Telefon: +47 22 82 84 40

Telefon: +47 22 82 84 40

Kontakt

Author: a2n_adm

Slik skriver du testament – Formkrav

Posted on by Hanne Helene

Et testament må oppfylle visse krav for å være gyldig. Dersom formkravene ikke er oppfylt, vil ikke avdødes siste vilje bli respektert.

Hvem kan skrive testament?

Er du over 18 år, kan du skrive testament jf. arveloven § 41. Videre må testator ha evnen til å forstå og vurdere testamentet for at det skal være gyldig. Det innebærer at testamentet vil bli kjent ugyldig dersom personen på grunn av sinnslidelse, demens, rus eller annen psykisk funksjonsnedsettelse på testasjonstidspunktet ikke hadde evnen til å forstå eller vurdere disposisjonen.

Formkrav

Det stilles strenge formkrav til et testament for at det skal være gyldig. Etter arveloven § 42 må et testament være skriftlig. Kravet om skriftlighet innebærer ikke at testator selv må skrive testamentet. Det er tilstrekkelig at andre utformer testamentet, så lenge det er tale om testators egenhendige vilje.

Videre stilles det krav til at testator underskriver testamentet mens to vitner er til stede. Dersom testator har undertegnet testamentet på et tidligere tidspunkt er det tilstrekkelig at vedkommende vedkjenner seg underskriften for vitnene. Vitnene skal vite at dokumentet er et testament, være godkjent av testator, samt skrive under dokumentet mens testator er til stedet. Vitnene kan ikke være tilgodesett i testamentet, eller være i nær familie med noen som er arveberettiget.

Fremtidsfullmakt

Posted on by Hanne Helene

Det er umulig å vite hva som skal skje resten av livet. Alle kan ende i en situasjon hvor man ikke lenger klarer å ivareta egne interesser. Det kan derfor være lurt å opprette en fremtidsfullmakt.

Hva er en fremtidsfullmakt?

En fremtidsfullmakt er et dokument hvor du oppnevner en eller flere personer til å ivareta dine behov, dersom du selv ikke lenger klarer det. Du bestemmer selv på hvilke områder fullmektigen skal representere deg.

Fremtidsfullmakt er et alternativ til vanlig vergemål. Ved vanlig vergemål vil Statsforvalteren tildele deg en verge når du ikke lenger kan ivareta dine interesser. Fordelen med å opprette fremtidsfullmakt er at du selv bestemmer hvem som skal ivareta dine behov, samt hvilket handlingsrom vergen skal ha.

Hvem kan opprette en fremtidsfullmakt?

Etter vergemålsloven § 79 kan alle som er over 18 år og har evnen til å forstå fullmaktens betydning opprette en fremtidsfullmakt.

Hvem kan være fullmektig?

For å være fullmektig må personen være over 18 år. Det er ingenting i veien for at fullmektigen er mindreårig når fullmakten skrives, så lenge personen er myndig når fullmakten trer i kraft. Videre må personen ha samtykket til å være fullmektig og ikke selv være under vergemål.

Det er lov til å ha flere fullmektiger, men som oftes anbefales det å bare ha en. Det er imidlertid fornuftig å oppnevne en person som kan ta over for fullmektigen, dersom han eller hun ikke kan eller ønsker å være fullmektig lenger.

Formkrav

For at en fremtidsfullmakt skal være gyldig må den være skriftlig og underskrives av fullmaktsgiver og to vitner. Vitnene må være over 18, samt ikke ha direkte slektskap eller være i et forhold med fullmaktsgiver. Vitnene bekrefter med sin signatur at det er fullmaktsgivers underskrift på fullmakten og at fullmaktsgiver forstod hva som ble signert.

Det må også komme tydelig frem av fullmakten hva den skal gjelde, og at den først gjelder når fullmaktsgiver ikke lenger klarer å ivareta sine personlige eller økonomiske interesser.

Arvepakt: Alt du trenger å vite

Posted on by Hanne Helene

Utgangspunktet er at en arvelater fritt kan opprette, endre og tilbakekalle sitt testament. Arvelaters testasjonsfrihet kan imidlertid begrenses gjennom en arvepakt.

hva sier kjøpsloven om heving av kjøp, Testament ugyldig

Hva er en arvepakt?

En arvepakt er en skriflig avtale der arvelater binder seg til å ikke opprette, endre eller tilbakekalle sitt testament. En arvepakt begrenser altså arvelaters testasjonskompetanse. Gjennom arvepakt sikrer man at arvingene unngår usikkerhet knyttet til fremtidig arv.

En arvepakt inngås mellom arvelater og en adressat. Det er ingen begrensninger på hvem som kan være adressat.

Hvorfor inngå arvepakt?

Det kan være flere grunner til at man ønsker å inngå en arvepakt. Arvelater kan ønske å inngå arvepakt ettersom det vil skape ro og trygghet rundt arveoppgjøret. Videre kan arvepakt være aktuelt i et oppgjør mellom arvelater og livsarvinger, hvor for eksempel arvelater skal gifte seg på nytt. Arvelater og livsarvingene kan da bli enige om arveoppgjøret, slike at livsarvingene sikrer seg mot at arvelater ikke benytter seg av sin testasjonsfrihet i fremtiden.

Arvepakt kan også være aktuelt i forbindelse med et samlivsbrudd eller en skilsmisse. I et slikt tilfelle kan for eksempel den ene ektefellen frasi seg enkelte rettigheter, mot at deres felles barn sikres bestemte eiendeler ved den andre ektefellens død. En arvepakt kan også være relevant å benytte i forbindelse med et generasjonsskifte i en næringsvirksomhet.

Formkrav

Formkravene til arvepakt er de samme som for testament. Kort oppsummert må arvepakten være inngått skriflig og i nærvær av to vitner. Både testator og vitnene må være 18 år og ikke umyndiggjort. Er ikke formkravene oppfylt vil arvepakten være ugyldig.

Arvepakten kan fremgå av et selvstendig dokument eller det kan stå skrevet i testamentet. Det stilles ikke krav til at arvepakten må fremgå eksplisitt av testamentet. I de tilfeller hvor det ikke klart fremgår av testamentet at det ikke kan endres eller tilbakekalles, vil det bero på en tolking og utfylling av testamentet om det inneholder en arvepakt.

Arvepakten kan falle bort

En arvepakt kan settes til side eller falle bort dersom det vil virke urimelig å gjøre den gjeldende jf. avtaleloven § 36. Terskelen er høy. Denne sikkerhetsventilen kan bare brukes hvis det på grunn av endrede forhold vil være urimelig at testator ikke han endre sitt testament.

Arvinger kan også påberope seg avtalelovens § 36.

Erstatning for tapt inntekt etter yrkesskade

Posted on by Hanne Helene

Har du har fått en skade på jobb, kan dette føre til at du må være borte fra arbeidet i en kortere eller lengre periode. Da kan du ha krav på erstatning for inntektstapet ditt. I denne artikkelen gir våre advokater råd om hva du bør gjøre for sikre deg riktig erstatning dersom du er utsatt for en yrkesskade.

Ryggskade yrkesskade

Gave på dødsleie: Hvilken betydning får det for arven?

Posted on by Hanne Helene

Utgangspunktet etter norsk rett er at man har fri råderett over formuen sin mens man lever. Dersom gave er gitt på dødsleie kan den imidlertid være i strid med arvelovens regler. Etter arveloven skilles det mellom livs- og dødsdisposisjoner.

ektefellebidrag, Råd fusk

Livsdisposisjoner

En livsdisposisjon er en disposisjon som har realitet for giver mens han lever. En slik disposisjon trenger ikke testaments form og må ikke ta hensyn til reglene om pliktdelsarv. Foreldre kan dermed i realiteten gi bort hele sin formue til ett av barna mens de lever.

Dersom disposisjonen ikke får realitet for giver før han eller hennes død, er den å anse som en dødsdisposisjon.

Dødsdisposisjon

En dødsdisposisjon er en disposisjon som først får realitet for giver etter han eller hennes død. Dette vil typisk være arv etter testament. Gaver som er gitt mens giver befinner seg på dødsleie vil også ofte bli ansett som en dødsdisposisjon. Dette fordi disposisjonen ikke vil få noen realitet for giver mens han lever.

Dersom disposisjonen anses som en dødsdisposisjon må den gis i testaments form for å være gyldig. Det vil si at den må være skriflig, samt at to vitner må bevitne underskriften. Videre må disposisjon ta hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv og ektefellens arverett.

Når har gaven realitet for giver?

Det kan være vanskelig å trekke grensen for når en disposisjon anses å ha realitet for giver. I rettspraksis trekkes grensen etter en konkret skjønnsmessig vurdering. Det sentrale spørsmålet er om gaven for giver innebar, eller var ment å innebære en realitet utover å sikre mottageren etter giverens død.

I vurderingen av om gaven har realitet for giver vil det også være av betydning om gaven har realitet for mottaker. I vurderingen av om gaven har realitet for mottaker skal det legges vekt på om overføringen er gjennomført i mottakerens likning og oppgitt til myndighetene, og om mottaker betaler vedlikeholdsutgifter, avgifter mv. Overføring av fast eiendom må være tinglyst for at disposisjonen skal bli ansett for å ha realitet.

Selv om en gave ikke en gjennomført før giverens død kan den i enkelte tilfeller aksepteres som en livsdisposisjon. Dette er tilfelle dersom gaven var ment å ha realitet før giverens død. Mottakeren må sannsynliggjøre at det var meningen at gaven skulle oppfylles mens giveren var i livet. Motivet/formålet med gaven vil være et sentralt moment.

Yrkesskade på obligatoriske treningsøvelser

Posted on by Hanne Helene

Ansatte innenfor politiet, fengsel- eller brannvesenet må gjennomgå ulike obligatoriske treningsøvelser og kurs knyttet til stillingen. Skader som er pådratt under slike øvelser vil normalt ikke oppfylle kravene til yrkesskadeerstatning. Dermed har flere studenter og ansatte et svakt vern dersom de skulle bli skadet under en slik øvelse.

ektefellebidrag, Obligatorisk treningsøvelse yrkesskade, heving av bilkjøp kjøpsloven, Remove term: heving av bilkjøp kjøpsloven heving av bilkjøp kjøpsloven

Hva er livsarvingenes pliktdelsarv?

Posted on by Hanne Helene

Har du livsarvinger kan du ikke fritt bestemme hvem som skal få arven etter deg. I denne artikkelen vil du få en oversikt over livsarvingenes pliktdelsarv.

Hva er livsarvingenes pliktdelsarv?

Livsarvingenes pliktdelsarv er forbeholdt livsarvingene, som vil si barn og adoptivbarn. Dersom en livsarving er død, vil pliktdelsarven gå videre til dennes barn. Reglene om pliktdelsarv begrenser arvelaters muligheter for å prioritere andre enn han eller hennes barna, samt hindrer forferdelig mellom barna.

2/3 av formuen til avdøde er livsarvingenes pliktdelsarv. En livsarving vil likevel ikke ha krav på høyere pliktdelsarv enn femten ganger folketrygdens grunnbeløp (15 G). 15 G tilsvarer i mai 2022 kr. 1 672 155.

Beløpsgrensen på 15 G gjelder for hvert barns linje. Det betyr at dersom arvelaters barn er død, skal han eller hennes barn dele 15 G.

Vederlagskrav for samboere

Posted on by Hanne Helene

Det økonomiske oppgjøret etter endt samboerskap kan være vanskelig og anstrengende. Ved samlivsbrudd er utgangspunktet at hver samboer beholder sine eiendeler og gjeld. Dette utgangspunktet kan imidlertid føre til urimelige resultater. Det vil da være aktuelt med vederlagskrav for en av samboerne.

skilsmisse, ektefellebidrag, Korona yrkessykdombarnet bo, gjøre sagt opp, Yrkesskade,, fusk, Tapt inntekt yrkesskade, renter etterbetaling, psykisk lidelse NAV, psykisk lidelse, ung ufør, tjene uføretrygd, erstatning yrkesskade

Hva er vederlagskrav?

Det følger av ulovfestet rett at det ved økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd kan tilkjennes vederlag. Et vederlagskrav er en pengesum som skal kompensere for den berikelse en samboer har tilført den andre under samlivet.

Når har man krav på vederlag?

Dersom du har beriket den andre samboeren, kan du ha krav på vederlag. Berikelse kan skje gjennom direkte og indirekte bidrag. Direkte bidrag er at man for eksempel betaler ned på lånet til samboeren eller betaler for å pusse opp badet. Indirekte bidrag er at man frigjør tid eller kapital for den andre ved å ta mer enn sin del av hjemmearbeidet eller forbruksutgifter. Rettspraksis viser at man også kan ha krav på vederlag for stell og pleie av samboeren. For å bli tilkjent vederlag må to vilkår være oppfylt.

Vilkår for vederlagskrav

På grunnlag av Høyesterettspraksis må det oppstilles to vilkår for å bli tilkjent vederlag. For det første må samboeren ha fått en betydelig økonomisk fordel. Den økonomiske fordelen kan bestå av en berikelse eller besparelse. Det andre vilkåret er at det må være rimelig å tilkjenne vederlag.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring