Hensatte gjenstander i fellesområder – hva kan styret gjøre?

Hvordan skal styret forholde seg til gjenstander som settes igjen i fellesarealene?

I de fleste borettslag og sameier vil det oppstå et behov for å fjerne eiendeler beboere har hensatt på fellesområdet. I etterkant av at tingene er fjernet kan det av og til oppstå konflikt med beboere som ønsker tingene sine tilbake.

Skriftlige husordensregler

Det anbefales at sameier og borettslag utformer felles husordensregler som gjøres kjent for alle beboere. Av reglene bør det fremgå tydelig at det ikke er tillatt å hensette private eiendeler i fellesområdene og at hensatte ting vil bli fjernet uten videre varsel.

Send ut varsel i rimelig tid i forkant for å unngå konflikter

I tillegg til at dette bør fremgå av husordensreglene, kan styret vurdere å legge ut varsel om slike oppryddinger en tid i forkant på felles kommunikasjonskanal som Vibbo etc. Det kan også vurderes å henge opp varselet i papirformat slik at styret også når ut til de beboerne som ikke har eller følger med på Vibbo/felles kommunikasjonskanal.

Høyesterettsdom styrker boligkjøperes rettigheter – selgers opplysningsplikt skjerpes

Fersk dom fra Høyesterett gir boligkjøpere sterkere rettigheter enn det selskaper som tilbyr boligselger/ eierskifteforsikring har lagt til grunn

enebolig, moderne bygget

 

Høyesterett har i en nylig avsagt dom tatt stilling til hvor langt kjøpers undersøkelsesplikt strekker seg etter at avhendingsloven ble endret i 2022.

Kjøper var informert om tidligere problemer med mus og så muselort på visning

Saken startet med at et ektepar kjøpte en 83 år gammel bolig i Tromsø i mai 2022. I egenerklæringsskjemaet hadde selger opplyst om at det tidligere hadde vært mus i boligen, men at problemet var løst. Selger hadde videre opplyst om at det var utført både faglærte og ufaglærte arbeider i boligen, uten at arbeidene var nærmere presisert. Kjøperne hadde i tillegg lagt merke til muselort underkjøkkenbenken på visningen. Da de tok opp dette med selger, svarte selger at problemet var løst.

Oppdaget omfattende skader etter overtakelsen

Kjøper overtok boligen uten nærmere undersøkelser. Kort tid etter overtakelsen oppdaget kjøper at det var omfattende museskader i boligen.

Vedtak om riving av brygge ble kjent ugyldig

Hordaland tingrett avsa nylig en dom om at et pålegg om riving av en brygge i Bergen var ugyldig.

skilsmisse ved dom, sameie, brygge, strandsonen

Sakens bakgrunn

Saken gjaldt en brygge som ble oppført mellom 1981 og 1984. Bryggen var 30 meter lang, og hadde et areal på 90 kvadratmeter. Etter at bygningsmyndighetene i Bergen hadde vært på befaring på eiendommen, fant de ikke dokumentasjon om bryggen i sitt arkiv. Plan- og bygningsetaten fattet dermed pålegg om riving og ilegging av tvangsmulkt.

Tingrettens vurdering

Retten la avgjørende vekt på at tidligere byggesaksbehandlere, i sine vitneforklaringer, forklarte at byggemeldinger ble lagt inn i en samlemappe og etterhvert kastet. Fravær av en byggemelding i arkivet, var derfor ikke ensbetydende med at byggemelding ikke ble innsendt. Tingretten uttalte at usikkerhet om hva som ble arkivert, må forvaltningen bære risikoen for. Videre er det forvaltningen som har bevisbyrden, og bevistvil må gå ut over dem. Tingretten fant det ikke bevist at bryggen var ulovlig oppført, og konkluderte derfor med at pålegget om riving og tvangsmulkt var ugyldig.

Vilkårene for å kreve jordskifte

For å kunne fremme en jordskiftesak må de materielle grunnvilkårene i jordskifteloven § 3-1 til § 3-3 være oppfylt.

bruksordning, jordskifte

Jordskifterettens kompetanse

Jordskifteretten har en omfattende kompetanse til å justere fast eiendoms rettsforhold. Bruksretter og eiendomsgrenser kan for eksempel flyttes på, det kan opprettes sameier eller sameier kan oppløses, det kan pålegges felles bruk og tiltak, og det kan opprettes veilag. Jordskifteretten kan også fjerne bruksretter og negative servitutter.

Vilkårene for å kreve jordskifte

For å kunne fremme en jordskiftesak må de materielle grunnvilkårene i jordskifteloven § 3-1 til § 3-3 være oppfylt. Etter § 3-3 kan det bare holdes jordskifte for å skape mer tjenlige eiendomsforhold i jordskifteområdet. Vilkåret er oppfylt dersom det påvises et reelt og påviselig behov for å utnytte eiendommen på en måte som vanskeliggjøres av den nåværende eiendomsutformingen. Dette vilkåret kommer i tillegg til vilkåret i § 3-18 om vern mot tap. Dette vilkåret innebærer at kostnadene og ulempene ikke kan være større enn nytten.

Utjenlige eiendomsforhold

Det er vilkåret om utjenlige eiendomsforhold i jordskifteloven § 3-2 som ofte skaper uenighet. Det fremgår av bestemmelsen at det kan gjennomføres jordskiftesak dersom minst en eiendom eller bruksrett i jordskifteområdet er «vanskeleg å bruke på tenleg måte etter tida og tilhøva».

Høyesterett kom i 2020 med prinsipielle uttalelser om hvordan bestemmelsen skal forstås. Saken gjaldt makebytte av arealer mellom to landbruksarealer. Makebytte innebærer at man bytter arealer seg imellom.

Høyesteretts vurdering

Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var om det er tilstrekkelig at jordskifte vil gi en mer tjenlig løsning enn den nåværende eiendomsutformingen muliggjør, eller om det gjelder en terskel for hvor utjenlig eiendommen må være, før det kan åpnes jordskifte. I sin vurdering la Høyesterett vekt på at ordlyden i jordskifteloven § 3-2 tilsier at det må stilles krav om en viss terskel. Videre uttalte Høyesterett at det ikke er et krav om at andre utbyggingsmuligheter skal være umulig å gjennomføre, for å fremme jordskifte. Det er tilstrekkelig at eiendomsforholdene hindrer det som for en alminnelig objektiv eier ville vært den mest rasjonelle utnyttingsmuligheten.

Reglene for dyr i borettslag og sameier

Dersom du bor i et borettslag eller eierseksjonssameie, kan styret ha vedtatt regler om dyrehold som du må forholde deg til. Styret kan til og med ha bestemt at det ikke er tillat å ha dyr i leiligheten. Dette er imidlertid ikke en regel som gjelder uten unntak.

tvangssolgt, dyr, sameier, borettslag

Et forbud mot dyrehold er ikke absolutt

Etter borettslagsloven kan styret fastsette ordensregler for eiendommen. En slik ordensregel kan for eksempel omhandle dyrehold. Det fremgår imidlertid av loven at dersom det er vedtatt et forbud mot dyrehold, kan beboere likevel ha dyr dersom gode grunner taler for det og dyreholdet ikke er til ulempe for de andre i borettslaget. Dette betyr at et vedtatt forbud mot dyrehold ikke er absolutt.

Det skal foretas en interesseavveining

At det er tillatt med dyrehold når det foreligger gode grunner og det ikke er til ulempe for andre, innebærer at det skal foretas en konkret interesseavveining. I følge lovens forarbeider bør kravet til «gode grunner» være lavt i situasjoner hvor dyreholdet ikke fører til påviselige ulemper. Motsetningsvis skal det mer til før det foreligger «gode grunner» dersom dyreholdet medfører store ulemper for andre beboere.

Nye regler: Markedsføring av bolig til forbruker

Ved salg av bolig til forbrukere, er det flere fallgruver som kan resultere i senere boligtvister. For å unngå slike tvister er det lurt å sette seg inn i forbrukerrådets veiledning for markedsføring av boliger til forbrukere.

innløsning tomtefeste, markedsføring, boligsalg, forbruker

Krav til markedsføring

Markedsføringsloven gjelder boligsalg rettet mot forbrukere. Det er særlig kravene til forbrukervennlig handlepraksis som boligselgere bør være oppmerksom på. Når det skal vurderes hvorvidt markedsføringen er villedende eller urimelig, blir markedsføringen vurdert opp mot hvordan en rimelig oppmerksom gjennomsnittsforbruker ville ha oppfattet markedsføringen.

For å gjøre det enkelt for selger å markedsføre bolig til forbrukere, har forbrukertilsynet utarbeidet en veileder. For å unngå senere boligtvister anbefales det å sette seg grundig inn i veilederen. Veilederen ble oppdatert i 2023. I det følgende vil jeg presentere de mest sentrale endringene.

Boligens energiforbruk

Boligens energiforbruk er et sentralt punkt når forbrukere skal kjøpe bolig. For å sikre at boligens energiforbruk kommer tydelig frem, skal boligselger innhente oppdatert energiattest, og markere tydelig hvilken energikarakter som gjelder for boligen. Boligens energiforbruk er imidlertid angitt som et «bør-krav», og manglende energimerking vil derfor ikke automatisk medføre brudd på markedsføringsloven.

Bruksordning for privat vei

Den stadige fortettingen av både fritidsboliger og privatboliger har medført at antall brukere av de private veiene har økt. Tilsvarende har også konfliktnivået økt. I slike tilfeller vil krav om bruksordning etter jordskiftelova § 3-8 være et effektivt virkemiddel for å organisere bruken.

bruksordning

Jordskifteretten

Etter jordskifteloven § 3-8 kan jordskifteretten gi eller endre eksisterende sambruk mellom eiendommer, herunder veier. Dersom vilkårene for å kreve bruksordningssak er til stede, kan retten opprette et veilag for drift og vedlikehold med tilhørende vedtekter.

Jordskifteretten kan opprette et veilag dersom minst en eiendom eller bruksrett er «vanskeleg å bruke på tenleg måte etter tida og tilhøva», jordskifte skaper mer «tenlege eigedomstilhøve» på område og jordskifteløsningen ikke fører til at kostnadene og ulempene blir større enn nytten. I praksis er det ofte vilkåret om «tenlege eigedomstilhøve» som blir satt på spissen. Forarbeidene presiserer at jordskifte må føre til «ei forbetring av bruken» og at et eksempel på en slik forbedring er at samarbeidet mellom partene blir bedre og at konfliktnivået blir lavere.

Har eiendomsmegleren gitt feil opplysninger?

Hva skjer dersom informasjonen i salgsannonsen ikke stemmer? Kan erstatningsansvar rettes mot eiendomsmegler?

lyd, vederlagskrav, hvite prikker, samvær, oppsagt, ugyldig, ansettelse, garasjeport, drenering, arealavvik, gaver, uføretrygd, gjeld, tapt barndom, barnevernet, tilbakeføring av barn, diskriminering, oppsigelse, sykemelding, NAV, samvær, boligen er mindre, testament ugyldig, elektriske anlegget, masseoppsigelse, foreldreansvar, eierbrøk, fusk, egenmelding, båt, varemerkeloven, ekspropriasjon, erstatning, arbeidskontrakt, arbeidsgiver, konkurranseklausuler, permittering, varsling, oppfølgingsplan, underpresterer, motorsykkel, fristavbrudd, foreldelse, båt med flere feil, garanti, styremedlem, skjevdeling, næringsvirksomhet, familiegjenforening, avskjed, gave, arv, streik, oppdragstaker, forloddskrav, arbeidsevne, arv, fond, aksjer, konkurs, tapsbegrensningsplikt, oppdragstaker, opplysningsplikt, arver, fetter, boligkjøp, eiendomsmegleren, opplysninger

Eiendomsmeglerens ansvar for opplysninger

Eiendomsmeglingsloven stiller krav om at eiendomsmeglere skal utføre sin virksomhet i samsvar med god meglerskikk og med omsorg for begge parters interesser. Megleren må gi råd og opplysninger av betydning for handelen til både selger og kjøper.

Det fremgår av eiendomsmeglingsloven § 6-7 at megleren må «sørge for at kjøperen før handel sluttes får opplysninger denne har grunn til å regne med å få og som kan få betydning for avtalen». Meglers ansvar ovenfor forbrukere suppleres også av markedsføringsloven. Denne forbyr blant annet urimelig handelspraksis som for eksempel omfatter villedende handlinger og utelatelser.

Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester

Nylig var en sak som gjaldt et boligkjøp til nesten 13 millioner kroner oppe i Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester. På Finn.no var boligen innredet og markedsført med kjellerstue og kinorom i underetasjen. Etter kjøpet viste det seg at underetasjen ikke oppfylte krav til lysinnslipp, og dermed ikke var godkjent for varig opphold. I realiteten var disse rommene kun godkjent som lagerrom og bod/teknisk rom. Kjøperen reiste derfor sak med påstand om at megleren hadde brutt sin opplysningsplikt ved å gi uriktig informasjon.

Nemnda sin vurdering

Spørsmålet for nemnda var om megleren var skyldig i villedende markedsføring. Reklamasjonsnemnda fant det bevist at megleren var kjent med at Plan- og bygningsetaten etter offentlig tilsyn hadde pålagt selger å tilbakeføre kjellerstuen og kinosalen til lagerrom og bod/teknisk rom. Likevel var ikke denne informasjonen eksplisitt meddelt kjøper.

Av salgsoppgaven fremgikk det riktignok ved en setning at «U.etg. er ikke byggemeldt for varig opphold». Kjøper hadde også fått med seg at selger hadde trukket en byggesøknad hos kommunen. Når kjøper spurte om dette, hadde imidlertid megler svart at det var en søknad om fasadeendring, med større vindu. Søknaden var trukket da prosessen ikke ville være klar til planlagt visning og salg. Megleren mente at kjøperen på grunn av dette burde skjønt at kjellerstuen og kinorommet ikke kunne brukes. Kjøperen motsatte seg dette, og mente at megleren eksplisitt burde gitt uttrykk for det.

Reklamasjonsnemnda sin konklusjon

Nemnda konkluderte med at megleren var skyldig i villedende uttalelser etter markedsføringsloven. Dette ved at annonsen på Finn.no tydelig markedsførte objektet med kjellerstue og kinorom, uten at det fremgikk av annonsen at rommene ikke var godkjent for slik bruk. Avgjørelsen viser at meglere kan havne i ansvar dersom opplysninger som gis i annonsen er egnet til å villede kjøper, selv om riktig informasjon fremkommer av salgsoppgaven.

Reklamasjonsnemnda vurderte i denne saken at det ikke var grunnlag for å ta stilling til erstatningskravet ut fra sakens opplysninger. Det finnes imidlertid flere eksempler fra andre saker, som viser at det er kurant å bli tilkjent erstatning i slike tilfeller.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Hvis du har kjøpt en bolig med feil lurer du kanskje på hva du bør gjøre, og om du selv står ansvarlig for feilen. Hvordan du best går frem avhenger av de konkrete omstendighetene i saken. Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om bolig og eiendom. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best går frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Styreleder dømt til fengsel og erstatningskrav på mange millioner

Nylig var en sak om straff- og erstatningsansvar for en styreleder oppe i Søndre Østfold tingrett. Styrelederen ble dømt til 10 måneders fengsel og til å betale 26 millioner kroner i erstatning til konkursboet.

ekspropriere, arbeidsulykker, styreleder

Straffansvar og erstatningskrav

Dersom man ikke handler i samsvar med loven som styreleder eller styremedlem, risikerer man personlig erstatningsansvar og straffansvar. Det fremgår av straffeloven § 407 bokstav b at unnlatelse av å begjære konkurs er straffbart dersom næringsvirksomheten «klart går med tap, og skyldneren må innse at han ikke vil kunne gi fordringshaverne oppgjør innen rimelig tid».

Fikk tilbake 1,2 millioner kroner etter boligkjøp

Nylig var en sak om mangler ved et boligkjøp oppe i Vestfold tingrett. Huset ble solgt med fuktskader, råte, rotter og stokkmaur. Dette utgjorde mangler i avhendingslovens forstand, og selgeren ble derfor dømt til å betale 1,2 millioner kroner i erstatning, samt dekke kjøpernes sakskostnader.

boligkjøp

Sakens bakgrunn

Saken gjaldt et boligkjøp til 7,6 millioner kroner. Da kjøperne skulle pusse opp boligen året etter kjøpet, oppdaget de flere feil og mangler. Kjøperne fant skader som lekkasje i taket, råte, sopp, stokkmaur og rotteganger i isolasjonen. Kjøperne hevdet at selgeren måtte ha visst om disse forholdene, og at han således hadde holdt tilbake informasjon de hadde krav på. På bakgrunn av dette reiste de sak med krav om erstatning.

Når foreligger det en mangel?

For at man skal ha krav på erstatning, må det foreligge en mangel. Det foreligger en mangel dersom det er gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Videre foreligger det en mangel dersom eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen kunne forvente ut i fra forhold ved eiendommen, alder og synlige tilstand.

Det foreligger også en mangel hvis kjøperen ikke har fått opplysninger om eiendommen som selgeren kjente eller måtte kjenne til, og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få. Dette gjelder imidlertid kun dersom man kan anta at opplysningene ville virket inn på kjøpsavtalen.

Rettens vurdering

Retten fant det bevist at selgeren hadde holdt tilbake opplysninger om forhold ved huset. Videre var det klart at disse opplysningene ville virket inn på avtalen dersom de hadde vært gitt. Kvaliteten på boligen var også dårligere enn det man kunne forvente. Det var derfor klart at det forelå en mangel, og at kjøperne hadde krav på erstatning. Som følge av dette ble selgeren pålagt å betale litt over 1,2 millioner kroner til kjøperne, i tillegg til å betale deres sakskostnader.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Hvis du har kjøpt en bolig med feil lurer du kanskje på hva du bør gjøre, og om du selv står ansvarlig for feilen. Hvordan du best går frem avhenger av de konkrete omstendighetene i saken. Vi har flere dyktige advokater med høy kompetanse og lang erfaring i saker om bolig og eiendom. Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av din sak, og råd om hvordan du best går frem. Vi sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring