Har den det er varslet om rett til å få vite hvem som varslet?

Spørsmålet om retten til å vite hvem som har varslet ble nylig behandlet av Borgarting lagmannsrett. I den konkrete saken konkluderte lagmannsretten med at den det var varslet om ikke hadde rett til å vite hvem som varslet.

fornærmet, formkrav, trær på naboeiendommen, egenmelding, tilkallingshjelp, endringsoppsigelse, gjengjeldelse, servitutter, garanti, lenge, dagpenger, prisavslag, varsleren, varslet

Saken bakgrunn

Saken handlet om en tidligere ansatt som reiste sak mot arbeidsgiver med krav om erstatning for æreskrenkelse. Sentralt for saken var flere varsler rettet mot arbeidstakeren. Arbeidstakeren krevde at de som varslet ble identifisert, mens arbeidsgiveren hadde lovet å holde varslerne anonyme. Det avgjørende spørsmålet for lagmannsretten var dermed om arbeidsgiveren kunne få fritak fra å fremlegge varslene og varslernes identitet som bevis i saken.

Rettens vurdering

Etter lagmannsrettens vurdering kunne ikke det forhold at arbeidsgiveren hadde lovet varslerne anonymitet alene begrunne bevisfritak. Det måtte foretas en avveining av hensynet til å oppnå et materielt riktig resultat i erstatningssaken, mot arbeidsgivers plikt til å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø, herunder å forebygge at ansatte utsettes for gjengjeldelse på grunn av varsling. Etter lagmannsrettens syn måtte det legges avgjørende vekt på at taushet rundt varslernes identitet hadde stor betydning for å forebygge brudd på arbeidsmiljøloven og sikre varslerne et reelt vern mot gjengjeldelse. Etter en konkret vurdering ble konklusjonen derfor at arbeidsgiveren kunne få bevisfritak for varslene og varslernes identitet.

Dommens betydning for deg som arbeidsgiver

Som arbeidsgiver plikter du å undersøke varsler om kritikkverdig forhold på arbeidsplassen på en forsvarlig måte. Dette innebærer normalt at den det varsles om skal få mulighet til å svare på anklagene. I noen tilfeller kan da den omvarslede ha rett til å vite hvem som har varslet. I slike tilfeller kan ikke et løfte om å holde varslernes identitet skjult begrunne anonymitet. Det kreves noe mer, som for eksempel, at anonymiseringen skjer for å forebygge gjengjeldelse.

Avgjørelsens betydning for deg som arbeidstaker

Som arbeidstaker har du ikke en lovbestemt rett til anonymitet ved varsling. Dette betyr at du ikke kan varsle og uten videre forvente at din identitet blir holdt anonymt. Det kan imidlertid tenkes unntak, slik dommen fra lagmannsretten illustrerer.

Kan man varsle anonymt?

Det jeg har omtalt ovenfor handler om anonymitet overfor den omvarslede når arbeidsgiveren har fått vite om varslerens identitet. Det er imidlertid mange arbeidsgivere som legger til rette for at varsling kan skje anonymt, slik at heller ikke arbeidsgiveren får vite hvem som har varslet. Ved anonym varsling må du imidlertid som arbeidstaker være oppmerksom på at arbeidsgivers mulighet til å følge opp og avklare varselets innhold kan bli vanskelig. Anonym varsling kan derfor begrense arbeidsgivers mulighet til å iverksette tiltak for å bedre det aktuelle forholdet.

Omplassering var ikke gjengjeldelse av varsling

Det er ikke uvanlig at oppfølgingen av en arbeidstakers varsel blir utfordret av arbeidstakeren med påstand om gjengjeldelse. Nylig var en sak om akkurat dette oppe i Frostating lagmannsrett. Etter en samlet vurdering kom lagmannsretten til at det ikke var skjedd gjengjeldelse, og at arbeidsgivers omplassering av den berørte arbeidstakeren var lovlig.

omorganisering, gjengjeldelse

Hva er varsling og gjengjeldelse?

Varsling innebærer at en ansatt sier ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Dette kan for eksempel være forhold som strider med rettsregler eller etiske normer i samfunnet. Alle arbeidstakere har rett til å varsle om slike forhold på egen arbeidsplass. På denne måten avdekker varsling eventuelle lovbrudd og uakseptabel atferd, og bidrar til et godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen.

Arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen er vernet mot gjengjeldelse. Dette innebærer at varsleren er vernet mot enhver ugunstig behandling som kan ses på som en en reaksjon på varselet. Typiske eksempler er trusler, trakassering, omplassering og endring i arbeidsoppgaver.

Sakens bakgrunn

Arbeidstakeren var tillitsvalgt ved en av bedriftens avdelinger, og mottok i 2021 en skriftlig advarsel som omhandlet brudd på arbeidsreglementets krav til hensynsfull atferd. Dette førte til flere konflikter og andre uheldige episoder, noe som gjorde at arbeidsgiveren besluttet å omplassere arbeidstakeren til en annen avdeling.

Arbeidstakeren hadde tidligere sendt en e-post til HR-sjefen i bedriften med kritikk av arbeidsgivers håndtering av en personalsak tilknyttet en annen medarbeider. Dette hevdet arbeidstakeren var en av grunnene til omplasseringen. Arbeidstakeren krevde derfor dom for at omplasseringen av ham var ugyldig, samt oppreisning for gjengjeldelse etter varsling.

Lagmannsrettens vurdering

Først vurderte lagmannsretten om e-posten fra arbeidstakeren var et varsel i arbeidsmiljølovens forstand. Lagmannsrettens flertall fant at dette ikke var tilfelle. Det ble blant annet lagt vekt på at arbeidstakeren var tillitsvalgt og at det var løpende dialog om individuelle forhold. Hvis arbeidstakeren hadde ment at henvendelsen skulle være et varsel, ville det vært naturlig å bruke et slikt begrep i henvendelsen. I denne sammenheng er dommen en nyttig påminnelse om at ikke enhver henvendelse som gjelder kritikkverdige forhold i virksomheten utgjør et varsel i lovens forstand.

Deretter tok lagmannsretten stilling til om omplasseringen av arbeidstakeren var ugyldig. Lagmannsretten startet med å slå fast to viktige utgangspunkter. For det første ligger det som hovedregel innenfor arbeidsgivers styringsrett å omplassere en arbeidstaker. Videre fremhevet lagmannsretten at domstolene ikke skal prøve arbeidsgivers styringsrettsbeslutning fullt ut, men kun om det foreligger misbruk av styringsretten.

Lagmannsretten konkluderte med at arbeidsgivers saksbehandling var forsvarlig, selv om den hadde visse mangler. Det var sentralt at saksbehandlingen hadde ledet til at arbeidsgiver fikk relevante og samlet sett alvorlige opplysninger som gjorde at arbeidsgiver måtte gripe inn, samt at partene hadde hadde en åpen dialog igjennom prosessen. Videre poengterte lagmannsretten at rollen som tillitsvalgt ikke ga arbeidstakeren noe sterkere vern enn andre arbeidstakere. Omplasseringen ble således ansett gyldig.

Mangler ved saksbehandlingen fikk betydning for sakskostnadene

Arbeidsgiveren vant saken fullt ut, og ville normalt hatt krav på å få sine sakskostnader dekket. Lagmannsretten konkluderte imidlertid med at tungtveiende grunner gjorde det rimelig å frita arbeidstakeren fra å erstatte arbeidsgiverens sakskostnader. Dette ble begrunnet med at arbeidsgivers håndtering av e-posten var uheldig og kritikkverdig, og at arbeidsgiver burde tatt tak i arbeidsmiljøproblemene på et tidligere tidspunkt. Svakhetene i saksbehandlingen gjorde det dermed rimelig å frita arbeidstakeren fra å erstatte arbeidsgiverens sakskostnader. Dette illustrerer viktigheten av god saksbehandling og oppfølgning av ansatte.

Arbeidsgivers plikter ved varsling i arbeidsforhold

Varsling i arbeidsforhold innebærer at en arbeidstaker sier ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Men hvordan bør du som arbeidsgiver behandle en varslingssak?

lyd, vederlagskrav, hvite prikker, samvær, garasjeport, drenering, arealavvik, gaver, uføretrygd, gjeld, tapt barndom, barnevernet, tilbakeføring av barn, diskriminering, oppsigelse, sykemelding, NAV, samvær, boligen er mindre, testament ugyldig, elektriske anlegget, masseoppsigelse, foreldreansvar, eierbrøk, fusk, egenmelding, båt, varemerkeloven, ekspropriasjon, erstatning, arbeidskontrakt, arbeidsgiver, konkurranseklausuler, permittering, varsling

Hva er varsling?

Varsling innebærer at en ansatt sier ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Dette kan for eksempel være forhold som strider med rettsregler eller etiske normer i samfunnet. På denne måten avdekker varsling eventuelle lovbrudd og uakseptabel atferd, samt bidrar til et godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring