Blir du anklaget for fusk kan det få store konsekvenser. Eksamen kan bli annullert og du risikerer å bli utestengt fra all høyere utdanning i inntil ett år.
Forfatter: a2n_adm
Rett til felles bolig etter samboers død
Når en samboer dør er utgangspunktet at avdødes arvinger tar over han eller hennes eiendeler og verdier. I enkelte tilfeller har imidlertid avdødes samboer rett til å overta parets felles bolig.
Hovedregelen ved samboerens død
Ved samlivsbrudd er hovedregelen at hver part beholder sine eiendeler og gjeld. Ved en samboers død er derfor utgangspunktet at avdødes arvinger tar over han eller hennes eiendeler. I noen tilfeller har imidlertid samboeren rett til å overta felles bolig og innbo. Retten til felles bolig følger av husstandsfellesskapsloven § 2. Husstandsfellesskapsloven kommer til anvendelse dersom samboerforholdet har vart i minimum to år, eller samboerne har, venter eller har hatt barn sammen.
Husstandsfellesskapsloven § 2
Ved samboers død kan den gjenlevende ektefellen ta over felles bolig når «særlige grunner» taler for det. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering av partenes interesser og behov. Et sentralt moment er om gjenlevende samboer har ansvar for felles barn. I situasjoner hvor det beste for barnet er å bli boende i hjemmet sammen med den gjenlevende forelderen skal dette veie tungt. Andre sentrale momenter er samboerens tilknytning til boligen, samboerskapets varighet og eierforholdene i boligen.
Dersom partene har avtalt hvem som skal overta boligen før samlivsbruddet, vil dette være et tungtveiende moment i vurderingen av om det foreligger “særlige grunner”. Slike forhåndsavtaler går ikke foran loven, men fungerer som et moment i vurderingen. Dette av hensyn til at partene ikke skal kunne avtale seg bort fra det vernet loven er ment å gi.
Hvem har rett til felles bolig etter samlivsbrudd?
Når et samboerforhold tar slutt, kan hver av samboerne ha et ønske om å forsette å bo i deres felles bolig. Hvem som har rett til å overta felles bolig reguleres av husstandsfellesskapsloven.
Hovedregelen ved samlivsbrudd
Ved samlivsbrudd er hovedregelen at hver part beholder sine eiendeler og gjeld. I noen tilfeller har imidlertid en samboer rett til å overta felles bolig og innbo. Retten til felles bolig følger av husstandsfellesskapsloven § 3. Husstandsfellesskapsloven kommer til anvendelse dersom samboerforholdet har vart i minimum to år, eller samboerne har, venter eller har hatt barn sammen.
Husstandsfellesskapsloven § 3
Ved samlivsbrudd kan en samboer ta over felles bolig når «sterke grunner» taler for det. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering av partenes interesser og behov. Et sentralt moment er om den som ønsker å ta over felles bolig også skal ha den daglige omsorgen for felles barn. Andre sentrale momenter er samboerens tilknytning til boligen, samboerskapets varighet og eierforholdene i boligen.
Dersom partene har avtalt hvem som skal overta boligen før samlivsbruddet, vil dette være et tungtveiende moment i vurderingen av om det foreligger «sterke grunner». Slike forhåndsavtaler skal imidlertid ikke utelukkende legges til grunn. Dette av hensyn til at partene ikke skal kunne avtale seg bort fra det vernet loven er ment å gi. Er det inngått avtale om hvem som skal overta felles bolig etter samlivsbruddet, går imidlertid avtalen foran loven.
60% tekstlikhet på eksamen var ikke fusk
Osloadvokatene vant nylig en sak hvor studiestedet anklaget to studenter for fusk da deres eksamen hadde 60 % tekstlikhet. Klagenemnda var enige med advokat Kristian Berge om at tekstlikheten i denne saken ikke var fusk.
Kan en samboer sitte i uskiftet bo?
Å sitte i uskiftet bo betyr at gjenlevende samboer tar over avdødes formue, eiendeler og gjeld, og at arveoppgjøret med avdødes arvinger blir utsatt. En samboers muligheter til å sitte i uskiftet bo avhenger av om samboerne har felles barn.
Når har samboeren rett til å sitte i uskifte?
Vilkårene for at gjenlevende ektefelle kan sitte i uskifte følger av arveloven § 32. Det første vilkåret er at samboerskapet består ved dødsfallet. Videre må gjenlevende samboer ha barn med avdøde, ha hatt barn med avdøde eller vente barn med avdøde. Felles barn omfatter både biologiske barn og adoptivbarn. Felles fosterbarn oppfyller imidlertid ikke kravet.
Det er ikke fusk å samarbeide før eksamen
Eksamener som er gitt som hjemmeeksamen er ofte gitt med reglementet «alle hjelpemidler tillatt, med unntak av kommunikasjon med andre». Vi hos Osloadvokatene har sett flere tilfeller hvor studiestedet anklager studenter for samarbeid under eksamen grunnet likheter i teksten, hvor likheten egentlig skyldes forberedelser sammen og i kollokvier før eksamen. Hva skal du gjøre i situasjon hvor studiestedet feilaktig anklager deg for samarbeid under eksamen?
Når har en samboer arverett?
Samboere har begrenset arverett etter hverandre. I mange tilfeller er det behov for å opprette testament for å sikre både egne og hverandres ønsker og rettigheter. I denne artikkelen vil du få en kort innføring i samboerens arverettigheter.
Samboers arverett
Samboere har begrenset arverett etter hverandre. En samboers arverettigheter avhenger av om partene har felles barn. Har ikke samboerne felles barn, må partene opprette testament for å sikre hverandre arv.
Samboere med felles barn
Et langvarig samboerskap vil ikke i seg seg utløse arverett for samboeren. For at en samboer skal ha arverett etter arveloven må gjenlevende samboer ha barn med avdøde, ha hatt barn med avdøde, eller vente barn med den avdøde. Felles barn omfatter både biologiske barn og adoptivbarn. Felles fosterbarn oppfyller imidlertid ikke kravet.
Advokatens beste råd ved yrkesskade
En yrkesskade kan påføre deg økonomisk tap over en periode eller livet ut, og dette tapet skal du ha erstattet. Her er advokatens beste råd når du er utsatt for en yrkesskade.
Osloadvokatene vant sak hvor en student var utestengt som følge av fusk
Nylig fikk Osloadvokatene medhold i universitetets klagenemnden om at vår klient ikke hadde fusket på eksamen. Våre advokater har lang erfaring og høy kompetanse med fuskesaker.
Skrevet samboerkontrakt?
Hvis det foreligger en samboerkontrakt, vil denne være utgangspunktet for det økonomiske oppgjøret mellom partene. Med en samboeravtale sikrer dere hva som skjer hvis samboerforholdet tar slutt.
Hva er en samboerkontrakt?
En samboerkontrakt er en avtale mellom samboerne om eierforhold og fordeling av økonomisk ansvar. Kontrakten vil ofte regulere hvilken eierbrøk partene har i felles bolig, og hvem som eier andre større verdier som for eksempel innbo, hytte og kjæledyr. Partenes gjeldsansvar vil også ofte være regulert i kontrakten.
Det er store forskjeller på hvilke rettigheter man har dersom man er ektefeller eller samboere. Velger man samboerskap, fremfor å gifte seg, er det lurt å inngå en samboeravtale. Det er ingen lov som direkte regulerer forholdet mellom samboere, og det er derfor fornuftig å inngå en avtale som regulerer dette. I fravær av samboerkontrakt vil det økonomiske oppgjøret måtte suppleres av regler i sameieloven, husstandsfellesskapsloven og ulovfestet rett.
Det økonomiske oppgjøret med samboerkontrakt
Hvis det foreligger en samboerkontrakt, vil denne være utgangspunktet for det økonomiske oppgjøret mellom partene. Har man inngått en slik avtale, vil man enkelt unngå diskusjoner ved et samlivsbrudd.
Hvis det ikke foreligger en samboeravtale, vil det ofte være mer krevende å kartlegge eierforhold og gjeldsansvar. Vårt klare råd er derfor at samboere bør skrive samboerkontrakt. Du kan lese mer om samboeravtaler her.
Gir avtalen et urimelig resultat?
Dersom samboerkontrakten gir et urimelig resultat for en av partene, vil den kunne kjennes helt eller delvis ugyldig etter avtalelovens § 36. Sentrale momenter i vurderingen er partenes innsats under samlivet, forholdets varighet, partenes forståelse av avtalen og styrkeforhold. Vurderingen av om samboeravtalen gir et urimelig resultat er komplisert og svært skjønnsmessig. Vi anbefaler deg derfor å bruke advokat til å vurdere om avtalen kan tilsidesettes på dette grunnlag.
