Grensedragningen mellom arbeidstaker og oppdragstaker etter lovendringen 1. januar 2024

Som følge av lovendringen som trer i kraft 1. januar 2024 vil flere selvstendige oppdragstakere og konsulenter anses som arbeidstakere. I denne artikkelen vil vi se nærmere på grensedragningen, og hva som er viktig å passe på.

Lovendringen

Lovendringen gjør at arbeidsmiljøloven får en mer omfattende definisjon av begrepet “arbeidstaker”. Endringene i loven gjør at det sannsynligvis blir flere som anses som arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven. Regnes flere oppdragstakere som arbeidstakere, vil arbeidsgivers ansvar utvides. Arbeidsgiver vil da blant annet ha ansvar for stillingsvern, sykepenger, feriepenger, pensjonsinnbetaling, arbeidsgiveravgift, skattetrekk og pliktig yrkesskadeforsikring. Lovendringen er derfor av stor praktisk betydning.

Arbeidstakerbegrepet før og etter lovendringen

Lovendringen gjør at arbeidsmiljøloven får en mer omfattende definisjon av arbeidstakerbegrepet. Siktemålet er å gjøre det enklere å forstå hvem som skal anses som arbeidstaker, ved at momentene som er aktuelle nå fremgår av loven. Videre blir det innført en presumsjon for at man står overfor et arbeidstakerforhold om ikke annet kan gjøres “overveiende sannsynlig”. Det skjerpede beviskravet innebærer at det må stilles høye krav til oppdragsgiverens bevis.

Høyesterett med avklaring om hva som er arbeidstid

Nylig avsa Høyesterett en dom som avklarer hva som anses som “arbeidstid” etter arbeidsmiljøloven. Dommen avklarer også bruken av “disponibelplaner” i offshorenæringen.

arbeidsgiveravgift, uføretrygd, arbeidsmiljøloven, tilstandsrapport, omorganisering, rettigheter som leietaker, varemerkeloven, arbeidsgivers styringsrett, endringsoppsigelse, styremedlem, arbeidstid

Sakens bakgrunn

Saken handlet om en servicetekniker som var ansatt med en arbeidstidsordning som innebar at han reiste ut på installasjoner på sokkelen etter ordre fra arbeidsgiver. Arbeidstakeren sin arbeidstid fulgte av en disponibelplan, som regulerte de dagene hvor arbeidstakeren måtte være disponibel for arbeid, samt den ansattes friperioder. Arbeidet på sokkelen skulle i utgangspunktet legges til disponibelperiodene, men arbeidstakeren kunne også bli kalt ut i friperioder.

Den ansatte fikk på grunn av velferdsgrunner redusert sin stillingsprosent fra 100 % til 92,29 %, med tilhørende reduksjon i antall arbeidsdager etter tariffavtalen. Arbeidsgiver mente imidlertid at arbeidstakeren skulle opprettholde den samme arbeidstidsordningen som tidligere. Arbeidstakeren krevde å også få redusert disponibeldagene, og reiste derfor sak for domstolene. Spørsmålet for domstolene var om arbeidstakeren hadde rett til å få redusert antallet disponibeldager med samme prosentsats som reduksjonen i årsverket.

Høyesteretts vurdering

I denne saken hadde serviceteknikeren fått redusert sin arbeidstid i henhold til arbeidsmiljøloven § 10-2 (4). Som et utgangspunkt la Høyesterett til grunn at arbeidstidsbegrepet i arbeidsmiljøloven § 10-2 (4) måtte forstås på samme måte som definisjonen i arbeidsmiljøloven § 10-1. Arbeidstid er definert som “den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver”. Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var dermed om disponibeltid omfattes av “arbeidstid”.

Høyesterett tok utgangspunkt i EU-domstolenes praksis i tilknytning til arbeidstidsbegrepet. EUs arbeidstidsdirektiv oppstiller tre kriterier for at en periode skal være arbeidstid: arbeidstakeren må i utgangspunktet befinne seg på arbeidsstedet, arbeidstakeren må være underlagt arbeidsgiverens styringsrett og arbeidstakeren må utføre arbeidsoppgaver. Det følger av praksis av EU-domstolen at en periode kan anses som arbeidstid selv om ikke alle de tre kriteriene er oppfylt. Høyesterett uttalte imidlertid at det da kreves noe mer enn at arbeidstakeren er underlagt arbeidsgivers styrings- og instruksjonsrett. Arbeidstakeren må være pålagt begrensninger som objektivt sett og i meget betydelig omfang påvirker mulighetene for å disponere over fritid og forfølge egne interesser.

Nye regler i arbeidsmiljøloven

Fra 1. januar 2024 trer det i kraft endringer i arbeidsmiljøloven. I denne artikkelen vil du få en oversikt over de viktigste endringene, og hvordan de vil påvirke deg.

arbeidsgiveravgift, uføretrygd, arbeidsmiljøloven, tilstandsrapport, omorganisering, rettigheter som leietaker, varemerkeloven, arbeidsgivers styringsrett, endringsoppsigelse, styremedlem

Utvidet arbeidsgiveransvar ved nedbemanning i konsern

De nye reglene i arbeidsmiljøloven medfører et utvidet arbeidsgiveransvar ved nedbemanning i konsern. Lovendringen innebærer at selskap som inngår i et konsern plikter å tilby ansatte annet passende arbeid, selv om den ansatte formelt er ansatt i et annet selskap i konsernet. En ansatt kan altså ikke sies opp i forbindelse med en nedbemanning, dersom det finnes en annen stilling vedkommende er kvalifisert for i konsernet. Plikten er “sekundær”, noe som betyr at den kun er aktuell dersom arbeidsgiver ikke kan tilby annet passende arbeid i egen virksomhet.

Lovendringen medfører også at fortrinnsrett til ny ansettelse ved oppsigelse som følge av nedbemanning ikke bare gjelder egen virksomhet, men omfatter hele konsernet. Fortrinnsrett til ny ansettelse er også en “sekundær” rettighet.

Ugyldig oppsigelse – Tilbakeholdt opplysninger ved ansettelse

Ved ansettelse unnlot arbeidstakeren å opplyse om sin tidligere oppsigelse grunnet samarbeidsproblemer og beskyldninger om drapstrusler. Den nye arbeidsgiveren mente at den manglende informasjonen tilsa at arbeidsgiveren var upålitelig, og gikk derfor til oppsigelse. Saken gikk helt til Høyesterett, som konkluderte med at oppsigelsen var ugyldig.

lyd, vederlagskrav, hvite prikker, samvær, oppsagt, ugyldig, ansettelse, garasjeport, drenering, arealavvik, gaver, uføretrygd, gjeld, tapt barndom, barnevernet, tilbakeføring av barn, diskriminering, oppsigelse, sykemelding, NAV, samvær, boligen er mindre, testament ugyldig, elektriske anlegget, masseoppsigelse, foreldreansvar, eierbrøk, fusk, egenmelding, båt, varemerkeloven, ekspropriasjon, erstatning, arbeidskontrakt, arbeidsgiver, konkurranseklausuler, permittering, varsling, oppfølgingsplan, underpresterer, motorsykkel, fristavbrudd, foreldelse, båt med flere feil, garanti, styremedlem, skjevdeling, næringsvirksomhet, familiegjenforening, avskjed, gave, arv, streik, oppdragstaker, forloddskrav, arbeidsevne

Sakens bakgrunn

Arbeidstakeren var ansatt som servitør, og var fremdeles i prøvetiden da han mottok oppsigelse. Bakgrunnen for oppsigelsen var at arbeidsgiveren hadde mottatt opplysninger om at arbeidstakeren tidligere hadde hatt et konfliktfylt arbeidsforhold. Arbeidstakeren hadde i sin tidligere stilling truet kollegaer, unnlatt å møte på jobb, ytt dårlig service, vært arrogant ovenfor gjester og fremsatt drapstrusler ovenfor to kollegaer.

Vilkårene for oppsigelse i prøvetiden

Når en arbeidstaker fremdeles er i prøvetiden, er det tilstrekkelig at oppsigelsen er begrunnet i manglende tilpasning, faglighet eller pålitelighet for at den skal være gyldig.

Arbeidsgiveren mente at opplysninger om det tidligere konfliktfylte arbeidsforhold var av vesentlig betydning. Tilbakehold av slik informasjon hevdet de derfor måtte være tilstrekkelig for å anse arbeidstakeren upålitelig. Arbeidstakeren ble dermed sagt opp begrunnet i manglende pålitelighet.

Høyesteretts vurdering

Høyesterett fastslo innledningsvis at en arbeidstaker ikke kan gi direkte villedende informasjon om seg selv eller tidligere arbeidsforhold. Når det gjelder tidligere arbeidskonflikter, er det imidlertid ikke påkrevd for en arbeidssøker å opplyse om dem med mindre arbeidsgiveren eksplisitt spør.

Videre påpekte Høyesterett at for å anse arbeidssøkeren som upålitelig, må vedkommende ha forstått at de tilbakeholdte opplysningene var av avgjørende betydning for arbeidsgiveren. I tillegg må mangelen på disse opplysningene, etter en helhetsvurdering, fremstå som illojalt. Disse to betingelsene var ikke oppfylt, og oppsigelsen kunne derfor ikke anses gyldig.

Trenger du hjelp i en lignende sak?

Høyesterettsdommen legger til grunn at det må vektlegges at arbeidstakere skal ha mulighet til å få en ny sjanse, og at det derfor primært er forhold av betydning for søkers faglige kvalifikasjoner som det må opplyses om. Hvis du har vært utsatt for en lignende sak, ta kontakt med oss. Vi kan reglene og unntakene, og vil sørge for at dine interesser blir ivaretatt.

Har den det er varslet om rett til å få vite hvem som varslet?

Spørsmålet om retten til å vite hvem som har varslet ble nylig behandlet av Borgarting lagmannsrett. I den konkrete saken konkluderte lagmannsretten med at den det var varslet om ikke hadde rett til å vite hvem som varslet.

Hva er fusk

Saken bakgrunn

Saken handlet om en tidligere ansatt som reiste sak mot arbeidsgiver med krav om erstatning for æreskrenkelse. Sentralt for saken var flere varsler rettet mot arbeidstakeren. Arbeidstakeren krevde at de som varslet ble identifisert, mens arbeidsgiveren hadde lovet å holde varslerne anonyme. Det avgjørende spørsmålet for lagmannsretten var dermed om arbeidsgiveren kunne få fritak fra å fremlegge varslene og varslernes identitet som bevis i saken.

Rettens vurdering

Etter lagmannsrettens vurdering kunne ikke det forhold at arbeidsgiveren hadde lovet varslerne anonymitet alene begrunne bevisfritak. Det måtte foretas en avveining av hensynet til å oppnå et materielt riktig resultat i erstatningssaken, mot arbeidsgivers plikt til å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø, herunder å forebygge at ansatte utsettes for gjengjeldelse på grunn av varsling. Etter lagmannsrettens syn måtte det legges avgjørende vekt på at taushet rundt varslernes identitet hadde stor betydning for å forebygge brudd på arbeidsmiljøloven og sikre varslerne et reelt vern mot gjengjeldelse. Etter en konkret vurdering ble konklusjonen derfor at arbeidsgiveren kunne få bevisfritak for varslene og varslernes identitet.

Dommens betydning for deg som arbeidsgiver

Som arbeidsgiver plikter du å undersøke varsler om kritikkverdig forhold på arbeidsplassen på en forsvarlig måte. Dette innebærer normalt at den det varsles om skal få mulighet til å svare på anklagene. I noen tilfeller kan da den omvarslede ha rett til å vite hvem som har varslet. I slike tilfeller kan ikke et løfte om å holde varslernes identitet skjult begrunne anonymitet. Det kreves noe mer, som for eksempel, at anonymiseringen skjer for å forebygge gjengjeldelse.

Avgjørelsens betydning for deg som arbeidstaker

Som arbeidstaker har du ikke en lovbestemt rett til anonymitet ved varsling. Dette betyr at du ikke kan varsle og uten videre forvente at din identitet blir holdt anonymt. Det kan imidlertid tenkes unntak, slik dommen fra lagmannsretten illustrerer.

Kan man varsle anonymt?

Det jeg har omtalt ovenfor handler om anonymitet overfor den omvarslede når arbeidsgiveren har fått vite om varslerens identitet. Det er imidlertid mange arbeidsgivere som legger til rette for at varsling kan skje anonymt, slik at heller ikke arbeidsgiveren får vite hvem som har varslet. Ved anonym varsling må du imidlertid som arbeidstaker være oppmerksom på at arbeidsgivers mulighet til å følge opp og avklare varselets innhold kan bli vanskelig. Anonym varsling kan derfor begrense arbeidsgivers mulighet til å iverksette tiltak for å bedre det aktuelle forholdet.

Den resterende ferie etter sommeren

Etter sommerferien er det fortsatt mange arbeidstakere som har ferie igjen. Som arbeidsgiver er det viktig å ha kontroll på reglene som gjelder for avvikling av resterende ferie.

sameiekontrakt, korttidsutleie, brygge, setningsskader, syk i ferien, trær på naboeiendommen, mangler, båt, gaver, gjensidig testament, samboers død, samlivsbrudd, felles bolig, mangler, salg av bolig, feil og mangler, elektriske feil, tre, strandsonen, depositumspengene, plan- og bygningsloven, innløsning, festetomt, brygge, dispensasjon, punktfeste, rådighetsinnskrenkninge, offentlige godkjennelser, eiendomsgrenser, ferien, ferie

Restferie

Etter ferieloven har alle arbeidstakere rett til 25 virkedager ferie hvert år. Alle dager unntatt søndager skal anses som virkedager. En arbeidstaker som jobber fulltid har derfor krav på ferie i fire uker og en dag.

Etter ferieloven har en arbeidstaker krav på hovedferie på 18 dager i perioden 1. juni – 30. september. Den resterende ferien på 7 virkedager er i ferieloven betegnet som “restferie”.

Når kan arbeidgiver si opp ansatte på grunn av redusert arbeidsevne?

Arbeidsgiver har en særskilt plikt til å legge til rette for at ansatte med redusert arbeidsevne kan komme tilbake i arbeid etter sykemelding. Men hvor langt strekker denne plikten seg?

lyd, vederlagskrav, hvite prikker, samvær, garasjeport, drenering, arealavvik, gaver, uføretrygd, gjeld, tapt barndom, barnevernet, tilbakeføring av barn, diskriminering, oppsigelse, sykemelding, NAV, samvær, boligen er mindre, testament ugyldig, elektriske anlegget, masseoppsigelse, foreldreansvar, eierbrøk, fusk, egenmelding, båt, varemerkeloven, ekspropriasjon, erstatning, arbeidskontrakt, arbeidsgiver, konkurranseklausuler, permittering, varsling, oppfølgingsplan, underpresterer, motorsykkel, fristavbrudd, foreldelse, båt med flere feil, garanti, styremedlem, skjevdeling, næringsvirksomhet, familiegjenforening, avskjed, gave, arv, streik, oppdragstaker, forloddskrav, arbeidsevne

Tilretteleggingsplikten

Nylig var spørsmålet om når arbeidsgiver kan si opp en ansatt på grunn av redusert arbeidsevne oppe i Høyesterett. Kjernen i saken var om tilretteleggingsplikten innebar at arbeidsgiveren var forpliktet til å tilby en ansatt med varig nedsatt arbeidsevne en permanent deltidsstilling.

Avskjediget etter tap av førerretten – rettmessig avskjed

Nylig var en sak om avskjed etter tap av førerretten oppe i Eidsivating lagmannsrett. Den aktuelle arbeidstakeren mistet førerretten etter å ha kjørt for fort med sin privatbil. Etter en samlet vurdering kom lagmannsretten til at avskjedigelsen var rettmessig.

Sakens bakgrunn

Arbeidstakeren fikk inndratt førerretten etter en fartsovertredelse knyttet til privat kjøring, og kunne derfor ikke utføre sine plikter etter arbeidsavtalen. Som følge av dette ble det avholdt et møte mellom arbeidsgiveren og arbeidstakeren hvor fremtiden ble diskutert. Etter møtet sluttet arbeidstakeren å besvare arbeidsgivers henvendelser og forespørsler om avklaring rundt arbeidssituasjonen. I samme periode ble arbeidstakeren sykemeldt, uten å informere arbeidsgiveren om dette. Arbeidsgiveren sendte derfor innkalling til drøftingsmøte, hvor det ble opplyst at selskapet vurderte oppsigelse. Brevet ble ikke besvart av arbeidstakeren, og vedkommende møtte heller ikke opp til drøftingsmøtet. På grunnlag av disse forholdene besluttet bedriften å avskjedige arbeidstakeren.

Rettmessig avskjed

Etter arbeidsmiljøloven § 15-14 første ledd kan en arbeidsgiver avskjedige en arbeidstaker med påbud om øyeblikkelig fratreden dersom arbeidstakeren har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen.

Lagmannsrettens vurdering

Lagmannsretten viste innledningsvis til at vurderingen av om det foreligger grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold, ikke bare avhenger av misligholdets art og alvor, men også hvorvidt avskjed fremstår som en rimelig og forholdsmessig reaksjon. Deretter uttalte retten at det lange uvarslede fraværet (5 uker) var i strid med både virksomhetens arbeidsreglement, personalhåndboken, arbeidsavtalen og lojalitetsplikten mellom partene. Når arbeidstaker får sykemelding fra fastlegen må vedkommende selv varsle arbeidsgiver, eller i det minste undersøke om slikt varsel er sendt. Når dette ikke var gjort, var det klart at det forelå et grovt pliktbrudd.

Videre la retten vekt på at arbeidstakeren bevisst unnlot å besvare gjentatte henvendelser fra arbeidsgiveren. At arbeidstakeren hadde tatt en bevisst risiko om å kjøre over fartsgrensen, og derfor var ute av stand til å utføre sine arbeidsoppgaver ble også vektlagt. Det kunne ikke legges vekt på at det var omstendigheter som ikke var klarlagt gjennom forutgående drøftelse eller etterfølgende forhandlingsmøte, ettersom dette skyldtes at arbeidstakeren unnlot å besvare henvendelser fra arbeidsgiveren. Lagmannsretten kom derfor etter en samlet vurdering til at avskjeden var rettmessig.

Forskjellen på innleie og entreprise

Det har stor betydning for arbeidstakers rettigheter og plikter om man er innleid eller arbeider på en entreprisekontrakt. I denne artikkelen vil du få en oversikt over hvilke rettigheter en arbeidstaker har, og hvordan man skiller mellom innleie og entreprise.

skilsmisse, gjennomføre drøftelsesmøte, drøftelsesmøte 15-1, råd drøftelsesmøte, nedbemanning, heving, bruktbil, avhjelp, retteforsøk, arbeidstidsordning, markedsføring, boligsalg, forbruker, arbeidstid, minstelønn, familievold, straffansvar, sykt barn, dyr, prøvetid, skilsmisseoppgjør, tilbakekjøpsrett, ugyldighet, jordskifte, strandsonen, brygge

Forskjellen på innleie og entreprise

Entreprise er kjøp av oppdrag og tjenester der entreprenøren har et selvstendig ansvar for resultatet av oppdraget. Ved entreprise er arbeidstakeren underlagt entreprenørens ledelse. Ved innleie stilles utleiers arbeidstakere til disposisjon for innleier, og det er innleier som er ansvarlig for resultatet. Grensedragningen har avgjørende betydning for partenes rettigheter og plikter.

Ved innleie oppnår arbeidstakeren flere rettigheter hos innleier som for eksempel krav på fast ansettelse hos innleier etter fire år, krav på fast ansettelse og erstatning ved ulovlig innleie, krav om likebehandling og at innleier og utleier har solidaransvar for lønn. En arbeidstaker ved entreprise vil ikke ha krav på fast ansettelse eller likebehandling hos oppdragsgiver.

Skillet mellom innleie og entreprise

Grensen for når det foreligger et innleieforhold og når det forligger entreprise er noe flytende. Vurderingen beror på en konkret vurdering av momenter oppstilt i rettspraksis.

Utgangspunktet er at det er entreprise når ledelsen av arbeidet er hos entreprenøren og ikke oppdragsgiver, antall arbeidstakere som benyttes på oppdraget er uvedkommende for oppdragsgiver, det er avtalt en fast pris, oppdraget er klart avgrenset, entreprenøren har et selvstendig ansvar for resultatet og entreprenøren benytter eget verktøy. Motsetningsvis taler det for at det er innleie av arbeidskraft når oppdragsgiver har ledelsen av oppdraget, et bestemt antall arbeidstakere er stilt til disposisjon for oppdragsgiver, det er fastsatt en timepris, det er ubestemt eller kun skisserte arbeidsoppgaver, oppdragsgiveren har ansvaret for resultatet og oppdragsgivers verktøy brukes under oppdraget.

Når kan arbeidsgiver pålegge overtidsarbeid?

Med overtid menes arbeid utover arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid. Men når kan arbeidsgiver pålegge overtidsarbeid?

fusk på eksamen, mobbing, uføretrygd, voldsoffererstatningslov, pasientskade, bistandsadvokat, sykepenger, sykemeldt, voldsoffererstatning, egenmelding, sykepenger, permittering, arveoppgjøret, overtidsarbeid

Hva er overtidsarbeid?

Overtidsarbeid er arbeid utover grensene for alminnelig arbeidstid. Grensene for alminnelig arbeidstid er normalt 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av 7 dager. Overtidsarbeid skal godtgjøres med et kronetillegg på minimum 40 % i tillegg til vanlig lønn. Etter skriftlig avtale kan overtidstimene helt eller delvis avspaseres i stedet for at de blir utbetalt. Overtidstillegget kan imidlertid ikke avspaseres, og må dermed utbetales.

Dersom du arbeider ut over avtalt arbeidstid, men innenfor lovens grenser for alminnelig arbeidstid, anses dette som merarbeid. For merarbeid har du krav på vanlig lønn, men ikke tilleggsbetaling.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring