Tvist om veirett og jordskifte – vant fullt ut

Nylig var en sak om veirett og jordskifte oppe i Agder jordskifterett. Grunneier ønsket å bytte bort veigrunnen mot at han fikk deler av eiendommen til naboen. Ombyttingen ville føre til at grunneier fikk plass til å bygge to hus på tomten sin. Ved bistand fra oss fikk naboen medhold i at vilkårene for jordskifte ikke var oppfylt, samt at veiretten var i behold.

Hva er jordskifte?

Jordskifte er navnet på saker hvor eksisterende eiendomsforhold eller bruken av en eiendom kan endres for å bli mer tjenlig. Slike saker løses av jordskifteretten.

Grunneier ønsket å bygge to boliger på eiendommen sin

Grunneier ønsket å bytte bort grunnen hvor veien gikk mot at han fikk 97,5 m2 av eiendommen til naboen. Dette ville gjøre at han kunne bygge to boliger på tomten sin i stedet for en. Videre ville ombyttingen føre til at naboen ble eier av veigrunnen. Grunneieren mente at å bytte grunn ville være tjenlig, og at vilkårene for jordskifte dermed var oppfylt.

Vilkårene for jordskifte ikke oppfylt

Grunneier fikk ikke medhold i at vilkårene for jordskifte var oppfylt. Jordskifteretten la vekt på at eiendommen ikke er utjenlig som byggetomt til boligformål selv om gevinsten av å bytte grunn ville gjort at det kunne blitt bygd to boliger på tomten. Videre la retten vekt på at naboen har veirett. Ved bytte av grunn ville naboeiendommen gitt bort areal av sin eiendom mot å få eiendomsretten til en vei han allerede hadde rett til å bruke. Ombyttingen ville dermed ikke medført noen fordeler for naboen.

Videre ble det lagt vekt på at utbygging av to hus ville kommet nærmere nabohuset. Slik terrenget fremstår ville dette vært til ulempe for naboen. Det ble også lagt vekt på at utbyggingen av de to husene kan føre til at naboeiendommen vil tape seg i verdi. Etter dette konkluderte retten med at vilkårene for jordskifte ikke var oppfylt.

Veirett over naboens eiendom

Partene i saken var to naboer som var uenige om bruksretten til en vei. Den som eide grunnen hvor veien gikk hevdet at veiretten var falt bort som følge av at naboeiendommen hadde fått en annen adkomstvei. Med bistand fra oss vant naboen frem med at veiretten fortsatt var gjeldende.

Veirett

Det var avtalt at veiretten skulle falle bort når naboen «får annen adkomstveg». Naboen hadde hatt veirett siden 1976. Det omtvistede temaet var hvorvidt naboeiendommen hadde fått annen adkomstvei. Partene var også uenige om veiretten hadde rettsvern som følge av at den ikke var tinglyst.

Veirett i behold

Retten var enig i at veiretten faller bort når naboeiendommen får en annen adkomstvei. Retten tolket imidlertid veiretten slik at at naboeiendommen ikke har ansvaret for å kjøpe, skaffe eller anlegge ny atkomstvei.

Saksøker gjorde gjeldende at det hadde kommet en ny offentlig vei øst for naboeiendommen, og at denne kunne brukes som adkomstvei. Det var imidlertid en tomt i mellom eiendommen og den offentlige veien. Naboen var dermed avhengig av å måtte lage en innkjørsel over den bakenforliggende tomten. Den bakenforliggende tomten var imidlertid smal, i tillegg til at det var et hus på tomten. Det var dermed liten plass for å anlegge en vei. Videre la retten vekt på at naboen hadde bygd en garasje i tilknytning til veiretten noen år tidligere. Saksøker burde dermed sørget for å avklare forholdene før garasjen ble bygd. Retten mente det ikke var fysisk mulig å få til en annen tilfredsstillende kjøreatkomst. Etter dette ble konklusjonen at veiretten fortsatt var gjeldende.

Veiretten hadde rettsvern

Saksøker gjorde også gjeldende at veiretten var utslettet fordi den ikke var tinglyst riktig. Utgangspunktet er at en ikke tingslyst veirett slettes når eiendommen som veiretten går over skifter eier, jf tinglysingsloven § 21. For at veiretten skal slettes må imidlertid den nye eieren være i aktsom god tro.

I denne saken var veien godt synlig for saksøker. Den aktuelle veien var det eneste stedet man kunne kjøre frem til naboens hus. Det var i tillegg oppført en garasje i enden av veien. Retten la dermed til grunn at saksøker kjente til de eldre forholdene, og hun var følgelig ikke i aktsom god tro. En veirett blir ikke utslettet selv om grunneieren har en uriktig rettsoppfatning. Det ble derfor konkludert med at veiretten hadde rettsvern.

Far ønsket at mor skulle stå for all kjøring i forbindelse med samvær

Far gikk til sak fordi han blant annet mente at barna skulle bo fast hos han og at mor burde stå for all kjøring i forbindelse med samvær. Mor opplevde situasjonen som vanskelig og tok kontakt med oss for bistand. Saken endte med at partene inngikk rettsforlik, hvor det blant annet ble bestemt at barna skulle fortsette å bo hos mor.

Kjøring i forbindelse med samvær

Far gikk til sak fordi han blant annet mente at mor burde stå for all kjøring i forbindelse med samvær. Dette er et tema som svært sjeldent er omtvistet i foreldretvister. Hovedregelen er at foreldrene selv kan avtale hvem som skal hente og bringe barnet til samvær, og hvor barnet skal hentes og bringes. Et eksempel kan være i barnehagen eller på skolen. Er de ikke blitt enige om noe annet, er det samværsforelderen som i utgangspunktet skal hente og bringe barnet. Dersom barnet reiser på egenhånd er utgangspunktet at reisekostnader fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter størrelsen på inntekten deres. Foreldrene står imidlertid fritt til å avtale en annen løsning.

Andre krav

Far stilte også en del andre unormale krav. Han krevde for eksempel at mor skulle flytte tilbake til hans bostedskommune, at barna skulle bo fast hos han, samt at de skulle ha delt foreldreansvar. Fars stevning var utarbeidet uten bistand fra advokat og kravene hans ga lite mening. Mor opplevde situasjonen som ganske uholdbar, og syns det var vanskelig å samarbeide med far. Mor tok dermed kontakt med oss for bistand.

Inngikk rettsforlik

I tilsvaret til stevningen argumenterte advokaten for at barna fortsatt burde bo hos mor, og ha samvær med far annenhver helg. Dette var også slik den tidligere samværsordningen hadde vært. Videre burde foreldrene bytte på å hente og levere barna ved samvær.

Partene ble innkalt til et saksforberedende rettsmøte for å få oversikt over tvistepunktene i saken, samt ta stilling til hvordan saken best kan gripes an. I det saksforberedende møte var det en sakkyndig til stede. I barnesaker pleier retten å oppnevne en sakkyndig etter barneloven § 61 nr 1. Sakkyndiges oppfatning av en sak veier svært tungt i barnesaker. Dette bidrar ofte til at partene blir mer klar over hvor god eller dårlig deres sak er, noe som igjen kan øke villigheten til å inngå forlik.

Saken endte med at det ble inngått rettsforlik. Rettsforliket var i samsvar med moren og vår advokats påstand. Saken viser at to parter som i utgangspunktet kan stå svært langt fra hverandre kan komme til enighet.

Anklaget for fusk på eksamen – vedtak om utestengelse omgjort

Universitetets klagenemnd besluttet å utestenge studenten i to semestre som følge av mistanke om fusk på eksamen. Ved hjelp fra oss klaget studenten på vedtaket, og fikk medhold. I ettertid fremmet også student krav om erstatning for økonomisk tap.

Fusk på eksamen

Konsekvensen av å bli tatt for fusk eller forsøk på fusk på eksamen er ofte stor. Ved fusk på eksamen fatter klagenemnda hos universitetet eller høyskolen enten vedtak om annullering av eksamen eller utestenging fra studiet. Nemnda kan også fatte vedtak om begge deler. En student kan bli utestengt fra skolen i opp til ett år.

Krav til saksbehandling

Et vedtak om utestenging eller annullering av eksamen følger forvaltningslovens regler om saksbehandling. Det innebærer at forvaltningslovens regler om saksbehandling må være fulgt for at vedtaket om annullering av eksamen eller utestenging fra studiet skal være gyldig. For eksempel stilles det krav til at studenten mottar et varsel før vedtak fattes. Et brudd på reglene vil kunne være avgjørende for saken. Vi hjelper deg med å bedømme grunnlaget for vedtaket, og sørger for at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte.

Vedtak om utestenging omgjort

Ved hjelp fra en av våre advokater ble det slått fast at klienten hadde vært uriktig utestengt fra studiet. Vedtaket ble dermed omgjort og studenten fikk studere igjen. Saken hadde tatt tid og studenten var dermed blitt forsinket med utdannelsen sin. Dette gjorde at studenten var blitt påført et betydelig økonomisk tap. Studenten fremmet derfor krav om erstatning fra universitetet.

Utgifter til advokat ved sak om fusk på eksamen

Ved sak om bortvisning eller utestengelse fra studier har du krav på å få dine utgifter til advokat dekket når sak er reist, eller skriftlig varsel er gitt. Sak anses for å være reist når den legges frem til klagenemnda for avgjørelse. Det er studiestedet som skal dekke dine utgifter. Advokaten vil gå igjennom reglene med deg i første møte, slik at du kan være trygg på dine utgifter til advokat. Vi undersøker alltid om du har rett på å få dine utgifter dekket.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om fusk på eksamen. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt. Det påløper ingen kostnader før klient og advokat er enige om oppdrag.

Fast bosted hos mor

Nylig var en sak om fast bosted og samvær for to barn oppe i Romerike og Glåmdal tingrett. Ved bistand fra oss fikk moren medhold i at barna skulle ha fast bosted hos henne. Videre kom retten frem til at far hadde rett til samvær med datteren annenhver helg og i ferier.

Situasjonen etter bruddet

Da barna var 8 og 5 år tok forholdet mellom foreldrene slutt. Etter bruddet hadde barna delt bosted. Etterhvert begynte foreldrene å samarbeide dårlig og det ble et høyt konfliktnivå mellom dem. Det gjorde at barna, særlig sønnen, ikke ville ha noe med faren sin å gjøre. To år etter bruddet hadde barna nesten ikke kontakt med far, og datteren traff han bare ved enkelte tilfeller. Faren mente at dette var moren sin skyld, og meldte etterhvert bekymring til barnevernstjenesten. Barnevernstjenesten mottok også bekymringsmelding fra BUP vedrørende sønnen. Barnevernet iverksatte derfor hjelpetiltak i form av råd og veiledning.

Mekling mellom foreldrene

Etter at far hadde tatt ut stevning for retten, ble partene innkalt til flere saksforberedende rettsmøter. I forkant av det første rettsmøtet ble det oppnevnt en psykolog som hadde samtaler med både foreldrene og barna. Både datter og sønn hadde manglende ønske om å være med sin far. Sønnen uttrykte imidlertid mest motstand mot samvær med far.

I det første rettsmøtet ble det bestemt at datteren skulle ha samvær med sin far annenhver lørdag. Sønnen skulle ikke ha noe samvær med far. I de neste rettsmøtene ble samværet med datteren utvidet. I det tredje rettsmøtet ble det bestemt at far og datter skulle være sammen fra fredag til onsdag annenhver uke. Denne samværsordningen ble imidlertid ikke gjennomført. I påvente av rettssaken hadde far og datter samvær annenhver helg. Da faren flyttet lengre unna ble samværet sjeldnere.

Barnets beste ved avgjørelse om fast bosted

Utgangspunktet er at foreldrene fritt avgjør hvor barnet skal bo, jf. barneloven § 36. Dersom foreldrene ikke blir enige kan de be om at retten avgjør spørsmålet. Avgjørelsen skal rette seg mot hva som er det «beste for barnet», jf. barneloven § 48.

Fast bosted hos mor

Retten kom frem til at begge barna skal ha fast bosted hos mor. For sønnen sin del var det utelukket med fast bosted hos far som følge av deres fraværende kontakt, samt mangel på ønske om kontakt fra sønnens side. For datterens del har samværet mellom hun og far vært vellykket. Utvidelsen av samværet fungerte imidlertid ikke som følge av at datteren viste motstand. Det var dermed også utelukket at datteren skulle ha fast bosted hos far.

Når det gjelder delt bosted kan retten bestemme dette når det foreligger særlige grunner. Dette er en snever adgang eller mulighet retten har. Høyt konfliktnivå og manglende samarbeidsevne foreldre imellom gjorde at det ikke var grunnlag for delt bosted. Retten konkluderte dermed med at barna skulle ha fast bosted hos mor.

Samvær

Utgangspunktet etter barneloven er at barnet har rett til samvær med begge foreldrene. Det må foreligge gode grunner for at samvær skal nektes. I denne saken viste retten til at sønnen har stor motvilje mot å ha noe med sin far å gjøre. Sønnen var 12 år gammel og det måtte følgelig legges stor vekt på hva han mente. Retten bestemte dermed at det ikke skal være samvær mellom far og sønn.

I forhold til datteren la retten vekt på at det har vært prøvd ulike samværsordninger med varierende hell. Videre ble det lagt vekt på at datteren har vist motvilje mot mer omfattende samvær, samt at psykologen anbefalte samvær annenhver helg. At faren har flyttet lengre unna setter også visse begrensninger. Etter dette konkluderte retten med at far skal ha samvær med datteren annenhver helg, samt at ferier skal fordeles likt mellom foreldrene.

Akuttvedtak om omplassering av barn omgjort

Klient tok kontakt for hjelp i pågående sak hos barnevernet. Barnevernet hadde anmeldte foreldrene for mishandling i nære relasjoner overfor hverandre og barna, og fattet akuttvedtak om omplassering av klientens barn. Etter hjelp fra oss ble vedtaket omgjort, og barnene ført tilbake til foreldrene.

Ble fattet akuttvedtak

Barnevernet hadde hatt kontakt med familien over lengre tid, og mente at tiltak nå måtte gjennomføres. Ved bytte av ansvarlig leder ble foreldrene anmeldt og det ble fattet akuttvedtak. Som følge av vedtaket ble barnene plassert hos mannens bror.

Klaget på vedtaket

Ved hjelp fra oss ble vedtaket påklaget, og det ble avholdt et møte med barnevernet. Etter møtet ble vedtaket omgjort, og barna ført tilbake til foreldrene sine. Barna fikk komme tilbake til foreldrene sine under forutsetning om tett samarbeid og oppfølging av barnevernet. Selv om foreldrene opplevde barnevernets fremtreden som en alvorlig krenkelse, har de i ettertid vært villig til å samarbeide. Barnene bor nå sammen med foreldrene og straffesaken mot dem er henlagt.

Når kan barnevernet fatte akuttvedtak?

Barnevernet kan fatte akuttvedtak dersom de mener at barnet er i en utsatt situasjon og har behov for umiddelbar hjelp. Dette følger av barnevernloven § 4-6 annet ledd. Barnevernet kan for eksempel fatte vedtak på bakgrunn av opplysninger om at barn blir utsatt for vold i hjemmet eller at foreldrene ruser seg. Dersom barnevernet mener at det foreligger en slik situasjon kan de umiddelbart flytte barna, uten at foreldrene blir varslet på forhånd.

Vi hjelper deg gratis!

Når barnevernet fatter akuttvedtak har foreldrene krav på gratis advokatbistand. Alle foreldre, uansett inntekt eller formue har krav på fri rettshjelp. Det er lurt å ta kontakt med en advokat så tidlig som mulig, slik at dine interesser og rettigheter blir ivaretatt på en god måte. Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat.

Mannen var ikke kjent med reglene om skjevdeling

Da ekteskapet tok slutt engasjerte kvinnen en advokat, og krevde likedeling. Siden motpart engasjerte advokat, tok mannen kontakt med oss. Ved bistand fra oss fikk mannen medhold i sitt krav om skjevdeling.

Mannen var ikke kjent med reglene om skjevdeling

Mannen var ikke kjent med at han hadde rett på avkastning fra sin investering i eiendom med skjevdelingsmidler. Klient var dermed i utgangspunktet klar for å etterfølge kravet om likedeling, noe som ville ført til et langt dårligere resultat for han. Som følge av vår bistand endte mannen opp med 820 985 kr mer enn han var innstilt på.

Når kan man kreve skjevdeling?

Utgangspunktet ved et skifteoppgjør er at ektefellenes samlede formue skal deles likt. Etter ekteskapsloven § 59 kan imidlertid en ektefelle skjevdele midler i visse tilfeller. Skjevdelingsregelen er en verdiregel, som vil si at den omfatter kroner og øre, og ikke bestemte eiendeler. Etter ekteskapsloven § 59 kan man skjevdele verdien av formue som «klart kan føre tilbake til» før «ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen». Det må altså finnes midler på skiftetidspunktet som klart kan føres tilbake til en av de nevnte postene for at man skal kunne skjevdele. Er skjevdelingsmidlene brukt opp, kan man ikke kreve skjevdeling.

Ble inngått skifteavtale

Det ble inngått en skifteavtale hvor mannen fikk utbetalt 2 550 408,98 kr, mens kvinnen fikk utbetalt 745 762,98 kr. Skjevdelingskravet utgjorde 53,3 % av eiendommens verdi som utgjorde 2 116 010 kr. Mannen endte opp med 820 985 kr mer enn han var innstilt på som følge av vår bistand.

Fikk langtidsopphold på sykehjem etter klage på vedtaket

En dement dame på over 90 år fikk avslag på søknad om langtidsopphold på et sykehjem i Bærum. Avslaget var begrunnet med at kvinnen var fra Latvia, og at hun i stedet kunne reise ditt å få hjelp. Kvinnens datter tok kontakt med oss for å få hjelp til å klage på vedtaket. Klagen resulterte i at Bærum kommune omgjorde vedtaket slik at kvinnen likevel fikk innvilget langtidsopphold på sykehjemmet.

Datteren hentet kvinnen til Norge

Den eldre kvinnen bodde i Latvia, mens hennes datter bodde i Norge. Over en periode på et halvt år fikk ikke datteren kontakt med sin mor ettersom moren var blitt utnyttet og frarøvet sine eiendeler. Da datteren endelig fikk kontakt, fant hun ut at moren hennes antakeligvis var blitt dopet ned for så å bli tvangsinnlagt på et psykisk sykehus i Litauen. Datteren bestemte seg da for å dra ned for å hente moren sin til Norge. I Norge møtte datteren på store problemer i forbindelse med å få nødvendig helsehjelp til sin mor. Bærum kommune mente at kvinnen kunne dra hjem til Latvia og få hjelp der i stedet. Datteren tok dermed kontakt med oss for å få hjelp til å klage på vedtaket.

Klagemuligheter på vedtak fattet av kommune

Statforvalteren er klageinstans for kommunale enkeltvedtak. Fristen for å klage er tre uker etter at man ble informert om vedtaket, og klagen sender man til den instansen som gjorde vedtaket. I vedtaket fra kommunen skal det være opplysninger om klageretten og adresse som klagen skal sendes til. Endrer ikke det kommunale organet vedtaket sitt etter å ha mottatt klage, blir klagen automatisk sendt til Statsforvalteren. Dersom Statsforvalteren regner med at det tar lengre tid enn en måned å få svar på klagen, vil du bli kontaktet og opplyst om når du kan regne med å få svar.

Fikk innvilget langtidsopphold på sykehjem etter klage på vedtaket

Etter hjelp fra oss fikk kvinnen medhold i klagen slik at hun fikk innvilget langtidsopphold på sykehjemmet. Damen på over 90 år fikk dermed også den nødvendige legehjelpen hun trengte.

Fikk innvilget rettigheter som ung ufør etter klage på vedtak

En kvinne fikk innvilget uføretrygd på bakgrunn av psykiske lidelser, men ikke rettigheter som ung ufør. Hun tok dermed kontakt med oss for hjelp til å klage på vedtaket. Klagen resulterte i at NAV omgjorde vedtaket og at kvinnen fikk ung ufør-tillegg på uføretrygden.

Hva vil det si å være ung ufør?

For personer som blir varig uføre i ung alder, finnes det særregler som skal sikre noe høyere uførepensjon enn det som følger av de vanlige reglene. Særreglene kommer til anvendelse hvis varig uførhet inntreffer før fylte 26 år. Det er imidlertid ikke slik at alle som blir varig uføre før fylte 26 år, får uføretrygd beregnet etter særreglene. Loven angir også et alvorlighetskriterie, hvor det kreves at det må foreligge en klart dokumentert, varig og alvorlig skade/sykdom for å få rettigheter som ung ufør.

Etter klage fikk kvinnen innvilget rettigheter som ung ufør

Kvinnen fikk uføretrygd på bakgrunn av diagnosene «personlighetsforstyrrelse med vekt på engstelig, unnvikende, tvangspregede og avhengige trekk og uspesifisert spiseforstyrrelse». Hun hadde imidlertid ikke fått innvilget rettigheter som ung ufør og tok dermed kontakt med oss for å klage på vedtaket. Vi anbefaler å påklage vedtak om avslag på ung ufør, ettersom dette få stor økonomisk betydning for resten av livet.

Det ble innhentet sakspapirer fra NAV og skrevet en utfyllende klage for klienten. NAV klageinstans la vekt på at det er dokumentert betydelig psykisk sykdom som setter betydelige begrensninger for kvinnen i dagliglivet. Videre ble det lagt vekt på at behandling av diagnosene har vært resultatløse, og verken gitt bedre livskvalitet eller funksjon. NAV klageinstans kom frem til at kvinnen skulle få medhold i klagen. Hun fikk dermed innvilget rettigheter som ung ufør. Det betyr at kvinnen får omtrent 2000 kr mer hver måned frem til pensjonsalder. Til sammen utgjør dette en betydelig sum for klienten.

Ønsker du hjelp til å klage på et vedtak fra NAV?

Det kan oppleves som tøft å få avslag på en søknad fra NAV. Et avslag kan få store negative konsekvenser, og det kan være vanskelig å vite hva klagen bør inneholde. Dersom du har fått avslag på en søknad kan vi hjelpe deg med å klage på vedtaket. Dersom du vinner frem i klagesaken, får du dekket advokatutgiftene dine av NAV. I slike saker vil også ofte vilkårene for fri rettshjelp være oppfylt. Våre advokater undersøker alltid om du har krav på å få dine advokatkostnader dekket.

Kvinne tilkjent 275 000 kr i erstatning for seksuelle overgrep

Da fornærmede var rundt 10 år gammel ble tiltalte samboer med fornærmedes mor. Over en periode på fire år ble fornærmede utsatt for en rekke seksuelle overgrep fra sin stefar. Ved dom i Oslo tingrett ble stefaren dømt til 6 års fengsel og fornærmede ble tilkjent 275 000 kr i erstatning.

I flere år ble stedatteren utsatt for seksuelle overgrep

Stefaren var ikke i jobb og oppholdt seg stort sett hjemme i leiligheten på dagtid. Fornærmede var også mye hjemme på dagtid på grunn av mobbing på skolen. Det var når partene var hjemme på dagtid at de seksuelle overgrepene fant sted. Det tok 9 år før fornærmede anmeldte stefaren.

Psykiske plager

I ettertid har fornærmede fått PTSD. PTSD er en reaksjon på et alvorlig eller langvarig psykisk traume. Tilstanden kjennetegnes ved at man gjenopplever hendelsen på nytt og at man stadig har mareritt om det som skjedde. De seksuelle overgrepene har også ført til at hun ikke stoler på andre mennesker og har lav selvtillit. Når fornærmede er i store folkemengder ser hun seg over skulderen i frykt for at tiltalte er der.

Videre har overgrepene ført til at fornærmede har hatt problemer med å fullføre studier. Etterhvert klarte hun imidlertid å fullføre en bachelorgrad innen markedsføring. Hun fikk en 100 % stilling, men taklet dårlig hjemmekontor under pandemien og ble sykemeldt. I dag har hun en 20 % stilling.

Tiltalte ble dømt til fengsel i 6 år

Tiltalte ble dømt til fengsel i 6 år på grunn av seksuelle overgrep mot stedatteren. Under hovedforhandlingen behandlet også retten kravet om oppreisning og erstatning som bistandsadvokaten fremsatte på vegne av kvinnen. Retten kom til at fornærmede hadde krav på oppreisningserstatning på 275 000 kr som følge av de gjentatte seksuelle overgrepene som hun hadde blitt utsatt for.

En bistandsadvokat skal ivareta fornærmedes interesser i en straffesak

I mange saker vil personer som blir utsatt for en straffbar handling ha rett på bistandsadvokat. Bistandsadvokaten arbeider på statens regning og skal ivareta fornærmedes interesser i forbindelse med straffesaken. Er det grunnlag for erstatning vil advokaten fremme krav om dette for deg.

Utgangspunktet er at retten oppnevner en av sine faste bistandsadvokater for fornærmede. Likevel kan den som har rett på bistandsadvokat fremme ønske om å la seg bli bistått av en annen advokat. Ta kontakt dersom du ønsker at en av våre advokater skal bistå deg, våre advokater hjelper deg gjerne.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring