Veirett over naboens eiendom
Partene i saken var to naboer som var uenige om bruksretten til en vei. Den som eide grunnen hvor veien gikk hevdet at veiretten var falt bort som følge av at naboeiendommen hadde fått en annen adkomstvei. Med bistand fra oss vant naboen frem med at veiretten fortsatt var gjeldende.
Veirett
Det var avtalt at veiretten skulle falle bort når naboen “får annen adkomstveg”. Naboen hadde hatt veirett siden 1976. Det omtvistede temaet var hvorvidt naboeiendommen hadde fått annen adkomstvei. Partene var også uenige om veiretten hadde rettsvern som følge av at den ikke var tinglyst.
Veirett i behold
Retten var enig i at veiretten faller bort når naboeiendommen får en annen adkomstvei. Retten tolket imidlertid veiretten slik at at naboeiendommen ikke har ansvaret for å kjøpe, skaffe eller anlegge ny atkomstvei.
Saksøker gjorde gjeldende at det hadde kommet en ny offentlig vei øst for naboeiendommen, og at denne kunne brukes som adkomstvei. Det var imidlertid en tomt i mellom eiendommen og den offentlige veien. Naboen var dermed avhengig av å måtte lage en innkjørsel over den bakenforliggende tomten. Den bakenforliggende tomten var imidlertid smal, i tillegg til at det var et hus på tomten. Det var dermed liten plass for å anlegge en vei. Videre la retten vekt på at naboen hadde bygd en garasje i tilknytning til veiretten noen år tidligere. Saksøker burde dermed sørget for å avklare forholdene før garasjen ble bygd. Retten mente det ikke var fysisk mulig å få til en annen tilfredsstillende kjøreatkomst. Etter dette ble konklusjonen at veiretten fortsatt var gjeldende.
Veiretten hadde rettsvern
Saksøker gjorde også gjeldende at veiretten var utslettet fordi den ikke var tinglyst riktig. Utgangspunktet er at en ikke tingslyst veirett slettes når eiendommen som veiretten går over skifter eier, jf tinglysingsloven § 21. For at veiretten skal slettes må imidlertid den nye eieren være i aktsom god tro.
I denne saken var veien godt synlig for saksøker. Den aktuelle veien var det eneste stedet man kunne kjøre frem til naboens hus. Det var i tillegg oppført en garasje i enden av veien. Retten la dermed til grunn at saksøker kjente til de eldre forholdene, og hun var følgelig ikke i aktsom god tro. En veirett blir ikke utslettet selv om grunneieren har en uriktig rettsoppfatning. Det ble derfor konkludert med at veiretten hadde rettsvern.
