Hva har en samboer krav på ved samlivsbrudd?

Ved samlivsbrudd er det en rekke spørsmål som oppstår. Et av spørsmålene som oppstår er hvem som skal ta over de ulike eiendelene. Hovedregelen er at samboerne beholder sine eiendeler og sin gjeld. I et samboerforhold er det imidlertid ikke alltid avklart hvem som eier de ulike eiendelene. I enkelte tilfeller kan også en samboer ha rett til å overta felles bolig og innbo. Ved hjelp fra advokat sikrer du en rettferdig løsning.

skilsmisse, ektefellebidrag, Korona yrkessykdombarnet bo, gjøre sagt opp, Yrkesskade,, fusk, Tapt inntekt yrkesskade, renter etterbetaling, psykisk lidelse NAV, psykisk lidelse, ung ufør, tjene uføretrygd, erstatning yrkesskade

Hvilke regler gjelder for samboere?

Det fins ingen «samboerlov». Det økonomiske oppgjøret reguleres derfor av de alminnelige fomuerettslige prinsippene. Dersom samboerne har inngått en samboeravtale regulerer denne ofte det økonomiske oppgjøret.

Noen sentrale samboerspørsmål har blitt behandlet av domstolene slik at det etterhvert har vokst frem regler i rettspraksis. Fordelingen av felles bolig og innbo har lovgiver valgt å regulere i husstandsfellesskapsloven.

Hva har en samboer krav på ved samlivsbrudd?

Utgangspunktet er at hver samboer har krav på det han eller hun eier. Eierforholdene blir derfor avgjørende ved et samlivsbrudd. Samboere har krav på det de selv eier ettersom samboerskap ikke medfører at eiendeler blir sameie.

Kan man kreve boligen solgt etter skilsmisse?

Ved en skilsmisse oppstår det en rekke spørsmålet. Et av spørsmålene som oppstår er hvem som skal ta over de ulike eiendelene. Hvis ektefellene ikke blir enige om hvem som skal overta boligen etter skilsmisse, kan hver av dem i utgangspunktet kreve den solgt.

boligen solgt

Kan man kreve boligen solgt etter skilsmisse?

Partene har avtalefrihet om det økonomiske oppgjøret ved opphør av ekteskapet. Utgangspunktet er derfor at partene selv avtaler hvem som skal overta boligen. Hvis partene ikke blir enige, kan en av dem kreve å overta boligen etter ekteskapsloven § 67. Etter ekteskapsloven § 67 kan den ene ektefellen overta boligen dersom særlige grunner taler for det. Dersom ektefellene ikke blir enige, eller noen av dem har rett til å overta boligen, kan hver av dem kreve den solgt.

Blir ikke partene enige om salg, kan hver av ektefellene begjære boligen tvangssolgt hos retten. For at en ektefelle skal kunne kreve boligen solgt, er det en forutsetning at de eier den sammen.

Forkjøpsrett

Ved tvangssalg har begge ektefellene forkjøpsrett. Det betyr at ektefellen kan kjøpe boligen til det høyeste budet, uten å være med i budrunden.

Hvorfor kreve boligen solgt?

Å eie en eiendom sammen forutsetter naturligvis et tett samarbeid. Dette kan være vanskelig rett etter et samlivsbrudd. Videre ønsker man gjerne å frigjøre midler til andre formål. Dersom partene ikke blir enige om fordelingen av eiendeler, kan det være hensiktsmessig å kreve boligen solgt. Dersom du er part i en slik sak anbefaler vi at du rådfører deg med advokat. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Advokatutgifter

Vi undersøker alltid om du kan ha krav på å få advokatkostnader dekket. Ta kontakt for en uforpliktende vurdering av din sak. Det påløper ingen kostnader før vi er enige om et oppdrag.

Hvordan kreve sameie oppløst?

Når man eier en gjenstand sammen med andre eier man en ideell andel hver. Andelene kan selges og pantsettes hver for seg. Utfordringen er imidlertid at det i mange tilfeller er vanskelig å selge en ideell andel. Det som følge av at det er lite attraktivt for en kjøper å eie en gjenstand sammen med andre. En sameier som ønsker seg ut av sameie er derfor ofte bedre tjent med å begjære sameiet oppløst.

skilsmisse ved dom, sameie

Hva er et sameie?

Et sameie er når to eller flere personer eier en gjenstand sammen. Det er vanlig at sameie stiftes ved avtale eller kontrakt. Sameie kan imidlertid også oppstå ved at to eller flere arver en gjenstand sammen. Partene kan selv avtale hvilke regler som gjelder i sameiet, og hvordan de skal bruke og ivareta tingen. Dersom partene ikke har inngått noen avtale kommer sameieloven til anvendelse.

Hvordan kreve sameie oppløst?

Hovedregelen er at oppløsning av sameie skal skje ved naturaldeling. Det betyr at sameiegjenstanden skal deles fysisk. Dersom gjenstanden ikke kan deles fysisk, må den som ønsker seg ut av sameiet begjære sameiet oppløst. De øvrige sameierne kan da tilby å løse ut den som ønsker sameiet oppløst. Hvis sameierne ikke blir enige om hvilken pris vedkommende skal løses ut for, må sameiet oppløses etter reglene om tvangssalg.

Uansett hvor stor part vedkommende har, kan han kreve sameiet oppløst. En forutsetning for at oppløsning kan gjennomføres er at det ikke er avtalt noe annet. Hvis det er avtalt at sameiet ikke kan oppløses, må man i utgangspunktet respektere det.

Varsel med rimelig frist

Den som vil ut av sameiet trenger ikke noen grunn. Det eneste som kreves er at de øvrige sameierne gis varsel med rimelig frist. Hva som er en rimelig frist avhenger av hva slags eiendom det er snakk om, og hvilket tidspunkt det varsles på. Kreves sameiet i en hytte ved sjøen oppløst rett før sommeren, kreves det for eksempel lengre frist enn dersom begjæringen fremsettes på høsten.

Forkjøpsrett

Ved tvangssalg har de øvrige sameierne forkjøpsrett. Det betyr at sameierne kan kjøpe boligen til det høyeste budet, uten å være med i budrunden.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om sameie. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Leilighet tvangssolgt etter skilsmisse

Nylig var en tvist om salg av tidligere felles bolig oppe i Vestfold tingrett. Partene gikk fra hverandre i 2019 og eide en leilighet sammen. Spørsmålet i saken var om mannen kunne overta boligen, eller om kvinnen kunne kreve den tvangssolgt.

tvangssolgt, dyr, sameier, borettslag

Mannen hevdet at partene hadde inngått muntlig avtale

Mannen i forholdet hevdet at partene hadde inngått en muntlig avtale om at han skulle overta felles bolig for 2,3 millioner kroner. Den som hevder at det foreligger en muntlig avtale om kjøp av fast eiendom har en streng bevisbyrde. For at det skal foreligge en bindende muntlig avtale må partene være enige om de vesentlige punkter i avtalen.

Etter en samlet vurdering fant ikke retten det sannsynliggjort at det forelå en bindende avtale. Retten la vekt på at det ikke forelå noen klare bevis for at avtale var inngått, eller at partenes atferd tydet på at det forelå en avtale. Mannen fikk derfor ikke medhold i at partene hadde inngått en avtale om at han skulle overta boligen.

Når særlige grunner foreligger kan en ektefelle overta felles bolig

Videre hevdet mannen at han kunne overta boligen etter ekteskapsloven § 67. Etter ekteskapsloven § 67 kan man overta felles bolig når det foreligger særlige grunner. At man ønsker å bo på eiendommen er ikke en særlig grunn.

I vurderingen av om det foreligger særlige behov skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov. Partene hadde to barn sammen. Før samlivet tok slutt bodde familien sammen i leiligheten i et halvt år. Den korte botiden gjorde at verken barna eller mannen hadde en sterk eller spesiell tilknytning til boligen. Videre hadde barna fast bosted hos moren sin, noe som gjorde at det ikke var behov for at mannen overtok huset. Den eneste begrunnelsen mannen hadde for å overta boligen, var at han ønsket å bo på eiendommen. Det forelå derfor ikke særlige grunner, og mannen fikk ikke medhold i at han kunne ta over boligen.

Leiligheten tvangssolgt

Partene har som utgangspunkt avtalefrihet om det økonomiske oppgjøret ved opphør av ekteskapet. Eiendeler som det ikke er avtalt at den ene parten skal overta, eller har rett til å overta etter ekteskapsloven § 67, kan kreves tvangssolgt. I denne saken hadde ikke ektefellene avtalt hvem som skulle overta boligen. Mannen fikk heller ikke overta boligen etter ekteskapsloven § 67. Kvinnen fikk derfor medhold i at leiligheten kunne tvangsselges.

Trenger du hjelp i en lignede sak?

Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om tvangssalg. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Så mye kan du få i ektefellebidrag

Under ekteskapet har ektefellene en gjensidig plikt til å underholde hverandre. Det vil si at ektefellene sammen har ansvar for utgifter og arbeid for felles hushold og barn, samt plikt til å ivareta hverandres særlige behov. Når ekteskapet tar slutt opphører i utgangspunktet underholdningsplikten og ektefellene må klare seg selv økonomisk. I enkelte situasjoner har imidlertid en ektefelle krav på bidrag fra den andre.

ektefellebidrag

Hvem kan få ektefellebidrag?

I enkelte situasjoner kan en ektefelle ha krav på bidrag fra den andre etter ekteskapets opphør. For å få ektefellebidrag må den som krever bidrag ha fått redusert sin mulighet til å skaffe seg arbeid på grunn av omsorg for felles barn eller fordeling av oppgaver under ekteskapet. Det kan også være aktuelt med bidrag dersom det er stor forskjell i ektefellenes økonomi, ekteskapet var langvarig eller en av ektefellene har mistet muligheten til å arbeide på grunn av sykdom. Les mer om hvem som kan få ektefellebidrag her.

Så mye kan du få i ektefellebidrag

Størrelsen på ektefellebidraget fastsettes på bakgrunn av behovet for bidrag, og betalingsevnen til den bidragspliktige. Ektefellene kan selv avtale størrelsen på bidraget. Dersom partene ikke blir enige kan spørsmålet avgjøres av bidragsfogden eller domstolene.

Hvor mye bidrag en ektefelle kan få avgjøres etter en konkret vurdering. Sentrale momenter er ekteskapets varighet, fordeling av oppgaver under ekteskapet, ektefellens muligheter for inntektsgivende arbeid og om ektefellen får andre ytelser eller stønader. Illustrerende er en sak som var oppe i Høyesterett. Dommen handlet om en mann og en kone som hadde vært gift i 21 år. Under ekteskapet hadde kvinnen vært hjemmearbeidene og tatt seg av barna. Da partene skilte seg var kvinnen ufør, noe som førte til at hun var i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Mannen i forholdet hadde veldig god økonomi. Retten kom derfor frem til at kvinne hadde rett på bidrag med 5 000 kr i måneden livet ut. Gitt normal levetid tilsvarer det til sammen 2 280 000 kr i ektefellebidrag.

I en lignende sak hadde ektefellene vært gift i 27 år før de skilte seg. Mannen drev eget firma, mens konen var hjemmeværende med barna. I dommen ble det lagt vekt på at kvinnen var uten arbeidsevne og at hun av andre inntekter kun mottok rehabiliteringspenger med et beskjedent beløp. Etter dette kom retten frem til at kvinnen hadde rett på bidrag med 15 000 kr i måneden livet ut. Gitt normal levetid tilsvarer det til sammen 5 200 000 kr i ektefellebidrag.

Sakene viser at størrelsen på ektefellebidrag kan variere stort. Vi anbefaler deg derfor å ta kontakt med en advokat for å sikre en rettferdig løsning. Vi sørger for at du får det du har krav på.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om skilsmisse og ektefellebidrag. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Hvor skal barnet bo ved samlivsbrudd?

Etter et samlivsbrudd må foreldrene bestemme hvor barnet skal bo. Dette er saker som vekker mye følelser og forholdet mellom foreldrene er ofte ikke så godt. Da er det lurt å få bistand fra en advokat som arbeider for at det blir en fornuftig løsning.

barnet bo

Hvordan gå frem ved samlivsbrudd?

Foreldre som ikke bor sammen må avtale fast bosted og samvær for barnet. Samboere og ektefeller har de samme rettighetene knyttet til barnefordeling. Dersom paret har felles barn under 16 år er foreldrene forpliktet til å møte til mekling. Mekling foregår som regel på et familievernkontor. Formålet med meklingen er å hjelpe foreldrene med å lage en skriftlig avtale til det beste for barnet. Hensikten er å komme frem til en avtale om blant annet foreldreansvar, samvær og barnets faste bosted.

Det kan ofte være fornuftig å få råd fra en advokat før et meklingsmøte. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Hvor skal barnet bo ved samlivsbrudd?

Utgangspunktet er at foreldrene fritt kan avtale hvor barnet skal bo. Det skal imidlertid legges vekt på hva som er det beste for barnet. Videre har barn rett til å uttale seg. Barn over syv år, men også yngre barn, skal få mulighet til å si sin mening dersom de selv ønsker dette. Når barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på barnets ønsker. Hvor mye vekt som skal tillegges barnets ønsker avhenger av alder og modenhet.

Dersom foreldrene ikke blir enige, må domstolene avgjøre saken. Når domstolene skal avgjøre saken tar de utgangspunkt i hva som er det beste for barnet. Hva som er barnets beste avgjøres etter en samlet vurdering av forholdene i saken. Et sentralt spørsmål er hvor de beste oppvekst- og utviklingsmulighetene er. I vurderingen legges det vekt på foreldrenes sinnstilstand, skole- og vennekrets, miljø og hvor resten av søskenflokken og familien bor.

Hvilke rettigheter har far ved samlivsbrudd?

Mor og far har like rettigheter ved samlivsbrudd. Det betyr at begge foreldrene i utgangspunkt har rett til å være like mye med barnet. En del fedre opplever likevel å bli satt på sidelinjen i tiden etter samlivsbrudd. Dersom du føler deg urettferdig behandlet anbefaler vi å ta kontakt med advokat.

Samvær med den barnet ikke bor fast hos

Retten til samvær går ut på at barnet har rett til å være med begge foreldrene sine, selv om de ikke bor sammen. I norsk rett står retten til samvær veldig sterkt. Utgangspunktet er at foreldrene selv kan bestemme omfanget av samværet. Ved vurderingen av samværets omfang skal det legges vekt på hva som er det beste for barnet. Blir ikke foreldrene enige, kan retten avgjøre spørsmålet.

Det skal en del til før samvær kan nektes helt. Det som følge av at det er verdifullt for barnet å tilbringe tid med begge foreldrene. I noen tilfeller kan det imidlertid settes vilkår for samvær. Det kan for eksempel avtales at samvær skal skje under tilsyn av en annen person, eller på et bestemt sted. Vilkår skal settes for å ivareta barnets beste. Hvis det for eksempel er fare for at barnet blir utsatt for vold under samvær, vil samvær normal skje under tilsyn av en annen person.

Vi anbefaler å bruke advokat

Dette er saker som vekker mye følelser og begge foreldrene ønsker vanligvis mest mulig samvær. Samtidig er det viktig at hensynet til barnets beste blir ivaretatt. Ved bruk av advokat sikrer du en rettferdig løsning for alle parter. Vi gir deg råd om hvordan du best går frem, samt sørger for at dine interesser blir ivaretatt.

Hvem kan få ektefellebidrag?

Under ekteskapet har ektefellene en gjensidig underholdningsplikt overfor hverandre. Når ekteskapet tar slutt må ektefellene i utgangspunktet klare seg selv økonomisk. I enkelte situasjoner kan imidlertid en ektefelle ha krav på bidrag fra den andre. Dette blir kalt for ektefellebidrag.

skilsmisse, ektefellebidrag

Hvem kan få ektefellebidrag?

Under ekteskapet har ektefellene en gjensidige underholdningsplikt overfor hverandre. Det vil si at ektefellene sammen har ansvar for utgifter og arbeid for felles hushold og behov. Plikten opphører normalt når samlivet tar slutt. I enkelte situasjoner kan imidlertid en ektefelle ha krav på bidrag fra den andre etter ekteskapets opphør. Vilkåret er at den ektefellen som krever bidrag har fått redusert sin mulighet til å skaffe seg passende arbeid på grunn av omsorg for felles barn eller fordeling av oppgaver under ekteskapet. Det kan også være aktuelt med ektefellebidrag dersom det er stor forskjell i ektefellenes økonomi, ekteskapet var langvarig eller en av ektefellene har mistet muligheten til å arbeide på grunn av sykdom.

Ved samlivsbrudd kan ektefellene sammen bli enige om ektefellebidrag. Hvis ikke partene blir enige kan spørsmålet avgjøres av bidragsfogden eller domstolene. Terskelen for å få ektefellebidrag er høy.

Hvor lenge betales ektefellebidrag?

Bidraget er ment som en økonomisk støtte i en overgangsperiode. Ektefellebidrag betales vanligvis i tre år, men kan også fastsettes uten tidsbegrensning hvis ekteskapet har vart lenge. Gifter du deg på nytt faller retten til bidrag bort.

Størrelsen på ektefellebidraget

Størrelsen på ektefellebidraget fastsettes på bakgrunn av behovet for bidrag, og betalingsevnen til den bidragspliktige. Ektefellene kan selv avtale størrelsen på bidraget. Dersom partene ikke blir enige kan spørsmålet avgjøres av bidragsfogden eller domstolene. Hvis ektefellene har hatt en høy levestandard kan ikke den som skal motta bidrag forvente å opprettholde sin livsstil. Bidraget kan fastsettes som et løpende bidrag eller som et engangsbeløp.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om skilsmisse og ektefellebidrag. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best bør gå frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Skilsmisse ved dom

Ektefeller som ønsker skilsmisse må i utgangspunktet ha vært separert i ett år, eller bodd fra hverandre i minst to år. I noen tilfeller kan imidlertid skilsmisse kreves direkte. Direkte skilsmisse må innvilges av tingretten for å være gyldig.

skilsmisse ved dom

Skilsmisse ved dom

Det er tre ulike tilfeller som gir en ektefelle grunnlag for å kreve skilsmisse uten å ha vært separert eller bodd fra hverandre i minst to år. De tre ulike situasjonene er:

  1. Når den ene ektefellen har forsøkt å drepe den andre ektefellen eller deres barn. Direkte skilsmisse kan også kreves dersom ektefellen har utsatt dem for alvorlig mishandling, eller frykt for slik atferd. For at ektefellen skal kunne kreve skilsmisse må kravet fremsettes 6 måneder etter at ektefellen fikk kjennskap til handlingen, og senest to år etter at handlingen fant sted.
  2. Hvis en person blir gift på nytt uten at tidligere ekteskap er oppløst. I et slikt tilfelle kan den tidligere ektefellen kreve direkte skilsmisse.
  3. Når den ene ektefellen har blitt tvunget til å gifte seg. Direkte skilsmisse ved tvangsekteskap må være reist senest fem år etter ekteskapets inngåelse.

Barn under 16 år?

Dersom ektefellene har felles barn under 16 år må ektefellene normalt møte til mekling. I disse møtene er målet å bli enige om hvem som skal ha ansvaret for barnet, og hvor barnet skal bo. Dersom en ektefelle kan kreve skilsmisse ved dom stilles det imidlertid ikke krav til mekling.

Skilsmisse ved utroskap

Utroskap er et forholdsvis vanlig problem. I enkelte tilfeller klarer ektefellene å komme seg gjennom vanskelighetene, mens for andre er tilliten brutt for godt. At en ektefelle har vært utro gir ikke grunn til å kreve direkte skilsmisse. Utroskap medfører altså ingen annen fremgangsmåte enn den normale fremgangsmåten for skilsmisse. Det betyr at selv om en ektefelle har vært utro må ektefellene være separert i ett år, eller bo fra hverandre i to år for å bli skilt.

Hvordan går man frem?

Dersom du tror at du kan kreve skilsmisse ved dom er det anbefalt at du tar kontakt med advokat. Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om skilsmisse. Ved å rådføre deg med en advokat vil det være enklere å bygge opp saken din, og sende de riktige papirene der de hører hjemme. Direkte skilsmisse må innvilges av tingretten for å være gyldig.

Hvordan søke om skilsmisse?

For at et ekteskap skal opphøre må man søke om skilsmisse. Det er altså ikke slik at man automatisk blir skilt når man har vært  separert i ett år. Søknad om skilsmisse sendes til statsforvalteren.

skilsmisse, søke om skilsmisse

Hvem kan søke om skilsmisse?

Utgangspunktet er at det økonomiske oppgjøret etter en skilsmisse bestemmes av retten i det landet ektefellene bodde da ekteskapet ble inngått. Dersom en av ektefellene har en tilknytning til Norge kan det gjøres unntak. For å søke om separasjon eller skilsmisse i Norge må for eksempel en av ektefellene ha statsborgerskap eller bodd i Norge i minst to år. Dersom ingen av ektefellene har en tilknytning til Norge avgjør statsforvalteren om ektefellene kan skille seg i Norge.

Begge ektefellene kan søke om å skille seg på egenhånd. Det er ingen krav om at den andre ektefellen er enig i søknaden. Søknaden trenger heller ikke å begrunnes.

Hvordan søke om skilsmisse?

For at et ekteskap skal opphøre må flere krav være oppfylt. Det første steget mot en skilsmisse er å søke om separasjon. Etter at man har vært separert i ett år kan man søke om skilsmisse. Søknad som skilsmisse gjøres digitalt eller per post til statsforvalteren. Mal finner du på statsforvalterens hjemmeside.

Når man søker om skilsmisse er begge ektefellene part i saken. Det innebærer at begge ektefellene har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene i saken. Videre vil statsforvalteren sende søknaden om skilsmisse til den andre ektefellen for å få underskrift.

Saksbehandlingstid

Hvor lang tid det tar fra søknaden er mottatt til den er behandlet varier fra fylke til fylke. Hvis en ektefelle søker alene, den ene ektefellen er bosatt i utlandet eller en av partene klager, er saksbehandlingstiden lenger. Slike situasjoner krever mer arbeid og flere vurderinger. Dersom ektefellene søker sammen og det ikke er noen mangler i søknaden, er saksbehandlingstiden rundt 3 uker.

Skilsmisse med felles barn

Ektefeller med felles barn under 16 år må møte til mekling ved skilsmisse. Formålet er at foreldrene skal lage en avtale om ansvar, samvær og barnets faste bosted. Sentralt i vurderingen er hva som er best for barnet.

Mekling er en offentlig ordning som alle som ønsker å gå fra hverandre får tilbud om. Når mekling er gjennomført mottar man en attest som er gyldig i seks måneder. Attesten må sendes med søknaden om skilsmisse for at den skal bli godkjent.

Hva er forskjellen på separasjon og skilsmisse?

Et ekteskap oppløses ved skilsmisse. For at et ekteskap skal opphøre må flere krav være oppfylt. Det første steget mot en skilsmisse er å søke om separasjon.

Voldsoffererstatning, separasjon

Hva er forskjellen på separasjon og skilsmisse?

Forskjellen på separasjon og skilsmisse er at separasjon er en midlertidig løsning, mens skilsmisse avslutter ekteskapet permanent. For at en ektefelle skal kunne kreve skilsmisse må de ha vært separert i ett år. Når man er separert er man fortsatt formelt gifte. Ektefellene kan derfor ikke inngå nye ekteskap i denne perioden.

Separasjon er første steget mot en skilsmisse

Ektefeller som ønsker å gå fra hverandre, må ha vært separert i ett år, eller bodd fra hverandre i minst to år. For at ektefellene skal bli separert må en av ektefellene søke om separasjon til statsforvalteren. Det er ingen vilkår som må være oppfylt for at man skal kunne søke om separasjon. Ektefellene trenger derfor ikke å være enige om at de skal skilles, eller begrunne søknaden.

En av grunnene til at man stiller krav om separasjon i ett år er at det er ønskelig at ektefellene bor fra hverandre og vurderer saken. På denne måten motvirker man forhastede beslutninger, og at ektefellene skal angre seg.

Kan man bo sammen når man er separert?

At ektefellene må ha vært separert i ett år innebærer at ektefellene ikke kan bo sammen. Dersom man forsetter eller tar opp samlivet igjen, vil separasjonen avbrytes. Det er ikke tilstrekkelig at ektefellene bor i hver sin etasje eller på hvert sitt soverom. Ektefellene må bo i to atskilte boenheter. At ektefellene bor sammen i en overgangstid, eller i et kortvarig forsøk på å gjenoppta samlivet som ektefeller, gjør ikke at separasjonen avbrytes.

Barn under 16 år?

Alle foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling i forbindelse med separasjon og skilsmisse. Mekling foregår som regel på et familievernkontor. Formålet med meklingen er å hjelpe foreldrene med å lage en skriftlig avtale til det beste for barnet. Hensikten er å komme frem til en avtale om blant annet foreldreansvar, samvær og barnets faste bosted.

Skilsmisse

Etter at ektefellene har vært separert i ett år, må partene søke om skilsmisse. Det er altså ikke slik at ektefellene automatisk er skilt når de har vært separert i ett år. Søknad om skilsmisse sendes til statsforvalteren.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring