Sak gjenopptatt – kvinne tilkjent uføretrygd

Nylig var en sak om uføretrygd oppe i Trygderetten. Spørsmålet i saken var om saken kunne kreves gjenopptatt, og hvis den kunne det, om vilkårene for uføretrygd var oppfylt. Ved hjelp fra en av våre advokater vant kvinnen frem.

Sakens bakgrunn

Kvinnens krav om uføretrygd ble avslått av NAV. Hun bestemte seg derfor for å klage til NAV Klageinstans. NAV Klageinstans avslo også søknaden om uføretrygd, og etter anke ble vedtaket stadfestet av Trygderetten. Trygderetten la vesentlig vekt på at det ikke var tilstrekkelig dokumentert at kvinnen hadde gjennomgått all hensiktsmessig behandling, og pekte på en spesifikk behandling de mente at hun burde ha prøvd. Kvinnen bestemte seg derfor for å prøve behandlingen. Behandlingen førte imidlertid ikke til bedring, og hun mente derfor at hun måtte kunne kreve saken gjenopptatt.

Hvordan kan man få gjenopptatt en sak?

Etter trygderettsloven § 27 kan en sak gjenopptas dersom

a) det er kommet til nye opplysninger om det tidligere faktiske forholdet som er egnet til å føre til et annet resultat, eller

b) et foreligger alvorlige saksbehandlingsfeil, uforsvarlig rettsanvendelse eller uforsvarlig skjønnsutøvelse.

Saken gjenopptatt

Trygderetten uttalte at det ikke er et krav om at de nye opplysningene må eller skal føre til et nytt resultat. Det er tilstrekkelig at opplysningene er “egnet” til å føre til en ny konklusjon. Ettersom det tidligere var blitt lagt avgjørende vekt på at hun ikke hadde prøvd en spesifikk behandling, måtte vilkåret være oppfylt nå som hun hadde prøvd behandlingen uten at det førte til bedring. Trygderetten kom dermed frem til at saken skulle gjenopptas, og at det skulle foretas en ny vurdering av om kvinnen hadde rett til uføretrygd.

Uføretrygd

Etter folketrygdloven § 12-5 er det et vilkår for rett til uføretrygd at man har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen. Videre må hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak være forsøkt uten at inntektsevnen er bedret.

Advokatens råd: Hvordan få AAP

Arbeidsavklaringspenger er en viktig stønad når du har behov for hjelp fra NAV. Det kan være krevende å møte NAV, særlig etter at du har fått avslag. Osloadvokatene har lang erfaring med å få  omgjort vedtak fra NAV til fordel for våre klienter. Vi har erfaringen du trenger for å få medhold i din sak.

barnet bo

Har du fått avslag fra NAV?

NAV forvalter en rekke velferdsordninger som skal sikre arbeidssøkende, syke og uføre økonomiske ytelser. Loven angir bestemte vilkår for å motta de forskjellige ytelsene og det er NAV som vurderer om vilkårene er oppfylt. Dersom du har fått avslag på søknad fra NAV, anbefaler vi deg å ta kontakt med advokat. Vår erfaring er at sjansen for å få omgjort et vedtak er betydelig større ved bruk av advokat.

heving av kjøp bobil, voldsoffererstatning vilkår, voldsoffererstatning erstatning, søvnapne arbeidsavklaringspenger, styreansvar vedlikehold

Gyldig avslag på søknad

For at et avslag på søknad om ytelse fra NAV skal være gyldig må de materielle og prosessuelle reglene i loven være overholdt. Et eksempel på en prosessuell feil er at saken ikke er tilstrekkelig utredet. En slik feil vil kunne føre til at vedtaket er ugyldig. For personer som ikke har god kjennskap til folketrygdloven og forvaltningsloven er det vanskelig å avdekke feil og mangler ved NAV sin saksbehandling. For å vinne frem i klagesaken kan det derfor være avgjørende å bruke advokat.

Du kan klage på avslag fra NAV

Dersom du får avslag på søknad om ytelse fra NAV, kan du klage. NAV vurderer ofte en søknad strengt, og det er ikke sjeldent at vedtak omgjøres. Når man klager til NAV er det den enheten som har skrevet vedtaket, som vurderer saken på nytt. Hvis man får medhold i klagen, utarbeider NAV et nytt vedtak. Dersom man ikke får medhold, sendes saken til NAV klageinstans. Dette er en selvstendig enhet som vurderer saken på nytt. Hvis man mener at vedtaket fra NAV klageinstans også er feil, kan man i enkelte tilfeller anke saken til Trygderetten, eller bringe saken inn for domstolene.

Dersom man ønsker å klage, er det viktig å overholde klagefristene. Vi kan reglene og unntakene, og sørger for at du og dine interesser blir ivaretatt.

Advokatbistand

Dersom du har fått avslag på søknad om ytelse fra NAV anbefaler vi å søke bistand fra advokat. Folketrygdlovens bestemmelser er mange, og tildels kompliserte. En del bestemmelser forutsetter at NAV foretar skjønnsmessige vurderinger. Dette gir grunnlag for feiltolkning av loven og uriktig skjønnsutøvelse, noe som igjen kan forårsake uriktige vedtak. Videre er NAV forpliktet til å følge strenge saksbehandlingsregler. En advokat vil ofte oppdage feil og mangler ved et vedtak, som personer uten relevant kompetanse og erfaring ikke er i stand til å se. Vår erfaring er at sjansen for å få omgjort et vedtak er betydelig større ved bruk av advokat.

Gratis advokat i NAV-saker

Vinner du frem i klagesaken, dekker NAV advokatutgiftene dine. Selv om du ikke vinner saken, kan du få dekket advokatutgiftene dine gjennom ordningen Fri rettshjelp. Din økonomiske situasjon får betydning for om du får fri rettshjelp. I utgangspunktet vil du få fri rettshjelp om du er enslig med inntekt under 350 000 kroner. Dersom du er samboer eller gift er kravet for fri rettshjelp at husstanden sammen har en inntekt under 540 000 kroner. Er inntekten under kr 150 000 blir det heller ingen egenandel.

Har du opplevd at NAV har overprøvet legens vurdering?

Mange opplever at saksbehandlerne i NAV ikke legger tilstrekkelig vekt på legens vurdering, og kanskje til og med går imot den. Dette kan virke uforståelig og belastende for en person som av legen ikke er ansett for å være i stand til å jobbe.

NAVs utredningsplikt

Saksbehandlere i NAV har en plikt til å utrede saken din så godt som mulig. Dette innebærer at all relevant informasjon må tas med i vurderingen. Dersom denne utredningsplikten ikke er oppfylt skal det foretas en ny vurdering av saken din.

NAV overprøvde legens vurdering – vant frem i trygderetten

En kvinne som var ansatt i en kommunal barnehage ble sykmeldt, men mistet retten til sykepenger etter 8 uker fordi hun ikke prøvde seg i arbeidsrelatert aktivitet. Legen hennes hadde imidlertid sendt legeerklæring til NAV som sa at hun av medisinske grunner ikke var i stand til å prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet. Dette innebar at saksbehandlerne i NAV i realiteten overprøvde legens medisinske vurdering.

Saksbehandlingsfeil

Trygderetten (TRR-2013-1208) mente at i en slik situasjon hvor behandlende lege hadde vurdert kvinnen som forhindret fra å delta i arbeidsrelatert aktivitet, og NAV vurderte å overprøve dette, burde NAV bedt legen om en nærmere begrunnelse for sitt standpunkt. Når NAV overprøvde den medisinske vurderingen til legen uten å få en slik nærmere begrunnelse, var dette en saksbehandlingsfeil fordi saken ikke var godt nok opplyst. Dermed ble avslaget opphevet og saken ble sendt til ny behandling hos NAV.

Når slike feil blir begått, kan det føre til enkeltpersoner taper retten til sykepenger, arbeidsavklaringspenger ol. Det er derfor viktig at du tar kontakt med en advokat som vil vurdere om avslaget er rettmessig.

Har du fått avslag fra NAV? – Fri rettshjelp

Hvis du har fått avslag fra NAV kan du ha rett til fri rettshjelp hos Osloadvokatene. Våre advokater vil søke om fri rettshjelp for deg.

I saker der du har fått avslag fra NAV vil inntektene ofte være lave, slik at vilkårene for fri rettshjelp er oppfylt. Det kan ha betydning om samboeren/ektefellen din har en høy inntekt, eller om du har en høy formue. Advokaten hos Osloadvokatene vil gjennomgå reglene med deg i første møte her, slik at du kan være trygg i forhold til advokatutgifter. I saker der du får fri rettshjelp er det likevel en egenandel.

Hvor mye har du krav på i arbeidsavklaringspenger?

Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid. Målet med arbeidsavklaringspenger er at du skal klare å skaffe eller beholde arbeid i løpet av perioden med støtte.

Loven oppstiller en rekke vilkår for når arbeidsavklaringspenger kan innvilges, og et høyt antall klagesaker gjelder nettopp uenighet knyttet til om lovens vilkår for AAP er oppfylt.

Hva er arbeidsavklaringspenger?

Arbeidsavklaringspengene skal sikre inntekt i følgende situasjoner:

  • Når du “får aktiv behandling”
  • Når du “deltar på et arbeidsrettet tiltak”
  • Når du “får annen oppfølging med sikte på å skaffe [deg] eller beholde jobben”

Hvem kan få arbeidsavklaringspenger?

  • Søker må være mellom 18 og 67 år
  • Søker må bo og oppholde seg i Norge (finnes særregler)
  • 3 års forutgående medlemskap i folketrygden (finnes unntaksregler)
  • Personer mellom 62 og 67 år må ha hatt pensjonsgivende inntekt på minst 1G før
  • Arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50% på grunn av sykdom eller skade

Nedsatt arbeidsevne

For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent. I tillegg må det hovedsakelig være sykdom, skade eller lyte som er årsaken til at du har redusert arbeidsevne. Det må være en viss utsikt til å forbedre arbeidsevnen, gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV.

Med arbeidsevne menes dine muligheter til å skaffe eller beholde arbeid. Arbeidsevnen er avhengig av vedkommendes kvalifikasjoner, helse, situasjonen på arbeidsmarkedet, eller andre forhold. NAV vil foreta en vurdering av din arbeidsevne, og på denne bakgrunn vurdere dine muligheter og begrensninger til å være i arbeid.

Hvor mye får du i arbeidsavklaringspenger?

Arbeidsavklaringspengene beregnes på grunnlag av tidligere inntekt, og utgjør 66% av «inntektstgrunnlaget». Videre tas det hensyn til om du forsørger barn og om du får andre ytelser fra folketrygden. Det finnes også fordelsregler hvis arbeidsevnen blir redusert pga yrkesskade/sykdom, eller arbeidsevnen blir redusert før fylte 26 år.

NAV snudde i avslag om arbeidsavklaringspenger

Kvinnen søkte NAV om såkalte arbeidsavklaringspenger.
Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid.

Hun hadde vært hos sin fastlege og fått en erklæring herfra.

Nav hadde lest erklæringen, men hadde likevel avslått søknaden.

Nav’s avslag på arbeidsavklaringspenger

Kvinnens søknad om arbeidsavklaringspenger ble avslått med blant annet følgende begrunnelse:

“Ifølge legeerklæring så sliter du med migrene og tiltagende hodepine.

Det har blitt oppdaget en kul i hodet og du er sendt til utredning for dette, men sannsynligvis har dette ikke sammenheng med dine hodepineplager.

Du sliter med depresjoner og blir behandlet medikamentelt for dette.

De medisinske dokumentene i saken er forelagt NAVs rådgivende lege som vurderer at din arbeidsevne ikke er vesentlig nedsatt på grunn av dokumentert sykdom”

Nav kommenterte medisinske opplysninger som de ikke hadde noen forutsetninger for.

Dette var en søknad om arbeidsavklaringspenger. Videre sto det i avslaget følgende:
“Din nedsatte arbeidsevne skyldes ikke sykdom, skade eller lyte. Se folketrygdlovens § 11-15”.

Osloadvokatene skrev følgende i klage:

Det må bemerkes at denne formulering og henvisning til § 11-5 ikke gir mening i denne konkrete sammenhengen.

Det er i vedtaket vist til at klager har sykdom i form av migrene, hodepine og depresjon.

Spørsmålet til vurdering for NAV i denne saken er i hvilken grad arbeidsevnen er nedsatt, ikke om en nedsatt arbeidsevne har andre årsaker enn sykdom.

Når det gjelder arbeidsavklaringspenger heter det i folketrygdlovens § 11-5 første ledd:

“Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid. “

NAV snudde etter avslag på sykepenger grunnet yrkesskade

Kvinnen fikk avslag på søknad om sykepenger fra NAV etter en yrkesskade.

NAV avslo sykepenger

Hun søkte NAV om sykepenger etter at hun ble utsatt for en yrkesskade. Hun hadde hatt et fall på jobben og dette fallet hadde ført til at klient hadde blitt sittende i rullestol i flere måneder etter arbeidsulykken.

NAV nektet henne sykepenger fordi hun ikke hadde lang nok opptjeningstid i folketrygden. Nav viste til folketrygdloven § 8-2 og mente at bestemmelsen ikke var oppfylt. Klient fikk dermed ikke utbetalt noe som helst mens hun satt i rullestol.

Kvinnen kontaktet Osloadvokatene. Etter å ha gjennomgått dokumentene og lest loven grundig fant Osloadvokatene ut at NAV ikke hadde tolket reglene riktig. Osloadvokatene fant ut at folketrygdloven § 8-2 ikke kunne brukes i saker om yrkesskade.

Klage til NAV

Osloadvokatene sendte deretter inn en klage på vegne av klient. I klagen ble det argumentert med at regelen ikke gjelder ved yrkesskader. Begrunnelsen er jo nettopp at skader i arbeidslivet like gjerne kan skje første som siste arbeidsdag og da er det urimelig å ha forskjellige regler avhengig av når du blir skadet.

NAV måtte snu

Osloadvokatene vant klagesaken og NAV måtte oppheve sitt avslag. Det ble deretter truffet nytt vedtak hvor klient fikk 100 % sykepenger og i tillegg fikk klient både etterbetalt det hun hadde gått glipp av og i tillegg fikk klient dekket advokatutgifter. Klient ble kjempeglad etter først å få 0,- pr mnd til deretter å få 100% sykepenger.

NAV kan gjøre feil og at det derfor er lurt å kontakte advokat om du er i tvil om NAV har fattet et korrekt vedtak i saken din. Som regel dekker fri rettshjelp eller NAV advokatutgiftene i slike saker.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring