Når ikke annet er avtalt, er utgangspunktet at alt man tjener under ekteskapet er felleseie. Det betyr at alt som hovedregel skal deles 50/50 ved en skilsmisse. Det er imidlertid en ting mange ikke kjenner til, og det er hva som skjer med ektefellenes gjeld. Gjeldsavleggelsen en av de mest krevende temaene å ta hånd om, og vi anbefaler derfor å bli bistått av en advokat som er ekspert på området.
Gjeldsavleggelsen
Utgangspunktet er at ektefellenes felleseiemidler skal deles likt mellom ektefellene. Før ektefellenes midler går til likedeling kan det imidlertid trekkes fra gjeld. Det er denne prosessen som kalles for gjeldsavleggelsen.
Formålet med gjeldsavleggelsen er å finne ut hvor store verdier som skal gå til likedeling. Ved gjeldsavleggelsen er det viktig å skille mellom den gjelden som ektefellene hefter for alene, og den gjelden de begge er ansvarlig for. Dette får betydning for om gjelden kan trekkes fra i felleseiemidler eller særeiemidler. Forskjellen på felleseie og særeie kan du lese mer om her.
Skillsmissefellen mange ikke kjenner til
Etter ekteskapsloven er utgangspunktet at en ektefelle ikke kan stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen. I praksis vil imidlertid all gjeld påvirke begge ektefellene ved en skilsmisse, siden hver av dem kan trekke fra gjeld før midlene går til likedeling. Man kan dermed risikere at en betydelig del av felleseiemidlene blir spist opp av den andre ektefellens gjeld.
Et illustrerende eksempel kan være et ektepar som eier en gjeldsfri bolig som er verdt 4 millioner kroner. Ektefellene eier boligen 50/50, og har derfor verdier til 2 millioner kroner hver. Den ene ektefellen har imidlertid opparbeidet seg en gjeld på 1 million kroner, og har derfor i realiteten verdier til kun 1 million kroner som kan deles med ektefellen. Totalt har de dermed 3 millioner kroner som skal likedeles, noe som gir 1,5 millioner kroner hver.
