Når skal det avholdes drøftelsesmøte etter aml § 15-1?

Plikten til å gjennomføre drøftelsesmøte følger av arbeidsmiljøloven § 15-1. Bestemmelsen lyder slik:

“Før arbeidsgiver fatter beslutning om oppsigelse, skal spørsmålet så langt det er praktisk mulig drøftes med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det. Både grunnlaget for oppsigelsen og eventuell utvelgelse mellom flere ansatte av hvem som skal sies opp, skal drøftes”

Arbeidsgiver skal så langt det er praktisk mulig gjennomføre drøftelsesmøte før det fattes en beslutning om oppsigelse. Det er bare dersom det ikke er praktisk mulig å gjennomføre drøftelsesmøtet at arbeidsgiver er fritatt for plikten. Dette betyr at Arbeidsgiver som hovedregel alltid plikter å avholde drøftelsesmøte.

Drøftelsesmøte 15-1

Hvordan skal du gjennomføre et drøftelsesmøte?

I denne artikkelen går vi gjennom viktige punkter for hvordan du som arbeidsgiver kan  gjennomføre et drøftelsesmøte som er i tråd med loven. Det kan være enkelte særlige forhold i et arbeidsforhold. For å få et fullstendig oversikt anbefaler vi at du tar kontakt med en av våre dyktige advokater.

gjennomføre drøftelsesmøte

Advarsel, bordet fanger?

Nylig var en sak om oppsigelse av en bussjåfør oppe i Borgarting lagmannsrett. Arbeidstaker fikk ikke bistand fra fagforbundet sitt, ettersom de mente at saken ikke kunne vinnes. Bussjåføren tok dermed kontakt med oss, som bistod arbeidstaker i både tingretten og lagmannsretten. Med bistand fra oss vant bussjåføren frem med at oppsigelsen var ugyldig.

advarsel

Advarsel

Arbeidsgiver ga i slutten av 2020 en advarsel for mobilbruk under kjøring av buss. Episoden som begrunnet advarselen, var begrunnet i skjult overvåkning av bussjåføren utført på veiene av arbeidsgiver. Arbeidstaker var uenig i advarselens innhold og den beskrivelsen som arbeidsgivers «spion» skrev i sin rapport. Arbeidsgiver hevdet at “spionen” var sendt ut for å observere bussjåføren, og at “spionen” skulle rapportere om hva han observerte under bussturen. Rapporten som ble sendt til arbeidsgiver var på kun seks linjer. I rapporten var både dato og dag for den angivelige observasjonen angitt feil. Videre beskrev observatøren at arbeidstakeren hadde hatt på seg lue som var godt trukket ned i ansiktet, samt at sjåføren benyttet ørepropper for å snakke i telefon.

På konkrete spørsmål i lagmannsretten måtte spionen erkjenne at han ikke kunne være sikker på at arbeidstaker snakket i mobiltelefon, eller benyttet ørepropper. Lagmannsretten konkluderte derfor med at spionens observasjoner ikke var bevist.

Advarsel, bordet fanger?

Tingretten kom til at oppsigelsen var gyldig. Tingretten valgte i stor grad å se bort fra arbeidstakers forklaring og la arbeidsgivers beskrivelser av sakens faktum til grunn. I lagmannsretten, som i stor grad baserte seg på de samme bevisene, ble bevisvurderingen vurdert annerledes. Lagmannsretten viste til en avgjørelse i Høyesterett, hvor det ble uttalt at dersom det er gitt en advarsel, kan arbeidstaker i utgangspunktet ikke bli sagt opp eller avskjediget uten at noe nytt er kommet til. Lagmannsretten konkluderte derfor med at hvis det er gitt en advarsel, så har dette en rettslig betydning som innebærer at bordet fanger. Det betyr at arbeidsgiver ikke kan gjøre om en advarsel til en oppsigelse, uten at det inntrer nye kritikkverdige forhold.

Lønnstyveri

Betaler ikke arbeidsgiver deg lovt lønn eller feriepenger? Fra 1.1.2022 er lønnstyveri straffbart. Vi hjelper deg med å få pengene du har krav på.

Hva er lønnstyveri?

Lønnstyveri er når arbeidsgiver ikke oppfyller sin plikt til å betale arbeidstaker lønn, overtid, feriepenger eller andre godtgjørelse han eller hun har krav på. For at arbeidsgiver skal kunne straffes må handlingen eller unnlatelse være gjort med vilje og med mål om å oppnå en uberettiget vinning. Handlingen eller unnlatelsen må også etter omstendighetene fremstå som utilbørlig. Etter straffeloven § 395 og 396 risikerer arbeidsgiver bot eller fengsel inntil 6 år for lonnstyveri.

Det vil ikke være grunnlag for straff dersom arbeidsgiver har en grunn til å ikke betale arbeidstaker. Et eksempel kan være at arbeidstaker ikke har utført det aktuelle arbeidet.

Lønnstyveri krever skyld

For at arbeidsgiver skal kunne straffes må arbeidsgiver ha handlet med “forsett”. Det vil si at arbeidsgiver må ha unnlatt å betale lønn bevisst og med vilje. I noen tilfeller kan imidlertid arbeidsgiver straffes selv om det ikke er utvist skyld. Det er tilfelle dersom manglende betaling skyldes at arbeidsgiver ikke kjenner til sentrale regler om lønn, som for eksempel retten til betaling for overtid.

Start med å ta kontakt med arbeidsgiver

Dersom arbeidsgiveren din ikke betaler lønn eller feriepenger til avtalt tid kan det foreligge en misforståelse eller et teknisk problem. Manglende betaling kan imidlertid også skyldes at arbeidsgiver ikke vil eller kan betale. I et slikt tilfelle bør du starte med å kontakte arbeidsgiveren din for å få klarhet i hvorfor du ikke får betalt. Blir pengene utbetalt etter kort tid vil saken være løst. Hvis det tar lang tid bør du ta kontakt med oss.

Hva hvis arbeidsgiver ikke betaler?

Det er ulike fremgangsmåter for å drive inn et utestående lønnskrav. Dersom det rettslig sett er klart at du som arbeidstaker har et lønnskrav, er vår erfaring at det er effektivt å begjære arbeidsgiver konkurs. Vi kan prosessen med å begjære arbeidsgiver konkurs, og sørger for at du får pengene du har krav på.

Ikke fått lønn? Begjær arbeidsgiveren din konkurs

Hvis din arbeidsgiver ikke betaler deg lovt lønn eller feriepenger kan og bør flere juridiske grep tas. Vi hjelper deg med å få pengene du har krav på.

Ta kontakt med arbeidsgiver

Dersom arbeidsgiveren din ikke betaler lønn eller feriepenger til avtalt tid kan det foreligge en misforståelse eller et teknisk problem. Manglende betaling kan imidlertid også skyldes at arbeidsgiver ikke vil eller kan betale. I et slikt tilfelle bør du starte med å kontakte arbeidsgiveren din for å få klarhet i hvorfor du ikke får betalt. Blir pengene utbetalt etter kort tid vil saken være løst. Hvis det tar lang tid bør du ta kontakt med advokat.

Hvorfor begjære arbeidsgiver konkurs?

Det er ulike fremgangsmåter for å drive inn et utestående lønnskrav. Dersom det rettslig sett er klart at du som arbeidstaker har et lønnskrav, er vår erfaring at det er effektivt og lite risikofylt å begjære arbeidsgiver konkurs. Et pluss er at arbeidstakere i et slikt tilfelle fritas fra å stille sikkerhet med 61 150 kr for omkostninger prosessen medfører. Videre slipper arbeidstaker å betale gebyr for begjæring av konkurs. Vi kan prosessen med å begjære arbeidsgiver konkurs, og sørger for at du får pengene du har krav på.

Slik fungerer prosessen

Første steg når man skal begjære arbeidsgiver konkurs etter konkursloven § 63 er å sende et påkrav til arbeidsgiver. Et påkrav er et varsel til arbeidsgiver om å betale. I varselet redegjør arbeidstaker for hva kravet gjelder, hvilket beløp som er utestående og for hvilken periode arbeidsgiver skylder penger. Vi anbefaler å sende brevet rekommandert, slik at man har bevis for at man har prøvd å kreve pengene. Fristen for å betale må settes til minst en uke.

Hvis arbeidsgiver ikke betaler innen fire uker etter at påkrav ble sendt, må varsel om konkurs sendes. Varselet sendes til hovedstevnevitne som forkynner varselet for arbeidsgiver. Det vil si at det er en tjenestemann ansatt i politiet som meddeler arbeidsgiver konkursvarselet. Etter at varselet er meddelt arbeidsgiver har virksomheten to uker på å betale.

Hvis du fortsatt ikke har fått pengene du har krav på når fristen i konkursvarselet har gått ut, er det neste steget å sende begjæring om konkurs til tingretten. Begjæringen må være mottatt av retten innen to uker etter at fristen for varselet om konkurs gikk ut.

Konkurs kan også begjæres direkte til retten

Konkurs kan også begjæres direkte til retten uten å gå veien om påkrav og varsel om konkurs. Fordelen med denne fremgangsmåten er at det vil gå raskere å åpne konkurs. Ulempen er imidlertid at det er den som begjærer konkurs som må bevise at virksomheten er insolvent. Arbeidsgiver er insolvent når virksomheten ikke har penger eller verdier til å gjøre opp for seg.

Betaler ikke arbeidsgiver deg lovt lønn eller feriepenger?

Økonomisk oppbremsing og rask renteoppgang kan medføre at flere arbeidsgivere får problemer med å betale sine ansatte. Dersom din arbeidsgiver ikke betaler deg lovt lønn eller feriepenger kan flere juridiske grep tas. Vi hjelper deg med å få pengene du har krav på.

Ta kontakt med arbeidsgiver

Dersom arbeidsgiver ikke betaler lønn eller feriepenger til avtalt tid kan det foreligge en misforståelse eller et teknisk problem. Det kan imidlertid også skyldes at arbeidsgiver ikke vil eller kan betale. I et slikt tilfelle bør du starte med å kontakte arbeidsgiveren din for å få klarhet i hvorfor du ikke får betalt. Blir pengene utbetalt etter kort tid vil saken være løst. Hvis det tar lang tid bør du ta kontakt med advokat.

Hvor mye tid skal man gi arbeidsgiver før man tar juridiske grep?

Et lønnskrav foreldes i utgangspunktet ikke før det er gått tre år. Det er imidlertid likevel viktig å ta grep raskt. Dersom grunnen til den manglende lønnsutbetalingen er at arbeidsgiver ikke har penger, og etterhvert vil gå konkurs, vil du som arbeidstaker ha krav på å få dekket utestående lønn fra NAV på nærmere angitte vilkår. Ett vilkår er at lønnen er forfalt til betaling innen 12 måneder før fristdagen. Fristdagen vil si den dagen begjæring om åpning av konkurs kommer inn til retten. Hvis du venter for lenge, risikerer du derfor at kravene dine ikke dekkes av NAV. Vi anbefaler dermed å ta juridiske grep raskt.

Hva dekker NAV?

Arbeidstaker har krav på å få lønn som er forfalt til betaling innen 12 måneder før fristdagen, feriepenger som er opptjent det aktuelle året og året før, pensjonskrav, inndrivelseskostnader, rimelig omkostninger til advokat og renter. Den maksimale summen som arbeidstakeren kan få fra NAV er 222 954 kr. Arbeidstakeren har i tillegg krav på å få dekket kostnader ved konkursbegjæringen. Andre inntekter i søknadsperioden som for eksempel dagpenger vil bli trukket fra kravet.

Begjære arbeidsgiver konkurs?

Det er ulike fremgangsmåter for å inndrive et utestående lønnskrav. Dersom det rettslig sett er klart at du som arbeidstaker har et lønnskrav, er vår erfaring at det er effektivt og lite risikofylt å begjære arbeidsgiver konkurs. Vi kan prosessen med å begjære arbeidsgiver konkurs, og sørger for at du får pengene du har krav på.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring