Barna fikk fast bosted hos mor da det ble stilt spørsmål om fars omsorgsevne

Kvinnen ble samboer med en mann i 2002 og giftet seg i 2003. De fikk to jenter sammen, men samlivet opphørte i 2007. Partene inngikk ved samlivsbruddet en avtale om at hver av barna skulle ha fast bosted sammen med en av foreldrene hver.

Likt samvær med begge foreldrene

Det ble videre bestemt at begge barna skulle ha 50% samvær med hver av foreldrene. Dette er en ganske vanlig ordning fordi begge foreldrene da kommer i skatteklasse to og får status som enslige foreldre. Dette har betydning i forhold til blant annet barnetrygden. Ordningen er dermed veldig økonomiske lønnsom. Imidlertid forutsetter ordningen at partene er gode til å samarbeide. Begge foreldrene bodde sammen utenfor Oslo, men mor flyttet i 2009 til Oslo, mens far ble boende der de hadde bodd sammen. Det var videre avtalt at begge barna skulle gå på skole i Oslo, og at far skulle hente dem på skolen.

Barnevernet ble kontaktet

Det hadde vært enkelte episoder hvor man hadde stilt spørsmål om fars omsorgsevne og barnevernet hadde vært kontaktet ved to anledninger. En gang av mor og en gang av en nabo. Barnevernet henla sakene begge ganger. I 2011 kom det frem at en ansatt ved barnas skole hadde sett far være litt hardhendt mot barna og sagt fra til rektor. Barnet fortalte senere at far hadde vært hardhendt ved flere anledninger. Barnevernet åpnet undersøkelsessak og fant ut at barnet hadde fått tegn på atferdsvansker og trengte stabilitet. Jenta som var født i 2003 og nå var 9 år hadde vist seksualisert adferd og snakket om sex og fyll. Barnevernet konkluderte med at det nok ville være best for jenta å bo sammen med sin mor.

Nektet å skrive under på ny avtale

Far aksepterte etter dette å begrense sitt samvær til 2 helger i måneden, men nektet å skrive under på en ny avtale. Den yngste av jentene hadde ikke lyst til å ha mye samvær med far og mor hadde heller ikke presset henne til det. Hun hadde derfor hatt ytterst få samvær med sin far.

På vegne av mor tok vi ut stevning i saken. Det ble gjort gjeldende at mor burde ha den daglige omsorgen for begge jentene. Det ble av retten oppnevnt en sakkyndig psykolog for å utrede saken.

Sakkyndiges råd

Det ble avholdt hovedforhandling i saken etter enkelte saksforberedende rettsmøter. Den sakkyndige rådet retten til å gi mor omsorg for barna. Den eldste datteren ble også hørt i saken. Hun hadde da opplyst at hun ville ha fast bosted hos sin far og ikke sammen med sin mor. I og med at barnet er nesten 10 år gammelt så skal det legges stor vekt på barnets eget ønske. Retten kom likevel etter en helhetsvurdering til at barna skulle bo fast sammen med mor.

Far fikk begrenset samvær

Når det gjaldt samvær måtte far før samværene kom i stand gå med på å søke råd hos barnevernet. Videre mente den sakkyndige at fars samvær burde begrenses til en overnatting, altså fra lørdag til søndag annenhver helg. Retten mente at datteren også måtte ha samtaler med barnevernet før samvær kom i stand. Retten mente derfor at det skulle ikke være noe samvær før dette var gjennomført. Far fikk også svært lite feriesamvær. Det ble satt til bare 2 dager i julen. Det ble videre sagt at samværene kunne trappes opp såfremt dette fungerte bra.

 

Nabo ville ha fjernet høyt furutre – fikk ikke medhold

Mannen hadde blitt saksøkt av sin nabo. Årsaken var at han hadde et nesten 20 meter høyt furutre på sin eiendom som sto bare en meter fra grensen til naboen.

Skygget på eiendommen til nabo

Det ble påstått av det skygget på naboeiendommen, ødela plenen med nedfall av kongler, samt at det var fare for at det skulle falle ned på eiendommen å utgjøre en fare. Saken ble vurdert på bakgrunn av granneloven § 2 og granneloven § 3. Treet stod på barndomshjemmet til vår klient som var knyttet til eiendommen.

Granneloven

Av Granneloven § 3 fremgår følgende:

“Er det ikkje nemndande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda. Kongen kan gjeva nærare føresegner om målingsmåten.
Hekk som er lågare enn 2 meter, er ikkje ulovleg etter denne paragrafen. Hekk som lyt reknast for grannegjerde, går ikkje inn under denne lova.
Føresegnene i denne paragrafen gjev ikkje rett til å ha ståande tre som grannen har krav på å få bort etter § 10, jfr § 2.”

Av første ledd fremgår det at det må gjøres en vurdering utfra om det har betydning for eieren å ha treet stående eller at det har betydning for naturmangfoldet på stedet.

Det fremgår videre av lovkommentaren til Gyldendal rettsdata, at det kan legges vekt på både økonomiske og ikke økonomiske interesser. At treet representerer en etisk verdi er ett viktig moment.

Skade eller særlig ulempe for nabo

Treet må også “vera til skade eller serleg ulempe på granneeigedomen” før det kan kreves fjernet. Det er ikke krav om noen stor skade, men det må være en virkelig skade eller ulempe. At treet stenger for utsikt eller for sol kan være nok, men det skal endel til. Det må også legges vekt på hvor god utsikt naboen har fra andre deler av eiendommen.

Naboloven

Av naboloven § 2 fremgår:
“Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande  er til skade eller ulempe  på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.
I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden.
I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg  etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader.
Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det reknast som urimeleg så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av personar.”
Etter bestemmelsen skal det gjøres en total vurdering, altså en vanlig interesse avveining. Det er kun ulempe som er over tålegrensen som er i strid med granneloven § 2.”

Kravet ville ikke føre frem

Saken var berammet over to dager, men allerede etter første dag i retten innså motparten at kravet om å få fjernet treet ikke ville føre frem. Motparten kom da med et forlikstilbud som ble akseptert av vår klient. Partene ble enige om at treet skulle bli stående, men at tre av grenene skulle fjernes.

Det som også er viktig å vite er at slike tvister er det svært mange av. Det kan være greit å bruke advokat for å slippe unødvendig og langvarige konflikter mellom naboer. Med advokat blir saken som regel løst med en avtale eller et forlik. Dermed kan naboene legge striden bak seg og bli ferdige med saken.

Forsikringene dekker advokat

Det er også viktig at forsikringene på huset dekker advokatutgiftene i slike saker. De dekker 80 % av advokatutgiftene.

Fikk ikke komme på intervju – fikk erstatning på grunnlag av etnisk diskriminering

Jobbsøker følte på etnisk diskriminering

Han hadde indisk bakgrunn, og kom til Norge i 1971. Han var norsk statsborger og 61 år da han søkte tre ulike stillinger ved en videregående skole. De tre stillingene han søkte på var en lederstilling elektrofag, avdelingsleder elektro- og maritime fag og en undervisningsstilling i elektrofag. Han fikk ingen av stillingene. I søknadsprosessen følte han på etnisk diskriminering og at han ble forbigått på grunn av etnisitet/nasjonal opprinnelse da han ikke ble kalt inn til intervju til noen av stillingene.

Klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet

Han tok kontakt med Osloadvokatene. Advokaten sendte klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet fordi de mente at han var best kvalifisert for stillingene. Det ble hevdet at han ble forskjellsbehandlet på grunn av etnisk bakgrunn/nasjonal opprinnelse da han ikke ble innkalt til intervju.

Etnisk diskriminering

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderte etter hvert med at den videregående skole hadde handlet i strid med diskrimineringsloven, og som følge av dette tok advokat Dunsby ut et erstatningssøksmål mot skolen.

Fikk oppreisningserstatning

Saken ble løst i et rettsforlik med 205 000,- i oppreisningserstatning til mannen. Dette var et meget godt oppgjør, og han var svært fornøyd med resultatet.

Drosjesjåfør fikk utbetalt over 2 millioner etter psykiske skader fra kollisjon

Høyesterett har slått fast i en prinsipiell dom (“Nilsen-dommen”) at psykiske skader skulle erstattes som fysiske skader.

Fysiske og psykiske skader

Det spiller heretter ingen rolle om du i en trafikkulykke mister et ben eller får en psykisk lidelse som for eksempel angst eller lignende. I begge tilfeller skal det fastsettes en erstatningssum basert på hvor skadet du har blitt. Fastsettelsen av omfanget av psykiske skader skjer av psykologer eller psykiatere.

Ingen synlige skader ved kollisjon

Drosjesjåføren kolliderte mens han arbeidet i Kristiansand. Han hadde blitt oppsagt fordi han hadde fått inndratt drosjebevillingen sin, og kjørte i oppsigelsestiden da skaden skjedde. Bilen var forsikret i Storebrand skadeforsikring AS og det var derfor klart at Storebrand skulle betale for mannens skade. Drosjen holdt 60 km/t da høyre hjul kom utenfor asfaltkanten og han mistet kontrollen over bilen. Bilen spratt over veien og traff autovernet hvoretter den skled tilbake over veien igjen og traff en fjellvegg.

Nakkesleng

Det oppsto ingen synlige skader på mannen. Han hadde fri dagen etter og sov lenge. Dagen etter fridagen følte han seg stiv og støl, men gikk likevel på jobben. Han ble etter hvert så stiv i nakken at han dro til legen som skrev i journalen at mannen hadde sovnet bak rattet og pådro seg en nakkeslengskade og muskelstrekk.

Mannen ble gradvis dårligere. Storebrand pleide ikke å betale erstatning til folk som gradvis ble dårligere og nektet også her.

Ny kollisjon og psykiske skader

Saken ble ikke enklere ved at mannen på ny frontkolliderte i 50 km/t , hvor et annet selskap skulle betalt for en eventuell forverring. Han fikk en psykisk betinget lammelse etter en bilulykke.

Fikk innvilget familiegjenforening etter seks års kamp

En 21 år gammel mann fra Pakistan fikk innvilget tillatelse til å bo i Norge etter en seks år lang prosess. Mannen søkte i 2002, 14 år gammel, om familiegjenforening med sin far i Norge.

Far fikk foreldrerett

Foreldrene var skilt og moren bodde i Pakistan. For å få opphold er det et krav om at moren samtykker til dette. Dette gjorde hun, men Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) mente likevel at det heftet så stor usikkerhet ved samtykket at dette ikke ble akseptert. Faren gikk deretter til sak ved en pakistansk domstol og fikk tilkjent foreldreretten alene. Det var da ikke lenger et vilkår at moren måtte samtykke. Det ble fremmet en omgjøringsanmodning til UNE. Gutten var da nylig fylt 17 år. UNE behandlet imidlertid ikke anmodningen før et par uker før gutten fylte 18 år.

Fylte 18 år

Anmodningen ble avslått, men saken ble sendt tilbake til UDI til ny førsteinstansbehandling. Siden utlendingsloven har en regel om at det er svært mye vanskeligere for barn over 18 år å få familiegjenforening med sine foreldre i Norge, var det viktig at søknaden med all relevant informasjon var kommet til UDI før 18 års dagen. For å være på den sikre siden dro moren til den norske ambassaden i Islamabad og ga sitt uforbeholdne samtykke til at gutten kunne bo hos faren i Norge.

Søknaden ble avslått

På tross av alt dette avslo UDI søknaden 5 dager etter at han fylte 18 år, under henvisning til at det ikke var fremsatt søknad på riktig skjema påført bilde. Dette vedtaket ble også påklaget og samtidig ble det sendt inn nytt søknadsskjema som tilfredsstilte alle vilkår etter utlendingsforskriften. Denne søknaden ble imidlertid avslått da den var fremsatt etter 18-årsdagen. Avslaget ble opprettholdt av UNE i juni 08.

Forlik ga gutten rett til familiegjenforening

Osloadvokatene mente at saksbehandlingen i forbindelse med at gutten fylte 18 år bar preg av manglende veiledning, og trolig også feil lovtolkning.

Måtte ikke fjerne trær og vegetasjon på eiendom

Osloadvokatene bistod en klient som hadde mottatt en stevning fra naboen med krav om felling og beskjæring av trær ned til 2,5 meter.

Endringer avhendingsloven Ferdigattest

Søksmål om felling av trær

Kravet var fremsatt av en nabo som i 1985 hadde kjøpt en ubebygget tomt i Nøtterøy kommune. Foran tomten ned mot sjøen var det en hytte fra før, og vår klient kjøpte denne eiendommen. Naboen fremmet stadig krav om felling av trær og tok til slutt ut søksmål hvor han krevde at klient felte trærne.

Fjerning eller retting

Saken ble løst etter granneloven § 2. Fra vår side ble det anført at det bare var dersom de omstridte trærne og vegetasjonen utgjorde en urimelig eller unødvendig skade for saksøker, at spørsmålet om fjerning eller retting ville bli aktuelt. Videre anførte vi at det sedvanlige eller påregnelige sjelden vil være i strid med granneloven § 2. Vi anførte videre at det var påregnelig at det var trær og vegetasjon på vår klients eiendom.

Begrenset utsikt

I rettens vurdering fremgår det at naboens utsikt er begrenset på grunn av trærne/vegetasjonen på vår klients eiendom. Retten legger imidlertid til grunn at store trær og betydelig vegetasjon på eiendommen til vår klient var påregnelig for saksøker.

Vurdering av om det totale omfanget av vegetasjon lå innenfor normalen

Retten tok til slutt stilling til spørsmålet om det totale omfanget av trær og annen vegetasjon gikk utover det som var påregnelig. Naboen fikk kun medhold i at han fikk fjerne ett tre og noe kratt som klient mente var uten betydning for klient selv. Vi fikk medhold i at de øvrige trær og annen vegetasjon lå innenfor det som var ventelig og derfor ikke var til urimelig skade for naboens eiendom.

 

Problemer i etterkant av bilkjøp

Forsikringsselskapet hevdet eierskap til bil, men valgte å gi seg før hovedforhandling i tingretten.

Kollisjonsskadet bil

Osloadvokatene bisto nylig en klient som hadde kjøpt en relativt ny VW Amarok. Bilen var tilsynelatende hel og fin og ble kjøpt til markedspris hos en lokal bilforretning. Etter en tid fikk bilkjøper en høyest overraskende telefon fra et forsikringsselskap, som hevdet de var eier av bilen. Bilkjøper ble bedt om å sette fra seg bilen hos et inntauingsselskap og han fikk ikke disponere verken bil eller nøkler. Dette medførte en uholdbar situasjon for kjøperen, som tok kontakt med advokat. Som oftest dekker bilforsikringen din advokatutgifter i denne type saker.

Utsatt for kollisjonsskade

Det viste seg etter en del undersøkelser at bilen tidligere hadde vært utsatt for en kollisjonsskade. Forsikringsselskapet overtok vraket, og solgte det videre til et verksted som fikser opp biler. I denne forbindelse ble bilen ikke betalt. Noen måneder senere var bilen fikset opp, men fortsatt ikke betalt. Den ble lagt ut for salg på det åpne bilmarkedet gjennom en tilsynelatende seriøs forhandler. Bilkjøper, som i lengre tid hadde vært på utkikk etter lignende type bil, valgte etter flere vurderinger å kjøpe bilen. Den var visuelt sett hel og pen. Kjøper sjekket at bilen var fri for heftelser, noe den var. Det hele endte altså med at forsikringsselskapet krevde en form for beslag av bilen inntil eierforholdet var nærmere avklart. Bilselger hadde ordnet med salgsmelding, som etter all sannsynlighet viste seg å være forfalsket. Slik ble bilkjøper forledet til å kjøpe bilen. Han hadde ingen holdepunkter for at bilselger ikke var i posisjon til å kunne selge objektet.

Forsikringsselskapet snudde

Det ble en lang kamp med forsikringsselskapet, som hevdet at bilkjøper ikke kunne vinne rette til bilen i medhold av godtroervervloven. Til tross for varsel om stevning syntes saken å være fastlåst. Stevning ble sendt tingretten, og før man rakk å komme i retten snudde imidlertid forsikringsselskapet. Vår klient fikk etter dette eierskapet til bilen og forsikringsselskapet dekket alle hans utgifter i saken.

Dersom du blir utsatt for problemer etter bilkjøp kan det være en god investering å la seg bistå av en advokat, som i denne saken.

 

Reklamasjon

Usikker på om du skal reklamere, eller hvordan det foregår?

Ved kjøp av varer, tjenester og fast eiendom vil det innimellom være tilfeller hvor det er nødvendig å klage på den varen eller tjenesten du har kjøpt. Som oftest er reklamasjon et resultat av en vare eller tjeneste med dårlig kvalitet. Opplysningssvikt fra selger kan være en annen årsak.

Hva er en reklamasjon

Det sondres mellom nøytrale og spesielle reklamasjoner. En nøytral reklamasjon vil si at man gjør det klart for motparten at man ønsker å klage på utført tjeneste eller levert vare. Man angir hva som er feil. En spesiell reklamasjon vil si at man går mer spesifikt til verks. Den som reklamerer gjør gjeldende hva som kreves, for eksempel heving. En reklamasjon er samlet sett en form for en klage, eller melding om at man ønsker en endring i det bestående forholdet. Dette fordi det er forhold ved varen eller tjenesten man ikke er fornøyd med. Her kan du lese mer om reklamasjon ved bolig, bil eller båt.

Hvordan bør du reklamere

Det er ingen krav til at en reklamasjon skal være skriftlig. Men, man vil fort kunne få problemer med å bevise at en reklamasjon er inngitt dersom man ikke har tatt seg bryet med å inngi skriftlig reklamasjon. Det klare rådet er således å inngi en skriftlig reklamasjon. Dersom du sender en epost til den som skal motta reklamasjonen, og vedkommende gir svar på denne eposten, vil du ha et godt bevis for at reklamasjon er inngitt.

Rettidig reklamasjon?

Som en hovedregel kan vi si at du bør reklamere umiddelbart, når du har den minste mistanke om at det foreligger en mangel. Da vil man slippe spekulasjoner omkring hvor vidt reklamasjonen var rettidig. I alle tilfeller bør det ikke gå mer en 2 måneder fra du oppdaget mangelen til du reklamerte. Det vil alltid være en konkret vurdering, men den klare anbefaling er å ikke nøle.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring