Kvinnen ble samboer med en mann i 2002 og giftet seg i 2003. De fikk to jenter sammen, men samlivet opphørte i 2007. Partene inngikk ved samlivsbruddet en avtale om at hver av barna skulle ha fast bosted sammen med en av foreldrene hver.
Likt samvær med begge foreldrene
Det ble videre bestemt at begge barna skulle ha 50% samvær med hver av foreldrene. Dette er en ganske vanlig ordning fordi begge foreldrene da kommer i skatteklasse to og får status som enslige foreldre. Dette har betydning i forhold til blant annet barnetrygden. Ordningen er dermed veldig økonomiske lønnsom. Imidlertid forutsetter ordningen at partene er gode til å samarbeide. Begge foreldrene bodde sammen utenfor Oslo, men mor flyttet i 2009 til Oslo, mens far ble boende der de hadde bodd sammen. Det var videre avtalt at begge barna skulle gå på skole i Oslo, og at far skulle hente dem på skolen.
Barnevernet ble kontaktet
Det hadde vært enkelte episoder hvor man hadde stilt spørsmål om fars omsorgsevne og barnevernet hadde vært kontaktet ved to anledninger. En gang av mor og en gang av en nabo. Barnevernet henla sakene begge ganger. I 2011 kom det frem at en ansatt ved barnas skole hadde sett far være litt hardhendt mot barna og sagt fra til rektor. Barnet fortalte senere at far hadde vært hardhendt ved flere anledninger. Barnevernet åpnet undersøkelsessak og fant ut at barnet hadde fått tegn på atferdsvansker og trengte stabilitet. Jenta som var født i 2003 og nå var 9 år hadde vist seksualisert adferd og snakket om sex og fyll. Barnevernet konkluderte med at det nok ville være best for jenta å bo sammen med sin mor.
Nektet å skrive under på ny avtale
Far aksepterte etter dette å begrense sitt samvær til 2 helger i måneden, men nektet å skrive under på en ny avtale. Den yngste av jentene hadde ikke lyst til å ha mye samvær med far og mor hadde heller ikke presset henne til det. Hun hadde derfor hatt ytterst få samvær med sin far.
På vegne av mor tok vi ut stevning i saken. Det ble gjort gjeldende at mor burde ha den daglige omsorgen for begge jentene. Det ble av retten oppnevnt en sakkyndig psykolog for å utrede saken.
Sakkyndiges råd
Det ble avholdt hovedforhandling i saken etter enkelte saksforberedende rettsmøter. Den sakkyndige rådet retten til å gi mor omsorg for barna. Den eldste datteren ble også hørt i saken. Hun hadde da opplyst at hun ville ha fast bosted hos sin far og ikke sammen med sin mor. I og med at barnet er nesten 10 år gammelt så skal det legges stor vekt på barnets eget ønske. Retten kom likevel etter en helhetsvurdering til at barna skulle bo fast sammen med mor.
Far fikk begrenset samvær
Når det gjaldt samvær måtte far før samværene kom i stand gå med på å søke råd hos barnevernet. Videre mente den sakkyndige at fars samvær burde begrenses til en overnatting, altså fra lørdag til søndag annenhver helg. Retten mente at datteren også måtte ha samtaler med barnevernet før samvær kom i stand. Retten mente derfor at det skulle ikke være noe samvær før dette var gjennomført. Far fikk også svært lite feriesamvær. Det ble satt til bare 2 dager i julen. Det ble videre sagt at samværene kunne trappes opp såfremt dette fungerte bra.
