Telefon: +47 22 82 84 40

Telefon: +47 22 82 84 40

Kontakt

Category: Arbeidsrett

Hjemme med sykt barn – Omsorgsdager

Posted on by Hanne Helene

Som arbeidstaker har du en rekke rettigheter i forbindelse med omsorg for syke eller pleietrengende barn. De dagene du må være hjemme med sykt barn kalles for omsorgsdager.

Omsorgsdager

Dager du må være borte fra jobb fordi barnet ditt er sykt kalles for omsorgsdager. Hvor mange omsorgsdager du har rett til å bruke avhenger av samlivssituasjonen din og hvor mange barn du har. Arbeidstakere som har ett eller to barn som er 12 år eller yngre, har 10 omsorgsdager. Arbeidstakere som har omsorg for mer enn to barn som er 12 år eller yngre, har 15 omsorgsdager. Er du alene om omsorgen har du rett til dobbelt så mange omsorgsdager.

Hvis du har barn som er kronisk sykt eller funksjonshemmet kan du søke om ekstra omsorgsdager ut kalenderåret barnet fyller 18 år. Du kan også søke om ekstra omsorgsdager hvis den andre forelderen ikke kan ha tilsyn med barnet på grunn av for eksempel sykdom eller fengselsopphold.

Hvordan tar man ut omsorgsdager?

Når du skal ta ut omsorgsdager må du melde ifra til arbeidsgiveren din. Arbeidsgiveren kan bestemme hvorvidt du kan ta ut enkelttimer eller halve dager. Fra den fjerde sammenhengende omsorgsdagen du bruker kan arbeidsgivere din kreve legeerklæring.

Kan man dele omsorgsdager?

I visse tilfeller kan omsorgsdager overføres mellom foreldre, eller samboere eller ektefeller. Ved overføring av omsorgsdager er det viktig at begge parter gir beskjed til sine arbeidsgivere om hvor mange dager som er gitt og fått. Dette for at arbeidsgivere skal ha oversikt over sine ansatte.

Du kan dele omsorgsdager med den andre forelderen når du er alene om omsorgen for barnet, og du og den andre forelderen ikke har avtale om delt bosted. Dere kan fritt bestemme hvor mange dager dere vil dele, uavhengig av hvilken samværsavtale dere har. Dersom dere ikke kommer til enighet har den som er alene om omsorgen rett til å beholde alle dagene.

Videre kan du dele opptil 10 omsorgsdager med din nåværende ektefelle eller en samboer du har bodd med i minst 12 måneder. Dette gjelder imidlertid bare dersom dere ikke har felles barn eller når samboeren/ektefellen ikke allerede har omsorgsdager for egne barn.

Omsorgspenger

Utgangspunktet er at arbeidsgiver skal utbetale omsorgspenger for omsorgsdager du bruker. For at du skal ha krav på omsorgspenger må du være medlem av folketrygden, ha omsorg for barnet, samt være yrkesaktiv og ha vært i jobb i minst fire uker. Hvis du ikke har rett til omsorgspenger fra arbeidsgiver, eller det er andre grunner til at arbeidstaker ikke utbetaler penger, kan du ha rett til utbetaling av NAV.

Sykepenger ved sykefravær

Posted on by Hanne Helene

Hindrer sykdom eller skade deg fra å være på jobb kan du bli sykemeldt. Når du er sykemeldt kan du ha krav på sykepenger.

pasientskade, sykemelding, stillingsvern, vederlagskrav, gjeld, atferdsplassering, barnevernet tar barnet, bilkjøp, heve båtkjøp, offentlig skifte, samboer, medisinsk behandling, pasientskade, samboerkontrakt, gaver gitt på dødsleie, egenmelding, sykepenger

Hva er sykepenger?

Sykepenger skal erstatte inntekten din når du ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade. For at du skal ha krav på sykepenger må du være sykemeldt, være medlem av folketrygden, være under 70 år og arbeidet må gi pensjonsgivende inntekt. Videre er det ulike regler avhengig av hva slags arbeid du har eller hvilken situasjon du er i. Det er for eksempel ulike regler avhengig av om du er en arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller student. Ta kontakt med oss. Vi kan reglene og unntakene.

Arbeidstakers ansvar

Ved sykemelding har den ansatte plikt til å ta imot tilbud om utredning, behandling og tilrettelegging. Formålet er at sykefraværet ikke skal bli unødvendig langt. Er du ansatt hos en arbeidsgiver er det arbeidsgiveren som har ansvar for å følge deg opp. Sammen skal dere utarbeide en oppfølgingsplan, og du har plikt til å delta på dialogmøter. Har du ikke en arbeidsgiver, har NAV ansvar for å følge deg opp.

Arbeidstakere har rett til sykepenger fra den dagen arbeidsgiveren får beskjed om sykdommen. Derfor bør du gi beskjed til arbeidsgiveren din så raskt som mulig.

Arbeidsgivers ansvar

Som arbeidsgiver må du betale sykepenger i et tidsrom på inntil 16 dager (arbeidsgiverperioden). Alle dager telles med, ikke bare dager arbeidstakeren skulle ha vært på jobb. For at arbeidstakeren skal ha rett til sykepenger må vedkommende ha vært ansatt i minst fire uker.

Dersom en arbeidstaker blir syk på nytt når det har gått mindre enn 16 dager siden forrige sykefravær, skal dette regnes med i samme arbeidsgiverperiode. Hvis det har gått mer enn 16 dager siden arbeidstakeren kom tilbake i jobb, må arbeidsgiver betale sykepenger for en ny arbeidsgiverperiode.

Hvilke plikter har arbeidsgiver ved sykemelding?

Posted on by Hanne Helene

Det er arbeidsgiveren som har hovedansvaret for å følge opp ansatte som blir sykemeldt. Her følger noen gode råd for oppfølging av sykemeldte arbeidstakere.

urettmessig straffeforfølgelse, testament ugyldig, arvepakt, fremtidsfullmakt, sykemelding, sykemeldt

Oppfølging av sykemeldte arbeidstakere

Mange arbeidsgivere kvier seg for å ta kontakt med den ansatte i sykeperioden. Dette kan skyldes at arbeidstakerens sykemelding er relatert til arbeidsstedet eller at den ansatte er i en vanskelig livssituasjon. Det kan også tenkes at det er vanskelig å få kontakt med arbeidstakeren. Det er verdt å merke seg at det er arbeidsgiveren som har hovedansvaret for oppfølgingsdialogen med den sykemeldte.

Arbeidsgivers plikter

Dersom en av dine arbeidstakere blir sykemeldt har du som arbeidsgiver både oppgaver og plikter. Arbeidsgivers plikter er regulert i arbeidsmiljøloven og det er viktig å etablere gode rutiner for oppfølging av sykemeldte. Arbeidsgivers lovpålagte oppfølgingspunkter gjelder uavhengig av om arbeidstaker er helt eller delvis sykemeldt.

Som arbeidsgiver må du følge opp den ansatte både underveis og i etterkant av en sykdomsperiode. En arbeidsgiver skal arbeide systematisk for å forebygge sykdom og skade, samt legge til rette for den som er sykemeldt. Videre må arbeidsgiveren lage en oppfølgingsplan i samarbeid med den ansatte, med mindre det er åpenbart unødvendig. Hvordan innholdet i oppfølgingsplanen skal være er ikke definert i loven. Planen skal være ferdig senest når den ansatte har vært helt eller delvis sykmeldt i fire uker. Videre må arbeidsgiveren innkalle den sykemeldte til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen senest 7 uker etter sykemelding. Videre er du som arbeidsgiver forpliktet til å delta på dialogmøter som NAV kaller inn til.

Kan en arbeidsgiver bestride en sykemelding?

En arbeidsgiver kan bestride en sykemelding når det foreligger en begrunnet mistanke om at fraværet ikke er reelt eller ulovlig på annet grunnlag. En slik mistanke kan for eksempel oppstå dersom den ansatte har bedt om å få fri en dag, og melder seg syk etter ikke å ha fått innvilget fri. Et annet typisk eksempel er dersom den ansatte blir observert på steder som ikke er i overenstemmelse med sykdom som hindrer vedkommende i å dra på jobb.

Før arbeidsgiveren tar en beslutning om å bestride sykemeldingen eller egenmeldingen, må den ansatte varsles og få mulighet til å uttale seg. I en slik samtale bør også den tillitsvalgte delta. Dersom arbeidsgiveren fortsatt vil bestride sykemeldingen eller egenmeldingen etter samtalen, må NAV involveres. Arbeidsgiveren må da skrive et brev til arbeidstakers lokale NAV-kontor med kopi til arbeidstakeren. I brevet må det redegjøres for hvorfor sykemeldingen eller egenmeldingen bestrides. NAV vil da avgjøre om arbeidstakeren har rett til sykepenger eller ikke. Hvis NAV gir arbeidstakeren rett til sykepenger, kan arbeidsgiveren påklage saken til Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Egenmelding

Posted on by Hanne Helene

Å bruk egenmelding innebærer at du melder fra til arbeidsgiveren din om at du er syk eller skadet, uten at du legger frem egenerklæring.

barnet bo

Regler om egenmelding

For å kunne bruke egenmelding må du ha jobbet hos arbeidsgiveren din i minst to måneder, og arbeidsgiveren din må godkjenne egenmeldingen. Hvis du er borte mer enn tre dager, kan arbeidsgiveren din kreve at du leverer sykemelding. Sykemelding kan utstedes av lege, tannlege, kiropraktor eller manuellterapeut. Hvis du har brukt egenmelding før sykemelding, regnes det som brukte egenmeldingsdager.

Utgangspunktet er at en arbeidstaker kan benytte tre dagers sammenhengende egenmelding fire ganger i løpet av en 12 måneders periode. Hvis arbeidsgiveren din er med i en IA-ordning er imidlertid reglene annerledes. Da kan den ansatte benytte seg av 24 dager egenmelding i løpet av 12 måneder, med en grense på opptil 8 dager per fraværstilfelle.

Hvordan bruker man egenmelding?

Hver enkelt arbeidsgiver utformer rutiner og egenmeldingskjemaer for sine ansatte. Hør med arbeidsgiveren din om hvilke rutiner som gjelder hos dere.

Kan man miste retten til egenmelding?

Arbeidsgiveren din kan bestemme at du mister retten til å bruke egenmelding hvis du har brukt egenmelding fire ganger i løpet av ett år, eller hvis arbeidsgiveren din har rimelig grunn til å tro at fraværet ditt ikke skyldes sykdom. Arbeidsgiveren må varsle deg om at du vil miste retten til egenmelding, slik at du kan uttale deg. Har du blitt fratatt muligheten til å bruke egenmelding, skal arbeidsgiveren vurdere dette på nytt etter seks måneder. Dette betyr imidlertid ikke at du som arbeidstaker automatisk får egenmeldingsretten tilbake.

Egenmelding og sykemelding

Egenmelding kan kun benyttes når arbeidsgiveren din betaler for sykefraværet, altså de første 16 dagene av sykefraværet. Når NAV betaler godtas aldri egenmelding. Videre kan ikke en arbeidstaker benytte egenmelding umiddelbart etter en sykemeldingsperiode. For å benytte egenmelding etter å ha vært sykemeldt må arbeidstakeren gjenoppta arbeidet minst en dag. Egenmelding kan heller ikke brukes for halve dager, eller i kombinasjon med gradert sykemelding.

Hva er forskjellen på sykemelding og egenmelding?

Posted on by Hanne Helene

Dersom det er medisinske grunner som hindrer deg i å være på jobb kan du bruke egenmelding eller bli sykemeldt. Men hva er forskjellen på sykemelding og egenmelding?

ektefellebidrag, Obligatorisk treningsøvelse yrkesskade, heving av bilkjøp kjøpsloven, Remove term: heving av bilkjøp kjøpsloven heving av bilkjøp kjøpsloven

Hva er egenmelding?

Egenmelding innebærer at du som arbeidstaker melder fra til arbeidsgiver om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge frem egenerklæring. Du må ha jobbet hos arbeidsgiveren din i minst 2 måneder for å ha rett til å bruke egenmelding. Du kan bruke egenmelding opptil tre dager om gangen og opptil fire ganger i løpet av et år. Hvis du er borte mer enn tre dager, kan arbeidsgiveren din kreve at du leverer sykemelding.

Dersom arbeidsgiveren din er med i en IA-ordning er reglene annerledes. Da kan den ansatte benytte seg av 24 dager egenmelding i løpet av 12 måneder, med en grense på opptil 8 dager per fraværstilfelle.

Masseoppsigelse

Posted on by Hanne Helene

Ved oppsigelse av flere enn ti arbeidstakere stilles det særlige krav til arbeidstakers fremgangsmåte. I tillegg til at oppsigelsen må være saklig begrunnet, gjelder det flere saksbehandlingsregler som skal sikre at oppsigelsen hviler på en grundig og forsvarlig vurdering. Vi undersøker om masseoppsigelsen er lovlig og sørger for at du får erstatning hvis den ikke er det.

lyd, vederlagskrav, hvite prikker, samvær, garasjeport, drenering, arealavvik, gaver, uføretrygd, gjeld, tapt barndom, barnevernet, tilbakeføring av barn, diskriminering, oppsigelse, sykemelding, NAV, samvær, boligen er mindre, testament ugyldig, elektriske anlegget, masseoppsigelse

Hva er en masseoppsigelse?

Med masseoppsigelse menes oppsigelse av minst 10 arbeidstakere innenfor et tidsrom på 30 dager, uten at oppsigelsen er begrunnet i den enkelte arbeidstakers forhold. Det betyr at masseoppsigelser må begrunnes i virksomhetens forhold.

Stillingsvern

Posted on by Hanne Helene

Stillingsvern er det vernet arbeidstakere har mot usaklig oppsigelse og avskjed. En oppsigelse må for eksempel være i overensstemmelse med saksbehandlingsregler og krav til innhold og utforming for å være gyldig. Vi sjekker om oppsigelsen er lovlig og sørger for at du får erstatning hvis den ikke er det.

pasientskade, stillingsvern, vederlagskrav, gjeld, atferdsplassering, barnevernet tar barnet, bilkjøp, heve båtkjøp, offentlig skifte, samboer, medisinsk behandling, pasientskade, samboerkontrakt

Stillingsvern

Stillingsvernet sikrer at arbeidsgiver ikke kan gå til oppsigelse av ansatte uten gode og saklige grunner. De viktigste reglene om stillingsvern står i arbeidsmiljøloven kapittel 15 om opphør av arbeidsforhold, og gjelder for alle virksomheter som sysselsetter arbeidstakere.

Saklig grunn til oppsigelse

Oppsigelse er et sterkt inngripende tiltak for den som blir rammet. Det stilles derfor krav til saklig begrunnelse for at en oppsigelse skal være gyldig. Kravet til saklig grunn innebærer at de forhold som påberopes bygger på et korrekt faktisk grunnlag og er tilstrekkelig tungtveiende til å begrunne en oppsigelse. At en arbeidstaker er syk, er for eksempel ikke nok til å begrunne en oppsigelse.

Videre innebærer kravet til saklig begrunnelse at oppsigelsen ikke kan være begrunnet i utenforliggende eller usaklige hensyn. Det er bestemt i arbeidsmiljøloven § 15-7 at en oppsigelse bare kan begrunnes i virksomhetens, arbeidsgivers, eller arbeidstakers forhold.

Bokettersyn og arbeidsgiveravgift

Posted on by Hanne Helene

Skillet mellom selvstendig næringsdrivende og arbeidstaker er viktig. Hvilken tilknytningsform man har får stor betydning for hvilke rettigheter og plikter som gjelder. En arbeidsgiver må for eksempel betale arbeidsgiveravgift for sine ansatte. Det er derfor viktig at relasjonen mellom partene er riktig for å unngå feil og krav ved et eventuelt bokettersyn.

Hva er fusk, bruksordning, arbeidsavtaler,

Arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende?

Det er viktig å avklare om oppdragstakeren er selvstendig næringsdrivende eller arbeidstaker siden det har stor betydning for hvilke regler som gjelder. For at du skal anses som en selvstendig næringsdrivende må virksomheten drives for egen risiko og regning. Videre må virksomheten ha en viss aktivitet og være av et visst omfang. Ved avgjørelsen av om en person skal regnes som selvstendig næringsdrivende legges det blant annet vekt på om vedkommende har ansvaret for resultatet av virksomheten og om han eller hun bruker eget verktøy for å utføre arbeidet. Andre relevante forhold er om vedkommende har faste ansatte, og om virksomheten drives fra et fast forretningssted.

Du anses som en arbeidstaker dersom du jobber for en arbeidsgiver som stiller utstyr til disposisjon, og som bestemmer når og hvordan jobben skal gjøres. Andre relevante momenter er tilknytningsforholdet mellom partene, og om arbeidsgiveren har risikoen for arbeidet.

Når får man feriepenger etter oppsigelse?

Posted on by Hanne Helene

Hva skjer med feriepengene når en ansatt slutter eller blir sagt opp? Utgangspunktet er at alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før arbeidsforholdet opphører.

ektefellebidrag, heving av kjøp mellom privatpersoner

Feriepenger

Feriepenger skal kompensere for fraværet av arbeidsinntekt når arbeidstakeren har ferie. Arbeidstakeren opparbeider seg rett til feriepenger gjennom kalenderåret forut for ferieåret.

Hva skjer med feriepenger ved oppsigelse?

Etter ferieloven § 11 (3) skal feriepenger utbetales den siste vanlige lønningsdag før arbeidsforholdet opphører. Dersom feriepengene ikke lar seg beregne innen dette tidspunktet skal feriepengene utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret. Dette er særlig aktuelt når arbeidstakeren har variabel lønn.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring