Fikk over 1 million etter bilulykke

Ble forespeilet null i erstatning, men endte opp med over 1 million kroner i erstatning etter bilulykke.

Ble varslet avkortning i erstatningsbeløpet

Grunnen til at klient ble gitt lite håp om å få erstatning av noe størrelse, var at klienten selv ble ansett å ha kjørt uaktsomt ved en forbikjøring, og at forsikringsselskapet derfor varslet 50% avkortning i erstatningsbeløpet. Videre var det slik at klienten var diagnostisert med adhd fra tidligere, og hadde slitt med rusproblemer.

Dette hadde igjen innvirket på prestasjoner og stabilitet i yrkeslivet, og naturligvis også på inntekten. Advokaten som tidligere bisto klient i saken, uttalte at klient ikke måtte forvente å få erstatning med den bakgrunnen hun hadde.

Osloadvokatene overtok saken

Etter at advokaten fra Osloadvokatene overtok saken, fikk hun forsikringsselskapet med på at det kun var grunnlag for 30% avkortning i erstatningen – og ikke 50% som varslet. Utover dette fikk klient full erstatning for varige mèn, utgifter og inntektstap.

Det ble lagt til grunn at hun – dersom bilulykken tenkes borte – ville fungert i en alminnelig 100% stilling. Man fikk følgelig forsikringsselskapet med på at det utelukkende var ulykken som var årsak til at hun falt ut av arbeid – at adhd-diagnosen og rusproblemene var irrelevante i denne sammenheng.

Fikk erstatning

Selv om klient ønsket seg tilbake til arbeidslivet og håpet å fungere i en 100% stilling – noe hun pt. også gjør – fikk man forsikringsselskapet med på å betale erstatning basert på at hun kun ville klare å jobbe 50% frem til pensjonsalder. Dette fordi klient var relativt ung og det var stor usikkerhet knyttet til hennes videre fungering.

Foreløpig innebærer dette at klient har fått en erstatningsutbetaling som er langt høyere enn det hun i utgangspunktet er berettiget til.

Sivilt søksmål eller voldsoffersøknad?

Det finnes fortsatt mange gode grunner til å fremme eget krav direkte mot gjerningspersonen i stedet for eller i tillegg til en søknad om erstatning til KFV.

Ingen øvre grense  – får full erstatning

Lov om voldsoffererstatning angir et tak på hvor mye som kan utbetales i erstatning til skadelidte. I motsetning til skadelidte etter trafikkulykker, feilbehandling fra helsevesenet osv., får man altså ikke full erstatning, men bare erstatning opp til et nærmere angitt maksimumsbeløp.

Taket for erstatningsutbetaling fra kontoret for voldsoffererstatning har blitt hevet flere ganger gjennom de siste 20 årene – fra kr. 150.000,- til 60 ganger folketrygdens grunnbeløp (pr. 01.05.17 kr. 5.618.040,-)

Hva som er den maksimale erstatningsutbetalingen fra kontoret for voldsoffererstatning i den enkelte sak, og om skadelidte kan få full dekning for tapet sitt fra staten, beror følgelig på når den skadevoldende handlingen fant sted, tapets størrelse osv. Ved å reise krav direkte vil man kunne få full erstatning uten hensyn til dette taket i erstatningsutmålingen.

Lavere beviskrav

Beviskravet er lavere i sivile erstatningssaker enn i straffesaker. Det er derfor mange saker hvor skadevolder kan idømmes erstatningsansvar, selv om vedkommende ikke ble straffeforfulgt av politiet.

I lov om voldsoffererstatning kreves det at skadelidte gjør det «klart sannsynlig» at han/hun har vært utsatt for en straffbar skadevoldende handling. I en sivilrettslig erstatningssak mot skadevolder er hovedregelen at det er tilstrekkelig at skadelidte sannsynliggjør at vilkårene for erstatning er oppfylt. Unntak gjelder dog i saker hvor det aktuelle faktum må anses særlig belastende for skadevolder. I slik tilfeller vil det også i alminnelige sivilrettslige erstatningssaker direkte mot skadevolder, legges til grunn et skjerpet beviskrav – et krav om klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for erstatning er oppfylt.

Umiddelbar og grundigere bevisføring

En sivil erstatningssak mot skadevolder føres for domstolen iht. sivilprosesslovens regler, mens saker etter voldsoffererstatningsloven behandles som ordinære forvaltningssaker, dvs. etter søknad og skriftlig behandling. Dette innebærer at man i sivile erstatningssaker får anledning til en langt grundigere og umiddelbar bevisføring, enn hva man gjør i saker som behandles hos kontoret for voldsoffererstatning. I saker som behandles for retten vil partene få anledning til å forklare seg muntlig, og evt. øvrige vitner, f.eks. vitner til hendelsen, leger osv., vil kunne avgi forklaring direkte for retten.

Slik umiddelbar bevisføring vil alltid belyse saken på en bedre måte enn det som lar seg gjøre gjennom en skriftlig saksbehandling for kontoret for voldsoffererstatning.

I realiteten kan dette innebære at det er lettere å vinne frem med krav om erstatning gjennom en prosess i domstolen, enn ved å søke kontoret for voldsoffererstatning.

Ikke krav til politianmeldelse

I lov om voldsoffererstatning er det satt som et (av flere) vilkår for å få erstatning, at den skadevoldende handling er anmeldt til politiet, og at skadelidte har krevd erstatningskrav mot skadevolder medtatt i en evt. straffesak.  Tilsvarende vilkår settes ikke for å fremme sivilt erstatningssøksmål mot skadevolder.

Det kan være mange grunner til at anmeldelse og/eller krav om at erstatningskrav medtas i straffesak, ikke er inngitt/fremsatt. Det kan være at det har gått noe tid fra hendelsen og man av den grunn ikke ønsker å inngi anmeldelse, evt. skadevolder er en person man ikke ønsker å inngi anmeldelse mot (f.eks. nærstående familiemedlemmer el.). Videre kan det være at skadelidte unnlater å kreve erstatningskravet medtatt i straffesaken pga mangelfull informasjon om dette – herunder konsekvensene av dette – fra politiets side.

Ikke krav om straffbar skadevoldende handling

For å få voldsoffererstatning er det en forutsetning at skadelidte har vært utsatt for et straffbar handling. Et sivilt erstatningssøksmål mot skadevolder er ikke betinget av at den skadevoldende handling er straffbar. Det er tilstrekkelig at den skadevoldende handling anses forvoldt ved uaktsomhet fra skadevolders side. Det blir dermed enklere å få erstatning og man trenger ikke bevise at man har vært utsatt for noe straffbart.

Kan få erstatningen raskere

Behandlingstiden hos kontoret for voldsoffererstatning er pt.  over et år i helt enkle og ordinære saker. Et stadig økende antall søknader pr. år, gir dessuten grunn til å tro at saksbehandlingstiden vil bli enda lenger fremover. I større og mer komplekse saker, f.eks. der det er behov for sakkyndig utredning og gjerne en forutgående avklaring av om staten vil dekke utgiftene til slik utredning, erfarer en at saksbehandlingen trekker over flere år.

Selv om også en domstolsbehandling av saken kan trekke ut i tid, vil det ofte gå raskere å få dom for kravet fra gjerningsperson, enn å få vedtak fra kontoret for voldsoffererstatning. Dette kan i realiteten bety at skadelidte får tilkjent rettmessig erstatning raskere ved å fremme sivilt erstatningssøksmål mot gjerningsperson.

Mindre fradrag i erstatningen

I saker som behandles av kontoret for voldsoffererstatning gjøres det fullt fradrag for evt. forsikringsutbetalinger under skadelidtes private forsikringer (f.eks ulykkesforsikring, uføre-/livsforsikringer). Dette betyr at staten trekker beløpet skadelidte har fått utbetalt fra forsikringsselskapet fra erstatningsbeløpet som utbetales fra staten.

Adgangen til å gjøre slikt fradrag for forsikringsutbetalinger under privattegnede forsikringer er langt snevrere etter regelverket som gjelder i erstatningssak direkte mot skadevolder.

Kontoret for voldsoffererstatning utbetaler kun 2/3 av ménerstatningen  for skader forvoldt før 01.07.01. Dette gjøres ikke i tilsvarende saker som fremmes for domstolen.

Dette innebærer at den samlede erstatningsutbetalingen kan bli vesentlig større ved å fremme sivilt erstatningssøksmål mot skadevolder enn etter søknad om voldsoffererstatning fra staten.

Plassering av ansvar

Mange skadelidte føler det riktig å fremme sivilt erstatningssøksmål mot skadevolder, rett og slett fordi man ønsker at vedkommende skal holdes personlig ansvarlig for skaden de har forvoldt. I saker som behandles ved kontoret for voldsoffererstatning vil skadelidte som oftest oppleve at skadevolder «slipper unna» ansvaret, fordi staten ikke søker regress/tilbakebetaling av det utbetalte erstatningsbeløpet fra skadevolder. Dette gjøres i praksis bare i de sakene hvor det foreligger straffedom mot skadevolder.

Den enkeltes motivasjon for å holde skadevolder personlig ansvarlig er ulik fra sak til sak, men noen føler at de «står opp for seg selv» og at prosessen mot gjerningsperson fungerer som et ledd i egen rehabilitering.

Ofte slår dette hensynet særlig igjennom i saker hvor politiet har henlagt straffesaken mot skadevolder, og vedkommende «slipper unna» straff.

Fri rettshjelp/forsikringsdekning – forutsigbarhet

Dersom skadelidte ønsker å forfølge erstatningskravet sitt direkte ovenfor skadevolder, finnes det flere økonomiske støtteordninger som avlaster skadelidte ift. utgifter til advokatbistand. Dersom skadelidte har innboforsikring, vil det under denne ligge en rettshjelpforsikring, som kan dekke store deler av de utgifter som påløper i saken. Det være seg til advokat, medisinsk sakkyndig osv.

I tillegg til rettshjelpdekning under privattegnet forsikring, har skadelidte etter straffbar skadevoldende handling, krav på gratis advokatbistand iht. lov om fri rettshjelp. Fri rettshjelp er som hovedregel ikke behovsprøvd i disse sakene, dvs. at skadelidte har krav på fri rettshjelp uavhengig av eget inntektsnivå, evt. formue osv. Det beregnes ei heller egenandel.

I saker som behandles ved kontoret for voldsoffererstatning gis det også fri rettshjelp, men kun til de som har en samlet skattepliktig årsinntekt under kr. 350.000,- (enslige) eller 540.000,- (samboende/ektefeller). Fri rettshjelp i disse sakene forutsetter også at skadelidte ikke har formue som overstiger kr. 150.000,-. De økonomiske grensene for å få fri rettshjelp etter lov om fri rettshjelp er veldig lave og et betydelig antall skadelidte vil ikke fylle vilkårene for fri rettshjelp under denne ordningen. Det skal sies at skadelidte kan få dekket sine utgifter til advokat via kontoret for voldsoffererstatning, men dette forutsetter at søknaden om erstatning innvilges. Som nevnt ovenfor er saksbehandlingstiden hos kontoret for voldsoffererstatning lang, og det vil følgelig ikke bli avklart hvorvidt utgiftene til advokat dekkes eller ikke, før alt arbeidet er utført og utgiftene allerede er påløpt. Dette skaper en byrdefull uforutsigbarhet og usikkerhet for skadelidte, som i noen tilfelle medfører at skadelidte – i frykt for store utgifter til advokat – ikke våger å forfølge kravet sitt og derved lider rettstap.

Hvordan går jeg frem for å få erstatning?

Har du vært utsatt for et overgrep eller en erstatningsbetingende handling vil vi kunne hjelpe deg med hele prosessen. Vi har lang erfaring i særlige psykiske skader som angst og usikkerhet etter overgrep. Kommer du til oss ordner vi med hele erstatningssaken din og søker også om å få dekket alle advokatutgiftene dine. Vi ordner også med sakkyndig og bistår deg slik at du kan konsentrere deg om å forsøke å bli bedre igjen.

Avtaletolkning

En avtale kan bli inngått både muntlig og skriftlig, ved muntlige avtaler kan det oppstå bevismessige spørsmål om hva som er avtalt. Men også ved skriftlige avtaler kan det oppstå uenighet mellom partene om hva som er avtalt. Spørsmålet blir så hva er avtalt?

Objektive utsagn og subjektive forventninger ved avtaletolkning

Utgangspunktet er at du ved avtaletolkning legger til grunn det som objektivt fremgår av de utsagn som er nedfelt i avtalen eller de utsagn som er avgitt muntlig. Partene har som utgangspunkt selv risikoen for sine egne forutsetninger. Men subjektive forutsetninger og forventninger som har kommet til uttrykk før avtaleinngåelsen, kan få betydning for tolkning av avtalen. En forutsetning for dette er at forutsetningene var kjent for partene.

Dette innebærer at dersom utsagn eller opptreden fra en part var kjent for den andre parten, skal avtalen tolkes i samsvar med disse forutsetningene. Dette prinsipp forsterkes om den ene parten har innrettet seg etter den subjektive forutsetning, og den andre har utvist passivitet i forhold til den andres innrettelse som av den andre oppfattes å være innenfor avtalen.

Prinsipp om lojalitet

I avtaleretten har man også ett prinsipp om lojalitet som også kommer til uttrykk i avtaleloven. Dette går ut på at man skal opptre redelig og etter god forretningsskikk. I det tilfelle en part påtar seg å være ansvarlig for utarbeidelse av en avtale, må man lojalt utarbeide denne basert på partens forutsetninger.

I av avtale kan det også oppstå konflikt mellom flere vilkår på den måte at avtalen ikke lar seg gjennomføre slik som den er utformet. Ved tolkning av slike avtaler må man se tilbake på hva som var forutsetningene til partene og drøftelser før avtalen ble utarbeidet.

Kontraktsinngåelse i næring eller mellom profesjonelle aktører

Ved kontrakter i næring og mellom profesjonelle aktører må avtalen som utgangspunkt tolkes objektivt. Partene har i utgangspunktet selv risikoen for sin forståelse. Men subjektiv tolkning kan også i slike forhold legges til grunn, i de tilfeller det kan påvises at partene har hatt en felles forståelse som avviker fra en naturlig forståelse av kontrakten.

Ved tolkning av avtaler er det også vanlig å sette opp visse regler for hvordan en skal løse motstrid mellom ulike bestemmelser i kontrakt. Vedavtaletolkning bør det foretrekkes et tolkningsalternativ som ikke innebærer at avtalen er i strid med en annen avtale eller i strid med preseptorisk lov.

En avtale må søkes å tolkes slik at det ikke oppstår motstrid mellom ulike ledd i samme avtale, eller motstrid mellom flere avtaler inngått av de samme partene. Ved motstrid kan det være naturlig å tilpasse de ved tolking slik at avtalen får en rimelig balanse i motstriden, slik at begge partene får opprettholdt sin styrke. Sagt med andre ord må begge lempe tilsvarende på sin styrke.

Utsatt for vold?

Har du vært utsatt for vold og er usikker på om du har fått rett erstatning? 

Usikker på dine rettigheter eller hva du har krav på?

Erstatning etter vold

Plager av fysisk og psykisk art over tid medfører forringet livskvalitet, men har også ofte store økonomiske konsekvenser.
Det er derfor viktig at fornærmede i saker som dette kjenner til sine muligheter for å få erstatning.
I saker om vold/overgrep er det vanlig at fornærmede får oppreisningserstatning i forbindelse med straffesaken.
Dette er en erstatning som skal bøte på de ikke –økonomiske konsekvensene av at man har vært utsatt for krenkelser, et ”plaster på såret”.
Når man som fornærmet over tid opplever å ikke fungere som vanlig i hverdagen, kan man i tillegg ha krav på erstatning som skal være en kompensasjon for at man må leve med plager.
Dette kalles menerstatning.

Ménerstatningen

Menerstatning kan kreves av gjerningspersonen selv, eller man kan søke Kontoret for voldsoffererstatning om å utbetale menerstatning.
En del av prosessen i slike saker er at en lege/psykolog vurderer om fornærmede har varige, medisinske mén. Størrelsen på ménerstatningen vil bero på hvor omfattende plagene til fornærmede er.
I vår praksis ser vi at vanlige plager som depresjoner, konsentrasjonsvansker og lignende kan gi grunnlag for utbetaling av menerstatning.

Forsikringsdekninger ved personskader

Du kan ha forsikring tegnet av arbeidsgiver både for skade i arbeid og fritid. Videre kan du ha forsikringer gjennom forbund eller foreninger du er medlem av eller du kan ha tegnet private forsikringer. Dersom du skader deg i forbindelse med bruk av et kjøretøy kan du være dekket av forsikringer tegnet på kjøretøyet.

Trafikkuhell

Skades du ved et biluhell vil du være dekket under bilens ansvarsforsikring. Denne gjelder enten du sitter i bilen eller blir påkjørt av den som syklist, fotgjenger eller annen trafikant. Det er objektivt ansvar etter bilansvarsloven, det vil si at det utbetales erstatning selv om bilen ikke er skyld i skaden. Dersom du som skadelidt har medvirket til skaden kan forsikringsselskapet kreve avkortning i erstatningsutbetalingen, men det er grenser for hvor mye de kan avkorte. Våre advokater har erfaring med slike saker og kan hjelpe deg ovenfor forsikringsselskapet slik at du får riktig erstatning.

Forsikringen dekker ménerstatning, utgifter og inntektstap som følge av skaden. Den dekker også utgifter til advokat.

Yrkesskade

Ved yrkesskader er det også objektivt ansvar slik at du har krav på erstatning dersom du skades i arbeid, uavhengig av om noen er ansvarlig for skaden. Her får du erstatning fra arbeidsgivers yrkesskadeforsikring, som er en forsikring arbeidsgiver er pålagt å tegne. Forsikringen dekker som ved bilansvar ménerstatning, utgifter og inntektstap i tillegg til utgifter til advokat.

Les mer om yrkesskade her

Fritidsskade

Dersom du skader deg i fritiden, vil ikke arbeidsgivers yrkesskadeforsikring dekke skaden. Det er imidlertid mange arbeidsgivere som tegner forsikring for sine ansatte som gjelder på deres fritid. Disse forsikringene gir ofte nesten like god erstatning som ved yrkesskadeerstatningen, med ménerstatning, erstatning for inntektstap og utgiftsdekning, herunder utgifter til advokat.

Andre ulykkesforsikringer tegnet gjennom arbeidsgiver eller foreninger kalles for kollektive ulykkesforsikringer. Disse dekker normalt kun utgifter og invaliditetserstatning, det vil si erstatning for varig medisinsk invaliditet. De fleste av disse forsikringene gir erstatning fra 1 % varig medisinsk invaliditet, men noen av dem har en franschise på 5 % slik at det kun er varig medisinsk invaliditet over 5 % som erstattes. Ved dekning av behandlingsutgifter under disse forsikringene trekkes det normalt en egenandel.

Private ulykkesforsikringen fungerer på samme måte som de kollektive ulykkesforsikringene. De har normalt dekning av behandlingsutgifter med fradrag for egenandel og invaliditetserstatning fra 1 % varig medisinsk invaliditet.

Mange har også tegnet ulykkesforsikring under reiseforsikringen sin. Her dekkes det behandlingsutgifter og invaliditetserstatning. Skade på ting som er blitt ødelagt ved skadehendelsen kan også ofte kreves dekket under reiseforsikringen.

Fri rettshjelp / rettshjelpsforsikring

Under de private og kollektive ulykkesforsikringene dekkes normalt ikke utgifter til advokat, men dersom du er uenig i den erstatningen du tilbys vil du i mange tilfeller ha krav på dekning under rettshjelpsforsikringen du har gjennom innboforsikringen din.

Rettshjelpsforsikringen fungerer slik at den gir rett på utbetaling når det foreligger en tvist, det vil si når selskapet sier nei til det du ber om. Forsikringen dekker advokatutgifter ut over egenandelen, som fort kan tjenes inn igjen dersom advokaten kan hjelpe deg til å få en høyere erstatning.

Viser det seg at forsikringsselskapet har gjort feil og du var nødt til å gå til advokat for å få rettet opp feilen, vil selskapet ofte dekke advokatutgiftene selv om dette i utgangspunktet ikke er dekningsmessig under forsikringen (uten at du trenger å bruke rettshjelpsforsikringen din).

Dersom du bor alene og ikke har bruttoinntekt over kr. 350.000,- eller bor sammen med noen som du har felles økonomi med og dere ikke har over kr. 540.000,- til samlet brutto årsinntekt har du krav på fri rettshjelp til vurdering av personskaden din.

Behovsprøving i saker

Fri rettshjelp i slike saker forutsetter at du har inntekt og formue under visse grenser.

Behovsprøving i inntekt og formue

Saker:

Arbeid

  • Avskjed (krav om at arbeidsforholdet består og/eller erstatning)
  • Oppsigelse (ikke egen)

(Fri rettshjelp gis ikke i saker som kun gjelder krav om oppgjør av lønn og feriepenger.)

Barn

  • Foreldreansvar
  • Daglig omsorg (spørsmål om hvem av foreldrene barn skal bo fast sammen med)
  • Samværsrett, og rett til opplysninger om barnet
  • Forelder som har fått sitt barn ulovlig bortført fra Norge kan innvilges fri rettshjelp

Bolig

  • Oppsigelse eller utkastelse fra bolig som leietaker bebor, herunder slike saker for husleietvistutvalget

(Fri rettshjelp gis ikke til utleier, men kun til leietaker)

Ekteskap

  • Saker om inngåelse og oppløsning av ekteskap, med unntak for rettsråd om separasjon og skilsmisse
  • Saker om formuesforholdet mellom ektefeller, herunder (privat og offentlig) felleseieskifte og skiftetvister
  • Saker om bidrag og pensjon etter separasjon og skilsmisse
  • Tilsvarende saker for registrert partnerskap og registrerte partnere

Erstatning

  • Erstatning for personskade
  • Erstatning for tap av forsørger
  • Søknad til kontoret for voldsoffererstatning og klage til Erstatningsnemnda for voldsofre
  • (Skadevolder er ikke prioritert)
  • Det gis normalt ikke fri rettshjelp i saker for Norsk Pasientskadeerstatning, og det føres også en restriktiv praksis for så vidt gjelder billighetserstatning fra staten.

Samboerforhold

  • Saker om rett til felles bolig og innbo ved brudd mellom parter som har bodd sammen i minst 2 år, eller har/har hatt/venter barn sammen
  • Økonomisk oppgjør ved oppløsning av samboerforhold mellom parter som har bodd sammen i minst 2 år, eller har/har hatt/venter barn sammen

Trygd

  • Fritt rettsråd i klagesak etter Folketrygdloven
  • Fri sakførsel i ankesak for Trygderetten

Annet

  • Sak som er tatt opp til behandling av den europeiske menneskerettighetsdomstol.
    (Det kan eventuelt innvilges fritt rettsråd selv om de økonomiske vilkår ikke er oppfylt, dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon.)

Unntaksvis også andre saker, som etter fylkesmannens konkrete vurdering måtte anses å være av så stor personlig og velferdsmessig betydning at fri rettshjelp bør gis utenfor de prioriterte saker.

 

Inntektsgrenser for fri rettshjelp

Kjenner du til reglene for fri rettshjelp?

Vi har flere advokater med lang erfaring som til daglig jobber med reglene for fri rettshjelpsordningen.

Inntektsgrenser for enslig

Det gis som hovedregel ikke fri rettshjelp i de behovsprøvde sakstyper dersom enslig søker på søknadstidspunktet har skattbar brutto inntekt over 350 000,- på årsbasis, eller skattbar formue over 150 000,-. Det gis som hovedregel dispensasjon for formue overskridelse i form av egen bolig av normal verdi. Skattbar brutto inntekt er  summen av all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold, før fradrag.

Inntektsgrenser for samboer/gift

Dersom søkeren er gift, eller lever sammen med andre med felles økonomi, gjelder det en brutto inntektsgrense for husstanden samlet med 540 000,-. Formuesgrensen forhøyes ikke tilsvarende, slik at det er samlet formue som ikke må overstige 150 000,-.

Vernepliktige

For vernepliktige i førstegangstjeneste og sivile tjenestepliktige er gjort unntak for disse økonomiske vilkår, det vil si at fri rettshjelp gis uavhengig av inntekt og formue i alle prioriterte saker.
Fylkesmannen kan for øvrig i enkelttilfeller dispensere fra de økonomiske grensene.

Booppgjør etter samboerforhold

Ved opphør av ekteskapet vil reglene i ekteskapsloven regulere forholdet, mens ingen av disse kommer til anvendelse når det er tale om et samboerforhold som bryter sammen. Vi har sett mange tilfeller der partene går fra hverandre etter mange år og hvor den ene parten ikke får noe med seg videre, men må begynne helt på bar bakke. Dette kan også forekomme blant gifte, men det er relativt sjelden.

Samboeravtale

For de samboende er det derfor viktig at det lages avtaler for hvordan boet skal deles hvis det går galt, man bør lage en samlivsavtale som sier noe om hvilke gjenstander den enkelte har tatt med seg inn i samlivet og hvilke eierandeler man har i de øvrige gjenstandene. I tillegg bør det sies noen om hvordan gjelden og andre felles utgifter skal betales. Opprettelse av en samlivsavtale vil derfor være en god investering.

Dersom en ikke har laget en slik avtale vil en stå ovenfor store bevis problemer ved en senere fordeling, noe som vil kunne lede til at det blir rettssak om delingen.

Domstolene har behandlet flere tilfeller det en samboer blir tilkjent vederlag eller eiendomsrett i den annens bolig.

I disse sakene har det vært spesielle forhold som gjør at retten har kommet til en slik løsning i strid med det vanlige utgangspunkt, nemlig at partene eier og disponerer over det de selv kjøper og har brakt med seg inn i samlivet.

Eierskap i en annens verdier

Eierskap i den annens verdier kan oppstå som følge av at det er blitt en sammenblanding av økonomien. En slik sak var oppe for domstolene i 1984. Etter at et tre års samboerforhold var tilendebrakt ble det tvist om eiendomsretten til en bolig. Partene hadde først bodd i kvinnens hus før de flyttet inn i en enebolig som var bygd på en tomt som dels var utskilt fra boligeiendom tilhørende mannens far og dels fra en naboeiendom. Boligen var sammenbygd med farens enebolig.

Høyesterett uttalte i denne sak at etablering av et samlivsforhold ikke medfører at det partene da eier eller senere erverver, blir sameie mellom dem. Utgangspunktet er at hver fortsatt eier sitt. Skal det oppstå sameie, må det foreligge avtale eller et annet rettsstiftende moment. Grunnlag for sameie kan ved siden av avtale eksempelvis være at partenes økonomi har vært så sammenfiltret at det ikke lar seg gjøre å fastslå hvem som eier hva, eller at enkelte eiendeler er innbrakt på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i fellesskap.

Kvinnen ble i dette tilfelle ikke noen eierposisjon i boligen, men ble ansett å være sameier i innbo og løsøre etter en konkret vurdering.

Dommen viser at det finnes andre grunnlag enn samlivsavtale som kan legges til grunn i en delingssituasjon, hvorvidt disse fører frem vil kunne bero på samlivets varighet og hvor sammenblandet økonomien har vært, trolig vil det også kunne legges vekt på arbeids som den ene har gjort i det felles hjem.

Dom fra Høyesterett

I en ny dom i Høyesterett ble en kvinne tilkjent et vederlagkrav i samboerens dødsbo for den tid hun hadde pleiet ham kontinuerlig i en 5 års periode. Høyesterett bygde på avgjørelsen fra 1984 og tok utgangspunkt i at det ved oppløsning av samboforhold må være rom for vederlagskrav basert på alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper og på rimelighetsbetraktninger.

Domstolen uttalte at det må det kreves at samboers innsats har tilført den annen samboer en økonomisk fordel før det kan bli tale om et vederlag eller erstatning. Den økonomiske fordel vil det normalt være naturlig å se som en berikelse eller en besparelse. Hvor stor denne fordelen skal anses å være beror imidlertid beror i tillegg på en skjønnsmessig rimelighetsvurdering. Kvinnen ble tilkjent kr 400.000, ca 40% av boet.

På bakgrunn av denne avgjørelsen antas det at det vil være lettere å nå frem med krav om deling av eiendeler som tilhører den andre samboeren.

Få rask hjelp av en advokat

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ta kontakt i løpet av dagen.

CTA Footer Form

*Ved innsending av kontaktskjemaet samtykker du til vår Personvernerklæring