Sammensatt skifte

Ved en ektefelles død er det mange spørsmål gjenlevende ektefelle og barn må ta stilling til. I denne artikkelen vil du få en oversikt over hva et sammensatt skifte betyr, og hva man bør tenke på før man setter i gang med arveoppgjøret.

Sitte i uskifte

I mange tilfeller har lengstlevende ektefelle et valg om å sitte i uskifte med felleseiet eller gjennomføre et skifte. Et skifte innebærer at avdødes midler blir fordelt mellom arvingene og ektefellen. Å sitte i uskifte innebærer derimot at arveoppgjøret etter avdøde utsettes, og at gjenlevende ektefelle overtar avdødes verdier og beholder disse frem til vedkommende selv dør eller skifte blir foretatt av andre grunner.

Det er viktig å merke seg at ikke alle gjenlevende ektefeller har rett til å sitte i uskiftet bo. Hvis ektefellene har særeie eller om førsteavdøde har særkullsbarn, er utgangspunktet at arveoppgjøret skal gjennomføres straks. Det gjelder imidlertid enkelte unntak. Dersom du er i tvil om retten til å sitte i uskifte, eller hvilke konsekvenser de ulike skifteformene kan få, kan det være lurt å søke råd fra en erfaren arverettsadvokat.

Sammensatt skifte

Et sammensatt skifte er et oppgjør i to etapper. Først foretas det et felleseieskifte mellom ektefellene, og deretter et dødsboskifte mellom avdødes arvinger. Navnet sammensatt skifte kommer av at det dreier seg om to oppgjør, som gjennomføres samtidig.

Hvilke regler gjelder for sammensatt skifte?

Skifte mellom ektefeller er regulert av ekteskapsloven. Stort sett gjelder de samme regelen som ved opphør av ekteskapet på grunn av skilsmisse, men det er noen viktige unntak som vi skal se på nærmere nedenfor.

Når felleseie er skiftet, skal avdødes dødsbo fordeles mellom arvingene. Dødsboet fordeles etter reglene i arveloven eller etter et testament, dersom dette er opprettet.

Skjevdeling

Utgangspunktet er at ektefellenes felleseie skal fordeles likt. Et praktisk viktig unntak er imidlertid skjevdeling. Skjevdeling innebærer at midler som klart kan føres tilbake til midler en ektefelle hadde før ekteskapet ble inngått, eller som senere er ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen, kan holdes utenfor delingen. Det er imidlertid viktig å merke seg at dersom lengstlevende ektefelle velger å sitte i uskifte, er det ikke adgang til å kreve skjevdeling ved et senere skifte av uskifteboet. Dette gjelder både for lengstlevende ektefelle og avdødes arvinger. Lengstlevende ektefelle som har mulighet til å gjøre gjeldende et skjevdelingskrav, bør derfor vurdere om det lønner seg å skifte straks.

Andre unntak fra hovedregelen om at ektefellenes felleseie skal deles likt

Et annet unntak fra ekteskapslovens hovedregel om at ektefellenes felleseie skal fordeles likt gjelder forloddskrav. Forloddskrav innebærer at en ektefelle kan holde rettigheter og eiendeler som det ikke er naturlig at skal inngå i delingen utenfor oppgjøret. Dette kan for eksempel være personlige eiendeler som klær, smykker, pensjonsrettigheter og visse forsikringsutbetalinger. De vanlige reglene om forloddskrav gjelder ikke ved sammensatt skifte. Dette innebærer at avdødes eiendeler og midler som kunne ha vært holdt utenfor delingen ved en skilsmisse, inngår i delingen mellom lengstlevende og avdødes arvinger. Den gjenlevende ektefellen vil derimot ha sine forloddskrav i behold.

Det gjelder også et unntak fra retten til å kreve vederlag. Normalt kan en ektefelle kreve vederlag når den andre ektefellen har brukt felleseiemidler til å øke verdien av eiendeler eller rettigheter som kan holdes utenfor delingen. Avdødes arvinger ved et sammensatt skifte kan imidlertid ikke kreve slikt vederlag.