Informasjonssvikt

Som pasient har du mange rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven. I tillegg har du et viktig vern etter pasientskadeloven.

Når legen har vurdert at det er flere måter å behandle sykdommen din på, har han eller hun en plikt til å gi deg informasjon om disse alternativene. Skjer ikke dette, kan det være en svikt ved helsehjelpen som kan gi rett til erstatning.

Informasjonssvikt i helsetjenesten

En sak som nylig ble behandlet av Høyesterett viser en pasient som kom til legen sin med brystsmerter. Han skulle utredes for hjerteflimmer. Under samtalen vurderte legen at det å informere om at behandling med blodfortynnende medisiner for å forebygge et eventuelt hjerneslag, ikke var nødvendig. Pasienten fikk senere et alvorlig hjerneslag, som ikke ble ansett å ha sammenheng med smertene i brystet.

Høyesterett var samstemte i at valget legen tok om å ikke rådgi pasienten mer, var en svikt ved helsehjelpen etter pasientskadeloven § 2 (1) bokstav a. Alle vilkår for erstatning var imidlertid ikke oppfylt og pasienten fikk ikke erstatning.

Hva som skal til

Høyesterett anerkjenner at informasjonssvikt fra helsetjenesten fortsatt kan være grunnlag for erstatningsansvar. Som pasient er det derfor viktig å være oppmerksom på at legen skal legge til rette for at du skal kunne velge mellom de ulike medisinske behandlingsmetoder. At du har krav på slik informasjon følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2.

Det vil derfor etter Høyesterett sitt syn blant annet foreligge informasjonssvikt

“..dersom legen mot beste helsefaglige skjønn unnlater å orientere pasienten om alternative behandlingsformer eller risikoforhold ved en undersøkelse eller behandling. I den utstrekning det foreligger årsakssammenheng, bør skade som følge av mangel på slik informasjon, også gi grunnlag for erstatning”. 

Er det årsakssammenheng mellom skaden og informasjonssvikten?

I denne type saker er det ofte spørsmål om årsakssammenhengen mellom informasjonssvikten og skaden. Pasientskadenemnda hevdet blant annet at de merskadene som oppsto ved hjerneslaget i denne saken var en for fjern og avledet følge av informasjonssvikten.

Dommerne var uenige om spørsmålet om det var tilstrekkelig sammenheng mellom informasjonssvikten og skaden.

Høyesteretts flertall (3 dommere) konkluderte med at det ikke var årsakssammenheng mellom informasjonssvikten og de skadevirkningene pasienten fikk av hjerneslaget, og pasienten fikk derfor ikke erstatning. Mindretallet (2 dommere) konkluderte med at det var årsakssammenheng. Dette viser at årsaksvurderingene kan være juridisk kompliserte i denne typen saker. Årsakssammenheng har ikke samme betydning i jussen som i dagligtalen, og det kan være nyttig å rådføre seg med advokat.