Nylig var en sak om fast bosted og samvær for to barn oppe i Romerike og Glåmdal tingrett. Ved bistand fra oss fikk moren medhold i at barna skulle ha fast bosted hos henne. Videre kom retten frem til at far hadde rett til samvær med datteren annenhver helg og i ferier.
Situasjonen etter bruddet
Da barna var 8 og 5 år tok forholdet mellom foreldrene slutt. Etter bruddet hadde barna delt bosted. Etterhvert begynte foreldrene å samarbeide dårlig og det ble et høyt konfliktnivå mellom dem. Det gjorde at barna, særlig sønnen, ikke ville ha noe med faren sin å gjøre. To år etter bruddet hadde barna nesten ikke kontakt med far, og datteren traff han bare ved enkelte tilfeller. Faren mente at dette var moren sin skyld, og meldte etterhvert bekymring til barnevernstjenesten. Barnevernstjenesten mottok også bekymringsmelding fra BUP vedrørende sønnen. Barnevernet iverksatte derfor hjelpetiltak i form av råd og veiledning.
Mekling mellom foreldrene
Etter at far hadde tatt ut stevning for retten, ble partene innkalt til flere saksforberedende rettsmøter. I forkant av det første rettsmøtet ble det oppnevnt en psykolog som hadde samtaler med både foreldrene og barna. Både datter og sønn hadde manglende ønske om å være med sin far. Sønnen uttrykte imidlertid mest motstand mot samvær med far.
I det første rettsmøtet ble det bestemt at datteren skulle ha samvær med sin far annenhver lørdag. Sønnen skulle ikke ha noe samvær med far. I de neste rettsmøtene ble samværet med datteren utvidet. I det tredje rettsmøtet ble det bestemt at far og datter skulle være sammen fra fredag til onsdag annenhver uke. Denne samværsordningen ble imidlertid ikke gjennomført. I påvente av rettssaken hadde far og datter samvær annenhver helg. Da faren flyttet lengre unna ble samværet sjeldnere.
Barnets beste ved avgjørelse om fast bosted
Utgangspunktet er at foreldrene fritt avgjør hvor barnet skal bo, jf. barneloven § 36. Dersom foreldrene ikke blir enige kan de be om at retten avgjør spørsmålet. Avgjørelsen skal rette seg mot hva som er det «beste for barnet», jf. barneloven § 48.
Fast bosted hos mor
Retten kom frem til at begge barna skal ha fast bosted hos mor. For sønnen sin del var det utelukket med fast bosted hos far som følge av deres fraværende kontakt, samt mangel på ønske om kontakt fra sønnens side. For datterens del har samværet mellom hun og far vært vellykket. Utvidelsen av samværet fungerte imidlertid ikke som følge av at datteren viste motstand. Det var dermed også utelukket at datteren skulle ha fast bosted hos far.
Når det gjelder delt bosted kan retten bestemme dette når det foreligger særlige grunner. Dette er en snever adgang eller mulighet retten har. Høyt konfliktnivå og manglende samarbeidsevne foreldre imellom gjorde at det ikke var grunnlag for delt bosted. Retten konkluderte dermed med at barna skulle ha fast bosted hos mor.
Samvær
Utgangspunktet etter barneloven er at barnet har rett til samvær med begge foreldrene. Det må foreligge gode grunner for at samvær skal nektes. I denne saken viste retten til at sønnen har stor motvilje mot å ha noe med sin far å gjøre. Sønnen var 12 år gammel og det måtte følgelig legges stor vekt på hva han mente. Retten bestemte dermed at det ikke skal være samvær mellom far og sønn.
I forhold til datteren la retten vekt på at det har vært prøvd ulike samværsordninger med varierende hell. Videre ble det lagt vekt på at datteren har vist motvilje mot mer omfattende samvær, samt at psykologen anbefalte samvær annenhver helg. At faren har flyttet lengre unna setter også visse begrensninger. Etter dette konkluderte retten med at far skal ha samvær med datteren annenhver helg, samt at ferier skal fordeles likt mellom foreldrene.
