstatningsansvar. Som pasient er det derfor viktig å være oppmerksom på at legen skal legge til rette for at du skal kunne velge mellom de ulike medisinske behandlingsmetoder. At du har krav på slik informasjon følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2.

Det vil derfor etter Høyesterett sitt syn blant annet foreligge informasjonssvikt

«..dersom legen mot beste helsefaglige skjønn unnlater å orientere pasienten om alternative behandlingsformer eller risikoforhold ved en undersøkelse eller behandling. I den utstrekning det foreligger årsakssammenheng, bør skade som følge av mangel på slik informasjon, også gi grunnlag for erstatning». 

Diffuse lidelser i møte med NAV

Av og til kan man kjenne seg unormalt sliten eller tungpustet uten spesiell grunn. For andre handler det om ubehaget som følger med konflikter på arbeidsplassen eller en belastende hjemmesituasjon. I begge tilfeller kan påkjenningen over tid bli så stor at det utvikler seg til sykdom på en slik måte at man kan ha rett til ytelser fra NAV.

Flere regelsett om sykdom

For å ha rett til ytelser fra folketrygden, for eksempel sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, er gjerne det første vilkåret som vurderes om du hadde en sykdom da du søkte ytelsen. Men hva innebærer det å være syk i folketrygdlovens forstand?

Hvilke krav som stilles

Sykdomsbegrepet er dynamisk. Det betyr at det utvikler seg i takt med hvor langt legevitenskapen er kommet, og hva denne til enhver tid definerer som sykdom. Både ME og fibromyalgi er eksempler på mer diffuse lidelser som i dag aksepteres som diagnoser.

Har man en anerkjent medisinsk diagnose, er kravet til sykdom som oftest oppfylt. Men også sykdomslignende symptomer kan oppfylle kravet til sykdom i noen tilfeller. Det kreves da at legen har gjort funn som tyder på sykdom, men hvor funnene ikke fullt ut er tilstrekkelig til å sette en medisinsk diagnose.

I en sak fra 2018 viste Høyesterett til «Faglig veileder for sykmeldere» som var utarbeidet av Helsedirektoratet. I denne saken hadde kvinnen diagnosen P02 «psykisk ubalanse situasjonsbetinget» på grunn av en syk sønn og konflikt på arbeidsplassen. I tråd med veiledningsmanualen uttalte Høyesterett generelt at det måtte foretas

«[…]  en individuell vurdering av tilstanden, og at psykiske reaksjoner på grunn av ytre belastninger kan utvikle seg på en slik måte at de gir symptomtrykk og funksjonstap på linje med sykdom»

I slike saker har det altså stor betydning hvordan legene har beskrevet symptomer og funksjonsnivå hos pasienten. Det kan dermed være lurt å kontakte en advokat som har erfaring med å tolke og bedømme legeerklæringer for å få den beste bistanden.

Sorgreaksjoner og sykdom i nær familie

Mange ganger kan man oppleve sterke livspåkjenninger på grunn av at noen som står en nær, blir syk eller skadet. Dette vurderes ofte som naturlige reaksjoner, og det skal en del til før dette regnes som egen sykdom etter folketrygdloven. Men da vil man kunne ha rett til andre ytelser, slik som omsorgs- eller pleiepenger.

Når det gjelder reaksjoner på andres dødsfall, anses dette normalt ikke som sykdom hos en selv. I enkelte tilfeller kan likevel den psykiske reaksjonen bli så sterk at tilstanden vurderes som sykdom som gir rett til sykepenger. Dette må vurderes individuelt i hver sak.

Ønsker du å bli orientert om regelverket eller hjelp for å få vurdert din sak, kan vi enkelt kontaktes.

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

Hvor mye skal betales i obligatorisk tjenestepensjon

På hver ansatt trekker du fra grunnbeløpet før du  betaler inn den obligatoriske tjenestepensjon

Hva er obligatorisk tjenestepensjon?

Under 1 G:

Det er bare inntekt over 1 G som teller med som grunnlag.
Det følger direkte av loven.
Det betyr at du kan trekke fra 1 G som du ikke betaler OTP av. G betyr grunnbeløpet.

Over 12 G

Det skal ikke betales pensjon av inntekt over 12 G.

Fødselspermisjon

Ansatte som er i lovbestemt permisjon skal fortsatt være medlem av ordningen med OTP.
Det som blir grunnlaget er det virksomheten betaler (hvis den betaler den ansatte noe i permisjonstiden ut over det NAV dekker),  men ikke av det NAV betaler til den ansatte i permisjon.
Det koster altså ikke virksomheten noe, men du kan ikke slette vedkommende fra ordningen.

Frivillig permisjoner

Disse meldes ut av ordningen.

Provisjonslønn

Dette er mer komplisert. Etter OTP loven § 4 skal det betales inn 2 % av «den lønn den enkelte mottar fra foretaket i løpet av året».
Spørsmålet er hva som anses som lønn i denne sammenheng.
Det finnes ingen nærmere definisjon i OTP-loven om dette. Det er derfor endel tolkningstvil her.

Det følger av siste ledd i bestemmelsen at det kan lages en forskrift med nærmere regler om «utfylling og avgrening» av bestemmelsene.
Hva som er «utfylling» og hva som er en ny regel er ikke like lett å svare på.
Det er gitt en slik forskrift som heter: F30.06.2006 nr. 870 Forskrift om innskuddspensjonsordninger, som skal oppfylle minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Forskriftene inneholder imidlertid ingenting om hva som skal anses som lønn.

I innskuddspensjonsloven § 5-5 er det en nærmere angivelse av begrepet «lønn».
§ 5-5. Beregning av lønn
(1) Ved anvendelsen av reglene i §§ 5-2 til 5-4 skal som et medlems lønn regnes den lønn medlemmet mottar fra foretaket i løpet av innskuddsåret.
Det skal ses bort fra lønn over 12 G.
(2) I innskuddsplanen kan det fastsettes at
a. det for alle medlemmers lønn skal ses bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg,
b. siste års lønn skal legges til grunn,
c. det skal brukes et normert lønnsgrunnlag for en eller flere grupper av medlemmer, med mindre dette gir et vesentlig annet resultat enn om hvert enkelt medlems lønn legges til grunn,
d. det skal ses bort fra en andel av lønnen på inntil 10 prosent, med mindre innskuddsplanen inneholder bestemmelse som nevnt i bokstav a.

 

Skilsmisse og firma

Vi har de siste årene hatt svært mange skifteoppgjør der en av partene eier et firma eller en næringsvirksomhet. Mange av disse ektefellene har ingen avtale og heller ikke noen ektepakt med særeie.

Skifteoppgjør for firmaeiere

Mange ulike situasjoner

Noen eide en forretning eller et firma før man ble gift, mens andre har etablert eller startet firma mens man er gift.

De største problemene kommer i de sakene der man eier et firma før man gifter seg. man skal da gjerne foreta såkalt skjevdeling. Det kan også hende at man har arvet i løpet av ekteskapet. Både det man hadde før man giftet seg og det man har arvet under ekteskapet er gjenstand for skjevdeling. Det er her ekteskapsloven § 59 som regulerer dette. Les mer om skilsmisse her.

Spørsmålet er dermed store verdier kan «klart føres tilbake til» den næringsvirksomheten som ektefellen eide ved ekteskapsinngåelsen?

Det er viktig å være klar over at dette er en verdiregel og ikke en gjenstandsregel. Det betyr at det er verdien av firmaet eller butikken man kan holde utenfor skiftet og ikke selve firmaet som sådan. Mange blander dette sammen og det gjør til og med enkelte advokater.

Beskatning og valg av selskapsform

De fleste virksomheter som brukes i dag er enten enmannsforetak, deltagerliknet selskap eller aksjeselskap. Når du skal starte eget firma er det i praksis en av disse tre du vil ende opp med. Det finnes flere ulike typer deltagerliknede selskaper som IS (indre selskap), DA (Delt ansvar), og ANS (ansvarlig selskap), men skattemessig behandles disse oftest likt.

Vet du hva som inngår i reglene for selskapsrett?

Næringsinntekt og beskatning

I utgangspunktet beskattes næringsinntekt med omkring halvparten av det du tjener inn, uansett hvilken type selskap du velger. Valg av selskapsform har også betydning for en del andre viktige spørsmål. Hvem har risiko for firmaets gjeld, og hva med trygderettigheter og rettigheter som ansatt osv.

Direkte og indirekte beskatning

Skattesystemet består av direkte skatter og indirekte skatter. Inntektsskatten, formueskatten og arveavgift er direkte skatter, mens moms og særavgift (f.eks. bilavgift) er indirekte skatt.

Det er viktig å kjenne til begrepet alminnelig inntekt. I utgangspunktet er alminnelig inntekt det samme som virksomhetens overskudd, og firmaet beskattes for sitt overskudd. I tillegg til begrepet alminnelig inntekt som altså er selskapets nettoinntekt, er begrepet personinntekt. Personinntekt er en bruttoinntekt.

Nøytralitetsprinsippet

Det skal ikke ha noen skattemessig betydning hvilken selskapsform du velger. Likevel har valg av selskapsform betydning på mange måter.

Skatteloven § 5-30 sier «fordel vunnet ved virksomhet omfatter blant annet fordel vunnet ved omsetning av varer og tjenester, realisasjon av andre formuesobjekter i virksomheten og avkastning av kapital i virksomheten».

Utgangspunktet er dermed salgsinntekter fra salg av varer og tjenester, salg av ting selskaper eier og kapitalinntekter. Alt som ikke er fritidssysler eller begrenset utleie av fast eiendom blir fort å anse som virksomhetsinntekter.

Vi har i dag en skatteordning som bygger på skjermingsmetoden. Den er litt forskjellig etter hva slags selskap man har. Tanken er at kapitalavkastning skal skjermes slik at en eier ikke skattes hardere på å investerer i egen virksomhet enn ved å sette pengene i banken. Det ville vært urimelig om en eier som setter penger inn i egen bedrift skulle betale toppskatt og trygdeavgift av egne penger. Den kapitalavkastningen som går ut over skjermingen blir derimot beskattet like hardt som andre arbeidsinntekter. Den inntekten som blir skjermet får bare 28% skatt (alm. inntekt).

Endre selskapsform – realisasjon – beskatning

Hvis du ønsker å endre selskapsform skal dette i utgangspunktet anses som realisasjon. I praksis er det ikke slik. Det er svært mange muligheter til å endre selskapsform uten at det utløser skatt. Dette er praktisk hvis du har drevet et enkeltmannsforetak og ønsker å gå over til et AS.

Derimot er det ikke like enkelt å gå andre veien fra et AS til et deltagerliknet selskap eller et enmannsforetak. Derimot kan du ofte bruke reglene om skattefri fisjon og skattefri fusjon ved selskaper. Normalt er dette greit hvis selskapet overdrar alle sine eiendeler og forpliktelser. Det skal foreligge skattemessig kontinuitet. Fisjon betyr å dele opp selskapet i flere selskaper, mens fusjon er å slå sammen flere selskaper til et.

Holdingselskap og konsern

Når vi hadde delingsmodellen ble det opprettet mange holdingselskaper og disse eksisterer fortsatt i dag. Mange har dermed et selskap som eier driftsselskapet. Hvis holdingselskapet eier mer enn 90% av datterselskapet, anses det å være et konsern. Fordelen er da at driftsselskapet kan overføre konsernbidrag til morselskapet eller overføre eiendeler mellom selskapene uten beskatning. Konsernbidrag kan da gis i stedet for utbytte fra driftsselskapet.

 

Rettshjelpsdekning

Når kan du få dekning av en rettshjelpsforsikring?

Når har du krav på rettshjelpsdekning?

I hvilke forsikringer kan du ha rettshjelpsdekning

Rettshjelpsdekning er en del av de vanlige tingforsikringer, så som hus/fritidsboligforsikring, innboforsikring, bil/båtforsikring, reiseforsikring, landbruksforsikring og byggeforsikring.
For spesifikke tingforsikringer som hus/fritidsboligforsikring og bil/båtforsikringer er det kun tvister vedrørende de forsikrede eiendommene eller kjøretøyene som dekkes. Når det gjelder rettshjelp under innboforsikringen er det tvist som privatperson som dekkes. Dette vil kunne være tvist som følge av personskader, kjøpstvister, tvist om leiekontrakt, tvist om oppfyllelse av kontrakter m.m.

Når kan du få dekning av en rettshjelpsforsikring

Utgangspunktet for å få dekning under en rettshjelpsforsikring er at det må være oppstått en tvist. En tvist foreligger når et krav som er fremsatt er bestridt, helt eller delvis. Det er ikke noe krav om skriftlighet, også muntlige avslag medfører tvist. Ved lengre passivitet vil også tvist kunne anses for oppstått.

Ikke alle tvister kan kreves dekket under rettshjelpsforsikringen

De vanligste unntak er unntak for arv- og familietvister samt tvister vedrørende yrke/erverv. For tvist vedrørende fast eiendom, dekkes kun tvist i forbindelse med den eiendom rettshjelpsforsikringen gjelder, og ikke tvist om annen fast eiendom. Unntak fra dette har du i kjøp – og salgssituasjoner hvor reglene er litt annerledes.

Klage og erstatning ved pasientskader

Klage på pasientskade

Du kan klage på skader oppstått ved medisinsk behandling utført av helsepersonell. Både offentlige og private helseinstitusjoner er nå omfattet av ordningen med pasientskadeerstatning.

Erstatningsreglene for pasientskader bygger på tre grunnleggende forutsetninger; det må foreligge et økonomisk tap, skaden må skyldes behandlingssvikt og det må være årsakssammenheng mellom skaden og behandlingssvikten.

 

Økonomisk tap

Et økonomisk tap oppstår for det første hvis du opplever et inntektstap. Dette kan for eksempel oppstå hvis du blir borte fra jobben en lengre periode eller du går glipp av annen inntekt. Husk at eventuelle trygdeinntekter, forsikringsutbetalinger eller lignende som kommer i stedet for inntekten din, går til fradrag i det eventuelle tapet.

Videre kan du ha et økonomisk tap i form av blant annet (økte) utgifter til legebehandling, medisiner eller transport. Du kan også få dekket utgifter til arbeid i hjemmet.

I tillegg kan du ha krav på det som kalles menerstatning. Her beregnes erstatningsbeløpet ut ifra hvor stor varig medisinsk skade du har blitt påført.

Dersom du har hatt et økonomisk tap, og det foreligger en svikt ved behandlingen, er det et vilkår at selve tapet ditt skyldes behandlingssvikten.

Behandlingssvikt

Behandlingssvikt foreligger når den behandlingen du har fått, ikke er i tråd med alminnelige medisinske retningslinjer og prinsipper. Dette noe kryptiske begrepet betyr på godt norsk at det må være gjort en feil fra legen eller annet helsepersonell som har behandlet deg. Slik feil, eller svikt, kan oppstå ved undersøkelse, diagnostisering, behandling og oppfølging.

Dersom legen oppdager en sykdom på et senere tidspunkt enn da han eller hun burde ha oppdaget den, kan dette utgjøre et grunnlag for erstatning. Svikt kan også oppstå dersom legen opererer feil fot (ja, det kan faktisk skje!) eller gjør en annen form for feil under operasjonen.

En form for svikt er det også hvis du ikke har fått tilstrekkelig informasjon om inngrepet/behandlingen og mulige konsekvenser før inngrepet skal foretas. Dette er særlig aktuelt ved operasjoner og bivirkninger av medisiner. Dette skyldes at man vanligvis skal kunne velge fritt om man ønsker å gjennomgå behandlingen eller ikke. Det er da viktig å vite hvilke konsekvenser behandlingen kan ha, slik at man kan vurdere om utsiktene til bedring er verdt den risikoen som inngrepet tross alt innebærer.

I enkelte særlige tilfeller kan man også ha krav på erstatning selv om det ikke er skjedd en svikt i behandlingen. Dette kan være aktuelt dersom man har fått en særlig stor eller særlig uventet skade. Husk at dette er en unntaksregel som bare gir erstatning i helt spesielle tilfeller.

Følgene av infeksjoner som oppstår i forbindelse med for eksempel operasjoner gir dessuten rett til erstatning.

 

Arbeidskontrakt

Hva er egentlig dine rettigheter når det kommer til en arbeidskontrakt?

Hvor godt har du satt deg inn i din arbeidskontrakt?

Uenighet om innhold i arbeidskontrakter

Arbeidsmiljøloven forutsetter som nevnt at en rekke punkter er regulert i arbeidsavtalen. Avtalen skal bl.a.
Regulere hvor arbeidet skal finne sted, tittel/arbeidsbeskrivelse, starttidspunkt for arbeidsforholdet, evt. Prøvetidsbestemmelser, lønn, oppsigelsesfrister, ferie og feriepenger og arbeidstid mv.
Det kan lett oppstå uenigheter mellom arbeidstaker og arbeidsgiver hva gjelder innholdet i arbeidsavtalen.

Dette vil særlig komme på spissen ved en eventuell avslutning av arbeidsforholdet.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring