Telefon: +47 22 82 84 40

Telefon: +47 22 82 84 40

Kontakt

Kategori: Samboere

Gratis advokat – Jeg kan gi deg fri rettshjelp

Posted on by Arne

I Norge har vi en ordning med fri rettshjelp og her kan man få gratis advokat

I Norge kan du få gratis advokat via ordningen som heter fri rettshjelp. Det er private advokatfirmaer som gir fri rettshjelp. Ordningen er ofte gratis for klient, og det er staten som dekker hele advokatregningen. Advokatfirmaet kan treffe et vedtak hvor de innvilger deg fritt rettsråd. Dette er et råd om hva du bør eller kan gjøre i en konkret sak. Som regel dekker staten omkring 7 timer i slik sak totalt. Det inkluderer imidlertid en del lovpålagt arbeid slik at alle disse timene kommer ikke klienten til gode.

Osloadvokatene gir fri rettshjelp

Det er mange advokatfirmaer som ikke gir fri rettshjelp, men Osloadvokatene er landets største advokatfirma som gir fri rettshjelp.

Hva gjør man når timene til fritt rettsråd er brukt opp?

Da er rettsrådet gitt og da får man ikke mer fri rettshjelp. Det er likevel mulig å få mer fri rettshjelp som fri sakførsel. Det betyr at advokaten må ta ut stevning i saken og bringe den inn for domstolen. Man kan også avtale videre bistand utenfor domstolen, men da blir det å anse som et eget oppdrag etter vanlig timesats. Hvis ingen av disse to alternativene passer blir oppdraget avsluttet.

 

Hva betyr egentlig «gratis advokat»?

Fri rettshjelp er en offentlig støtteordning som skal sikre nødvendig juridisk bistand i saker av stor personlig og velferdsmessig betydning. Ordningen gis som fritt rettsråd (utenfor domstolene) eller fri sakførsel (for domstolene).

I tillegg finnes rettshjelpsforsikring som ofte ligger i innbo-, bil‑, hus‑ eller andre skadeforsikringer og kan dekke advokat, sakkyndige og rettsgebyr ved tvist.

Det finnes også gratis studentrettshjelp (Jussbuss, JURK, Jussformidlingen m.fl.) for privatpersoner, særlig i prioriterte sakstype.

Må jeg betale egenandel – og hvor mye?

I behovsprøvde saker betaler mottakeren en egenandel som varierer mellom 1 og 99 % av advokatkostnaden og eventuelle nødvendige reiseutgifter/reisefravær. Prosentsatsen styres av betalingsevnen og beregnes etter formel i rettshjelpsforskriften. Det betales ikke mva. av egenandelen.

  • Unntak: I saker som ikke er behovsprøvde (ubetinget prioritert), skal det ikke betales egenandel. Personer med inntekt under 1 G betaler heller ingen egenandel.
  • Innkreving: Staten krever inn egenandelen. Ved fri sakførsel i domstolene er det Domstoladministrasjonen som krever inn egenandelen. Statsforvalteren opplyser at innkreving ellers håndteres av staten (bl.a. via Statens innkrevingssentral).
  • Rettshjelpssatsen (timesats) for arbeid betalt av det offentlige er kr 1 315 fra 1. januar 2025, jf. departementets rundskriv.

Alternativer til offentlig betalt advokat

1) Rettshjelpsforsikring (privat forsikring)

Mange har rettshjelpsdekning i innbo-, hus-, bil-, båt- m.fl. forsikringer. Forsikringen dekker ofte advokat, sakkyndige og rettsgebyr ved tvist – typisk innen nabotvister, kjøp/salg, håndverkertvister mv. Egenandel er gjerne fast beløp + 20 %, og forsikringssummen er ofte inntil 100 000 kr (varierer mellom selskap). Sjekk vilkårene dine eller spør selskapet ditt.

2) Student‑ og ideelle rettshjelpstiltak

Tiltak som Jussbuss, JURK, Jussformidlingen og Jusshjelpa i Nord‑Norge tilbyr gratis rådgivning til privatpersoner, ofte med sosial profil og prioriterte rettsområder

Slik søker du – steg for steg

  1. Avklar dekningsmuligheter
    Sjekk først forsikring/medlemskap. Deretter vurder fri rettshjelp. Statsforvalteren og Sivilrettsforvaltningen har oppdatert veiledning.
  2. Samle dokumentasjon
    Skatteoppgjør, lønn/NAV‑utbetalinger, kontoutskrifter m.m. Den digitale portalen henter mye automatisk, men du kan måtte supplere.
  3. Bruk den digitale portalen (lansert 15.10.2025)
    Du får et foreløpig svar på om vilkårene er oppfylt – og en midlertidig beregning av egenandelsprosent.
  4. Få hjelp av advokat
    I flere prioriterte sakstyper kan advokaten egeninnvilge fritt rettsråd hvis de økonomiske vilkårene er oppfylt. Hvis ikke må søknad til Statsforvalteren/domstolen.

Vanlige spørsmål (FAQ)

  • Er «gratis advokat» virkelig gratis?
    Ja, i ubetinget prioriterte saker (ikke behovsprøvd) er det ingen egenandel, og staten dekker kostnadene. I behovsprøvde saker beregnes en egenandel 1–99 % basert på betalingsevnen.
  • Har ordningen endret seg nylig?
    Ja. Fra 15.10.2025 vurderes betalingsevne i stedet for faste inntekts‑/formuesgrenser, og det er lansert en digital portal for søknader.
  • Hvor raskt får jeg svar?
    Portalen gir foreløpig svar og midlertidig egenandel før innsending. Endelig vedtak fattes av Statsforvalteren eller domstolen, avhengig av sakstype.
  • Hva er timesatsen når staten betaler?
    Rettshjelpssatsen er kr 1 315 fra 1. januar 2025.

Hvem krever inn egenandelen?
Innkreving gjøres av staten. For fri sakførsel i domstolene krever Domstoladministrasjonen inn egenandelen. Statsforvalteren opplyser også at statlige innkrevingsordninger (bl.a. Statens innkrevingssentral) brukes.

Vederlagskrav eller sameierettigheter i samboerskap

Posted on by Hanne Helene

Samboerskap i seg selv gir ingen medeiendomsrett til samboerens eiendeler eller verdier. Utgangspunktet i et samboerforhold er at partene eier sine inntekter og eiendeler. Dette kan imidlertid i noen tilfeller føre til urimelige resultater. Da kan det bli aktuelt med vederlagskrav eller sameierettigheter. Reglene om sameierettigheter og økonomisk vederlag er vanskelige. Vi anbefaler derfor å bli bistått av en advokat.

skilsmisse, ektefellebidrag, Korona yrkessykdombarnet bo, gjøre sagt opp, Yrkesskade,, fusk, Tapt inntekt yrkesskade, renter etterbetaling, psykisk lidelse NAV, psykisk lidelse, ung ufør, tjene uføretrygd, erstatning yrkesskade

Hva er et vederlag?

Et vederlag er en tilståelse av penger som skal kompensere for den berikelse en samboer har tilført den andre under samlivet. Skjevheten i samboerskapet kan for eksempel skyldes arbeid i hjemmet eller at den ene samboeren har dekket alle familiens forbruksutgifter. Spørsmål om vederlagskrav og sameierettigheter kommer sjeldent på spissen mens partene er samboere. Dette blir som regel er tema når samboerskapet opphører.

Når har man rett til vederlagskrav eller sameieandel?

Det økonomiske oppgjøret mellom to samboere skjer etter alminnelige formuerettslige regler. Hovedregelen er at hver samboer beholder sine egne eiendeler og sin gjeld. Dersom dette vil føre til en urimelig fordeling, kan det bli aktuelt med vederlag eller sameierettigheter. Dette kan for det første være tilfelle dersom den ene samboeren har betalt mer enn sin andel av familiens utgifter, og på den måten frigjort midler for den andre. Økonomiske bidrag kan også skje mer direkte, ved at den ene samboeren for eksempel betaler for å pusse om den andre samboeren sitt hus.

De direkte bidragene er enklere å beregne og skaper mindre utfordringer i praksis. Vanskeligere er vurderingene knyttet til indirekte bidrag. Et typisk eksempel er hjemmearbeid, hvor man frigjør tid for den andre, som da får muligheten til å jobbe mer, bygge karriere og anskaffe verdier. Det er imidlertid klart at ikke ethvert arbeid i hjemmet gir rett til vederlag eller sameieandel. Merk at hjemmearbeid der partene ikke har felles barn, sjeldent vil gi sameierettigheter. Dette er også tilfelle dersom den ene samboeren eide tingen eller eiendommen før samlivet tok til.

Vilkår for vederlagskrav eller sameierettigheter

For å få sameierettigheter eller krav på vederlag må samboeren gjennom sitt bidrag ha tilført den andre en betydelig økonomisk fordel i form av en berikelse eller besparelse. Videre stilles det krav til at det må være rimelig å tilkjenne vederlag. Dette blir en skjønnsmessig vurdering, hvor man ser på bidragets art, partenes forutsetninger, samlivets varighet, og partenes økonomiske stilling.

Vederlagskrav for samboere

Posted on by Hanne Helene

Det økonomiske oppgjøret etter endt samboerskap kan være vanskelig og anstrengende. Ved samlivsbrudd er utgangspunktet at hver samboer beholder sine eiendeler og gjeld. Dette utgangspunktet kan imidlertid føre til urimelige resultater. Det vil da være aktuelt med vederlagskrav for en av samboerne.

skilsmisse, ektefellebidrag, Korona yrkessykdombarnet bo, gjøre sagt opp, Yrkesskade,, fusk, Tapt inntekt yrkesskade, renter etterbetaling, psykisk lidelse NAV, psykisk lidelse, ung ufør, tjene uføretrygd, erstatning yrkesskade

Hva er vederlagskrav?

Det følger av ulovfestet rett at det ved økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd kan tilkjennes vederlag. Et vederlagskrav er en pengesum som skal kompensere for den berikelse en samboer har tilført den andre under samlivet.

Når har man krav på vederlag?

Dersom du har beriket den andre samboeren, kan du ha krav på vederlag. Berikelse kan skje gjennom direkte og indirekte bidrag. Direkte bidrag er at man for eksempel betaler ned på lånet til samboeren eller betaler for å pusse opp badet. Indirekte bidrag er at man frigjør tid eller kapital for den andre ved å ta mer enn sin del av hjemmearbeidet eller forbruksutgifter. Rettspraksis viser at man også kan ha krav på vederlag for stell og pleie av samboeren. For å bli tilkjent vederlag må to vilkår være oppfylt.

Vilkår for vederlagskrav

På grunnlag av Høyesterettspraksis må det oppstilles to vilkår for å bli tilkjent vederlag. For det første må samboeren ha fått en betydelig økonomisk fordel. Den økonomiske fordelen kan bestå av en berikelse eller besparelse. Det andre vilkåret er at det må være rimelig å tilkjenne vederlag.

Rett til felles bolig etter samboers død

Posted on by Hanne Helene

Når en samboer dør er utgangspunktet at avdødes arvinger tar over han eller hennes eiendeler og verdier. I enkelte tilfeller har imidlertid avdødes samboer rett til å overta parets felles bolig.

ektefellebidrag, Obligatorisk treningsøvelse yrkesskade, heving av bilkjøp kjøpsloven, Remove term: heving av bilkjøp kjøpsloven heving av bilkjøp kjøpsloven

Hovedregelen ved samboerens død

Ved samlivsbrudd er hovedregelen at hver part beholder sine eiendeler og gjeld. Ved en samboers død er derfor utgangspunktet at avdødes arvinger tar over han eller hennes eiendeler. I noen tilfeller har imidlertid samboeren rett til å overta felles bolig og innbo. Retten til felles bolig følger av husstandsfellesskapsloven § 2. Husstandsfellesskapsloven kommer til anvendelse dersom samboerforholdet har vart i minimum to år, eller samboerne har, venter eller har hatt barn sammen.

Husstandsfellesskapsloven § 2

Ved samboers død kan den gjenlevende ektefellen ta over felles bolig når «særlige grunner» taler for det. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering av partenes interesser og behov. Et sentralt moment er om gjenlevende samboer har ansvar for felles barn. I situasjoner hvor det beste for barnet er å bli boende i hjemmet sammen med den gjenlevende forelderen skal dette veie tungt. Andre sentrale momenter er samboerens tilknytning til boligen, samboerskapets varighet og eierforholdene i boligen.

Dersom partene har avtalt hvem som skal overta boligen før samlivsbruddet, vil dette være et tungtveiende moment i vurderingen av om det foreligger “særlige grunner”. Slike forhåndsavtaler går ikke foran loven, men fungerer som et moment i vurderingen. Dette av hensyn til at partene ikke skal kunne avtale seg bort fra det vernet loven er ment å gi.

Hvem har rett til felles bolig etter samlivsbrudd?

Posted on by Hanne Helene

Når et samboerforhold tar slutt, kan hver av samboerne ha et ønske om å forsette å bo i deres felles bolig. Hvem som har rett til å overta felles bolig reguleres av husstandsfellesskapsloven.

tvangssolgt, dyr, sameier, borettslag

Hovedregelen ved samlivsbrudd

Ved samlivsbrudd er hovedregelen at hver part beholder sine eiendeler og gjeld. I noen tilfeller har imidlertid en samboer rett til å overta felles bolig og innbo. Retten til felles bolig følger av husstandsfellesskapsloven § 3. Husstandsfellesskapsloven kommer til anvendelse dersom samboerforholdet har vart i minimum to år, eller samboerne har, venter eller har hatt barn sammen.

Husstandsfellesskapsloven § 3

Ved samlivsbrudd kan en samboer ta over felles bolig når «sterke grunner» taler for det. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering av partenes interesser og behov. Et sentralt moment er om den som ønsker å ta over felles bolig også skal ha den daglige omsorgen for felles barn. Andre sentrale momenter er samboerens tilknytning til boligen, samboerskapets varighet og eierforholdene i boligen.

Dersom partene har avtalt hvem som skal overta boligen før samlivsbruddet, vil dette være et tungtveiende moment i vurderingen av om det foreligger «sterke grunner». Slike forhåndsavtaler skal imidlertid ikke utelukkende legges til grunn. Dette av hensyn til at partene ikke skal kunne avtale seg bort fra det vernet loven er ment å gi. Er det inngått avtale om hvem som skal overta felles bolig etter samlivsbruddet, går imidlertid avtalen foran loven.

Kan en samboer sitte i uskiftet bo?

Posted on by Hanne Helene

Å sitte i uskiftet bo betyr at gjenlevende samboer tar over avdødes formue, eiendeler og gjeld, og at arveoppgjøret med avdødes arvinger blir utsatt. En samboers muligheter til å sitte i uskiftet bo avhenger av om samboerne har felles barn.

Når har samboeren rett til å sitte i uskifte?

Vilkårene for at gjenlevende ektefelle kan sitte i uskifte følger av arveloven § 32. Det første vilkåret er at samboerskapet består ved dødsfallet. Videre må gjenlevende samboer ha barn med avdøde, ha hatt barn med avdøde eller vente barn med avdøde. Felles barn omfatter både biologiske barn og adoptivbarn. Felles fosterbarn oppfyller imidlertid ikke kravet.

Når har en samboer arverett?

Posted on by Hanne Helene

Samboere har begrenset arverett etter hverandre. I mange tilfeller er det behov for å opprette testament for å sikre både egne og hverandres ønsker og rettigheter. I denne artikkelen vil du få en kort innføring i samboerens arverettigheter.

Hva er fusk, bruksordning, arbeidsavtaler,

Samboers arverett

Samboere har begrenset arverett etter hverandre. En samboers arverettigheter avhenger av om partene har felles barn. Har ikke samboerne felles barn, må partene opprette testament for å sikre hverandre arv.

Samboere med felles barn

Et langvarig samboerskap vil ikke i seg seg utløse arverett for samboeren. For at en samboer skal ha arverett etter arveloven må gjenlevende samboer ha barn med avdøde, ha hatt barn med avdøde, eller vente barn med den avdøde. Felles barn omfatter både biologiske barn og adoptivbarn. Felles fosterbarn oppfyller imidlertid ikke kravet.

Skrevet samboerkontrakt?

Posted on by Hanne Helene

Hvis det foreligger en samboerkontrakt, vil denne være utgangspunktet for det økonomiske oppgjøret mellom partene. Med en samboeravtale sikrer dere hva som skjer hvis samboerforholdet tar slutt.

angrefrist ved kjøp av bobil, renter ung ufør, Nekte å overta boligen, lån hui, skjevdeling arveoppgjør, listesykdom, nedbemanning, prøvetid

Hva er en samboerkontrakt?

En samboerkontrakt er en avtale mellom samboerne om eierforhold og fordeling av økonomisk ansvar. Kontrakten vil ofte regulere hvilken eierbrøk partene har i felles bolig, og hvem som eier andre større verdier som for eksempel innbo, hytte og kjæledyr. Partenes gjeldsansvar vil også ofte være regulert i kontrakten.

Det er store forskjeller på hvilke rettigheter man har dersom man er ektefeller eller samboere. Velger man samboerskap, fremfor å gifte seg, er det lurt å inngå en samboeravtale. Det er ingen lov som direkte regulerer forholdet mellom samboere, og det er derfor fornuftig å inngå en avtale som regulerer dette. I fravær av samboerkontrakt vil det økonomiske oppgjøret måtte suppleres av regler i sameieloven, husstandsfellesskapsloven og ulovfestet rett.

Det økonomiske oppgjøret med samboerkontrakt

Hvis det foreligger en samboerkontrakt, vil denne være utgangspunktet for det økonomiske oppgjøret mellom partene. Har man inngått en slik avtale, vil man enkelt unngå diskusjoner ved et samlivsbrudd.

Hvis det ikke foreligger en samboeravtale, vil det ofte være mer krevende å kartlegge eierforhold og gjeldsansvar. Vårt klare råd er derfor at samboere bør skrive samboerkontrakt. Du kan lese mer om samboeravtaler her.

Gir avtalen et urimelig resultat?

Dersom samboerkontrakten gir et urimelig resultat for en av partene, vil den kunne kjennes helt eller delvis ugyldig etter avtalelovens § 36. Sentrale momenter i vurderingen er partenes innsats under samlivet, forholdets varighet, partenes forståelse av avtalen og styrkeforhold. Vurderingen av om samboeravtalen gir et urimelig resultat er komplisert og svært skjønnsmessig. Vi anbefaler deg derfor å bruke advokat til å vurdere om avtalen kan tilsidesettes på dette grunnlag.

Samboeravtale

Posted on by Hanne Helene

Det er store forskjeller på hvilke rettigheter man har dersom man er ektefeller eller samboere. Velger man samboerskap, fremfor å gifte seg, er vårt klare råd at man bør skrive samboerkontrakt.

heving av kjøp bobil, voldsoffererstatning vilkår, voldsoffererstatning erstatning, søvnapne arbeidsavklaringspenger, styreansvar vedlikehold

Hva er en samboeravtale?

En samboeravtale er en avtale mellom samboere om eierforhold og fordeling av økonomisk ansvar. Kontrakten vil ofte regulere hvilken eierbrøk partene har i felles bolig, og hvem som eier andre større verdier som for eksempel innbo, hytte og kjæledyr. Partenes gjeldsansvar vil også ofte være regulert i kontrakten.

Samboerskap og ekteskap er ikke likestilt

Samboerskap har i praksis mange likheter med et ekteskap. Det er imidlertid en viktig forskjell. I motsetning til ekteskap er det ingen lov som direkte regulerer forholdet mellom samboere. Samboere bør derfor inngå en avtale som regulerer forholdet mellom dem. En samboeravtale vil gi forutsigbarhet og økonomisk trygghet, samt hindre at det oppstår diskusjoner ved et eventuelt samlivsbrudd.

Samboeravtale

En samboeravtale bør inngås på et tidlig stadium i parforholdet. En samboeravtale bør definere hvem som eier hva, og dokumentere hva den enkelte har brakt med seg inn i samboerskapet. Videre bør samboerkontrakten avklare om eiendelene eies i eneeie eller sameie.

Hva har en samboer krav på ved samlivsbrudd?

Posted on by Hanne Helene

Ved samlivsbrudd er det en rekke spørsmål som oppstår. Et av spørsmålene som oppstår er hvem som skal ta over de ulike eiendelene. Hovedregelen er at samboerne beholder sine eiendeler og sin gjeld. I et samboerforhold er det imidlertid ikke alltid avklart hvem som eier de ulike eiendelene. I enkelte tilfeller kan også en samboer ha rett til å overta felles bolig og innbo. Ved hjelp fra advokat sikrer du en rettferdig løsning.

skilsmisse, ektefellebidrag, Korona yrkessykdombarnet bo, gjøre sagt opp, Yrkesskade,, fusk, Tapt inntekt yrkesskade, renter etterbetaling, psykisk lidelse NAV, psykisk lidelse, ung ufør, tjene uføretrygd, erstatning yrkesskade

Hvilke regler gjelder for samboere?

Det fins ingen «samboerlov». Det økonomiske oppgjøret reguleres derfor av de alminnelige fomuerettslige prinsippene. Dersom samboerne har inngått en samboeravtale regulerer denne ofte det økonomiske oppgjøret.

Noen sentrale samboerspørsmål har blitt behandlet av domstolene slik at det etterhvert har vokst frem regler i rettspraksis. Fordelingen av felles bolig og innbo har lovgiver valgt å regulere i husstandsfellesskapsloven.

Hva har en samboer krav på ved samlivsbrudd?

Utgangspunktet er at hver samboer har krav på det han eller hun eier. Eierforholdene blir derfor avgjørende ved et samlivsbrudd. Samboere har krav på det de selv eier ettersom samboerskap ikke medfører at eiendeler blir sameie.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring